Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er utrolig lite samkjønnsaggressivitet - med mindre du er en elendig hundeeier og velger fra overhormonelle linjer. Det er litt større sjans for VIMSETE hannhunder - det trenger ikke være aggressivitet, men mer hormoner som løper løpsk. Overhormonelle hannhunder er mitt største "problem" med rasen, men det finnes så absolutt flotte hannhunder jeg kunne tenkt meg. Bra hannhunder er mer kosne og mer knyttet til eier enn tispene.

Har personlig ikke inntrykk av at det er mye sykdom på rasen. HD/AD er ikke verdens største problem, de fleste oppdrettere er flinke å sjekke bikkjene både i øyne, ledd og gener.

Det er ingen verdens forskjell på farge knyttet til atferd - det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som bekrefter dette - og individuelle forskjeller er milevis større enn noen klare trender på farge plottet mot atferd. Enda større forskjell er det på LINJER, det finnes alt fra innesluttede usikre (og i mine øyne da også dårlige) labradorer som ikke liker fremmedfolk og som ikke logrer døgnet rundt - til (i mine øyne bra) labradorer som logrer til alt og alle, alt er flott og best i verden og som ikke er redd for noe. Ta miljøstyrken og motet til en malanois, fjern ALT som heter forsvar og alvorlighet, pakk det inn i en klovnepakke og dumsnillhet. Bang - labrador.

Rette linjene gir deg en hund som er 100% nervefast, bikker mot mildt tilbakestående godtruende mot alt av folk, tispene kan nesten være hjerteskjærende utro mot deg (synes du er gørrkjedelig og vil bare kose med fremmedfolk), du kan trene alt med den, de er på ingen måte feite drog, de er vanvittig tilpasningsdyktig og vanvittig ufokuserte hvis du ikke trener fokus fra dag EN. Du får en hund som aldri er sint, som aldri knurrer, som aldri bjeffer aggressivt og som bare er glad for alt i verden.

Hvis jeg skulle startet på nytt med Labradoren min ville jeg fokusert mindre på "mas" om lydighetstrening og alt sånn der hundesportslig fokusmas. Jeg har fått en hund som kan "litt av alt", mye unødvendig. Neste Labrador skal jeg KUN trene innkalling med - og bare kjøre team-work aktiviteter for å knytte sterkere bånd med meg.

Negativt: de røyter noe avsindig (det er ikke kødd) - og hvis du ikke trener nøye fra valpetiden av så får du en hund som ikke kan gå løs fordi den "jakter" folk (på søk etter mat og KOS).

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Skrevet

Labradorer er skjønne :) Fetter'n min hadde en svart labrador som het Bamse, han var snill og god :) Har lyst på en gul labradortispe, en eller annen gang :D

Skrevet

Det er veldig lite hundeaggresjon på labradoren. Sykdommer? Tja. Jeg syns det generelt er mye sykdom på populære hunderaser. Labradoren lider også av en del sykdommer som ikke dukker opp på papiret (som HD/AA og øyesykdommer). Det er litt epilepsi på labradoren, eksem/allergier og spondylose (det siste virker det til å komme mer og mer av).

Jeg hadde allikevel ikke nølt med å skaffe meg labrador igjen på grunn av det. Sykdom finner man på alle hunderaser/linjer, og med tanke på hvor mange labradorer som eksisterer så er ikke andelen syke hunder så stor. Å forsikre en labrador er for eksempel ikke svindyrt, slik det ofte er på en del raser med mye dritt.

Ellers forstod jeg ikke helt hva Kangerlussaq mente med "hundesportslig fokusmas", men med min labrador slet jeg mye med at hun var litt for selvstendig. Ikke slik at hun stikker av, men at hun gjerne ikke gidder å trene lydighet fordi det er noe spennende å lukte på i gresset 30 meter unna.

Men etter å ha fått samarbeidet på topp så har det vært lite i veien for å nå "langt" med henne. Farten blir aldri den beste, men bra nok til det bruket jeg har hatt.

Også er jeg uenig i at labradorer røyter hinsides mye. MEN det er mye allergi på labradoren som gjør at en del røyter unødvendig mye, men det er ikke slik det skal være. Jeg har arbeidet på Førerhundskole med opptil 50 labradorer inne om gangen, og det er ikke labradoren som slipper et tonn med hår (golden, "doodleblandinger" og hvit gjeterhund derimot).

  • Like 3
Skrevet

Ellers forstod jeg ikke helt hva Kangerlussaq mente med "hundesportslig fokusmas", men med min labrador slet jeg mye med at hun var litt for selvstendig. Ikke slik at hun stikker av, men at hun gjerne ikke gidder å trene lydighet fordi det er noe spennende å lukte på i gresset 30 meter unna.

Men etter å ha fått samarbeidet på topp så har det vært lite i veien for å nå "langt" med henne. Farten blir aldri den beste, men bra nok til det bruket jeg har hatt.

