Gå til innhold
Hundesonen.no

Klær til utstilling


Papillon

Recommended Posts

jeg mener at du skal stille i det som er bahageli men da jeg var i bergen for noen uker siden var det mye løye men den dommeren jeg stillte for sa til men da jeg vant BIR at jeg måtte fortsette men gode holdningen jeg hadde for det va mye kjekkere og sette noen på første plass som snakke med hunden og prøvde og få den med og JOBBER HELE TIDEN og selvfølgelig var smilende og gla enn en som bare sto der og så på hunden og dro den med seg i ringen. så jeg tror holdningen og jobbingen har mye og si også men selvfølgeli hvis du stiller på en liten utstilling så mener jeg at da er det ikke så "stort" at du må finne frem dressen men er du på en større utstilling så mener jeg at da går det ann og jafal ta på litt fine klær og hvis du ser i storeringen så syns jeg det er finere med folk i fine kler men behagelige. alle dommerne står trossalt og ser på deg og ikke mins publikumer :lol: men holdning er det viktigste mener jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Ikke for å være slem Arielle, men det innlegget der var litt vanskelig å lese..

Det er jo uansett hunden som skal bedømmes, ikke vi. Men det er klart: er det to like gode hunder som stiller, handlerne er like gode men den ene stiller i klær som fremhever glansen i pelsen og den andre stiller i klær bikkja "forsvinner mot så tror jeg man vet hvem som vinner. Men jeg kan ikke se for meg at dette er en problemstilling så veldig ofte.

Akkurat hva man har på seg spiller heller ikke så stor rolle (om det er dress eller fritidstøy) så lenge det er helt, pent og så rent som det kan være med ivrige firfotinger - tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

formulerte kanskje spørsmålet mitt litt feil for å få e svarene jeg var ute etter. Pent kledd elelr ikke i ringen får være opp til den enkelte handler.

Etter flere år på konkurransen banen med hest vet jeg at ekvipasjens match kan påvirke resultatet, opp eller ned, og ønsker derfor selv å gå "pent kledd" i utstillingsringen. Det jeg egentlig prøvde å spørre om var hvilke farger som passer til mine hunder (altså hvilke farger jeg skal bruke)? Er ikke i bestittelse av et eneste beige plagg, noen andre farger som passer? he he..

Ellers er jeg velidg med på den med å se "sporty OG elegant" ut.

Om noen er skikkelig befarte handlere, kanskje de kan lage en liste over hundefarge og hvilke klesfarger som fremhever de ulike fargene? Da svarer man jo fort flere enn en og en...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg stiller bikja mi har jeg aldri på meg klær som ikke "sluker" bikja, holder meg til nøytrale farger, olabukse er nå det greieste.

Regner det så sier det seg jo sjøl at vanntett jakke, bukse og sko er det eneste som duger, temmelig jålete å fly rundt i ringen med skjørt og høyhælte sko i øsende regn; skal vi ikke ha det litt behagelig også.

Jeg er nok mer bevisst på å bruke bånd som er nøytrale i forhold til bikja, rødt bånd på svart bikje er FY!!

Ringtrening kan være bra hvis du føler at du trenger rettledning i forhold til bikjas bevegser, hvordan den står og hvordan du skal jobbe for å få retta på dette.

Det er vel tross alt noe i det at når bikja er riktig bygd så får den naturlige gode bevegelser i ringen, men vi kan gjøre det vi kan for at de skal vise seg på en bra måte for å representere rasen på best mulig måte.

Når vi er på utstillinger så er vi jo "reklame" for rasen og da syns jeg ikke det er noe særlig å stille ei bikje som bare hopper og spretter av mangel på trening og en fører som stiller i "grill-dress", da er i grunnen litt av sjarmen borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal man kle seg til utstilling! Du har kanskje 2-3 minutter der du skal vise det beste av din hund, i de få minuttene må du gi ett godt inntrykk av din hund, og for det første blir førteinntrykket mye bedre hvis du kommer inn med en enkel dress som står i kontrast til hunden, men samtidig ikke tar "glansen" fra den, for det andre gjør en fin dress noe med holdningen din, noe som igjen gjør noe med hundens holdning. Henger du med hode gjør hunden din det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal man kle seg til utstilling! Du har kanskje 2-3 minutter der du skal vise det beste av din hund, i de få minuttene må du gi ett godt inntrykk av din hund, og for det første blir førteinntrykket mye bedre hvis du kommer inn med en enkel dress som står i kontrast til hunden, men samtidig ikke tar "glansen" fra den, for det andre gjør en fin dress noe med holdningen din, noe som igjen gjør noe med hundens holdning. Henger du med hode gjør hunden din det også.

