Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebilder!


Nikitaf

Recommended Posts

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar

Så ufattelig mange flotte valper! Får lyst på en til jeg:) Får vel vente litt.. Enya er jo bare et år enda.. Vakker var hun da hun var valp også hvertfall:) Mopsen på siste bilde er nå 11 uker og en skikkelig moroklump:)

post-1141-1186405809_thumb.jpg

post-1141-1186405832_thumb.jpg

post-1141-1186405846_thumb.jpg

post-1141-1186405858_thumb.jpg

post-1141-1186405879_thumb.jpg

post-1141-1186405884_thumb.jpg

post-1141-1186405889_thumb.jpg

post-1141-1186405899_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hils på BT Fireball Lili:

fireball_lili.jpg

Nei hun er IKKE min, ingen av valpekjøpere blir å få vite hvilken valp som blir deres før de nærmer seg 7uker. Da skal de igjennom en valpetest såvidt jeg vet. Orker ikke poste bilder av 9 valper her, så det får bli med den frøkna... Kullet består av 3 red merle og resten er red tricolor, så det er liksom ikke såå stor forskjell på dem heller :rolleyes:Kennelsiden. Nå har de passert 3 uker forresten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gosh for en skrekkelig forferdelig tråd!

Men jeg vet inderlig godt grunnen til at valper er så søte å se på - det er ren overlevelsestaktikk. Når de har drevet en helt til vanvidd - når man er helt på kanten til å hive dem i søpla og/eller kverke dem - da er det kun det skjønne utseende som gjør at de ikke går den sikre død i møte!

Har ikke valpebilder av flat-tomsingen.. må innrømme jeg syntes han var en skrekkelig stygg og usøt valp - han hadde underutviklet bakdel i forhold til fronten - det sammen med krøllvalpepelsen han hadde på ørene , gjorde at han så ut som en slags blanding av Einstein og en hyene.. at han kunne vokse seg til den aldeles utrolig vakre flaten han er nå, er ganske utrolig!

Akkurat det der er ganske morsomt - hvor ulik voksen utgave en valp kan være. Se bare på terv/groendaler - noe så blåst som dem på valpebilder skal man vel lenge lete etter, men de voksne er jo bare så vakre - og det ser ut som det faktisk er noen hjemme bak de mørke øynene (valpene ser jo ut som "lyset er veldig tent men det er slets ingen hjemme"!). Og basenjier da.. michelin-valper som blir til elegante langbeinte mørkøyde vesener med glødende blikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det der er ganske morsomt - hvor ulik voksen utgave en valp kan være. Se bare på terv/groendaler - noe så blåst som dem på valpebilder skal man vel lenge lete etter, men de voksne er jo bare så vakre - og det ser ut som det faktisk er noen hjemme bak de mørke øynene (valpene ser jo ut som "lyset er veldig tent men det er slets ingen hjemme"!)

Skjønner ikke hva du mener med "lyset er på men ingen er hjemme"?

aCIMG3343.sized.jpg

Når jeg tenker meg om, så var vel akkurat denne valpen et dårlig eksempel, for der er jo fortsatt lyset på, men sjeldent noen hjemme.. hehe

Må vel slenge på denne linken og.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen bilder fra meg, av søte små nurk jeg har vært borti..

Mira når hun var liten og uskyldig..

post-1913-1186768955_thumb.jpg

post-1913-1186768986_thumb.jpg

Sofys en Yorkshire terrier jeg passet på når matmor ble opperert.

post-1913-1186769106_thumb.jpg

Og en liten Berner valp som jeg psaaet på :wub:

post-1913-1186769165_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du igjen denne lille basenjien, da Tonje? Har da ikke forandret seg såååå mye...?

Å himmel - lille pølse jo! Når jeg ser det bildet skjønner jeg hvorfor vi kallte henne "lille pølse" i sin tid .. når man ser henne nå, så er jo ikke det liksom så nærliggende (nå kalles hun lille basenji, rådyret, skrukketryne, kakkelakk-mamma, jegern, dronningen eller simpelthen "noian", forkortelse for paranoian.. kjær hund mange navn!).

:wub: Har jo så mange valker på det valpebildet at de dekker for den fine hvite kragen hennes jo!

Tusen takk Liv Irene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...