Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene Nordenstam? Vicky?


LiLi

Recommended Posts

øøøø.... nå er jeg litt forvirra. men skal vi bare la det ligge? hehe... detta er så off topic som vi kan komme  :)

Det e jo ikje off topic.. Da de bruker Positiv straff og Negativ forsterkning i nordenstam.. var ikke det topicet va då?? :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 189
  • Created
  • Siste svar
Negativ straff og positiv forsterkning hører sammen i trening, på samme måte som negativ forsterkning og positiv straff hører sammen:

Negativ straff: Ignorere det som er dårlig

Positiv forsterkning: Belønne det som er bra

-------------------

Positiv straff: Korrigere det som er dårlig

Negativ forsterkning: Ignorere det som er bra

Uttrykkene er litt forvirrende, for de aller fleste tenker korrigering på negativ straff og ignorering på positiv straff. Ikke spør meg hvorfor det heter det det gjør.  :roll:  :wink:

Jeg skal si meg enig i at det var merkelige navn ja :)

Men altså, man kan jo både korrigere det som er dårlig og belønne det som er bra. F.eks. hvis hunden hopper opp på kjøkkenbenken for å hente seg ei pølse, så står du vel ikke bare å overser det?? Det hadde i alle fall ikke jeg gjort :) (Ikke at hunden min har sjans til å hoppe opp der da men) hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver gode svar. Kan du feks fortelle meg hvordan du trener inn å holde blikket? At hunden ser på deg? Siden du trener Nordenstam og det er det diskusjonen handler om :)

Jeg regner med det er Vicky du sikter til? Siden hun er den eneste her som driver med Nordenstam. Det jeg tror hun gjør, og det jeg gjør, er å rose når hunden tar kontakt frivillig. Bare holde blikket, og så kanskje kaste ut en leke til den etter en stund. Unnskyld at jeg svarer for deg Vicky :) Du skal få svare selv altså. Bare skrev det jeg tror :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med det er Vicky du sikter til? Siden hun er den eneste her som driver med Nordenstam. Det jeg tror hun gjør, og det jeg gjør, er å rose når hunden tar kontakt frivillig. Bare holde blikket, og så kanskje kaste ut en leke til den etter en stund. Unnskyld at jeg svarer for deg Vicky :) Du skal få svare selv altså. Bare skrev det jeg tror :D

Dersom du ser tittelen min ser du hvem jeg mener :) Hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å ha en spesiell belønningsleke, f.eks. en pipeball eller noe sånt.

Tinka har leker liggende framme hele tiden, men allikevel er det ekstra jevt når jeg finner fram ballen i snor og skal trene med henne. Dog fungerer det også kjempefint med de lekene som faktisk ligger framme som belønning også.

Men du har valp, har du ikke? Av erfaring sier jeg at det kanskje ikke er bare bare å ikke la valpen ha noe å leke med/tygge på. Kan fort gå utover møblene og deg selv da... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har en bamse hun stadig vekk dreper, en tauknute, en kong og diverse sånne bein til å ete/tygge i filler. Hun tygger omtrent ikke på ting hun ikke skal :) Den derre peisblåseren var et populært mål før, men den rører hun ikke lenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg syns det er fint å ha litt leker fremme i valpetiden. Etter hvert kan du prøve å ikke ha så mange fremme :) men det du burde gjøre er å ha en spesiell leke som bare du passer på, og som du kan ha drakamp med hunden. Husk at hunden må aldri få ha denne leka selv, den skal du kun ta frem og leke med hvis hunden har gjort noe kjempebra!! :) Når du har drakamp med hunden opprettholder du kontakten. Denne leka er det superviktig at ikke hunden får tak i uten at du er til stede. Vicky har en sånn en. Det er en IPO leke hun er helt besatt av. :) Lykke til!! Du har en flott hund!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

IPO er en sånn politihundene blir trent opp til. En slags forsvarstrening. Har funnet denne linken for dere:

http://www.renolen.no/birgit/ipo/ipo.htm

Der står det litt. Poenget er at man har en sånn biteleke med håndtak som man trener hunden til å bli helt vill etter. (Jeg bruker den kun som leke da... og det er den genial til!! ) Hunden skal hoppe på den og læres opp til å ta den biteleka for enhver pris. Jeg syns ikke akkurat IPO er så lurt for vanlige hunder, fordi man kan fort få en stressa noe aggressiv hund.

