Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Mopsen min blir stadig beskyldt for å være bulldog. Enten Fransk eller Engelsk. Ellers er det en del som spør hva slags rase det er og jeg svarer Mops, "Mopp, jammen den har jo kort pels".

I går var det en dame som spurte om han var en sånn som hos Tidemanns tobakk. Ikke veit vel jeg.

Heelern er det også mange rare forslag på, det kan jeg godt skjønne, da de færreste vel har hørt om rasen. Gjengangere når han var valp var Dobermann valp, Chi, Dachs og Dvergpincher. Noen barn mente helt bestemt at han er en Dvergschnauzer, det er vel den rareste jeg har hørt, i tillegg til de som spurte om det var en rotte eller villsvinunge (når han var liten, ingen som spør om det lenger).

Nå når han har blitt mer voksen er det mange som sier at han ser ut som en stor hund som har sluttet og vokse, hva nå enn det betyr?!

Ellers er det en del som lurer litt på hvorfor de heter Heeler, de mener da selvfølgelig HEALER og lurer på hva slags spesielle evner disse hundene har.

Har ikke møtt noen spesielt påståelige individer, men det er alltid moro å høre folks kreative forslag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar

Marco er ofte collie, elghund eller schæfer. Han har blitt tatt for å være Berner Sennen også. :rolleyes2: Veldig liten berner med krøllhale og opprettstående ører gitt. Men det er vel fargen de har lagt merke til tenker jeg :whistle: Hvis de er litt mer kjent med hunderaser så er det beinharde på at han er en blanding.

De aller fleste derimot spør hvilken rase det er. "er det sånn de (lapphundene) ser ut ja"

Og på utstillinger så er jo gjerne eurasierer og lapphunder i samme ring, ofte er det rett etter hverandre i ringen. Det er mange med eurasierer som har lurt på stamtavlenavnet til bikkja "for en søt, men litt liten hannhund" :)

Men akkurat den synes jeg ikke er så veldig rar. På utstilling i helga så jeg en black&tan eurasier som kunne gått for å være en litt stor lapphund. Ellers ser jeg stort sett ganske bra forskjell på de :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Når Eira var liten var det mange som trodde hun var en schæfer. Men hun hadde jo helt feil farger, da... Skal ikke en schæfer være brun med svart på ryggen, da..? Eira er svart med litt hvitt på :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det veldig få som har sett en Dansk/svensk gårdshund, er vel litt det samme i hele Norge.

Får veldig ofte spørsmål om det er en Jack Russel, noe han da virkelig ikke ligner mye pga størrelsen.

Første gang dette skjedde var hos veterinæren, da han var 12 uker, skulle ha vaksine.

Der satt det en oppdretter av JRT, og hun ble veldig nysgjerrig på hvor vi hadde kjøpt vår JR-valp. :rolleyes2:

For det MÅTTE jo være en JRT...

På utstilling blir det mange komentarer som feks" herregud for en stygg JRT..."

Ja det er jeg da helt enig i med tanke på at det er en DSG.

:banana:

min lille dansk svensk gårdshund tispe på 3 måneder er en chihuahua for faktisk! :whistle:

:)

Jeg har også hørt JRT på mine DSG ofte, men har hørt de har spurt om det er en Beagel også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen Tinja blir stort sett tatt for å være andre ting enn nettopp shiba :whistle:

Om jeg skal rangere etter hva det troes oftest så er det:

1. Rev (mange påstår at jo, det ER en rev. Flere voksne enn barn som er skråsikre på det faktisk, for ungene ser at halen ikke stemmer helt :)

2. Finsk spets (en tidligere eier av finsk spets insisterte, uansett hva jeg sa, at det VAR en finsk spets jeg hadde med meg)

3. Lundehund (noe som ikke er et SÅ galt forslag, for hun er veldig lik dem i kroppen, spinkel som hun er, og på avstand kan det faktisk ligne litt)

4. Buhund (fargen er jo veldig lik, og Tinja har lite hvitt på seg, så skjønner egentlig den)

5. Blanding av buhund og lundehund

6. Akita-valp, eller en eller annen valp

7. Shiba (kan telles på 1 1/2 hånd hvor mange som har spurt om det på de 3 årene vi har hatt henne)

8. Dingo

9. Ulv

Etter at Nintedo kom med et hundespill for barn som hadde shiba med som en av rasene var det plutselig endel barn som gjenkjente rasen ;) men nå virker det som at det mye har gått i glemmeboka igjen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, mange vittige historier her! :whistle: Min hund, Biff, blir hele tiden tatt for rev, katt, chiuauau, og seinast i dag var det en liten gutt: "Se pappa ulv, UUuuuuulv!!", da lo eg og faren, " Ja gutten min, da har du da et koselig bilde av ulv!" Hehe, utrolig vittig, skjønn guttunge :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk spør meg ofte om Casper er en renraset dalmatiner. Tror noen ikke tror sine egne øyne rett og slett.

