Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må jo legge inn et bilde inn et bilde av Kiwi her å da, som koser seg masse på stranda

Stilken og Scooby leker - eller også kjent som "øyeblikket der alt gikk galt": Merk - alle kom fra det med helsen, om ikke æren, i behold!

Posted Images

  • 6 months later...
Skrevet

Heisann whippetfolk! Fant ikke noe annet passende sted å poste dette, så here goes: Dere som har whippettisper, hvordan er målene på dem rett bak ørene, altså der hvor hodet slutter? Har lyst til å bestille loop martingale bånd, men er førstegangseier og vet ikke helt åssen ca mål jeg kan gå etter. Vet såklart at det er variasjoner, men er som sagt ute etter cirkamål. Og utålmodig som jeg er har jeg ikke lyst til å vente heeeeelt til hun blir stor! ;):)

  • 1 month later...
  • 1 month later...
Skrevet

Nemi også holder på sånn! Enten oppe i senga, eller når vi er på tur og hun løper i høyt gress! Helt fnatt! Veldig gøy å se på. :-D

  • 4 months later...
Skrevet

Jeg må si at jeg ikke opplever Whippet som hunder med stort aktivitetsbehov, spesielt ikke på vinterstid da de ikke hærer seg utfor døra nesten:P

Det kan jo ha noe med at jeg alltid har hatt flere, og når de er ute så er de ikke avhengig at jeg skal henge med på lek og morro, avlastende å ha flere=)

De er lette å trene innkaling med, å et fint triks er å ha en knitrepose i lommen i tilfelle de ikke skulle lystre, litt knitring i en pose så har du oppmerksomheten med en gang :ahappy:

En rase som er mer fjærnstyrt etter godbiter tror jeg ikke fins.

  • 9 months later...
Skrevet

Gjorde noen søk, men fant kun en whippet/BC-miks. Derimot var det lettere å finne sjokoladefarget greyhound.

Det skal i prinsippet være mulig, men tror det er veldig sjelden.

Skrevet

Gjorde noen søk, men fant kun en whippet/BC-miks. Derimot var det lettere å finne sjokoladefarget greyhound.

Det skal i prinsippet være mulig, men tror det er veldig sjelden.

ok, takk for svar :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har begynt å vurdere whippet noe veldig i det siste. :icon_redface: Altså det skjer ingen nye hundkjøp med det første, må vente til hundene mine passerer 8 år iallefall, men det er jo gøy å drive litt rase-research fordet..

Har egentlig hengt meg opp i saluki, men i det siste har jeg følt for å prøve en litt mindre komplisert og lettstelt rase for en gangs skyld. Og jeg er generelt veldig glad i mynder. Og jeg leser jo så mye om at whippeten er lettstelt og lettrent, så faller veldig for det. Men hva er negativt med whippet? Dere som whippet-eiere, hva har vært deres største utfordring med hundene deres?

Skrevet
Men hva er negativt med whippet? Dere som whippet-eiere, hva har vært deres største utfordring med hundene deres?

Jeg syns whippet er super på de fleste måter, men rasen har selvsagt sine begrensninger i forhold til friluft (men det blir litt hva du gjør det til også, de kan vende seg til mye). F.eks. liker ikke Hermes å stå i ro på et sted hvis det blåser og regner litt, da vil han helst holde seg i bevegelse. Dette gjør at jeg sjelden stopper på toppen av et fjell for å ta en pause og nyte utsikten - det er bare å komme seg videre, for der blåser det stort sett :D Men han klarer fint alle fjellturer, og det er det viktigste (i denne sammenheng).

Det jeg også merker meg, negativt, henger kanskje litt sammen med dette. Min hund er utålmodig. Han liker egentlig ikke å stå i ro (om han ikke er hjemme og kan hoppe i sofaen), ikke bare når det blåser og regner, men i det hele tatt. I hvert fall ikke om han må stå i bånd (om han er løs og kan trippe rundt, snuse litt her, sjekke litt her, så går det greit). Og han syter hvis han vil videre. Dette kan være individuelt, men jeg kjenner andre whippeter som er akkurat likedan :) Sist myndetur jeg var på, hadde vi et par-tre whippser som stod å søt ved vaffelboden, fordi de måtte stå i ro i fem minutter :) Jeg opplever Hermes slik at han helst skal gjøre noe når han er ute, helst hele tiden. Det er ganske spesielt, for inne er han verdens mest behagelige og avslappede hund, men ute er han rake motsetningen, rastløs og "klar" for noe nytt hele tiden.

