lp stevner

[borderen]

hehe nå må jeg spørre om noe ang konkurranser, kan jeg da f.eks ha en skal med foret hans oppi stående utenfor ringen, gått øvelsene også gitt han maten? turbo gjør nemlig hva som helst for foret sitt

Ja, det kan du

Spørsmålet i første innlegget var:

Sånn som det virker her, så er det snakk om å belønne i ringen, eller strø rundt seg med godbiter i ringen.. Det var vel ikke det det var i utgangspunktet? Spørsmålet var vel om det er lov å ha godbiter I LOMMEN, og svaret på det er JA!

Svaret er NEI! Vanligvis infomerer domeren om at å medbringe/bruke godbiter/lekesaker i ringen er forbudt og vil føre til utvisning. Det er altså ikke lov, men veldig vanlig, da dommeren ikke har noen rett til å se i lommene dine.

*dobbeltpost. nirm*

[Guest Vicky]

Så flott for deg at du ikke har nerver - det er dessverre ikke alle som er sånn, og det må man greie å respektere..

Altså, jeg ser på det som en helt normal ting, og at vi skal ha det gøy. Det er da ikke gøy når man blir helt nervevrak. Men smak og behag der og

Hvor drar du denne konklusjonen fra? Jeg har konkurrert i agility hauger av ganger, og lydighet 2 eller 3. Starter i agility gjør meg fortsatt til et nervevrak, mens lydigheten gir jeg ganske blanke i. Jeg tror heller det er sånn at man blir nervøs for noe man er spent på, har forventninger til eller er usikker på hvordan skal gå - lydighetens stramhet gjør hvertfall ikke færre nervøse, men agility er nervepirrende også. Vis til fakta ved sånne konklusjoner..

Selvfølgelig kan Agility også være nervepirrende! Nå har du missforstått meg helt. Selvfølgelig finnes det mennesker som syns at det også er en prestisje å gå Agility, men av de jeg har snakket med om emnet sier at Lydighet gjør dem mer nervøs enn Agility. Og jeg har snakket med en del om emnet. Men jeg sier ikke at det gjelder alle.

Og jeg husker at du sa du ville starte i Lydighet langt unna "offentligheten", altså reise langt opp i gokk. Hvorfor det da egentlig? Siden du ikke har noen som helst nerver for Lydighet.

Helt enig.

Godt oppsummert - nerver er en personlig ting, og det går hvertfall ikke over ved at andre forteller deg hvor dumt det er å ha nerver...

Jeg sier bare at det er utrolig kjedelig. Og jeg prøver å si at det er ingen prestisje egentlig. Vi betaler jo selv for konkurranser, og reiser dit frivillig.

Nei, det lurer jeg på også - det står ikke i reglementet noe sted, og utenom det er det vel bare vektere og politi som har myndighet til sånt?

Nei, det lurte jeg også på da dommeren bad alle ekvipasjene om å tømme lommene. Da er det hvertfall kjedelig å være avhengig av gjenstander.

[Wanderlust]

Hvis du ser på datoen når tråden ble starte, så har nok hun gått stevnet. Så vi diskuterer vel prinsipper nå vil jeg anta...

Og jeg tenker på videre konkurranser også. Ikke bare den ene trådstarter var på for et halvt år siden...

Er vel det samme om den var for et halvt år siden, men kanskje sjekt for første gangsstartere å se?

Men om selvtillten stiger pga ei jakke, hva gjør du den dagen du glemmer jakka (eller hva enn det måtte være)? På lengre sikt. Hadde det ikke vært en ide og jobbet med det mentale på seg selv slik at man takler konkurranser bedre? Det er ikke bare hunden som trenger trening, men mange av førerne og for å takle konkurranser og nerver.

Ja kanskje går det ræva den dagen du glemmer noe du føler deg avhengig av, eller kanskje så finner du ut at "oj, det gikk jo faktisk bra uten". Eller så er det at jeg bruker egne hundeklær, da glemmer jeg ikke de når jeg skal på stevne. og da ligger det automatisk godbiter i DEN jakka. Er kanskje godbitene jeg vil føle meg sikker på da. Men uansett, det problemet tenker jeg ikke over. For glemmer jeg det så glemmer jeg det. Og jeg vet at også føreren trenger trening, men nærvøsitet og angst blir ikke pleia på noen få dager. Noen blir aldri kvitt det. Skal man da bare gi opp å konkurrere da? Istedetfor å føle deg litt mer sikrere med diverse ting, som heller ikke ødelegger for andre.

Ja, man skal ha det gøy med hunden og ha en hyggelig opplevelse. Men om man blir så avhengig av enkelte gjenstander at man ødelegger en konkurranse pga at man har glemt noe, så gir vel man ikke seg selv og hunden en positiv opplevelse?

Det er snakk om den ene gangen man glemmer noe isofal, og er det noe bedre å kutte ut hele lp "karieren" fordi du er så veldig nervøs, og kunne "kurert" det der med å ha noe som får deg sikker?