Folk kommenterer nesten alltid om hvor kraftig han er og (han er ikke kraftig, ribbein synes men han er en hannhund, og ser ut derretter). Det bunner nok rett og slett i 101 dalmatinerfilmene, der de er tegnet veldig langbeinte og slanke, og jeg tror folk blir overrasket over å se at de faktisk er ganske muskuløse, og mer kompakte :whistle:

Var også en svenske som var skråsikker på at det der er jo en slik jakthund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vennines boxer hadde stukket av.Ble etterlyst og lett etter såklart,endelig ringte det en dame som hadde funnet henne.Da hun lykkelig kom kjørende for å hente boxertispa si sto det en svart storpuddel hann å ventet på henne :banana::banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fortsatt en ULV. Senest her om dagen fikk jeg høre det, av en liten gutt :banana:

Dere aner ikke hvor mange "ulv" kommentarer jeg får i løpet av en dag i byen, feks når det er tivoli eller annet som skjer.

Litt morsomt, da :banana:

Jeg skjønner ikke hvorfor folk "syter" over at de får høre at sin Franske er en engelsk bulldog, feks.

Samme med Shiba og Buhund.

De er jo ikke såå ulike for et lite erfarent hunde-øye :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vennines boxer hadde stukket av.Ble etterlyst og lett etter såklart,endelig ringte det en dame som hadde funnet henne.Da hun lykkelig kom kjørende for å hente boxertispa si sto det en svart storpuddel hann å ventet på henne :banana::banana:

:lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM
Phoebe er en collie hun, ingen tvil om det :ahappy:

Men det er jo kanskje ikke den rareste sammenlikningen da?!

Jeg rei en tur i dag, så gikk mamma ved siden av med Eira. Så var vi nesten tilbake til stallen igjen, da vi så en shetland sheepdog, og mamma sa til meg "de er fine disse mini-colliene". Og jeg bare, "det er en shetland sheepdog!"

:)

Men jeg trodde jo dette selv for noen år siden da, og jeg synes faktisk ikke at det er så rart, nei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zarek er jo en Coton de Tulear, og de er jo ikke akkuratt så veldig vanlige. Så jeg får ofte høre mange merkelige ting. De fleste tror han er en litt forvokst utgave av en Havanais eller Bichon Frise uten krøller. En gang når jeg var ute å gikk tur møtte jeg en gammel dame som påsto at han var en nuffevalp! :) Jeg ble helt paff, og kom meg nesten ikke til å si hva han egentlig var :ahappy: Hun fortalte at datteren hennes hadde en nuffe, og den så akkurat likens ut som min Zarek, bare at den var svart :) Holdt på å le meg ihjel når hun var gått vidre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min og søsteren min er på tur med de to tollerene våre. De møter en jente, minst 10-12 år gammel, som går sammen med moren sin.

"Mamma! Se, det er en sånn kanindachs!"

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk jo spørsmål i Bergen om Kee-Kee var en jack russel-terrier. Holdt på å knekke totalt sammen i latter, men klarte å holde meg, og fikk forklart at det var en basenji, og at jack russelen så liiittegranne annerledes ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk jo spørsmål i Bergen om Kee-Kee var en jack russel-terrier. Holdt på å knekke totalt sammen i latter, men klarte å holde meg, og fikk forklart at det var en basenji, og at jack russelen så liiittegranne annerledes ut. :D

haha... det var jo også langt unna da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var det en som var sikker på at Enya var en buhund! "næmmen! Det var en snodig buhund!" "njaa.. hvit gjeterhund, eller hvit schæfer er vel mer riktig.." "hæ? nei det det er vel en buhund? En litt stor en?" "nei.. fortsatt ikke" "beklager det der tror jeg ingenting på haha!" :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garm er nå en skikkelig blandings, så det er jo ikke rart folk gjetter i vei; er nesten blitt en sosial begivenhet det når vi treffer nye folk :D Han blir som oftest tatt for Leonberger, men han har også blitt kalt Grand Danois, og igår traff vi en fyr som mente det måtte være noe av den tyrkiske Kangalhunden i ham. Den rasen hadde jeg aldri hørt om en gang :P

Verre er det når vi er ute med ildern, som er alt fra Chihuaha til sel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøet mitt blir ofte kalt "minidobbermann" Sikkert fordi han har hengeører. Og seff Pinscher. :D Dverpinschere skal "nemlig ikke ha hengeører" i følge folk flest. Hihi.

