Gå til innhold
Hundesonen.no

Man skal høre mye..


Marianne

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Med Jóga og Saeta samen fikk jeg alltid spørsmålet "er det mor og datter?". Og det er det jo, problemet er bare at de trodde mora var dattera og omvendt, Saeta er jo større må vite :rolleyes: Går jeg med Saeta og Villa får jeg ofte samme spørsmål, og når jeg svarer "nei, de er ikke i slekt", får jeg ofte "åja, skjønte nesten det for de har ikke samme farge" :wub: Ellers er spørsmålene om "dvergcollie" og "minilassie" ganske vanlige <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, mye rart man skal høre. I starten når vi begynte å rundere fikk jeg høre at jeg kom til å få store problemer fordi jeg har border, de vil jo bare være i beina på eieren. Greier ikke å gå 50 meter ut... neivel :rolleyes:

Samtidig så har jeg også stadig hørt (fra de samme bruksfolka) at det ikke er noe rart lydighet går bra, jeg har jo en sånn border. De er jo født sånn... de har ikke egenvilje slik som "ordentlige" brukshunder...

Av fremmede har jeg hørt at: Å, du har en sånn hælbiter...

Jeg har forresten også fått høre at: NÅ har du fått lederskapet på plass. Derfor har vi framgang :) skjønner nesten ikke hva de snakker om engang, eneste jeg vet er at hunden min skjønte etterhvert hvem som hadde pølser, pipeleker og draleker... og at han måtte gjøre noe for å få de :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går nesten ikke en uke uten og høre noe som dette:

- å stakkars den fryser og er kjempe redd, se halen mellom beina da :rolleyes:

- Er det der sånn løpehund?

- Gir du hundene mat?

Og en sa til meg

- åja sånn mynde ja, er sånn hund man egentlig ikke kan slippe løs, for de løper til de faller om, eller kræsjer i et tre"? :wub:

Og så tror mange at de er mor og datter, da er selvsagt doffen mamman :) å folk kan ikke fatte at sissi er voksen, hun er jo så lita! ( hehe finnes jo miniatyr hunder som er mye mindre jo) hihi

Haha. Jeg fikk jo spørsmål her om hvordan jeg stoppa mine greyhound, de kunne jo ikke stoppe fordi de var løpshunder. Neste spøprsmålet var "Bruker du fangstnett for å stoppe dem?"

Og mine mynder er jo såå redde. De vil jo ikke hilse på fremmede. Kom hjem til meg å se hvor redde mine hunder er:P

Var også en som påstod at hunden var syk. Den hadde jo masse luft i magen. Eh nei det er lungene som går ganske langt bak. Nei den var syk. Hva skal man si?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(klipp klipp)

Da Tulla var liten bebis, møtte jeg en eldre dame med klikk-klakk-sko, som ville hilse på. Greit det, sa jeg, og så begynte damen å trampe hardt i bakken mens hun gikk mot Tulla, som naturlig nok ble litt redd og prøvde å stikke av. Jeg ble jo litt sjokkert, og ba damen om å slutte fordi hun skremte hunden, hvorpå jeg fikk høre at det gjorde hun slettes ikke, og at hun kunne snakke hundespråket, og det var sånn de gjorde det! <_< (Jeg har muligens ikke så god peiling på hundespråk, for jeg har aldri sett en hund trampe i bakken og komme gående mot en annen hund..)

Hahahaha jeg ler så jeg gråter! Ser det for meg, herregud! Flink dame, alle hunder tramper jo når de skal hilse på andre hunder ja. :rolleyes::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde en senest i dag. Jeg har nå alltid hørt at Z'n er BernerSennen, men i dag fikk jeg det faktisk fra en sønn av en oppdretter må vite. Jeg skulle altså hente min datter, hvor mannen i huset kommer ut og vil hilse på bernerhunden min. Hans kone hadde jo fortalt det, finfint. Han kommer ut og synes nå at bikkja var litt liten til å være hannberner, så da måtte det være valp da? Nei sa jeg, dette er en border collie. En blanding med berner da? For han hadde tross alt vokst opp med berner så han viste utmerket godt hva han snakket om må vite. Takk og lov for at min datter kom, for jeg kjente at jeg hvert øyeblikk ville slutte å være tålmodig og bli ufin med mannen.

