Jump to content
Hundesonen.no

Symras egen tråd


Symra&Pippin

Recommended Posts

Symra må jo også få sin egen tråd.

Symra, eller Lärkängen's Take It Easy, er en bearded colliefrøken som ble født i Sverige 07.03.07. Det visste vi ingenting om, vi ventet nemlig på et annet kull hos en annen oppdretter. Da det ikke ble noen valper der, begynte vi å lete etter en fin tispevalp et annet sted. Det fantes ikke valper i Norge på den tiden så vi måtte lete i Sverige. Med god hjelp av Susanne Lindberg valgte vi ut Symra, og det er vi veldig fornøyd med!

Symra er som valper flest, hun går fra den ene rampestreken til den andre, full av energi og pågangsmot. Dagene går med til å flise opp stolbein og listverk, henge i pelsen til "storebror" Pippin og tisse på tepper. Innimellom rekker hun å snike seg inn på kjøkkenet og spise Pippins mat, sørge for at Pippin flyr knurrende opp fra sin søteste søvn ved å bite han i hasen, og rive en duk ned fra bordet så vasen med blomster faller i gulvet.

Men hvem kan bli sint på en sånn liten pjuskebamse? Ingen kan se opp med så uskyldige og vakre øyne, og ingen kan gi så varme og fuktige smasker!

7 juli -07 debuterte hun i ringen. Det skjedde på valpeshow på Lillehammer. Det ble BIM den ene dagen og BIR den andre. Kritikkene var så fine at vi ble alvorlig bitt av utstillingsbasillen, selv om det er alt for tidlig ennå å si hvordan hun kommer til å utvikle seg. Vi kommer også til å prøve på agility etter hvert, og så har vi lovet oppdretteren å la henne få prøve seg i lydighet. Foreløpig går det mest på å lære vanlig valpeskikk, og så ringtrener vi sammen raseklubben en gang i uka.

I denne tråden kommer jeg til å legge ut bilder og oppdateringer om Symra etter hvert. Velkommen innom til å ta en titt!

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 66
  • Created
  • Last Reply

Her kommer noen bilder. Noen har dere sett før, men jeg vil samle de beste her.

Symra fem uker:

Majken_sitt.jpg

Det første oppstillingsbildet:

valp5.jpg

Ute i hagen vår for første gang:

Symralille2.jpg

Enda et hagebilde:

Symralille1.jpg

Pippin og Symra syntes de så en bille her et sted:

Bille2-1.jpg

Symra poserer på sin aller første utstilling:

Lillehammer1.jpg

Link to comment
Share on other sites

Plutselig var det bare en uke til Symra skal i ringen igjen, denne gangen reiser hele familien helt til Hallingdal for at hun skal få vrikke på stumpen og gjøre seg til for en dommer! Vi har ikke så mye håp om plasseringer nybegynnere som vi er, men det blir veldig spennende å lese kritikken. Tenk om den blir like fin som på Lillehammer, da er vi liksom igang! Selve valpeshowet tar vi som trening, og så gleder vi oss til en fin biltur. Heldigvis trives både Symra og Pippin i bilen, og vi skal legge inn mange pauser og fotturer underveis.

Disse bildene er tatt i dag på verandaen, se hvor like Pippin og Symra er i størrelse nå! Det er jaggu ikke lenge til det er Pippin som er familiens minste igjen!

006.jpg

003.jpg

Link to comment
Share on other sites

Oi, hun har blitt stor! Og fortsatt like herlig :icon_cry: Lykke til på valpeshowet, det går sikkert mye bedre enn du tror!

Synd jeg ikke får truffet dere i Hallingdal, jeg er der bare på lørdagen... Men håper å treffe både deg og hundene en gang!

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Så var hun allerede blitt seks måneder. Stor og flott og veldig snill! Rampete selvfølgelig, det skal jo valper være, men hun hoppet for eksempel over det der med valpebiting, hun slikker alt og alle med det utrolig lange rosa slipset sitt istedet! Og så liker hun å kose, legger seg med beina i været og vil koses på magen hele tiden. Gjerne rett foran komfyren når vi skal lage middag, eller oppå far som akkurat hadde sovnet på sofaen.

Jeg synes hun blir bare finere og finere, hun har så utrolig sjarmerende bevegelser! Hun utvikler seg fint på alle måter. På beardisspesialen i august skrev rasedommeren i kritikken at hun er "very promising". Vi har vært på seks valpeshow nå, og skal på tre til før jul. Og så er det tid for å prøve seg på vanlig utstilling etter jul. Og selv om det blir utrolig spennende, så er det selvfølgelig hverdagen som er det viktigste. Tenk å få dele dagene med en sånn glad liten pjuskeguri!

pippinogsymrahammerenogveranda8a-3.jpg

112.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Symra har blitt stor! På tide med en liten bildeoppdatering. Dette bildet tok Sara av rampungen da vi gikk søndagstur. Litt skitten og fæl, men det var det beste bildet vi fikk:

168.jpg

Og her er et bilde av Symra sammen storebror, som plutselig har blitt lillebror:

175.jpg

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...