Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte skifter dere vann?


Sirup

Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Dere som bruker vannskål til hundene, og ikke sånne fancy automater: Hvor ofte skifter dere vann i vannskåla til hunden?

Selv skifter jeg til hvert måltid (4 ganger per døgn nå) og etter hun har drukket.

Nei, så ofte skifter jeg ikke. Jeg skifter hver morgen, og dersom jeg ser at vannet er skittent. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vasker skåla og skifter vann sånn ca en gang om dagen. Skifter jo vann hvis det skal etterfylles, eller skåla er skitten. Jeg tar jo ikke skåla opp til springen uten å tømme den og skylle av den. (Så mye rart jeg ikke har tenkt over, men bare gjør, liksom :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skifter ikke vann, de tømmes et par ganger om dagen, så jeg skyller bare og fyller på når jeg ser det er tomt.. Jeg er ikke helt sikker på hvor ofte det er heller, egentlig, jeg har aldri tenkt over det, men det er 2 skåler som skiftes minst en gang om dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannet skiftes ofte, til hvert måltid, og etter hver tur, og når det måtte trengs ellers. Synes fort at vannskålen blir fettete pga ører og skjegg (når han er langhåret) tar med seg matrester over i vannet, så vannskålen blir derfor også vasket et par ganger om dagen.. Og så merker jeg at han drikker mer om vannet er "ferskt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en sær hund som sier fra selv når han vil ha nytt vann. Han står liksom bare foran skåla og stepper mens han kikker på skåla. Har prøvd å ikke bytte vann når han vil det (vannet er ikke skittent bare små bobler i det) , men da drikker han ikke eller så går han ut på verandaen eller opp på soverommet å drikker.

Har kjøpt vanningsautomat til ham, men den skal han ihvertfall ikke drikke av. Den kan bare drikkes av hvis han har hundevenner på besøk, og det ikke finnes et annet alternativ.

Ellers så bytter vi når det er mat eller mye sikkel i. Og når det er litt lite vann igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme fyller jeg stort sett bare på et par ganger om dagen.. Men når jeg er på gården og passer dyra og det står et par vannskåler ute med to store, røytete schäfere og en mindre røytete blanding, da skifter jeg vannet hver gang jeg er ute og sjekker til de.. Og det blir fort en fem-seks ganger om dagen - minst! Syns så synd på dyra når de må drikke vann med hår og insekter og jord og drit og lort i... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...