Ang bein og livsfarlig hund. I en butikk her hos oss får jeg ikke kjøpe bein av mannen... han har skjønt jeg gir dem til bikkjene han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden hadde jeg glemt! Den er morsom!

På hundetrening. Nirm sitter i bilen, og en klubbkamerat kommer bort:

"Hva slags rase er det?"

"En border collie"

"STAKKARS!"

"Er vel det samme om hvordan han ser ut, så lenge han er frisk og fin i hue og trivelig å jobbe med?"

"Eh... ehmm... Nei. Det var ikke sånn ment da. Men... eh... det er jo synd på deg som eier han da."

"Åh?"

Så gikk hun bare...

Greit at han ikke er en skjønnhet da, men det er vel hverken synd på han eller meg for det...

Javel :)

Kanskje det bare er jeg som er veldig svak for border collier (det vet jeg :wub: ). Men jeg synes Nirm er nydelig :P

Jeg er helt enig, synes Nirm er knallflott :)

Ha ha. Jeg ble fortalt at det var dyremisshandling å be en BC sitte i ro ved siden av en benk. Damen kjeftet meg opp og ned i mente. Hu kjente rasen så godt og så at hunden min hadde det fryktelig vondt. :Laugh:

*Ler*

Jeg må fortelle om eieren til Zima, Silje, som var ute og syklet med en fullvoksen Sheltie. Hun ble skjelt huden full fordi man IKKE kan sykle med en SÅ liten Collievalp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en schäfer som er rett i ryggen og en del lengre i beina enn det han skulle ha vært. Det er ikke få ganger jeg har blitt spurt om hva slags blanding jeg har. Det verste var allikevel han som mente at jeg hadde en ulvehybrid og spredte dette i hytt og pine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur her om dagen gikk en far og en sønn forbi oss, og når passerer oss peker faren på Vesla(som hadde bjeffet litt på dem, frekke menneskene som gikk i hennes skog) og sier høyt : "Sånne små hunder som det der må du holde deg laaaangt unna for de kan være kjempefarlige!"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange morsomme historier her :wub:

Jeg kom til ny hundeklubb i ny by. Var tidlig ute, så var kun 2 andre som var kommet, stod 2 BC bindt i ett bånd(som sa ifra tydlig at vi kom). Eier snur seg mot meg og hunden min og sier; Å så søt, har alltid ønsket meg en hund med stort hode, men føler ikke at jeg kan nok til å få en enda. Gjett om jeg er glad jeg også har stort hode, så har vell derfor klart med droget :)

I samme hundeklubb fikk jeg beskjed om å få lederskap på bikkja. Ja, ja, hvordan får jeg det? spurt jeg.

Gå først ut døra. Gjør det allerede

Se på deg og vente på versegod før mat. Gjør det(så lenge jeg ønsker)

Nå begynte det å bli vrient for instruktøren. Ikke leke, sier han. Damn it! tenkte jeg, bikkja er 1 år, og har nylig(les:3 uker) lært seg å leke, så er det stopp. Er jo heldigvis ingen lydig elev, så vi fikk til litt i løpet av året, og alt stort sett takket være LEK(men ikke si det til instruktøren) :closedeyes:

Hadde en am.staff som var helt hvit, bortsett fra ett par brindle flekker på ene sida og bak på rompa og litt av halen. Dette var mens man kunne binde hunden på offenltig sted så hun stod bindt i byen mens jeg var innom banken. Var store vindu i banken og søsteren min jobber der. Mens jeg var der inne hadde en kollega sagt til søsteren min: Se den bikkja der, hun har dritt seg ut(han trodde brindle bak på rompa var bais) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte et lite canvasbur for å trene Harley til å sitte rolig i det siden jeg har tenkt til å bruke det buret på utstilling, og det var litt mye å bære, så valpen fikk sitte oppi buret og jeg gikk gjennom kjøpesenteret for å gå ut til bilen med det... Da kommer det en dame og datteren hennes, og ungen skriker ut "DET ER NOE SOM RØRER SEG I DEN VESKA!" Hun flyr bort og jeg sier at det er en mopsevalp. Hun spør om jeg har kjøpt den her, og jeg svarer at "ja, buret er kjøpt på dyrebutikken." Da spurte hun om bikkja fulgte med...(!)