Men. Det er nå min mening, og var ment som et råd (tydligvis et ekstremt dårlig et og...). Hva folk gjør er jo opp til seg selv.

Alle har vel lov til å spørre vil jeg anta, men kun politi har lov til å tømme lommene for deg...

Men seriøst. Hadde dommeren bedt deg tømme ut det du har i lommene, hadde du sagt at nei og påpekt at han ikke var politi?

Ingen kan tvinge deg til å tømme dem. Og tror nok ikke de har rett til å be om det heller. Det er bare prinsippet i seg selv, for å være vrang. De kan jo ikke akkurat nekte deg å starte av den grunn. Så nekte kan du nok uansett. Men om du mister noe/bruker det inne i ringen, ja da ligger du nok dårlig an. Men det er da ingen andres problem, kun ditt. Og da skjønner jeg ikke hvorfor folk må reagere så mye. Syns lp er rimelig stivt i seg selv. så hvorfor gjøre det værre?

Men ødelegger jo heller ikke for noe (som jeg har sagt mange ganger før

[Guest Vicky]

Nirm: Men om selvtillten stiger pga ei jakke, hva gjør du den dagen du glemmer jakka (eller hva enn det måtte være)? På lengre sikt. Hadde det ikke vært en ide og jobbet med det mentale på seg selv slik at man takler konkurranser bedre? Det er ikke bare hunden som trenger trening, men mange av førerne og for å takle konkurranser og nerver.

Ja, man skal ha det gøy med hunden og ha en hyggelig opplevelse. Men om man blir så avhengig av enkelte gjenstander at man ødelegger en konkurranse pga at man har glemt noe, så gir vel man ikke seg selv og hunden en positiv opplevelse?

Du får sagt det Nirm.

[tuppetroll]

Altså, jeg ser på det som en helt normal ting, og at vi skal ha det gøy. Det er da ikke gøy når man blir helt nervevrak. Men smak og behag der og

Nei, for man velger jo å ha nerver... Nerver er noe man ikke har fullt kontroll over selv, jeg har hvertfall ikke det..

Selvfølgelig kan Agility også være nervepirrende! Nå har du missforstått meg helt. Selvfølgelig finnes det mennesker som syns at det også er en prestisje å gå Agility, men av de jeg har snakket med om emnet sier at Lydighet gjør dem mer nervøs enn Agility. Og jeg har snakket med en del om emnet. Men jeg sier ikke at det gjelder alle.

Hvor har du fått det fra at det er prestisjen som gjør at folk blir nervøse? Jeg tror ihvertfall at nerver har mer med det Flash nevner lenger oppe, nemlig "Det er mange ting som kan skape nerver, det trenger ikke å være fordi man har skyhøye ambisjoner eller tar det hele fryktelig alvorlig. Noen har problemer generelt med at "alle" ser på en, noen er redde for å dumme seg ut og at noen skal le av dem, noen er kanskje redd for at hunden rett og slett skal stikke ut av ringen eller gå bort til andre hunder under fellesdekk og ødelegge for dem."

Og jeg husker at du sa du ville starte i Lydighet langt unna "offentligheten", altså reise langt opp i gokk. Hvorfor det da egentlig? Siden du ikke har noen som helst nerver for Lydighet.

Det er en helt riktig observasjon av deg - når jeg skal starte i lydighet offisielt blir det langt oppi gokk, og kun få mennesker kommer til å vite om dato og sted på forhånd. Det har ikke så mye med nerver å gjøre som med forventninger fra andre - og er rett og slett fordi det stresser meg uhyre masse med folk som står rundt meg og sier "er du nervøs nå", "det går sikkert bra", "når vi debuterte fikk vi bare 10ere" osv. osv. Jeg vil debutere uten fare for å bli forstyrret - for å ha fullt fokus på den oppgaven jeg & Ace skal inn og gjøre sammen.

[Guest Vicky]

Svaret er NEI! Vanligvis infomerer domeren om at å medbringe/bruke godbiter/lekesaker i ringen er forbudt og vil føre til utvisning. Det er altså ikke lov, men veldig vanlig, da dommeren ikke har noen rett til å se i lommene dine.

Det der hører faktisk jeg også på hver eneste konkurranse jeg er på.

Nei, for man velger jo å ha nerver... Nerver er noe man ikke har fullt kontroll over selv, jeg har hvertfall ikke det..

Man har kanskje ikke kontroll til å begynne med. Men man kan faktisk gjøre noe med det. Man kan lese om konkurransepsykologi, og prøve å gi litt blaffen. Det står mye om det å takle konkurransenerver i sånne bøker.

Hvor har du fått det fra at det er prestisjen som gjør at folk blir nervøse? Jeg tror ihvertfall at nerver har mer med det Flash nevner lenger oppe, nemlig "Det er mange ting som kan skape nerver, det trenger ikke å være fordi man har skyhøye ambisjoner eller tar det hele fryktelig alvorlig. Noen har problemer generelt med at "alle" ser på en, noen er redde for å dumme seg ut og at noen skal le av dem, noen er kanskje redd for at hunden rett og slett skal stikke ut av ringen eller gå bort til andre hunder under fellesdekk og ødelegge for dem."