Ditto! Og omvendt har aldri følt meg mer elegant enn når jeg har stilt denne frøkna som har følgende holdning "Åja, skal jeg i ringen igjen.. HALLO?! Ser dere meg eller, jeg vet at dere alle ser på meg"

Orchide-eidanger-handlinga-1.jpg

Rart man får god holdning? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg stilt ut i nokså mange år, og med nokså bra resultater både på egne og andres hunder... men jeg synes liksom oppstasede jenter som ser ut som om de skal på by'n og ikke løpe rundt i en ring med en hund, kanskje er veldig overkill - og muligens også veldig inspirert av juniorhandling, der det for meg ble too much med snuttete, små drakter og sko og "gode holdninger" som like mye gav meg inntrykket av at "se på meg" gjaldt HANDLEREN - og ikke bare hunden.

Det BLIR mye fjoll for meg, og jeg tror nok at dersom man går inn normalt velstelt i en ring, og har en hund som man vet er veltrent og velstelt og som viser seg vakkert, så holder det LENGE. Det er vel nok å titte litt rundt på hvem som vinner, så ser man at "sannheten" om at klærne er SÅ viktige - at det ikke engang holder å være normalt pent kledd i farger som ikke "dreper" hundens egen, men må ty til hvite dresser eller burberrytema for å imitere engelsk country gentry eller antrekk som "fremhever glansen" i hundens pels (speil?) - kanskje ikke holder helt stikk?

Derimot kan ringtrening ikke fremholdes sterkt nok. Når en hund bare går og snuser i bakken, eller drar i båndet, så FÅR ikke dommeren sett den vise seg - ikke godt nok til å "sjanse" på at bevegelsene ANTAGELIG er gode nok. En hund som viser seg fra sin aller beste side, som har en handler som fremhever den på så bra måte som mulig, som får hunden til å vise litt personlighet, akkurat passe, og der handler også lar hunden være den som tar fokus - og ikke seg selv med overdrevne "superhandlerfakter", slik jeg iblant synes juniorhandlingen blir litt (show)preget av... med en handler som virker dreven, som vet hvor han eller hun skal gå i ringen, som holder øye med dommer, ligger et lite steg foran og er klar når det gjelder, og som kjapt får stilt opp hunden og aldri "lar den gå"... det er nok tilstrekkelig :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg stilt ut i nokså mange år, og med nokså bra resultater både på egne og andres hunder... men jeg synes liksom oppstasede jenter som ser ut som om de skal på by'n og ikke løpe rundt i en ring med en hund, kanskje er veldig overkill - og muligens også veldig inspirert av juniorhandling, der det for meg ble too much med snuttete, små drakter og sko og "gode holdninger" som like mye gav meg inntrykket av at "se på meg" gjaldt HANDLEREN - og ikke bare hunden.

Det BLIR mye fjoll for meg, og jeg tror nok at dersom man går inn normalt velstelt i en ring, og har en hund som man vet er veltrent og velstelt og som viser seg vakkert, så holder det LENGE. Det er vel nok å titte litt rundt på hvem som vinner, så ser man at "sannheten" om at klærne er SÅ viktige - at det ikke engang holder å være normalt pent kledd i farger som ikke "dreper" hundens egen, men må ty til hvite dresser eller burberrytema for å imitere engelsk country gentry eller antrekk som "fremhever glansen" i hundens pels (speil?) - kanskje ikke holder helt stikk?

Derimot kan ringtrening ikke fremholdes sterkt nok. Når en hund bare går og snuser i bakken, eller drar i båndet, så FÅR ikke dommeren sett den vise seg - ikke godt nok til å "sjanse" på at bevegelsene ANTAGELIG er gode nok. En hund som viser seg fra sin aller beste side, som har en handler som fremhever den på så bra måte som mulig, som får hunden til å vise litt personlighet, akkurat passe, og der handler også lar hunden være den som tar fokus - og ikke seg selv med overdrevne "superhandlerfakter", slik jeg iblant synes juniorhandlingen blir litt (show)preget av... med en handler som virker dreven, som vet hvor han eller hun skal gå i ringen, som holder øye med dommer, ligger et lite steg foran og er klar når det gjelder, og som kjapt får stilt opp hunden og aldri "lar den gå"... det er nok tilstrekkelig :closedeyes:

Kan jeg bare spørre om du syntes det er for oppstæsjet på bilde over?

