Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Prøver å finne enn oppdretter av Jaktlabrador.

Det jeg vet er:

Anne samulsen?

Skien

Kan ha hatt oppdrettet i sverige før

Soft Rush v/ Øyvind Veel

Hayley Bird, så vidt jeg vet har hun ikke kennelnavn. Holder til i Førde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

  • 1 month later...
  • 4 months later...

kelly.JPG

F.v.: Kelly 1 år (Meadowlark Gundogs), Lisa 8 år (Rhypyker Gundogs) og Mali 3 år (Moormans Labradorer)

Var noen her som spurte etter oppdretter av labrador av type jakthund, dere vil ikke finne dette på valpelista til Retrieverklubben av naturlige årsaker. Men det er flere: http://www,huntingmate.no; http://hauen.skotner.net/hoved.htm , http://www.labrador.cc/welcome.html.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har brun labbis, tispe på snart to år. Verdens herligste hund (syns jo selvfølgelig jeg, haha)! Men hun er virkelig noe for seg selv. Kjempeglad og livlig, litt furten hvis hun må klippe neglene eller ha på potesalve og potesokker, men ellers bare kjempekosete, leken og morsom. Har samme erfaring fra en gul labradorhann tidligere, men han skulle bli førerhund, så han hadde vi ikke så lenge og det blir jo en litt annen opplevelse, selvfølgelig.
Såvidt jeg vet er vel labradoren kjent for å være livlig og glad i mennesker og en fin familiehund? Ja, den legger fort på seg, men det betyr ikke at labradoren er feit. Det handler om at eier må være konsekvent. Vi har blitt kjent med mange andre labbiser også etter at vi fikk vår, og jeg har stort sett det samme inntrykket av alle. Herlige hunder:)

Ang. spørsmål om røyting, så er erfaringen med vår at det som med de fleste andre hunder kommer litt hår nå og da, og så har hun to store røyteperioder i året - den havner som regel en liten stund før løpetid.. Da røyter hun en del, men det er ikke helt krise. Kjæresten min har clumber spaniel, og hjemme hos dem er det hvite hår ooooover alt. Bare sånn til et eksempel på at labradoren ikke er så ille på røyting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vår labradortispe, Juba (med mellomnavnet Long). Sjokoladebrun, snart 2 år. Hentet henne i Ørje, like ved svenskegrensa, kanskje er det noen fler her som også er derfra? :) Veldig fornøyde med henne, som nevnt over - glad og livlig og kjempegod. Også veldig glad i å svømme, og en dyktig agilityhund (med lave hindre, selvfølgelig, vi vil ikke fremkalle noen hofteproblemer da hun er litt tung) Vi prøvde oss på utstilling èn gang, bare for moro skyld, mens hun ennå var valp/junior (husker ikke heeelt), men fikk da trekk for gule øyne - de brune labradorene skal visst ha brune. Men vi elsker øynene hennes og får stadig komplimenter om øyefargen:)

WQ5snX8.jpg

ugkfP3K.jpg

tALT0Lx.jpg

9n0oM02.jpg

njqgPjy.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Free from wave... oi, ja det har endra seg med årene! :lol: Bikkja mi har jo bølger nedover ryggen og tjukk pels som en schäfer :P
"practically no feathering" på halen? Njadda, practically full of feathering :lol:

Antakeligvis "chest of good width and depth" som har blitt kjørt alt for langt gjennom årene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Er alle labradorer etter utstillingslinjer generelt litt tunge og dorske? Må man gå for jakttypen om man vil ha en slank en, eller kan de "vanlige" trenes tynne med nok mosjon de også? :P

Nei, og nei :) Se an foreldre, men selv der trenger det ikke være fryktelig mye sammenheng....

Kopierer fra tråden til lille klumpen min.

Tispa mi, 5 år gammel:

9256700845_c1449393d9_c.jpg

Faren hennes, rundt 5 år gammel:

1283978.jpg

(Han er INT NORD DK UCH, har LP kl.2 og jaktpremiering - samt en haug andre ting jeg ikke husker, tror han er Norsk Vinner også fra ett eller annet år).