Ja, det er mange ting. Det trenger ikke å være prestisjen, men ja det er andre ting. Men det at man vil vise hva man kan og ikke dumme seg ut er jo en type presisje. I en dagligdags sammenheng er de fleste ikke så redde for å dumme seg ut. Selvsagt er det individuellt. Men alt kan jobbes med!

Det er en helt riktig observasjon av deg - når jeg skal starte i lydighet offisielt blir det langt oppi gokk, og kun få mennesker kommer til å vite om dato og sted på forhånd. Det har ikke så mye med nerver å gjøre som med forventninger fra andre - og er rett og slett fordi det stresser meg uhyre masse med folk som står rundt meg og sier "er du nervøs nå", "det går sikkert bra", "når vi debuterte fikk vi bare 10ere" osv. osv. Jeg vil debutere uten fare for å bli forstyrret - for å ha fullt fokus på den oppgaven jeg & Ace skal inn og gjøre sammen.

Da syns du det er en litt annen situasjon enn den dagligdagse, hvor de fleste ikke er redde for å dumme seg ut. Og det blir litt prestisje. Finnes sikkert et bedre ord på det men Og jeg er helt sikker på at det går SUPERT med deg og Ace når dere starter!

[borderen]

Jeg er grønnere enn de fleste før jeg skal inn i LP ringen og jeg har hatt godbiter i lommene flere ganger. Det er helt ok å ha nerver og dermed bli tryggere av å ha godbiter i lomma, men i fohold til HUNDEN lærer den seg en stevne situasjon etter 2-3 stevner og VET hvordan du opptrer når den ikke kommer til å få noen godbit.

Spørsmålet var det var LOV, og det er det ikke.

Men for all del - det er ingen som kan konrollere lommene deres! Synes det er HELT greit å ha godbiter i lomma, men det er jo en uavane man kan prøve å legge av seg etterhvert uansett.

[Margrete]

bcrex: Men hvorfor skal man dra opp noe av lomma inne i ringen? Hvorfor er det galt å bli avhengig av klær, bånd osv osv. Det har jo noe med at du som fører kanskje blir mer sikker. konkurransenerver gjør ikke akkurat det bedre.

Vil bare si til de som gjør seg avhengig av bånd, så er det nå slutt på ha med bånd inn i ringen (gjelder elite). Så det er nok lurt å ikke gjøre seg avhengig av en slik greie.

Ang dette med godbiter i lomma eller ei. I could not care less! Det er deres problem og deres "fikse" ide. Men det blir mitt problem om dere søler de ut på bakken og da blir jeg forbanna! Da er jeg så kjip at jeg sladrer til dommer og får deltageren disket. Jepp det gjør jeg, for det ødelegger mye for de andre hundene som skal gå der. Så en konkurranse en gang der noen mistet godbiter i ringen i kl 2, samtlige hunder etter den ekvipasjen slet!

Går du med en frolic i lomma som er dratt igjen med glidelås eller borrelås, der ser jeg ikke problemet. Man har da trasket inn i ringen med en godbit eller to helt uten å glemme. Det er himla godt at noen er så prektige at de alltid sørger for at lommene er godbit frie og ikke er nervøse

[Guest Vicky]

Har selv vært nervøs i konkurranse. Og det er ikke morro. Men heldigvis så jeg problemet, og jobbet med det. Istedenfor å danne meg illusjoner om at gjenstander ville gjøre prestasjonene bedre.

For meg var løsningen å rett og slett slutte å ha så store forventninger til meg og hunden. Jeg måtte rett og slett begynne å gi blaffen. For det var jo ikke morro for meg eller hunden at jeg var så nervøs. Jeg måtte sette meg ned og ta opp med meg selv, er det virkelig verdt å ha det sånn?

Og det jeg fant ut var at, det verste som kan skje er faktisk ikke annet enn at det kan gå dårlig! Værre er det ikke Og får man noen nuller, hva har det å si? Så lenge det er glade nuller, og jeg og hunden har det morro er jo det bare greit. Også lærer jeg også litt om hvordan jeg kan komme et steg videre. Det ser jeg på som viktig når man skal trene hund.

Jeg lærte blandt annet en fin ting. Jeg måtte slutte å varme opp med hunden! Det jeg gjorde når jeg varmet opp var nemlig å tenke for mye! På konkurransen, og det å prestere som jeg ønsket. Det jeg måtte gjøre var å gjøre noe annet på konkurranseområdet. F.eks prate med venner(helst om noe annet enn konkurransen), spise noe godt, eller annet. Løsningen for meg var rett og slett å ta det på sparket, og gi blaffen. Det var meg, og det finnes mange forskjellige problemer med nervøsitet, og mange løsninger. Det jeg har troen på at er viktig er å ville gjøre noe med det, istedenfor å kamuflere frykten/nervøsiteten med lykkegjenstander.