Må si jeg liksom ikke ser helt greia på om det var den dressen var så mye mer oppstæsja enn en hvit olabukse og en hvit genser liksom.... Forskjellen er vel at dressen gir en mer helhet...

Og å fremheve hunden mer enn det er gjordt der vil jeg gjerne se eksempler på - vet ikke om så mange sterkere kontraster til hvitt enn svart..

(Kun spørsmålet i begynnelsen er ment til deg akela)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg bare spørre om du syntes det er for oppstæsjet på bilde over?

Må si jeg liksom ikke ser helt greia på om det var den dressen var så mye mer oppstæsja enn en hvit olabukse og en hvit genser liksom.... Forskjellen er vel at dressen gir en mer helhet...

Og å fremheve hunden mer enn det er gjordt der vil jeg gjerne se eksempler på - vet ikke om så mange sterkere kontraster til hvitt enn svart..

(Kun spørsmålet i begynnelsen er ment til deg akela)

Jeg må innrømme at jeg ikke synes HVIT DRESS hører hjemme i en utstillingsring. Det er liksom ikke snakk om å ha STØRST MULIG KONTRAST liksom, men en naturlig bakgrunn som fremhever hunden. Sort mot hvitt er vel noe av det sterkeste kontrastene man kan ha, og det skriker mer i øynene enn det fremhever hunden. Jeg synes faktisk ikke hvite klær hører hjemme i utstillingsringen engang. Ikke er det praktisk (man BLIR skitten - og på hvite klær blir jo det ekstra synlig), og som sagt: mot en sort hund blir kontrasten vel sterk. Jeg synes naturlige farger i lyse eller mørkere nyanser passer seg best - duse, anonyme farger som faktisk kamuflerer handleren... Handleren skal ikke "vises" - og handlere med fakter som tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn hunden synes jeg blir latterlig.

Noen tror at jo lengre skritt, jo bedre - men det skal jo se naturlig ut når man løper også - jeg synes ikke det ser bra ut når folk omtrent spretter rundt i ringen i sin higen etter å få så lange steg som mulig. Kanskje burde handlere ikke bare kurse seg i hvordan man skal vise fram hunden, men også hvordan man løper ? Et naturlig, fjærende, passe langt steg, som både passer handler og hund ser vel langt bedre ut enn påtatt laaaange steg.

Ellers sier vel Akela det meste...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jeg har nevnt det før, men det kommer vel fortsatt an på hva du viser og?

Sånn som for noen år siden, hvor det var en på polarhundutstilling som viste samojed i dress - det ble kommentert på sidelinja! Og ikke i bare positive former, for å si det sånn, var vel mer sleivkommentarer om at vedkommende oppdretter hadde leid inn "proff hjelp" og i den gata. Og dette var på samojed, som er den mest "show"-aktige avlede polarhunden (ja jeg veit, det har begynt å komme SH-oppdrettere med showavl i Norge og nå, men de er mange år senere enn samojed-"showavl"). Det hører med til historien at handleren egentlig har mops, og da passer det muligens bedre med dress, men på en polarhundutstilling med trekkavla samojeder, så hjelper det lite med dress (hannen hun viste ble 2 eller 3 beste hannhund).

Jeg ville aldri vist belger i dress - det ER en bruksrase selv om det er "show"- og bruks-linjer der og. Da i såfall skulle det vært på en "fancy" utstilling, og det er det ikke veldig mange av i Norge. Jeg ville heller ikke stilt i camobukse (som jeg bruker når vi trener - den er FORA.. hehe) eller typisk hundetreningstøy, men heller det enn dress!