Utover det å være litt utålmodig og at han lettere fryser enn mange andre raser, er jeg så fornøyd som jeg kan bli med å ha valgt whippet, og jeg kommer til å velge det igjen. Jeg er en aktiv person, og var først og fremst ute etter en turkompis. Det var i stor grad min kjæreste som falt for whippet, og jeg var i starten bare halvveis overbevist - men det snudde fort. Det er mye liv i disse hundene. Mye humor. Høy intensitet. De er mye tøffere enn de ser ut, og Hermes har aldri hatt noe problem med å henge med i svingene med andre hunder (tvert imot kan han overkjøre noen, men han har roet seg litt de senere månedene etterhvert som han har blitt mer voksen).

Og det er jo ikke en hund å trene lydighet med. Får du til leken med en whippse (de fleste jeg kjenner er det mye lek i), så kan du kanskje få en god agility-hund, eller drive med andre ting med litt høy intensitet, men det blir nok ikke på øverste nivå om du ikke er veldig heldig med individet :) For meg betyr ikke dette så mye. Så lenge jeg har innkalling i orden, så er jeg stort sett fornøyd :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns whippet er super på de fleste måter, men rasen har selvsagt sine begrensninger i forhold til friluft (men det blir litt hva du gjør det til også, de kan vende seg til mye). F.eks. liker ikke Hermes å stå i ro på et sted hvis det blåser og regner litt, da vil han helst holde seg i bevegelse. Dette gjør at jeg sjelden stopper på toppen av et fjell for å ta en pause og nyte utsikten - det er bare å komme seg videre, for der blåser det stort sett :D Men han klarer fint alle fjellturer, og det er det viktigste (i denne sammenheng).

Det jeg også merker meg, negativt, henger kanskje litt sammen med dette. Min hund er utålmodig. Han liker egentlig ikke å stå i ro (om han ikke er hjemme og kan hoppe i sofaen), ikke bare når det blåser og regner, men i det hele tatt. I hvert fall ikke om han må stå i bånd (om han er løs og kan trippe rundt, snuse litt her, sjekke litt her, så går det greit). Og han syter hvis han vil videre. Dette kan være individuelt, men jeg kjenner andre whippeter som er akkurat likedan :) Sist myndetur jeg var på, hadde vi et par-tre whippser som stod å søt ved vaffelboden, fordi de måtte stå i ro i fem minutter :) Jeg opplever Hermes slik at han helst skal gjøre noe når han er ute, helst hele tiden. Det er ganske spesielt, for inne er han verdens mest behagelige og avslappede hund, men ute er han rake motsetningen, rastløs og "klar" for noe nytt hele tiden.

Utover det å være litt utålmodig og at han lettere fryser enn mange andre raser, er jeg så fornøyd som jeg kan bli med å ha valgt whippet, og jeg kommer til å velge det igjen. Jeg er en aktiv person, og var først og fremst ute etter en turkompis. Det var i stor grad min kjæreste som falt for whippet, og jeg var i starten bare halvveis overbevist - men det snudde fort. Det er mye liv i disse hundene. Mye humor. Høy intensitet. De er mye tøffere enn de ser ut, og Hermes har aldri hatt noe problem med å henge med i svingene med andre hunder (tvert imot kan han overkjøre noen, men han har roet seg litt de senere månedene etterhvert som han har blitt mer voksen).

Får du til leken med en whippse (de fleste jeg kjenner er det mye lek i), så kan du kanskje få en god agility-hund, eller drive med andre ting med litt høy intensitet, men det blir nok ikke på øverste nivå om du ikke er veldig heldig med individet :) For meg betyr ikke dette så mye. Så lenge jeg har innkalling i orden, så er jeg stort sett fornøyd :)

Det er nok en del individforskjeller hos whippet. Jeg har søsteren til Hermes - roligere og mer tålmodig hund skal du lete lenge etter. Jeg har vore sjuk en stund nå, og til tross for at jeg har vore sengeliggende lenge så har hun ikke EN eneste dag mast om tur på snart seks uker. Hun eier ikke snev av utålmodighet i det hele tatt, enten inne eller ute :) Hun er en hund som kan være med på mye aktivitet (lange fjellturer, LC-trening, sykling osv), men hun er også roligheten selv hvis det er nødvendig med rolig-perioder. Har inntrykk av at de fleste blir som dette når puberteten er over, Tipsi har vore sånn siden hun var valp og har aldri hatt unghund-nykker.