Jaja, jenta var vel i 12-års alderen, men logikken fatter jeg ikke. Man får da ikke en ventelistehund til 20 000 kr med når man kjøper ett canvasbur til noen hundre kroner? Jeg så bare dumt på jenta og sa at "nei, han her har jeg kjøpt hos en oppdretter."

Annen dum kommentar;

En eldre dame stopper med mens jeg går tur og vil hilse på valpen. Hun spør om det er en tispe, jeg sier at HAN heter Harley. Dama spør hvorfor jeg kalte tispa for Charlie... "Er ikke det et guttenavn da?" ... Jeg gjentar at det er en hannhund, og at han heter Harley. "Harley? Hvorfor heter han ikke Charlie?" kommer det fra dama...

Jeg står der pent og stille og prøver å ikke le, og prøver å forklare at jeg kalte han Harley fordi jeg liker det navnet, og han heter ikke Charlie fordi han heter Harley... ""Nei, jeg vil heller kalle ham Charlie." sier kvinnemennesket. Jeg bare snudde og gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde en senest i dag. Jeg har nå alltid hørt at Z'n er BernerSennen, men i dag fikk jeg det faktisk fra en sønn av en oppdretter må vite. Jeg skulle altså hente min datter, hvor mannen i huset kommer ut og vil hilse på bernerhunden min. Hans kone hadde jo fortalt det, finfint. Han kommer ut og synes nå at bikkja var litt liten til å være hannberner, så da måtte det være valp da? Nei sa jeg, dette er en border collie. En blanding med berner da? For han hadde tross alt vokst opp med berner så han viste utmerket godt hva han snakket om må vite. Takk og lov for at min datter kom, for jeg kjente at jeg hvert øyeblikk ville slutte å være tålmodig og bli ufin med mannen.

Vet du hvem det er? Kan du sende pm om du vet det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er spørsmålene om "dvergcollie" og "minilassie" ganske vanlige

hehe, ja det hører jeg også heele tiden :) Eller collievalp!

Svært få som har hørt om shetland sheepdog..

Morsom tråd dette :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, ja det hører jeg også heele tiden :) Eller collievalp!

Svært få som har hørt om shetland sheepdog..

Morsom tråd dette :wub:

*Sukk* Det høres kjent ut, gitt. Men hos meg kommer også de obligatoriske spørsmålene om farge (ER hun en bastard? De har da ikke sånne farger, Colliene? Finn tre feil!), noe som ikke er spesielt rart, hun er jo litt spesiell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som voksen:

"Vet du ikke at halekupering er ulovlig?!"

(Hun er født sånn. Mange FB har stumphale.)

"Men er det egentlig en lovlig rase?"

(Det er selvfølgelig en lovlig rase. Og hadde den vært ulovlig hadde jeg vel pokker ikke gått og snakket om det til fremmedfolk?)

"Oj, den var sinna!"

(Det er ikke knurring, det er snorking.)

"Det der er det skjønneste vesenet jeg har sett."

(Ikke sant?)

"Det der er det styggeste vesenet jeg har sett."

(Hold kjeft.)

"I all verden. Den ser ut som en liten gris jo!"

(DU ser ut som en gris!)

"Er det en kamphund?"

(Hun kjemper hardt for retten til å kysse mennesker som bøyer seg ned og vil kose. Så kanskje..?)

Som valp:

"Herregud, hva ER det der? Har du kaninen din i bånd?"

(Overse. Overse. Overse.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns det er litt interessant at så mange med andre raser blir spurt om det er en berner sennen. For kommer du med en berner sennen kan du banne på at det er en st.bernhard...

