Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Prøver å finne enn oppdretter av Jaktlabrador.

Det jeg vet er:

Anne samulsen?

Skien

Kan ha hatt oppdrettet i sverige før

Soft Rush v/ Øyvind Veel

Hayley Bird, så vidt jeg vet har hun ikke kennelnavn. Holder til i Førde :)

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Skrevet

Soft Rush v/ Øyvind Veel

Hayley Bird, så vidt jeg vet har hun ikke kennelnavn. Holder til i Førde :)

Noen som vet mailadresse eller hjemmeside (e.l) til Haley bird? :)

  • 1 month later...
  • 4 months later...
Skrevet

kelly.JPG

F.v.: Kelly 1 år (Meadowlark Gundogs), Lisa 8 år (Rhypyker Gundogs) og Mali 3 år (Moormans Labradorer)

Var noen her som spurte etter oppdretter av labrador av type jakthund, dere vil ikke finne dette på valpelista til Retrieverklubben av naturlige årsaker. Men det er flere: http://www,huntingmate.no; http://hauen.skotner.net/hoved.htm , http://www.labrador.cc/welcome.html.

  • 2 months later...
Skrevet

Har brun labbis, tispe på snart to år. Verdens herligste hund (syns jo selvfølgelig jeg, haha)! Men hun er virkelig noe for seg selv. Kjempeglad og livlig, litt furten hvis hun må klippe neglene eller ha på potesalve og potesokker, men ellers bare kjempekosete, leken og morsom. Har samme erfaring fra en gul labradorhann tidligere, men han skulle bli førerhund, så han hadde vi ikke så lenge og det blir jo en litt annen opplevelse, selvfølgelig.
Såvidt jeg vet er vel labradoren kjent for å være livlig og glad i mennesker og en fin familiehund? Ja, den legger fort på seg, men det betyr ikke at labradoren er feit. Det handler om at eier må være konsekvent. Vi har blitt kjent med mange andre labbiser også etter at vi fikk vår, og jeg har stort sett det samme inntrykket av alle. Herlige hunder:)

Ang. spørsmål om røyting, så er erfaringen med vår at det som med de fleste andre hunder kommer litt hår nå og da, og så har hun to store røyteperioder i året - den havner som regel en liten stund før løpetid.. Da røyter hun en del, men det er ikke helt krise. Kjæresten min har clumber spaniel, og hjemme hos dem er det hvite hår ooooover alt. Bare sånn til et eksempel på at labradoren ikke er så ille på røyting :)

Skrevet

Dette er vår labradortispe, Juba (med mellomnavnet Long). Sjokoladebrun, snart 2 år. Hentet henne i Ørje, like ved svenskegrensa, kanskje er det noen fler her som også er derfra? :) Veldig fornøyde med henne, som nevnt over - glad og livlig og kjempegod. Også veldig glad i å svømme, og en dyktig agilityhund (med lave hindre, selvfølgelig, vi vil ikke fremkalle noen hofteproblemer da hun er litt tung) Vi prøvde oss på utstilling èn gang, bare for moro skyld, mens hun ennå var valp/junior (husker ikke heeelt), men fikk da trekk for gule øyne - de brune labradorene skal visst ha brune. Men vi elsker øynene hennes og får stadig komplimenter om øyefargen:)

WQ5snX8.jpg

ugkfP3K.jpg

tALT0Lx.jpg

9n0oM02.jpg

njqgPjy.jpg

  • Like 2
  • 3 weeks later...
Skrevet

Free from wave... oi, ja det har endra seg med årene! :lol: Bikkja mi har jo bølger nedover ryggen og tjukk pels som en schäfer :P
"practically no feathering" på halen? Njadda, practically full of feathering :lol:

Antakeligvis "chest of good width and depth" som har blitt kjørt alt for langt gjennom årene...

  • 6 months later...
Skrevet

Er alle labradorer etter utstillingslinjer generelt litt tunge og dorske? Må man gå for jakttypen om man vil ha en slank en, eller kan de "vanlige" trenes tynne med nok mosjon de også? :P

Skrevet

Er alle labradorer etter utstillingslinjer generelt litt tunge og dorske? Må man gå for jakttypen om man vil ha en slank en, eller kan de "vanlige" trenes tynne med nok mosjon de også? :P

Nei, og nei :) Se an foreldre, men selv der trenger det ikke være fryktelig mye sammenheng....

Kopierer fra tråden til lille klumpen min.

Tispa mi, 5 år gammel:

9256700845_c1449393d9_c.jpg

Faren hennes, rundt 5 år gammel:

1283978.jpg

(Han er INT NORD DK UCH, har LP kl.2 og jaktpremiering - samt en haug andre ting jeg ikke husker, tror han er Norsk Vinner også fra ett eller annet år).