Nå forstår jeg ikke lenger hvorfor jeg var nervøs, og hvorfor jeg orket å gå med det.

Ang dette med godbiter i lomma eller ei. I could not care less! Det er deres problem og deres "fikse" ide. Men det blir mitt problem om dere søler de ut på bakken og da blir jeg forbanna! Da er jeg så kjip at jeg sladrer til dommer og får deltageren disket. Jepp det gjør jeg, for det ødelegger mye for de andre hundene som skal gå der. Så en konkurranse en gang der noen mistet godbiter i ringen i kl 2, samtlige hunder etter den ekvipasjen slet!

Jeg hadde faktisk ikke klaget på det heller, til og med hvis min egen hund plukket opp en godbit i konkurransen. For meg ville det vært en fin trening, men jeg syns det hadde vært fryktelig trist og dårlig gjort mot de andre hvis det gikk dårlig for dem.

Går du med en frolic i lomma som er dratt igjen med glidelås eller borrelås, der ser jeg ikke problemet. Man har da trasket inn i ringen med en godbit eller to helt uten å glemme. Det er himla godt at noen er så prektige at de alltid sørger for at lommene er godbit frie og ikke er nervøse

Jeg har ikke sagt at jeg ikke har vært nervøs. Men jeg syns det er noe man kan jobbe med på mange måter. De fleste problemer kan løses. Det er faktisk ikke bare hunden som må trenes, men også ofte en selv.

[Margrete]

Jeg har ikke sagt at jeg ikke har vært nervøs. Men jeg syns det er noe man kan jobbe med på mange måter. De fleste problemer kan løses. Det er faktisk ikke bare hunden som må trenes, men også ofte en selv.

Så sant så sant, og for å få til det, må du gå noen runder i konkurranseringen sant? Og for noen så føles det da bedre med den falske tryggheten i lomma. Og ikke alle klarer å jobbe så godt med nervene sine, og det tror jeg faktisk at noen må akseptere. Maren skal ha ære for at hun innrømmer at hun er grønn i fjeset

Orker ikke å quote, men du sier at det er god trening for deg at noen mister gobiter i ringen. Jada, men er ikke det rimelig usportslig å ikke si i fra når du ser det? Skal du først ha så sterke prinsipper så får du ta det helt ut.

[Wanderlust]

jeg blir nesten litt irritert på deg vicky, for IKKE ALLE kan gjøre noe med nærvene. Det spørs hva det går på, og man kan slite med angst. Og da er det ikke bare å sette seg ned å lese en bok om hva man kan gjøre det trodde jeg du viste?

Og det virker som du motsier deg selv hele tiden nå.

*sette seg på hendene*

EDIT: men jeg skjønner selvfølgelig hva du mener Margrethe. Tror nok jeg hadde sladre selv, om en som gikk før meg mistet masse godbiter. Men om man skal ha med seg godbiter inn i ringen, så bør man sørge for at det ikke faller ut.

For det er veldig synd at folk skal få det ødelagt av den grunn. (også om man har en som har pissa inne i ringen før deg), sett det, og de etter får det ikke lett. Og er ikke gøy da om du har startet for første gang (det er det nok ikke for noen da uansett)

[Guest Vicky]

Så sant så sant, og for å få til det, må du gå noen runder i konkurranseringen sant? Og for noen så føles det da bedre med den falske tryggheten i lomma. Og ikke alle klarer å jobbe så godt med nervene sine, og det tror jeg faktisk at noen må akseptere. Maren skal ha ære for at hun innrømmer at hun er grønn i fjeset

Ikke nødvendigvis. Er det egne nerver det er snakk om handler det ofte med et oppgjør med seg selv. Det kommer ann på situasjonen. Forskjellige problemer, forskjellige løsninger.

Folk gjør som de vil.

Orker ikke å quote, men du sier at det er god trening for deg at noen mister gobiter i ringen. Jada, men er ikke det rimelig usportslig å ikke si i fra når du ser det? Skal du først ha så sterke prinsipper så får du ta det helt ut.

Joda, men så langt har jeg ikke sett noen strø godbiter på bakken/miste godbiter på bakken. Hadde jeg sett det ville jeg sagt ifra til dommeren, for de andres skyld.

jeg blir nesten litt irritert på deg vicky, for IKKE ALLE kan gjøre noe med nærvene. Det spørs hva det går på, og man kan slite med angst. Og da er det ikke bare å sette seg ned å lese en bok om hva man kan gjøre det trodde jeg du viste?

Alle KAN gjøre noe med det hvis de går INN FOR DET. En bok kan være kjekk å lese hvis man sliter med nerver i konkurranse. Angst kan man også gjøre noe med, og ofte får man hjelp av fagpersoner hvis det er snakk om angst, eller for eksempel paranoia. De fleste problemer kan gjøres noe med.

Og det virker som du motsier deg selv hele tiden nå.

Du syns det ja

*sette seg på hendene*

Kanskje lurt.