Og to andre sammenlikninger med Dp er reinsdyrkalv og papaya (ungdom som ikke husket va chi het..) Synes det er litt artig med rasevitere jeg da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mann kom bort til meg og Selma her om dagen og sa -"Næmmen, hva slags blanding er den lille fyren der da?" :) "Vel, det er en Parson Russell-tispe", sa jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk spør meg ofte om Casper er en renraset dalmatiner. Tror noen ikke tror sine egne øyne rett og slett.

Folk kommenterer nesten alltid om hvor kraftig han er og (han er ikke kraftig, ribbein synes men han er en hannhund, og ser ut derretter). Det bunner nok rett og slett i 101 dalmatinerfilmene, der de er tegnet veldig langbeinte og slanke, og jeg tror folk blir overrasket over å se at de faktisk er ganske muskuløse, og mer kompakte ;)

Var også en svenske som var skråsikker på at det der er jo en slik jakthund!

Hva? Er de ikke langbente, slanke og elegante? :);):) *aldri sett en dalmatiner på ordentlig faktisk :)

Min vennines boxer hadde stukket av.Ble etterlyst og lett etter såklart,endelig ringte det en dame som hadde funnet henne.Da hun lykkelig kom kjørende for å hente boxertispa si sto det en svart storpuddel hann å ventet på henne :);)

;)

Men de ..*kremt* ...ligner jo.... ;)

Jeg rei en tur i dag, så gikk mamma ved siden av med Eira. Så var vi nesten tilbake til stallen igjen, da vi så en shetland sheepdog, og mamma sa til meg "de er fine disse mini-colliene". Og jeg bare, "det er en shetland sheepdog!"

;)

Men jeg trodde jo dette selv for noen år siden da, og jeg synes faktisk ikke at det er så rart, nei :)

Jeg sa aldri mini-collie før jeg fikk sheltie, men jeg har begynt med det nå i ettertid :aww: Jeg ble så lei av alle påstander om Lassie-hund, mini Lassie, mini collie, at JEG er begynt å si "sånn derre mini Lassie", når folk spør hva shetland sheepdog er :) Bare for å slippe å forklare, for alle slår seg mer til ro med det svaret (som de vil høre), enn min forklaring om at det er en egen rase og er ikke samme rase som Lassie osv.

En mann kom bort til meg og Selma her om dagen og sa -"Næmmen, hva slags blanding er den lille fyren der da?" ;) "Vel, det er en Parson Russell-tispe", sa jeg da.

Jeg også har fått spørsmålet "hva er den hunden banding av?" en gang... Svarte litt småsnurt at det en en renraset hund :)

Jeg får også høre masse ganger at hunden min ligner på en rev :) og at jeg må passe på at han ikke går løs for da kan han bli skutt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hah, jeg har også fått en sånn kjepphøy "Hva er den der blanding av'a?" Også har jeg funnet ut at neste gang skal jeg være like kjepphøy og si "Det er blanding av en bullmastiff og en bullmastiff, og de var blandinger av bullmastiffer - faktisk er alle bakover på stamtavla hans bullmastiffer. Vi som er litt inni hundemiljøet kaller det rasehund."

..eneste er vel at det sikkert aldri kommer til å komme noen som spør om det igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei,  Jeg har en 3 år gammel malteser på for. Jeg betalte 5k da jeg fikk henne, men signerte fortsatt en vanlig forvert avtale. Hun skal ifølge avtalen få 2 kull. Det ble spesifisert da jeg fikk henne at hun skulle avles med andre registrerte maltesere.  Oppdretter bestemmer seg i stedet for å få et blandings kull og lage maltipoo på første kull. Jeg likte det ikke, men orket ikke å lage noe styr av det. I oktober hadde hun første løpetid etter kull nr 1. Det er nå ca 6 mnd siden og jeg har fulgt med for å sjekke om hun får løpetid.  I dag fikk jeg melding av oppdretter hvor hun truer med å ta henne tilbake fordi jeg ikke har sagt ifra om løpetid, men hun har jo ikke hatt løpetid enda. Hun mener maltesere har løpetid hver 4. Mnd? Dette høres ikke riktig ut. Jeg ble veldig satt ut siden jeg alltid har gitt beskjed ved løpetid tidligere. Mitt spørsmål er hvilke rettigheter har jeg? Jeg har jo betalt en viss sum for hunden. Jeg har fulgt kontrakten, og kan dokumentere at oppdretter har brutt kontrakten. Kontrakten spesifiserer at hun må følge nkk sine retningslinjer for avl, og de åpner ikke for blandingsavl. Hun sa hun er i sin fulle rett til å blande raser så hun er åpen på at hun vil bryte kontrakten nå og.  Jeg vil egentlig bare bli ferdig med dette og hadde planer om å si ifra ved løpetid som sikkert kommer nå straks, men nå føler jeg meg ikke trygg på dem overhodet. 
    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...