Hun er ikke akkurat dorsk heller, og selv om hun har vært gjennom to store operasjoner i bakbeinet sitt er hun ikke på latsiden :)

Skrevet

Hun var jammen flott, Kanger :) Har kikket litt på div oppdrettere i Norge, men synes de aller fleste avlshundene virker tunge. Var du heldig med tispa di mtp at hun ble en så lett og fin type, eller var det noe du så etter? Har du bilde av moren hennes? :)

Skrevet

Hun var jammen flott, Kanger :) Har kikket litt på div oppdrettere i Norge, men synes de aller fleste avlshundene virker tunge. Var du heldig med tispa di mtp at hun ble en så lett og fin type, eller var det noe du så etter? Har du bilde av moren hennes? :)

Mamman hennes er også NO UCH og diverse CERT... :) Og ja, jeg var bare heldig, for jeg tenkte overhodet ikke på noe annet enn at jeg ville ha en Labrador når jeg kjøpte Labrador. Visste ikke det fantes et skille på utstilling vs. jaktlabrador en gang :P

10090377823_6801dbf78d_z.jpg

Men det skal sies, hunden min er ekstremt nedrøyta på bildet i forrige innlegg. F.eks er lårene hennes veldig tynne fordi Labradorene har en 10cm med stiv pels som stikker rett ut av lårene liksom :P I tillegg er mye av pelsen under selve magen også sånn stiv pels, og når hun er fullpelset har hun ikke sånn fin "oppsving" under magen som på bildet hvor hun er 100% nedrøyta og ganske våt også (ergo pelsen er enda mer sammenpressa).

Her er hunden min ca 2 år og fullpelset. Hun har veldig tykk pels og om du stikker en finger inn i pelsen inn til huden når pelsstråene til over første "bøyeledd" i fingeren :P

3925229185_0f830a2934_z.jpg

Jeg har ikke gjort noe annet enn å holde henne i god form og gi henne medium mengde mat. Ikke mye, ikke sulteforet henne. Jeg kjiker også etter oppdrettere for neste hund, jeg vil anbefale deg å se etter hunder med Licitha's, Bare-Bra's og f.eks Lerberen's i stamtavlenavnene. Surprising's er det "mest ekstreme" innen utstillingsverdenen. Briggle's er en dual-purpose-oppdretter fra Sverige jeg hadde sansen for, hun har ikke oppdrett lenger men hundene er jo der ute i "markedet" :)

Skrevet

Jeg syns fremdeles hunden på nederste bilde har oppsving? Ser ut som den er i godt hold, og står i stor kontrast til de to andre bildene, der hundene rett og slett ser tjukke ut. Men det er vel sånn de "skal være" i forhold til utstilling? Blir litt samme som mops det, der hundene skal være feite i ringen. :hmm:

Skrevet

Jeg og synes fortsatt hun var fin på det nederste bildet, hun så nesten litt "skrall" ut på det første i forhold :P Men fint, da vet jeg at det finnes håp ;)

Skrevet

Jeg syns fremdeles hunden på nederste bilde har oppsving? Ser ut som den er i godt hold, og står i stor kontrast til de to andre bildene, der hundene rett og slett ser tjukke ut. Men det er vel sånn de "skal være" i forhold til utstilling? Blir litt samme som mops det, der hundene skal være feite i ringen. :hmm:

Joda, som nevnt er hun alltid holdt i "spenstig" hold :P Men hun er enda dattera til de to andre.

Men (nummer 2) - som du sier... Disse hundene er tatt bilde av i forbindelse med utstillinger. Og da er de fora godt opp. Det er jo lettere idiotisk for det er flotte, herlige hunder "bak" den klumpen med tørrfor som tyter ut mella bakbeina og ribbeina liksom :P

Oppdretteren til hunden min har selv en halvsøster av min (samme far, den hvite du ser ovenfor her), som ikke brukes på utstilling, og er veldig lik min hund :)

Skrevet

Litt flere bilder av Eine:

417970_10151619938667559_1318493854_n.jp

Med sin favorittleke

941880_10151654496792559_704026560_n.jpg

179745_10151690801507559_1380206086_n.jp

Kløv er jo sååå gøy -not :lol:

21425_10151822283767559_392871341_n.jpgBlid fyr som har lagt seg litt mer ut i høst

Han er 3 år på disse bildene.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hvis man skulle hatt en "midtimellom" labrador, hvor leter man da? En som er stødig, trenbar og duger til LP, bruks, Ag (konkurranse, men ikke elite) og "sosialt arbeid" :P Har alltid tenkt at det er jaktlab som duger, men har truffet så mange fine "vanlige" labradorer det siste året, men de fleste har liksom vært litt sånn at de gjør som de vil. Mye er selvsagt trening, men hører jo om de som nesten ikke kan ha bikkja løs uten at den forsvinner for ei stund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...