[Margrete]

Joda, men så langt har jeg ikke sett noen strø godbiter på bakken/miste godbiter på bakken. Hadde jeg sett det ville jeg sagt ifra til dommeren, for de andres skyld.

oki, så jeg misforsto denne da?

Jeg hadde faktisk ikke klaget på det heller, til og med hvis min egen hund plukket opp en godbit i konkurransen. For meg ville det vært en fin trening, men jeg syns det hadde vært fryktelig trist og dårlig gjort mot de andre hvis det gikk dårlig for dem.

[Guest Vicky]

oki, så jeg misforsto denne da?

Ja, mulig jeg formulerte meg litt rart der. Nå snakket jeg om klage, dvs missfornøyd og irritert over det som skjedde. Har ikke vært oppe i noen situasjon hvor jeg har sett noen miste godbiter i bakken. Det hadde ikke irritert meg, men av hensyn til andre mennesker ville jeg jo selvfølgelig sagt ifra.

[Guest 2ne]

Svaret er NEI! Vanligvis infomerer domeren om at å medbringe/bruke godbiter/lekesaker i ringen er forbudt og vil føre til utvisning. Det er altså ikke lov, men veldig vanlig, da dommeren ikke har noen rett til å se i lommene dine.

Bare for å fortsette å gnage på det her, men igjen, det står ingen steder i reglene om at du ikke har lov til å ha godbiter/ball/whatever i lomma i ringen.. Det står at det ikke er lov å BENYTTE seg av det.. Vi siterer igjen fra Del3, side 13 i lydighetsreglene:

Bruk av godbiter, lekesaker, klikker, høyfrekvent fløyte eller lignende er ikke tillatt i LP-ringen og medfører utvisning.

Bruk av! Og så lenge det ikke BRUKES inni ringen, så kan jeg ikke se at det skal være et problem for noen..

Nå som det henger en klikker rundt armen eller i en jojo på gud og herman, så regner jeg med at det OG blir påpekt da? At det skal tas av før man går inn i ringen?

Og bare for å ha nevnt det - selv huskyen lærte at når man går under en kommando, så snuste man ikke på hverken godbiter eller løpetidstisper, og jeg er skikkelig allergisk mot å måtte trene med spesielt tøy på meg (den gangen jeg lurte på om jeg skulle starte med huskyen, lurte jeg på om jeg skulle stille i høyhelede sko, just for the fun of it.. Men det er sikkert ikke lov det heller..), så det har ikke noe med at jeg ikke mener at en hund burde trenes for å gjøre det den får beskjed om samme hva man har i lommen, ligger på bakken, måtte ha på seg - for DET mener jeg.. Men at det skal være en sånn big deal at en eller annen har godbiter/annen belønning i LOMMA når de er i ringen, er latterlig.. Jeg skjønner jo at jeg ikke skal trene lydighet for konkurranse med bikkjene mine, jeg får noia av sånne wannabe-sensurert-regler jeg

[Guest Vicky]

Dette pleier dommeren å si før ekvipasjene trer inn i ringen.

Vanligvis infomerer domeren om at å medbringe/bruke godbiter/lekesaker i ringen er forbudt og vil føre til utvisning.

Men det er bare det dommerene pleier å si da. Om man velger å ta det alvorlig er opp til hver enkelt.

[minstemann]

strengt tatt kan vel dommeren si hva han eller hun vil før konkurransen startet. Så lenge regelverket sier at det ikke er tillatt å bruke godbiter eller leker i ringen men ingenting om at det ikke er lov å ha de med seg inn i ringen så kan en altså ha de i lomma, om en vil.

Og jeg syns forsåvidt, at det er mer i strid med regelverkets hensikt -eller det jeg innbiller meg må være regelverkets hensikt, å ha en skål med godbiter stående utenfor ringen, når hunden er vant med avstandsbelønning. Eller hva med de som lærer hunden å leke med hårstrikker, lommebøker, kobbelet, votter eller andre klesplagg. De kan jo faktisk gå med synlig belønnning under hele konkurransen uten at noen kan ta de for det. Eller hvis en alltid på trening belønner bikkja med å spytte ut godbiter fra munnen, og så like før en skal inn i ringen på en konkurranse putter en bit i munnen og svelger. Da har en jo ingen godbiter med seg inn i ringen, men det vet jo ikke bikkja.

Det finnes så mange, og utspekulerte, måter å lure bikkja til å tro at en har med seg godbiter eller ball inn i ringen, at det virker litt latterlig på meg å skulle slå hodet av de som faktisk har det. Så lenge de ligger trygt bevart i lommen under hele konkurransen så skader det ingen, og ærlig talt tror jeg ikke det spiller noe særlig rolle for resultatet heller.

Og ærlig talt, hadde en dommer spurt om jeg kunne vrenge lommene før jeg gikk inn i ringen så tror jeg at jeg hadde protestert, uavhengig om pølsebitene lå der eller ei! Det har h*n ingenting med..