Ellers er hun en hund totalt uten lek og godbiter er ikke noe særlig motivasjon heller. Hun er redd for pinner, bryr seg ikke om tøyleker og baller løper hun etter, men forbi :P Men jeg vil tro at om en begynner tidlig med trening og lek, så vil det nok være godt mulig å få til iallefall litt lydighet på dem. Det eneste jeg trente Tipsi på når hun var ung var innkalling og stå, og de kommandoene sitter godt. Sitt prøvde jeg å lære henne når hun var ett år, og det kan hun hvis du holder godbit over nesen. Innkallingen har alltid vore super, vi går daglig i områder med hjort og ser hun dyr så stopper hun opp, venter til jeg har kommet bort til henne og så lunter hun videre igjen. Hun kan kanskje ikke dekk og andre triks, men til tross for at hun ikke er noe særlig lærevillig er hun allikevel verdens beste :wub:

  • Like 2
Skrevet

Vil ikke gi inntrykk av at Hermes er en utålmodig hund, altså. Han er som sagt veldig behagelig og rolig å ha i hus, og det er sjelden noe mas fra han da. Han klarer fint noen rolige dager, også en rolig uke med kun korte tisseturer. Dette er nok typisk for whippet. De virker på meg å være veldig tilpasningsdyktige, ikke bare til eiers livsstil, men også endringer i eiers liv.

Men Hermes er nok en driftig whippet, og han liker at det skjer noe når han er ute og på tur. Han har alltid hatt mye lek i seg, det er ikke noe jeg har "trent" på, det har bare vært der. Han elsker å jage ting jeg kaster, ha drakamper, leke sisten, hente baller, osv. Det siste gjør jeg ganske sjelden rett og slett fordi jeg syns stressnivået hans blir litt vel høyt når jeg tar frem ballen. Hermes bjeffer så og si aldri, men når jeg tar frem ballen blir han veldig høylytt. Han hadde nok blitt en god LC-hund, det har jeg ingen tvil om, men vi får se om vi lar han delta (det blir uansett kun for moro, da han ikke kan få cert).

Men akkurat nå ligger den driftige whippeten henslengt på sofaen og nyter livet :)

  • Like 1
Skrevet

Men hva er negativt med whippet? Dere som whippet-eiere, hva har vært deres største utfordring med hundene deres?

Først og fremst vil jeg bare si at jeg har verdens herligste whippetgutt;) Jeg har også samme erfaring som Hermes, at han ikke er videre lysten på å stå i ro i kaldt vær og i ruskevær. Er det derimot varmt og godt i været så takler han helt fint at vi står i ro. Han lever ikke for å lære triks heller for å si det sånn. Han kan sitt og dekk, men det gjøres i sitt eget tempo og med en etterlengtet godbit etter strevet. Ellers kan han legg seg. Innkalling er normalt ikke et problem, men han jager vilt dersom han får sjangsen. Ellers elsker han draleker og blir aldri lei av å løpe etter baller :) Han er rolig inne og full fart ute. Han takler fint helt rolige dager, men elsker å være i aktivitet(så lenge han ikke fryser)

.

  • Like 2
Skrevet

Jeg driver og lærer Hermes å rulle seg selv inn i teppe! :P Har kommet så langt at han forstår "dekk", haha.

kult, den må jeg prøve på Anastasia også :P Ho kan sitt,ligg, bli, gi labb, give me five(forskjellen på høyre og venstre), krype, snurre rundt(begge veier) og holder på med bamse(venter på at ho skal finne balansen) :)

Skrevet

Whippeten er en herlig rase, men det jeg synes er en ulempe med dem er at de fryser lett. Liker ikke å stå i ro på kalde dager så om jeg vil ta en pause må jeg ha med noe varmt å sitte på og et ekstra dekken. Man blir med andre ord litt opptatt av været som whippeteier :P De er heller ikke så interessert i repetisjoner så om man har høye treningsambisjoner er ikke whippet rette rasen. Dog varierer det på lekelysten, så om du får en ballgal whippse blir det jo litt lettere vil jeg tro.

Min har ikke lekelyst, men kan gjøre noen småtriks for godis.

Skrevet

Jeg har blitt ekstremt opptatt av vind. Det er noe jeg aldri har fulgt med på når jeg sjekker været tidligere. Vinden avgjør stort sett om det blir dekken på han eller ikke :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...