Jeg syns at hvit buksedress når du viser flat blir overkill - beklager! Men de flattene jeg kjenner, er brukshunder, jeg veit ikke om den rasen er delt? Dresser passer når du stiller miniatyrhund eller puddel, ikke bruksraser, da holder det med rene og pene "normale" klær. Man skal se presentabel ut ja, men man er ikke på jobb, og det er ikke deg dommeren skal se på i de 3 minuttene du er i ringen, da trenger man ikke å se ut som om man skal rett ut på en bedre restaurant.. Syns jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke synes HVIT DRESS hører hjemme i en utstillingsring. Det er liksom ikke snakk om å ha STØRST MULIG KONTRAST liksom, men en naturlig bakgrunn som fremhever hunden. Sort mot hvitt er vel noe av det sterkeste kontrastene man kan ha, og det skriker mer i øynene enn det fremhever hunden. Jeg synes faktisk ikke hvite klær hører hjemme i utstillingsringen engang. Ikke er det praktisk (man BLIR skitten - og på hvite klær blir jo det ekstra synlig), og som sagt: mot en sort hund blir kontrasten vel sterk. Jeg synes naturlige farger i lyse eller mørkere nyanser passer seg best - duse, anonyme farger som faktisk kamuflerer handleren... Handleren skal ikke "vises" - og handlere med fakter som tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn hunden synes jeg blir latterlig.

Noen tror at jo lengre skritt, jo bedre - men det skal jo se naturlig ut når man løper også - jeg synes ikke det ser bra ut når folk omtrent spretter rundt i ringen i sin higen etter å få så lange steg som mulig. Kanskje burde handlere ikke bare kurse seg i hvordan man skal vise fram hunden, men også hvordan man løper ? Et naturlig, fjærende, passe langt steg, som både passer handler og hund ser vel langt bedre ut enn påtatt laaaange steg.

Ellers sier vel Akela det meste...

Kan til dels være enig med hvit dress, men det spørs hva slags hund du stiller. Hvis du ikke stiller en hund som er sort, synes jeg hvit (eller eggehvit) er en fin kontrast/bakgrunn. Og hvis du stiller små hunder, blir man ikke veldig skitten (jeg har prøvd, jeg vet!) :lol:

Og det du sier med steg, jeg synes ikke lange, unaturlige steg er noe fint! Vanlig jogging med god holdning gjør det mye mer anonymt og pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men for en nydelig hund :lol: Ble helt forelsket jeg. hehe

Synes klærne dine passer perfekt til hunden forresten! :o

En grunn til at vi ville ha valp fra henne :o nærmet seg 9år på bildet :o

Jeg må innrømme at jeg ikke synes HVIT DRESS hører hjemme i en utstillingsring. Det er liksom ikke snakk om å ha STØRST MULIG KONTRAST liksom, men en naturlig bakgrunn som fremhever hunden. Sort mot hvitt er vel noe av det sterkeste kontrastene man kan ha, og det skriker mer i øynene enn det fremhever hunden. Jeg synes faktisk ikke hvite klær hører hjemme i utstillingsringen engang. Ikke er det praktisk (man BLIR skitten - og på hvite klær blir jo det ekstra synlig), og som sagt: mot en sort hund blir kontrasten vel sterk. Jeg synes naturlige farger i lyse eller mørkere nyanser passer seg best - duse, anonyme farger som faktisk kamuflerer handleren... Handleren skal ikke "vises" - og handlere med fakter som tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn hunden synes jeg blir latterlig.

Noen tror at jo lengre skritt, jo bedre - men det skal jo se naturlig ut når man løper også - jeg synes ikke det ser bra ut når folk omtrent spretter rundt i ringen i sin higen etter å få så lange steg som mulig. Kanskje burde handlere ikke bare kurse seg i hvordan man skal vise fram hunden, men også hvordan man løper ? Et naturlig, fjærende, passe langt steg, som både passer handler og hund ser vel langt bedre ut enn påtatt laaaange steg.

Ellers sier vel Akela det meste...

Jeg løper jo fort som en annen idiot med min hund ( en grunn til at jeg er sprutrød i ansiktet etter noen runder) skal jeg liksom saktere fordi det ser bedre ut? Så lenge jeg vet at det er tempoet som må til for at min hund skal vise sin steglengde best så syntes jeg kanskje det heller viser at man vet hvordan man skal fremheve hunden man stiller?

Jeg har faktisk fått ros for mitt tempo i ringen (ja - av dommere) en dommer i Uddevalla i fjor måtte PUSHE, og ROPE på tempo i Championklassen for det så mer ut som en herlig spasertur enn flotte steg i trav. Da jeg kom inn i veteran etterpå sa han "Ahh, endelig litt skikkelig tempo her!" Jeg klarer ikke løpe 100% naturlig i det rette tempoet - men da får heller folk si jeg ser dum ut når jeg "spretter" rundt da..

Jeg mener jeg har nevnt det før, men det kommer vel fortsatt an på hva du viser og?