Hun er ikke akkurat dorsk heller, og selv om hun har vært gjennom to store operasjoner i bakbeinet sitt er hun ikke på latsiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var jammen flott, Kanger :) Har kikket litt på div oppdrettere i Norge, men synes de aller fleste avlshundene virker tunge. Var du heldig med tispa di mtp at hun ble en så lett og fin type, eller var det noe du så etter? Har du bilde av moren hennes? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var jammen flott, Kanger :) Har kikket litt på div oppdrettere i Norge, men synes de aller fleste avlshundene virker tunge. Var du heldig med tispa di mtp at hun ble en så lett og fin type, eller var det noe du så etter? Har du bilde av moren hennes? :)

Mamman hennes er også NO UCH og diverse CERT... :) Og ja, jeg var bare heldig, for jeg tenkte overhodet ikke på noe annet enn at jeg ville ha en Labrador når jeg kjøpte Labrador. Visste ikke det fantes et skille på utstilling vs. jaktlabrador en gang :P

10090377823_6801dbf78d_z.jpg

Men det skal sies, hunden min er ekstremt nedrøyta på bildet i forrige innlegg. F.eks er lårene hennes veldig tynne fordi Labradorene har en 10cm med stiv pels som stikker rett ut av lårene liksom :P I tillegg er mye av pelsen under selve magen også sånn stiv pels, og når hun er fullpelset har hun ikke sånn fin "oppsving" under magen som på bildet hvor hun er 100% nedrøyta og ganske våt også (ergo pelsen er enda mer sammenpressa).

Her er hunden min ca 2 år og fullpelset. Hun har veldig tykk pels og om du stikker en finger inn i pelsen inn til huden når pelsstråene til over første "bøyeledd" i fingeren :P

3925229185_0f830a2934_z.jpg

Jeg har ikke gjort noe annet enn å holde henne i god form og gi henne medium mengde mat. Ikke mye, ikke sulteforet henne. Jeg kjiker også etter oppdrettere for neste hund, jeg vil anbefale deg å se etter hunder med Licitha's, Bare-Bra's og f.eks Lerberen's i stamtavlenavnene. Surprising's er det "mest ekstreme" innen utstillingsverdenen. Briggle's er en dual-purpose-oppdretter fra Sverige jeg hadde sansen for, hun har ikke oppdrett lenger men hundene er jo der ute i "markedet" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns fremdeles hunden på nederste bilde har oppsving? Ser ut som den er i godt hold, og står i stor kontrast til de to andre bildene, der hundene rett og slett ser tjukke ut. Men det er vel sånn de "skal være" i forhold til utstilling? Blir litt samme som mops det, der hundene skal være feite i ringen. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns fremdeles hunden på nederste bilde har oppsving? Ser ut som den er i godt hold, og står i stor kontrast til de to andre bildene, der hundene rett og slett ser tjukke ut. Men det er vel sånn de "skal være" i forhold til utstilling? Blir litt samme som mops det, der hundene skal være feite i ringen. :hmm:

Joda, som nevnt er hun alltid holdt i "spenstig" hold :P Men hun er enda dattera til de to andre.

Men (nummer 2) - som du sier... Disse hundene er tatt bilde av i forbindelse med utstillinger. Og da er de fora godt opp. Det er jo lettere idiotisk for det er flotte, herlige hunder "bak" den klumpen med tørrfor som tyter ut mella bakbeina og ribbeina liksom :P

Oppdretteren til hunden min har selv en halvsøster av min (samme far, den hvite du ser ovenfor her), som ikke brukes på utstilling, og er veldig lik min hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hvis man skulle hatt en "midtimellom" labrador, hvor leter man da? En som er stødig, trenbar og duger til LP, bruks, Ag (konkurranse, men ikke elite) og "sosialt arbeid" :P Har alltid tenkt at det er jaktlab som duger, men har truffet så mange fine "vanlige" labradorer det siste året, men de fleste har liksom vært litt sånn at de gjør som de vil. Mye er selvsagt trening, men hører jo om de som nesten ikke kan ha bikkja løs uten at den forsvinner for ei stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...