Gå til innhold
Hundesonen.no

Man skal høre mye..


Marianne

Recommended Posts

Skrevet

Med Josie har jeg jo fått høre den obligatoriske "Åh, se på reven a'!" Jeg kan ikke akkurat se den slående likheten, rent bortsett fra at de har noenlunde samme pelsfarge (reven har sort snute, mer hvitt, er lavere, tynnere, har spissere snute og ståører, bare for å nevne noe), men det som overrasket meg da jeg fikk Lilla i hus var hvor mange som sa akkurat det samme om henne... "Hun ser ut som en sort rev, jo!", er blitt en gjenganger nå. Flere har også sagt at Lilla ser ut som en katt...? Ellers får vi også høre "Er det der en sånn en tervueren?", men det kan jeg forsåvidt forstå når det kommer fra folk vi treffer på tur som ikke har hund selv. En dame jeg traff utbrøt plutselig "Oi, jeg visste ikke at det fantes langhåra sorte schäfere!" og da jeg prøvde å forklare at dette nok ikke var noen schäfer så hun bare dumt på meg, himlet med øynene og gikk ;)

Og selvfølgelig er Josie moren til Lilla, men jeg regner med at det blir omvendt når Lilla etterhvert blir høyere enn Josie.

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg fikk nettopp høre av læreren min, som har hund selv, at hunden min MÅTTE jo bare være utstillings"champignon" siden han hadde så velstelt pels. :rolleyes: Jepp, jeg tar selvfølgelig bare vare på pelsen til bikkja mi for at han skal se bra ut.

Skrevet

"Hva heter hunden?"

"Han heter Baghera."

"Hva skjer'a Baghera? HAHAHA, har du hørt den før eller??"

"Nei, ALDRI"

Så er det jo den evige "feite boxer"-talen jeg får på Baghera, selv etter at jeg fikk Nemi, som faktisk ER boxer, ser ikke folk at ikke Baghera er boxer. I dag var det faktisk ei som trodde Nemi var bullmastiff, da. :lol:

Skrevet

Venus (Schäferhunden) er moren til Extra (Malinois). Ikke noen tvil selvfølgelig.

Ellers så er Extra en Schäferhundblanding.

En kunde sa til meg at moren til Extra (som gikk på tunet her), var en Faraohund. "Nei, det er en belgisk fårehund, Malinois" sier jeg. Nei, det var det ikke. Det var så mange som ble lurt med hvilken rase de kjøpte.

Så måtte jeg finne ei hundebok, for han skulle vise mer hvor like de var, og ikke minst overbevise meg om at det var en Faraohund :rolleyes:

Skrevet
Det er greit at min bruksschäfer er liten og ikke spesielt rasetypisk, men å komme å si det er en corgi(!) er vel litt drøyt, eller...???

DA hadde jeg blitt fryktlig fornærma. Man kan da ikke sammenligne schäfer med en corgi :lol: For det første er de utrolig forskjellige i utseende og for det andre er schäferen MYE penere. Makan til frekkhet :rolleyes:

--------

Gikk rundt slettedalen på ski (4 timer) med Aron. Møtte en mann som var helt sjokka over at små hunder virkelig kunne gå såå lange turer. Det hadde han aaldri trodd.

Ellers så må han jo være NUCH pga det nydelige utrykket og den flotte, lange pelsen. *fnis*

Altså, det er jo koselig å høre, men det er litt mer enn bare det som teller på utstilling liksom.

Jeg og IngerVilde går ofte turer sammen og får alltid høre: Åå, så søte papilloner! Er de søsken?

-Nei, for de første er de ikke like gamle og for det andre er de så forskjellige som de går ann å bli.

Aron er en langpelset, tynn, liten feminin sak, mens Arwen er høy, kraftig og svært maskulin. Liitt forskjell eller?

Skrevet

Felix er visstnok en husky, BC og masse blandinger osv.. ifølge endel folk som stopper og kommenterer.

Var en som sa til meg i vinter:

"Du vet at det er ulovlig å kupere halen her i norge?"

"Jaja, selvfølgelig" :rolleyes:

"Jeg tror nesten jeg må anmelde deg for dyreplageri altså" :lol:

"men han er jo født sånn, så du kan jo ikke akkurat gjøre det" sa jeg tilslutt og gikk. Så frekk ass!

Skrevet

Mine er alltid afghanere eller sånne veddeløps hunder med pels... Så kommer den at de spør om den største er moren til de to andre, jada min yngste hund som itilleg er hannhund er moren ja. Jeg har også fått høre at jeg må passe på, siden de har så stor munn og liten hode som resulterte i liten hjerne at munnen kunne ta over og bare bite.

Skrevet

Utrolig mye morsomt her..

Jeg har dalmis,og får de vanlige spørsmåla: Eh, hvor er de 100 andre?????

Og dalmiser er umullige å få lydige fordi de har prikker...

Mange som tror de er fuglehunder,og synes jeg er slem som ikke bruker de på jakt..

Og den leverbrune jeg hadde,var jo selvfølgelig feilfarget..

Den gøyeste var en jente som lurte på om hun tegne med kulepennen sin fra strek til strek

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...