Sånn som for noen år siden, hvor det var en på polarhundutstilling som viste samojed i dress - det ble kommentert på sidelinja! Og ikke i bare positive former, for å si det sånn, var vel mer sleivkommentarer om at vedkommende oppdretter hadde leid inn "proff hjelp" og i den gata. Og dette var på samojed, som er den mest "show"-aktige avlede polarhunden (ja jeg veit, det har begynt å komme SH-oppdrettere med showavl i Norge og nå, men de er mange år senere enn samojed-"showavl"). Det hører med til historien at handleren egentlig har mops, og da passer det muligens bedre med dress, men på en polarhundutstilling med trekkavla samojeder, så hjelper det lite med dress (hannen hun viste ble 2 eller 3 beste hannhund).

Jeg ville aldri vist belger i dress - det ER en bruksrase selv om det er "show"- og bruks-linjer der og. Da i såfall skulle det vært på en "fancy" utstilling, og det er det ikke veldig mange av i Norge. Jeg ville heller ikke stilt i camobukse (som jeg bruker når vi trener - den er FORA.. hehe) eller typisk hundetreningstøy, men heller det enn dress!

Jeg syns at hvit buksedress når du viser flat blir overkill - beklager! Men de flattene jeg kjenner, er brukshunder, jeg veit ikke om den rasen er delt? Dresser passer når du stiller miniatyrhund eller puddel, ikke bruksraser, da holder det med rene og pene "normale" klær. Man skal se presentabel ut ja, men man er ikke på jobb, og det er ikke deg dommeren skal se på i de 3 minuttene du er i ringen, da trenger man ikke å se ut som om man skal rett ut på en bedre restaurant.. Syns jeg..

Mange som er ute i skogen i camo klær og i utstillingsringen med i hvertfall en pen dressjakke... :o

Men fortsatt; Jeg stiller ikke alltid i dress, og mener ikke man alltid skal det heller. Men jeg syntes det tar seg bra ut til noen anledninger. (Tror noen ikke fikk med seg akk. det)

(Beklager dobb. post - slå sammen :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det du sier med steg, jeg synes ikke lange, unaturlige steg er noe fint! Vanlig jogging med god holdning gjør det mye mer anonymt og pent.

Jepp - rett i ryggen, fram med brystet - og løp, ikke HOPP ! Man er jo ikke dansere i en Fred Astaire-film heller liksom *flir*.

Jeg løper jo fort som en annen idiot med min hund ( en grunn til at jeg er sprutrød i ansiktet etter noen runder) skal jeg liksom saktere fordi det ser bedre ut? Så lenge jeg vet at det er tempoet som må til for at min hund skal vise sin steglengde best så syntes jeg kanskje det heller viser at man vet hvordan man skal fremheve hunden man stiller?

Jeg har faktisk fått ros for mitt tempo i ringen (ja - av dommere) en dommer i Uddevalla i fjor måtte PUSHE, og ROPE på tempo i Championklassen for det så mer ut som en herlig spasertur enn flotte steg i trav. Da jeg kom inn i veteran etterpå sa han "Ahh, endelig litt skikkelig tempo her!" Jeg klarer ikke løpe 100% naturlig i det rette tempoet - men da får heller folk si jeg ser dum ut når jeg "spretter" rundt da..

Det er ikke TEMPOET jeg tenker på - men MÅTEN man får dette tempoet på. Jeg tør vedde ganske mye på at man greier å løpe langt fortere med en god løpsteknikk enn man greier med disse "hoppe-stegene" mange bruker forde de TROR det hjelper på tempo eller steglengde. Man skal vel ha særdeles korte bein selv - og en bra langbeint hund - om man skal være nødt til å ta slike steg for å få vist det beste av hunden.

Jeg husker jeg i min "ungdom" satt ringside og kikket på de store finalene - og studerte noen av superhandlerne fra den gangen. Nå er han dessverre sjelden å se i finaleringen med boxer, men den gangen Sjur Hall viste boxere og riesen, lærte jeg mye om hvordan det kan lønne seg å løpe med en stor, godt-gående rase i ringen. DET var naturlig løping på høyt nivå liksom :lol:. En flat beveger seg selvsagt på en annen måte enn en boxer, men jeg er temmelig sikker på at man ville greid å vise sin flat helt utmerket ved å løpe "naturlig" - det er bare å bevege beina litt kjappere og ta et litt lengre steg det - man trenger ikke å hoppe:).

