Gå til innhold
Hundesonen.no

Det beste med akkurat din hund!


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky

Syns man trenger en optimistisk tråd iblandt, og her kommer en :P

Hva er det beste med din hund når dere trener? Hva er din og din hunds sterkeste side i trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Veldig lett å fokusere på de negative tingene og glemme de positive, hehe..

Men det jeg er fornøyd med, er at når hun først har skjønt hvor jeg vil hen, så går det ganske fort. Hun tar nye ting fort (altså, hun er jo en ulvehund, så "fort" på min skala er kanskje noe annet for dere andre) når hun har fått et par klikk for riktig retning. Ikke på alle ting selvfølgelig, men på mange ting. F.eks stå under marsj, det gikk fort :P (om den sitter i dag vet jeg ikke, men... hehehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med hugo er at han aldri har brutt en fellesdekk. Ligger man så ligger man liksom :P

Tilogmed når resten av kurset bryter for å jage fugl, så må de hoppe over lille elsklingen min..

Ellers er han grei mesteparten av tiden, og det er jeg fornøyd med. Litt sakte i svingen, men sitter det så sitter det. Og han er samarbeidsvillig. Og konsentrerer seg om oppgaven.

Men det at han kosentrerer seg om oppgaven er ikke helt udelt positivt.. For noen ganger finner han ut at oppgaven består av å finne ut hvem som lukter ekstra godt, og flørte med vedkommende..

Egentlig er han en litt saktegående engel, men vi stiller ikke akkurat med eliteforventninger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det jeg syns er det mest positive med min hund er at hun er tøff, men samtidig førermyk. Hun lærer lynrask og er alltid klar for ny øvelse. Samme øvelse om og om igjen er kjedelig. Vicky er en hund med variasjon, og kreativitet så det holder. Hun er rolig og samlet, og når hun skjønner at det skal jobbes er hun alltid klar. Da er hun helt på nett. :P Samtidig er hun sta og har egne meninger. Det er spesiellt morro med hunder som er noe for seg selv. Og det er helt klart Vicky.. Hun har lært meg utrolig mye, og hun lærer meg stadig noe nytt. Det er ikke vanskelig å bli motivert til trening når hun er i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste her er vel at Gizmo tar til seg nye ting så fort han er ufattelig lærevillig. Noe jeg syntest er veldig positivt da, men Gizmo liker nå andre hunder da så om noen kommer forbi så kan han bli ukonsentrert noe jeg syntest ikke bra. Men ellers så liker han nye ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med Ask i trening..hmm..det må være at han er så allsidig. Sier aldri nei til noe, og prøver alt :P Som nr.2 er det iveren hans, halen kunne vispet krem på sekunder, og hele hunden dirrer etter å komme in gang, få kommandoen eller fortsette å arbeide etter trening.

( vi har selfølgelig dager da ingenting funker og hunden ikke er motivert i det hele tatt..da har som regel jeg en dårlig dag også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har veldig god kontakt og kan fint trene løs med andre hunder tilstede (godbitposer som Marie legger igjen på bakken er en annen sak).

Hun er relativt flink til å tilby adferder.

Hun er utrolig lett å forsterke!

Hun er smart.

Hun sløser ikke bort energi på det som ikke fører til noe.

Hun har god hukommelse, f.eks - for noen uker siden lærte jeg henne ved hjelp av target å sette snuten mot høyresiden av høyrelåret mitt. Dette gjorde jeg mens jeg så på tv, og i går tok jeg en økt hvor jeg satt i sofaen og belønnet henne for å ligge i stolen sin. Etterhvert ble hun litt lei av å ligge der og vente på mat (jeg glemte henne kan man også si), så hun hoppet ned og satte snuten mot høyresiden av høyrelåret. Og da hadde vi ikke trent på det i det hele tatt i mellomtiden.

Også må jeg si tålmodigheten hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns man trenger en optimistisk tråd iblandt, og her kommer en :P

Hva er det beste med din hund når dere trener? Hva er din og din hunds sterkeste side i trening?

Hmmm. Ikke lett å svare på når man har en pubertal tenåringsgutt.... :P

Men om han har "dagen" er han:

- arbeidsvillig

- oppmerksom

- kreativ

- utholden (det er han støtt... )