[Margrete]

(den gangen jeg lurte på om jeg skulle starte med huskyen, lurte jeg på om jeg skulle stille i høyhelede sko, just for the fun of it.. Men det er sikkert ikke lov det heller..),

Det er ikke kleskode. Det er de som har vurdert å stille i bikini på mannekengen... prosjektet var bare hvordan det skulle gjennomføres *fnis*

[Wanderlust]

Ikke nødvendigvis. Er det egne nerver det er snakk om handler det ofte med et oppgjør med seg selv. Det kommer ann på situasjonen. Forskjellige problemer, forskjellige løsninger.

for eksempel paranoia. De fleste problemer kan gjøres noe med.

Beklager, klarte ikke holde meg unna. For det er faktisk flere, og da mener jeg flere, som ikke kan gjøre noe med det. Å lese en bok er ikke fasiten, selvom det løste seg for deg og mange andre. (jeg sier ikke at det ikke går i det heltatt), men noen har nærver. Og uansett hvor mye du vrir og vender på det, så er det folk der ute som du kan gi så mange tips du vil til, men de vil fortsatt være nervøse når dagen kommer.

Dette blir OT, så er ikke vits å diskutere det mer, men må bare si det til deg, for du vet ikke alt og tror ikke du er en fagperson som kan uttale deg om dette.

De FLESTE problemer kan gjøres noe med, men ikke ALLE.

Vil du diskutere dette videre får du opprette en ny tråd.

[Flash]

Ikke nødvendigvis. Er det egne nerver det er snakk om handler det ofte med et oppgjør med seg selv. Det kommer ann på situasjonen. Forskjellige problemer, forskjellige løsninger.

Alle KAN gjøre noe med det hvis de går INN FOR DET. En bok kan være kjekk å lese hvis man sliter med nerver i konkurranse. Angst kan man også gjøre noe med, og ofte får man hjelp av fagpersoner hvis det er snakk om angst, eller for eksempel paranoia. De fleste problemer kan gjøres noe med.

"Alt" kan løses, så spørs det om det er så mange som gidder å gå til psykolog for å bedre prestasjonen i LP-ringen da (for av og til bunner et "bagatellmessig" problem som konkurransenerver i adskillig dypere personlighetsmessige trekk).

Men jeg er helt enig i at mange ville hatt nytte av å lese f.eks en bok om konkurransepsykologi. Var på forelesning i emnet med Niina Svartberg i høst, og det var fryktelig lærerikt med mange gode tips. Skriver ned noen etter husken:

Hun mente rutiner før, etter og under konkurranse for så vidt var bra å ha, men samtidig var hun veldig opptatt av at ALT kan skje på konkurranse - og dermed måtte mest mulig av treningen foregå mest mulig konkurranselikt slik at ingen ting kommer som en overraskelse. Slik setter vi press på oss selv og skaper nervøsitet hos oss selv også i treningssituasjonen, og konkurransen kommer ikke som det samme sjokket.

Når det gjelder nerver, mente hun at man burde ha et visst innslag av det. Poenget er å styre nervene - finne riktig nivå, ikke fjerne dem. Hun mente det kunne få like negative utslag dersom man var alt for sikker eller selvtilfreds foran en konkurranse.

Så nevnte hun noe interessant: Hode og kropp henger sammen; nerver kan få oss til å bevege oss forknytt og ukjent for hunden. Men det går også andre veien: Dersom man bevisst styrer bevegelsene sine til å utstråle selvtillit, påvirker det også tanken! Still samme krav til konsentrasjon hos deg selv som til hunden. Ha kontroll over blikket, kroppsholdning og bevegelser. Prøv å finn et bestemt kroppspråk og blikk på trening, og ta med det inn i konkurranser. Slik blir man noe "kjent" og en ressurs for hunden, i stedet for å bare bli enda en forstyrrelse.

Et annet tips var å hele tiden sette seg oppgavemål framfor resultatmål. Å tenke resultat skaper ofte prestasjonsangst i stedet for motivasjon. Oppgavemålene kan handle om alt fra hvordan man vil at akkurat den øvelsen skal se ut, til hvordan man har som mål å føle seg på konkurransedagen. Skape bilder i hodet av øvelser og tilstander. Oppgaver handler om "her og nå", og kan påvirkes. Resultater handler om "etterpå", og er lite å gjøre med.

Til slutt snakket hun mye om "konkurranseattityd":

- Ikke sløs bort energi på ting du ikke kan påvirke (vær, dommere, andre hunder, underlag osv).

- Ikke forvent at alt på konkurranse skal passe oss. Vær forsiktig med å bestemme alle betingelsene på trening - overlat kontrollen til andre også der.

- "Ta for deg" på banen. Du har betalt for å få konkurrere, og har rett til å være der. Ikke unnskyld deg - banen er din!

- Ta selv ansvaret for prestasjonene - enten de er dårlige eller gode. Mange må bli flinkere til å ta på seg æren dersom det går bra, ikke bare ta på seg skylda når det går dårlig.