Jeg var helt på tuppene og skulle ha en hund jeg skulle ha som N LCH i starten. Det var ikke måte på. Så jeg fokuserte på at bikkja skulle ha bra utgangsstilling, kunne stoppe under marsj, skulle ha en fin fri ved fot og annet VAS (for min del altså, i ettertid). Greit, bikkja har bra fokus og andre grunnleggende ting - men jeg skulle gjerne byttet alt det, for oss akkurat nå, "tullet" med en hund som kunne gått løs på tur uten å løpe etter folk og hunder, som velger meg over fristelser i livet, som kan passere andre hunder på gata uten å få kjærlighetsmongoanfall og MÅTTE bort til de andre for å fortelle hvor mye hun ELSKER dem - og så videre. I tillegg skulle jeg liksom lære valpen så mange triks og det var superkult at den kunne rulle rundt og gå i sirkel og rygge og gud vet hva - det kan jeg jo lære bikkja når som helst i løpet av livet. Hadde heller ville hatt en hund med grunnlegende SOLID hverdagslydighet - enn en hund som kan være sirkushund. Jepp - jeg kan få begge deler - men ikke om jeg fokuserer på feil område i starten av livet på bikkja :)

Og dette "gjelder så utrolig mye mer" for Labradoren mener jeg.

Alle Labradorene jeg kjenner røyter forjævlig, men det er mulig dere hadde gode "ikke-røytende" linjer på førerhundskolen da :)

Skrevet

Da forstår jeg hva du mener. Det hjelper ikke å ha gode øvelser når hunden ikke vil samarbeide. Men jeg syns ikke at labradoren skiller seg så mye fra andre ikke-gjeterhunder der da. Og heldigvis slipper man å velge mellom samarbeid og perfeksjon.

Og nei, på førerhundskolen har vi alt mulig av linjer fra store deler av verden. Det er langt, langt ifra alle labradorer som røyter som et *******.

Skrevet

Røyting bryr jeg meg ikke om, bare sjekk rasen jeg allerede har :D

Men snuser veldig på labradoren. Men synes at enten er sykdom på show linjer eller mindre bra gemytt på jaktvarianten.

Skrevet

Gjør du et godt nok forarbeid med oppdretter trenger du hverken få et sykt drog fra den ytterste venstrefløy av showlinjer, eller et ubehagelig villdyr fra høyrefløya og jaktlinjer.... Det finnes meget gode mellomvalg, f.eks kennel Lerberen som har en del bra hunder med bra gemytt, fasong og helse. Kennel Briggles er også bra. Licitha's linjer er bestandig en fin ting å finne i hunder. Mambrino's smasher er også en vinner i stamtavler.

Skrevet

Okei,

Jeg har kikket på Suprise( mjelde?) og Fieldvalley, men de er vel rene showlinjer. Får kikke litt mer.

Surprising's er vel blandt de mest ekstreme utstillingslinjene du kan få i Norge - så da startet du nå i en odde ende :P hehe.

Skrevet

Ryddet og slettet poster med tomme bilder i.

Jeg liker best de gule labradorene. :) Chanti lekte med en labrador hanne her om dagen. Vips så ble hun så slank, haha, jeg har alltid sett på Chanti som litt lubben (kanskje ikke så rart sammenlignet med Nitro) men sammen med labradoren ble hun så slank og fin! :D Han veide jo 40 kg og var endel mindre enn henne ,så han var en god del kraftigere.

  • 3 months later...
Skrevet

Prøver å finne enn oppdretter av Jaktlabrador.

Det jeg vet er:

Anne samulsen?

Skien

Kan ha hatt oppdrettet i sverige før

Skrevet

Jepp det vet jeg. Men jeg prøver å spore opp denne oppdretteren, eller ikke. Siden det ikke ble den hunden er jo ikke oppdretter av interesse lenger. Men takk

  • 1 month later...
Skrevet

Fiiine halvgamle Tinka og Cita som har blitt grålig rundt snuta :-) Noen sier det er fordi de blir klokere at de blir grå, hehe. Moro å se nye bilder av de!

  • Like 2
  • 2 months later...
Skrevet

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Skrevet

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Mulig dette avhenger av linjer, men tispen jeg hadde var noe helt motsatt av hva du beskriver :)

Skrevet

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Min er ikke sånn :)

Skrevet

Min er veldig lite kosete, hun syns kroppskontakt er helt unødvendig med unntak av å bli klødd på magen. Jeg har inntrykk av at hun er veldig selvstendig til å være labrador, og hvis jeg skal ha en ny vil jeg nok prøve å finne linjer hvor det førerorienterte er mer framtredende.

Hun er intenst glad i mat, og er derfor veldig artig å trene med. Men hun er helt umulig å konkurrere med, for med en gang det ikke lenger er godbiter inn i bildet, gir hun blaffen. Hun har ingen motforestillinger mot å stikke av for å undersøke om det kan være mat i området, og akkurat det har jeg inntrykk av at er et trekk som finnes hos en del andre labradorer også. Snusing (og lukking av ører i forbindelse med det) er vel den mest irriterende egenskapen hun har, omtrent. Veldig flink sporhund, da. :teehe:

Skrevet

Bikkja mi er jo rimelig særegen, og særs selvstendig. Mer selvstendig enn sine søsken, og de fleste Labrador Retrievere jeg har møtt. Men selv om hun er så selvstendig, er hun jo ikke USOSIAL. Hun er bare veldig glad i alle mennesker, og siden jeg er "med henne" hele tiden - så blir alle andre så fryktelig mye mer spennende. Hun er glad i kos, det er ikke noe "problem". Uansett om det er meg eller en fremmed mann (helst). Hun vil svært svært gjerne være der jeg er hele tiden. Det er bare det at hun ikke trenger meg i alle situasjoner, hun venter på meg på tur, men om det kreves av henne går hun mer enn gjerne med andre eller alene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...