At folk som IKKE viser sine flat'er med slike hoppende steg løper for sakte har jo ikke noe med steget å gjøre, men med at de rett og slett ikke kan å løpe... Dette ser man i mange raser, og jeg gremmes når jeg ser ellers flotte hunder bli ødelagt av handlere som rett og slett ikke kan å løpe.

Kanskje neste handlerkurs burde omhandle teknikk for å løpe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et sprøsmålangående løping (da antrekk diskusjonen ikke så ut til å lede noen vei...):

På hest har jeg lært at man skal løpe i takt (iallefall var det det vi lærte på islandshesten), på større hunder er det en idé å løpe i takt med hunden sin? eller ser ikke det noe bra ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått høre på kursopplegg at man skal "sprette", (dvs det blir jo unaturlig løping for min del i alle fall), fordi man vil at hunden skal ta etter ens egen måte å løpe på. Hvis man løper med lutet rygg og subber med føttene, så vil hunden også gjøre det. Ved å sprette mer, så vil hunden få bedre fraspark. Jeg har jo aldri sett på meg selv ringside, men jeg tror nok jeg spretter litt mer enn normalt, haha! Skulle jeg ha sprintet i ringen, så innbiller jeg meg at hunden ville fått litt mer sprint selv, og ikke "fløyet" rundt i ringen, hvis noen skjønner hva jeg mener med disse abstrakte begrepene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker en utstiller en gang som fikk kallenavnet "Sverdrup Dahl"... fordi hun svevde rundt med så påtatt lange steg, at hun minnet om en firmalogo som hadde Merkur med vinger på føttene og på hodet... det så helt hinsides ut, og det var vel et eller annet handlerråd hun hadde fått... mens bikkjene trippet intenst for å holde følge, når de har snaue vinkler og lite jordvinnende trav, så spilte nok handlerens strålende foregangseksempel liten rolle...

Man skal ikke trippe, men løpe naturlig - også når det går fortere. Har du en hund med godt gangverk, så vil den vise det - du skal trippe MYE, vil jeg tippe, før det "smitter"; men nå kommer det kanskje an på hvordan man løper da. Husker forøvrig enkelte godt runde, voksne damer som røde i toppen og sikkert "galt fremoverbøyd" likevel klarte å vise sin meget korrekte og flotte hunder på en måte som gikk til seier på en slags "bevegelsesrase", men kanskje de ikke hadde så lettpåvirkelige hunder? :cry:

Husker en annen som var strålende til å handle, men som hadde en helt spinnvill arm som føyk opp med båndet - rene heil-hilsenen, og den BLE påfallende, den ble bemerket av de topputstillerne som stod utenfor ringen. Igjen... det overdrevne.

Men igjen: Blir det tilgjort, blir det feil - alt som er overdrevet, stikker seg ut, og jeg liker nå altså ikke at handler stikker seg ut, selv om det er litt trendy i juniorhandlingen tydeligvis. Det er synd. Jeg begynte også som ung tenåring, men jeg var nå ikke aller mest opptatt av antrekket og av å få gå med så mange hunder som mulig; kanskje er det en ting i tiden - det er ikke godt å si. Men nå hadde vi egne hunder å stille, og det holdt.

Nei, jeg synes ikke en kritthvit dress er tingen i en rasering - sorry. I store ringen, ja, hvis man kommer dit. Men jeg synes det blir for tilgjort, det ER en forskjell på å ha dress og ikke ha dress... særlig når de fleste andre antagelig ikke har det. Da er det et forsøk på å vekke oppmerksomhet, er det ikke? Se meg, se meg - men jeg vil nå helst at de skal se BIKKJA, og at det i hvert fall i raseringen skal handle om rasekvalitet - og ikke show; det kommer i store ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes ikke en kritthvit dress er tingen i en rasering - sorry. I store ringen, ja, hvis man kommer dit. Men jeg synes det blir for tilgjort, det ER en forskjell på å ha dress og ikke ha dress... særlig når de fleste andre antagelig ikke har det. Da er det et forsøk på å vekke oppmerksomhet, er det ikke? Se meg, se meg - men jeg vil nå helst at de skal se BIKKJA, og at det i hvert fall i raseringen skal handle om rasekvalitet - og ikke show; det kommer i store ringen.