- Sist men ikke minst: Du er ikke viktig - HUNDEN er hovedpersonen. Din hovedoppgave er at hunden får en positiv opplevelse.

[Guest Vicky]

Og jeg syns forsåvidt, at det er mer i strid med regelverkets hensikt -eller det jeg innbiller meg må være regelverkets hensikt, å ha en skål med godbiter stående utenfor ringen, når hunden er vant med avstandsbelønning. Eller hva med de som lærer hunden å leke med hårstrikker, lommebøker, kobbelet, votter eller andre klesplagg. De kan jo faktisk gå med synlig belønnning under hele konkurransen uten at noen kan ta de for det. Eller hvis en alltid på trening belønner bikkja med å spytte ut godbiter fra munnen, og så like før en skal inn i ringen på en konkurranse putter en bit i munnen og svelger. Da har en jo ingen godbiter med seg inn i ringen, men det vet jo ikke bikkja.

Går faktisk ann å ha det i sekken eller noe da

Beklager, klarte ikke holde meg unna. For det er faktisk flere, og da mener jeg flere, som ikke kan gjøre noe med det. Å lese en bok er ikke fasiten, selvom det løste seg for deg og mange andre. (jeg sier ikke at det ikke går i det heltatt), men noen har nærver. Og uansett hvor mye du vrir og vender på det, så er det folk der ute som du kan gi så mange tips du vil til, men de vil fortsatt være nervøse når dagen kommer.

Dette blir OT, så er ikke vits å diskutere det mer, men må bare si det til deg, for du vet ikke alt og tror ikke du er en fagperson som kan uttale deg om dette.

De FLESTE problemer kan gjøres noe med, men ikke ALLE.

Vil du diskutere dette videre får du opprette en ny tråd.

Det er ikke OT.

Nei, ikke å LESE boken. Men å ta til seg tipsene om hvordan man kan jobbe med nervøsiteten i konkurransesammenheng(og også i trenings-sammenheng).

Og har man alvorlige problemer med å prestere i konkurransesammenheng, eller i yrkeslivet når man skal f.eks stå foran mange mennesker da går det faktisk ann å gå til en psykolog og jobbe med det. Det er mange tiltak man kan sette igang, men spørsmålet er om den det gjelder virkelig vil. Og da skal det MYE til for at det ikke går altså.

Når man kan jobbe med angst, OCD, schizofreni, psykoser og annet, da kan man faktisk også jobbe med nerver som kommer ved anledninger hvor man skal prestere. Hadde en venninne med OCD, og hun er nesten helt fri for det nå. Og det var ILLE for henne altså.

Som sagt, når man setter i gode og riktige tiltak for å jobbe med det, da skal det MYE til for at ikke problemet blir løst. Det finnes faktisk utrolig mange gode metoder man kan jobbe med nervøsitet, og angsten for å prestere.

[Margrete]

"Alt" kan løses, så spørs det om det er så mange som gidder å gå til psykolog for å bedre prestasjonen i LP-ringen da (for av og til bunner et "bagatellmessig" problem som konkurransenerver i adskillig dypere personlighetsmessige trekk).

Men jeg er helt enig i at mange ville hatt nytte av å lese f.eks en bok om konkurransepsykologi. Var på forelesning i emnet med Niina Svartberg i høst, og det var fryktelig lærerikt med mange gode tips. Skriver ned noen etter husken:

Hun mente rutiner før, etter og under konkurranse for så vidt var bra å ha, men samtidig var hun veldig opptatt av at ALT kan skje på konkurranse - og dermed måtte mest mulig av treningen foregå mest mulig konkurranselikt slik at ingen ting kommer som en overraskelse. Slik setter vi press på oss selv og skaper nervøsitet hos oss selv også i treningssituasjonen, og konkurransen kommer ikke som det samme sjokket.

Når det gjelder nerver, mente hun at man burde ha et visst innslag av det. Poenget er å styre nervene - finne riktig nivå, ikke fjerne dem. Hun mente det kunne få like negative utslag dersom man var alt for sikker eller selvtilfreds foran en konkurranse.

Så nevnte hun noe interessant: Hode og kropp henger sammen; nerver kan få oss til å bevege oss forknytt og ukjent for hunden. Men det går også andre veien: Dersom man bevisst styrer bevegelsene sine til å utstråle selvtillit, påvirker det også tanken! Still samme krav til konsentrasjon hos deg selv som til hunden. Ha kontroll over blikket, kroppsholdning og bevegelser. Prøv å finn et bestemt kroppspråk og blikk på trening, og ta med det inn i konkurranser. Slik blir man noe "kjent" og en ressurs for hunden, i stedet for å bare bli enda en forstyrrelse.

Et annet tips var å hele tiden sette seg oppgavemål framfor resultatmål. Å tenke resultat skaper ofte prestasjonsangst i stedet for motivasjon. Oppgavemålene kan handle om alt fra hvordan man vil at akkurat den øvelsen skal se ut, til hvordan man har som mål å føle seg på konkurransedagen. Skape bilder i hodet av øvelser og tilstander. Oppgaver handler om "her og nå", og kan påvirkes. Resultater handler om "etterpå", og er lite å gjøre med.