Når jeg var ute med bernerfrøkna må jeg faktisk si at jeg stort sett møtte veldig hyggelige mennesker. Ganske mange som ikke har peiling på hund, men jeg har heller ikke peiling på ting jeg ikke interesserer meg for. De som ikke har peiling, men allikevel tror de vet bedre enn meg som har hunden er derimot litt interessante. Huskyene derimøt hørte jeg mye rart om. Forestillinga om at man pisker hundespannene fremover henger hardt igjen (jeg har aldri sett noe i nærheten av en pisk i hundekjørersammenheng). Blodtørstige beist. Også er de selvfølgelig nært i slekt med ulven. Og vissnok blandes det fortsatt inn ulv i smug for å få bedre trekkhunder. Men jeg har hatt mange fine møter med folk med hundespann. De aller fleste er faktisk positive. Men jeg må innrømme at jeg fryda meg litt da jeg kjørte forbi en skiløper, med hund, som ropte og kjefta på meg. Mine ti hunder løp rett forbi uten å lage en lyd eller trekke ut til siden, mens hun jobba for harde livet for å holde igjen sin ene hund som hang i lina og så ut som den skulle spise mine ti i en jafs og det med skikkelige lydeffekter. Og selvfølgelig var det min feil. Hihi kan ikke si jeg tok kjeften hennes så hardt til meg :hmm:

Ellers ble jeg stort sett spurt om bernerfrøkna var valp hele livet hennes. Og helt ærlig må jeg vel si at hun ble og oppførte seg som en eldre verdig dame etterhvert, så den skjønner jeg ikke helt hvor folk tok i fra. Selv om hun riktignok var slank og lett i kroppen til berner å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Så utrolig mye bra! Regner med jeg kommer til å få noen kommentarer på bartedyret etterhvert.

Syns den beste kommentaren jeg har hørt i det siste faktisk kom fra en hundeier om hans hund. Han tusler med en liten rottisvalp løs, jeg spør om å få hilsa, jada sier han, jeg sier av valpen er nydelig og spør hvor gammel den er - han svarer og så får jeg høre at dette er "en skikkelig rottweiler, ikke noe bastard". Fint for deg det, liksom, jeg har da aldri påstått noe annet. :P Tror det var en som var skrekkelig stolt over den skikkelige rottisen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frekk bikkje(eier) kommer rasende foran sykkelen og klenger på schäferguttensom står i springeren og aner fred og ingen fare, mens eieren sier "han er bare snill asså, er det ei tispe du har der eller?" Nei, det er en hannhund. "Åja, den var jo så snill". Hvorpå dyret hans brøler til min og glefser. Det er visst bare sånn hannhunder er, alle snille hunder er tisper. :rolleyes:

"Hva er det i den der'a?" - vanlig, men ikke så morsom. Bedre enn å påstå at det er en leonberger.

"Er det samme rase eller?" - Til en voksen kaukasisk ovtcharka (stor vokterhund med masse pels) og en mørkegrå schäfer på 35 kg. :rolleyes:

"Pelsen skal jo ikke være sånn!" (Sorry, men det er ikke en akita)

En mann i tidligere nabolag hadde sett schäfertispa vår på tur. "Det var en ulv, det er jeg sikker på. Ulven har nemlig bare en nyre, derfor løper den skeivt."

Schäferoppdretter om den moderat vinklede, men langhårede schäferhannen på 55 kilo: "Han sku bare vært litt lavere bak, så hadde jeg kjøpt'n!" (Nei, han var ikke til salgs)

"Du kan ikke gi dem rått kjøtt, da blir de blodtørstige!"

"Jeg kan hund" sa mannen, bøyde seg over bikkja og klasket den i hodet. ;)

"Det er dyreplageri å ikke gi hunden mat når den har lyst på." - Jeg foretrekker at bikkja mi løper fremfor ruller, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min får ofte høre at chihuahuaen hennes har så lang fin pels. Spesielt på halen. Chihuahuaen hennes er en liten papillion gutt...

Eldre damer har en tendens til å spørre om ho går tur med katten sin.

I tillegg får ho spørsmål om hvordan ho har fått han så lydig. For så små hunder er det umulig å få til å være lydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...