Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte skifter dere vann?


Sirup

Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Dere som bruker vannskål til hundene, og ikke sånne fancy automater: Hvor ofte skifter dere vann i vannskåla til hunden?

Selv skifter jeg til hvert måltid (4 ganger per døgn nå) og etter hun har drukket.

Nei, så ofte skifter jeg ikke. Jeg skifter hver morgen, og dersom jeg ser at vannet er skittent. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vasker skåla og skifter vann sånn ca en gang om dagen. Skifter jo vann hvis det skal etterfylles, eller skåla er skitten. Jeg tar jo ikke skåla opp til springen uten å tømme den og skylle av den. (Så mye rart jeg ikke har tenkt over, men bare gjør, liksom :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skifter ikke vann, de tømmes et par ganger om dagen, så jeg skyller bare og fyller på når jeg ser det er tomt.. Jeg er ikke helt sikker på hvor ofte det er heller, egentlig, jeg har aldri tenkt over det, men det er 2 skåler som skiftes minst en gang om dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannet skiftes ofte, til hvert måltid, og etter hver tur, og når det måtte trengs ellers. Synes fort at vannskålen blir fettete pga ører og skjegg (når han er langhåret) tar med seg matrester over i vannet, så vannskålen blir derfor også vasket et par ganger om dagen.. Og så merker jeg at han drikker mer om vannet er "ferskt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en sær hund som sier fra selv når han vil ha nytt vann. Han står liksom bare foran skåla og stepper mens han kikker på skåla. Har prøvd å ikke bytte vann når han vil det (vannet er ikke skittent bare små bobler i det) , men da drikker han ikke eller så går han ut på verandaen eller opp på soverommet å drikker.

Har kjøpt vanningsautomat til ham, men den skal han ihvertfall ikke drikke av. Den kan bare drikkes av hvis han har hundevenner på besøk, og det ikke finnes et annet alternativ.

Ellers så bytter vi når det er mat eller mye sikkel i. Og når det er litt lite vann igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme fyller jeg stort sett bare på et par ganger om dagen.. Men når jeg er på gården og passer dyra og det står et par vannskåler ute med to store, røytete schäfere og en mindre røytete blanding, da skifter jeg vannet hver gang jeg er ute og sjekker til de.. Og det blir fort en fem-seks ganger om dagen - minst! Syns så synd på dyra når de må drikke vann med hår og insekter og jord og drit og lort i... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...