Til slutt snakket hun mye om "konkurranseattityd":

- Ikke sløs bort energi på ting du ikke kan påvirke (vær, dommere, andre hunder, underlag osv).

- Ikke forvent at alt på konkurranse skal passe oss. Vær forsiktig med å bestemme alle betingelsene på trening - overlat kontrollen til andre også der.

- "Ta for deg" på banen. Du har betalt for å få konkurrere, og har rett til å være der. Ikke unnskyld deg - banen er din!

- Ta selv ansvaret for prestasjonene - enten de er dårlige eller gode. Mange må bli flinkere til å ta på seg æren dersom det går bra, ikke bare ta på seg skylda når det går dårlig.

- Sist men ikke minst: Du er ikke viktig - HUNDEN er hovedpersonen. Din hovedoppgave er at hunden får en positiv opplevelse.

neineinei!! Vi må ikke si det høyt til Nullet, han har nemlig blitt degradert til statist.

Men tusen takk for påminnelsen! Jeg skal grave frem boken og få lest litt igjen. For nervene til stevne om ørten uker startet i det jeg la påmelding i posten. MEN den gang jeg satt meg skikkelig ned og tok Svartberg på alvor, da gikk det kjempebra. Så da er det bare å hente henne frem.

Å diskutere nerver med noen, er rimelig håpløst siden personen tydligvis ikke har opplevd skikkelige nerver. De er det ikke bare å bestemme bort.

Skle litt unna topic, men trådstarter har sikkert skjønt tegningen.

[Guest Vicky]

"Alt" kan løses, så spørs det om det er så mange som gidder å gå til psykolog for å bedre prestasjonen i LP-ringen da (for av og til bunner et "bagatellmessig" problem som konkurransenerver i adskillig dypere personlighetsmessige trekk).

Det er ikke alltid en bagatell. Det har jeg ikke sagt, jeg har bare spurt hva det er som gjør mennesker nervøse. Og alt kan jobbes med, hvis personen går inn for det. Om ikke det blir perfekt kan det faktisk bli til det bedre! Og å gå til psykolog er bare et av mange ting man kan gjøre for å jobbe med det. Og selvfølgelig sitter det dypere! Men da må man finne ut hvor dypt det sitter, og jobbe med det derfra. Jeg trodde de fleste var enige i at man må finne kjernen, før man kan gjøre noe med det. Sånn jobber man jo forsåvidt med de fleste problemene som har med psykologi å gjøre.

Men jeg er helt enig i at mange ville hatt nytte av å lese f.eks en bok om konkurransepsykologi. Var på forelesning i emnet med Niina Svartberg i høst, og det var fryktelig lærerikt med mange gode tips. Skriver ned noen etter husken:

Det er et interessant emne, og jeg tror også det ikke ville vært noe minus å lese en slik bok. Flott at du gidder å skrive litt!

Å diskutere nerver med noen, er rimelig håpløst siden personen tydligvis ikke har opplevd skikkelige nerver. De er det ikke bare å bestemme bort.

Hvordan vet du at ikke jeg har vært nervøs? Vil bare vite på hvilket grunnlag du kan si det. Du må jo være spåkone eller noe sånt, som kan forutsi det utifra en diskusjon.

For å illustrere nervøsiteten jeg hadde kan jeg jo forøvrig si at jeg hadde en episode hvor jeg var nær ved å besvime i lp ringen, og dommeren måtte omtrent holde meg oppreist i (tror det var) et minutt. Og jeg var ikke blå, jeg var lilla.

Og nei, nerver er ikke bare å bestemme bort. Det har jeg aldri sagt. Men man kan JOBBE med de. Finne kjernen av problemet, og jobbe med det. Ser ut til at vi mennesker er mye flinkere til å jobbe med hundene våre, enn oss selv. Men det kom vel ikke som noen bombe.

[Siri]

Det må være deilig å vite Svaret på alt... :closedeyes:

[Guest Vicky]

Det må være deilig å vite Svaret på alt... :closedeyes:

er det meg du refererer til? Syns det er en ganske urettferdig kommentar.

Jeg vet langt ifra svaret på alt. Det at jeg kan litt om dette emnet betyr ikke at jeg kan alt om alle andre alt. Hadde et år med fordypning i konkurransepsykologi, og lærte litt der hvertfall. Pluss at jeg har faktisk har måttet jobbe med konkurransenerver selv. Derfor føler jeg at jeg kan si litt om emnet.

Men det er kanskje feil å uttale seg? Er man bedreviter med en gang man utrykker seg i en diskusjon?

"Lenge leve janteloven".

Å si at det ikke kan jobbes med og bli bedre syns hvertfall jeg er en drøy påstand.

Og greit at vi diskuterer, men jeg syns vi faktisk kan holde en vennlig tone. Er det ikke sånn at de litt "harde" debattene skal holdes i debattkjelleren?