Når han derimot IKKE har dagen.... :wallbash: Nei, dette skulle være en optimistisk tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med min hund, det er at hun er så utrolig glad i folk. Hun er veldig, veldig sosial og hilser alle folk hun kommer i kontakt med hjertelig velkommen med en uregjerlig entusiasme (som jeg etter beste evne prøver å kontrollere) :P Jeg tror sannelig hun kunne gjort det bra i rundering om vi hadde satset litt på det. Vi har ikke noe miljø for rundering her hvor jeg bor (ikke som jeg kjenner til iallefall), dessverre. Istedet går vi masse spor, og det er en annen fin side ved henne. Hun er veldig nysgjerrig av seg, liker å ligge foran i løypa og utrulig interessert i å følge menneskelukter i skogen. Lett å trene i så måte. At hun av og til er litt for ivrig og masete i sporet er et luxusproblem egentlig. Det er noe vi kan trene på :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gamle dager snakket man om at hunden var "willing to please", altså at den gjerne ville gjøre eieren glad ved å gjøre det den skulle. Nå har man vel innsett at dette er å menneskeliggjøre hunden, hunden vil ikke glede, den vil ha godbit! Pippin er lett å få kontakt med, og siden han er smart klarer han raskt å finne ut hva det er jeg vil han skal gjøre. Da får jeg jo en veldig sterk følelse av at han vil gjøre meg glad ved å være flink! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu lærer fort når hu vil.. faktisk. hu virker kanskje dum som et brød, meen ikke la deg lure :P

Greia er at jeg veit hu kan hvis hu vil. Hu har perfekte dager innimellom hvor hun er suuper flink. Men det er bare så få av de dagene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hu lærer fort når hu vil.. faktisk. hu virker kanskje dum som et brød, meen ikke la deg lure :P

Greia er at jeg veit hu kan hvis hu vil. Hu har perfekte dager innimellom hvor hun er suuper flink. Men det er bare så få av de dagene...

min kan også late som den er dum iblandt. Utspekulerte skapninger det der.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito sine positive sider når vi trener er at hun gleder seg til trening! Når jeg sier "skal vi trene?" da hopper hun opp,danser,bjeffer og stirrer på meg med stooore øyne.

I agility har hun pr dags dato ALDRI stukket av banen. Og det beundrer jeg henne veldig for med tanke på hvor vár hun er når det er store hunder i nærheten :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra "diskusjon"! Fint å fokusere på det positive.

Amira er en veldig varierende hund. Både i motivasjon, fart og presisjon. Jeg har ofte tenkt på dette som noe negativt, men kanskje det faktisk er bare positivt? Jeg lærer jo ekstremt mye av det :D Altså å hele tiden "lese atferd" og trekke beslutninger for avhandliger der og da! Hun er jo super flink da ;) Har jo tross alt nådd eliteklassen i lydighet, så må jo ligge en del bra der (selv om det varierer).

Amira tar til seg læring fort. De beste øvelsene er vel alle apporteringene. Da spesiellt apport med dirrigering ;)

Ikke minst har hun superkontakt som så og si aldri brytes, selv om noen bokstavelig talt kaster pølsebiter på henne (med ball blir hun veldig fustert, men det fungerer det og).

Amira går høyt på fri ved fot. Altså "Marsjerer" hun på en måte. Jeg synes det er stilig å se på.

Hun har også høy motivasjon på lek og godbiter, noe som selvfølgelig er grunnleggende men veldig viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med min hund:

- At han ikke bryr seg om små forandringer som at han har bånd på eller ikke osv.

- Han kan jobbe ganske lenge når han synes det er moro

- Vil han trene så kommer han bort til meg og gjør mange ferdighet og triks ( henter forsjellige ting, sitte bamse osv.)

- Han er stort sett lett å forsterke

- Viss han har lært noe inne i stua, så er det ikke noe problem for han å gjøre det samme ute og omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med Romeo er at han har en humoristisk sans og han ELSKER å lære nye ting! ;) Han er oppfinnsom og liker å bruke labbene sine i klikkertreninga ;)

Nannestadstevnet forrige torsdag var jo igså et lydighets stevne. Da alle lydighetsklassene var ferdige, sto det igjen et hoppehinder og ei kjegle.. Jeg tenkte at jeg kunne jo bruke hoppehinderet til litt oppvarming, og vi begynte å hoppe.. Vi trente litt hopp over hinder m/ sitt og trente litt fremadsending med hinderet.

Etterpå gikk vi forbi kjegla, og jeg kunne ikke motstå fristelsen av å trene litt fremadsending til kjegle. Jeg har trent det før, men jeg tenkte å begynne helt på nytt. Jeg klikka for at han snuste på kjegla, og etter at jeg hadde gjort det noen ganger, fløtt jeg meg litt lenger bak. Når jeg sto ca. 3-4 meter unna. Sendte jeg han fram og han tok fram labben og slo ned kjegla :D Fikk nesten latterkrampe jeg! ;)

Han har humor og oppfinsomhet! Det må være det beste! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns man trenger en optimistisk tråd iblandt, og her kommer en :P

Hva er det beste med din hund når dere trener? Hva er din og din hunds sterkeste side i trening?

Hmm...et godt spørsmål...! av og på knappen vil jeg si! Det beste med Odin er at han tar ting veldig fort. Det kan jo være negativt og da..for han lærer gale ting like fort, men han er grei å korrigere og mister ikke forkus om han blir korrigert.

Den sterkeste siden i trening...?det må være mammadalt syndromet og sammensveisingen oss imellom...vi leser hverandre godt,og det er behagelig - selv om vi har våre diskusjoner, avogtil litt høytlydt.. :rolleyes::P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...