Har ikke selve utstillingen blitt mer og mer show? Når jeg lister meg forbi utstillingsringene under NKK stevner føler jeg har landet på ett eller annet show hvor klær er viktig. Beklager til deg som la ut bilde av deg selv og flatten. Jeg legger faktisk mest merke til deg, bikkja ble underunderordnet for min del. På Bjerke i år i gjørmebadet så jeg en lekker dame i hvitt, eller det skulle ha vært hvitt, for det var vått og skittent, hunden hun gikk med så jeg ikke, for jeg ble så fasinert av at hun stilte i hvitt på en dag som denne. Var også å så på juniorhandlingsfinalen (?) for ett par år siden på Hamar, og spurte mine venninner på tribunen om det var bikkjene eller ungdommen som skulle vises frem, de var heller ikke helt sikre, men vi ble enige om at her var klær viktig og den som gikk i ett med hallen bare kunne glemme alt, personen vant gitt...

Nå kan jeg ikke mye om dette, så mulig det er ett show hvor klær og ungdom er viktigst, hunden er ett accessories ser det ut som. Tillater meg likevel å si min mening. Z'n skal stilles på nyåret, og har fått anbefaling av en som driver mye med utstilling, at jeg må gå med beige. Må gjerne gå med olabukser, men beige eller lysbrun genser. På den måten "stjeler" jeg ikke farger fra han. Så jeg vet hva jeg skal ha på meg... men ikke hvordan jeg stiller han. Vi regner med at han gjør seg selv. Han er jo nesten lik rasestandard :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hundeutstilling er et show, hvor hunden er et nødvendig tilbehør, for å få delta"... Ja, for å sette det litt( men bare litt) på spissen, så kan det faktisk se sånn ut mange ganger..

Jeg så at en eller annen tidligere i tråden uttrykte sin beundring for det amerikanske utstillings"systemet". ja, det er flott gitt..Særlig når man ser vinnerfotos av bikkjene(?)..Et foto der det gjerne står minimum fem ellr flere personer, diverse dommere, handlere, eiere, deleiere og oppdrettere.. Felles for disse er at de er stæsjet opp så det ser ut som de skal på party og gliser gjør de alle, som om livet deres avhang av det..Er man heldig, så ser man nederst i bildet også et tilbehør, en hund..hva nå den gjør der?

Som noen har prøvd å få frem, det er faktisk en mellomting mellom skitten, rosa grilldress og dress.. Jeg er også tilhenger at man stiller i rene og greie klær men dress og "nette små drakter", blir for meg overkill og ser faktisk bent frem latterlig ut, mange ganger. Når handleren i tillegg viser hunden med"grandiose" fakter, så er det faktisk ikke hunden som blir mest lagt merke til.

Hundeutstillinger var faktisk opprinnelig ment for å vise hundens eksteriør, ikke handlerens.. <_<

Jeg tror det var Belgerpia som la ut et bilde av seg og sin tervueren tidligere i tråden, illustrerer utmerket hva jeg mener er ren og grei bekledning. Man legger faktisk mest merke til hunden, og det er vel det som er meningen eller?

Det blir flere plasser i denne debatten nevnt at det virker mer seriøst å vise hund i dress og desslike, sorry for meg gir det ofte helt motsatt inntrykk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så at en eller annen tidligere i tråden uttrykte sin beundring for det amerikanske utstillings"systemet". ja, det er flott gitt..Særlig når man ser vinnerfotos av bikkjene(?)..Et foto der det gjerne står minimum fem ellr flere personer, diverse dommere, handlere, eiere, deleiere og oppdrettere.. Felles for disse er at de er stæsjet opp så det ser ut som de skal på party og gliser gjør de alle, som om livet deres avhang av det..Er man heldig, så ser man nederst i bildet også et tilbehør, en hund..hva nå den gjør der?

Hihi... Sånn som dette fine vinnerbildet, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi... Sånn som dette fine vinnerbildet, kanskje?

Kostymeball..men hva gjør hunden der? Dette bildet er slett ikke av de verste jeg har sett..Her var det jo en ganske stor hund som var med på bildet, enda "morsommere" ser det ut med litt flere partygjester og en liten rase, som f.eks. chihuahua..

Jeg er en av dem som ser med stor beklagelse på den "amerikaniseringen" som har foregått og foregår her på bjerget. Det er som allerede nevnt;hundeutstilling man driver på med og ikke spasering på catwalken, for å vise frem siste nytt i antrekk.

Hvis man ønsker at omverdenen skal se på denne hobbyen som nogenlunde seriøs, så er ikke kostymeball, rette veien å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...