Men den leka de bruker er helt genial som belønning. :) har bestilt kjempe mange til kurset, alle vil ha tak i sånn nå... :) Jeg har en sånn som jeg bruker i lydigheten og agilityen. Den leka er det bare jeg som får ha, og en "sjelden" gang får Vicky den som belønning. I agilityen springer jeg med den i hånda for at hun skal komme opp i den farta jeg ønsker. Kan eventuelt kaste den fremover. På konkuranser legger jeg den ved mål sånn at hun kan ta den når hun er ferdig med banen. Har fått Vicky opp i en fart på 63 km/t ved hjelp av den leka... tihi. Hun er helt besatt av den. I lydigheten bruker jeg den for å få Vicky overgira, for å få en veldig god innkalling for eksempel. Da hiver jeg den frem når hun har satt seg på plass.... Bedre leke finnes ikke i verden spør du Vicky. Også er den slitesterk. Schæferer og rotweilerer klarer ikke å ødelegge den på lang tid... hehe

Måtte bare skryte litt av yndlings leka til Vicky :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg har det de bruker før de begynner med den greia på armen. Det er en slags biteleke lignende sak med håndtak. Den er skikkelig slite sterk, også finnes den i alle størrelser, selv til små hunder. :) Vicky er helt som besatt av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner litt på en dummy, men er av annet stoff og litt tynnere i diameteren eller hva jeg skal si. For de av dere som vet åssen en dummy ser ut... :wink:

jeg har det de bruker før de begynner med den greia på armen. Det er en slags biteleke lignende sak med håndtak.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, som du vet Astrid - jeg hater Geir R. Nordenstam's metoder :roll: [-( :wink:

På Cita hadde Nordenstam aldri funket. Jeg vet den kanskje hadde funket på nuffene, men aldri på Cita. Dersom vi går fri v/foten, og Cita ikke følger med - så avbryter jeg hele øvelsen. Men hadde jeg gjort som Nordenstam - og gitt et "nei" eller knip i øret etc, så hadde hun underkastet seg - og hengt enda mer etter.

Meg og Astrid har veldig forskjellig syn på hundeoppdragelse, men det er jo flere veier til samme mål.

Du som startsinnlegger skriver at du vil at hunden skal se på deg for å få deg som belønning, og ikke som klikkere - å få godbit som belønning.

Tøv sier jeg. At hunden ser på deg for å få godbit er tegn på godt samarbeid og lederskap! En klikkerhund ser like mye på sin eier for å få "eier" som belønning like mye som en nordenstam hund!! Geir Nordenstam lærte hundene at de MÅTTE se på han, ellers kunne han ty til bl.a fysisk straff. Klikkertrente hunder ser på eieren fordi den vil!

Men Nordenstam hundene vil også få ros når de holder kontakten - og det er det hundene venter på! Så at klikkertrente hunder ser på eieren KUN for å gå godbit - så gjør nordenstamhunder det samme. basta.

Samme ved innlæring av å holde apporten i munnen.

Der klikker klikkertreneren når hunden holder apporten - og sitter så krav for hvor lenge hunden skal holde denne. Hunden holder apporten for å få belønnning.

Nordenstam gjør det på annen måte:

der putter man apporten i munnen til hunden, og holder to fingre på øret til hunden, og den andre rundt munnen for å "holde apporten inne". Dersom hunden slipper apporten kniper man i øret (dette er det ved nordenstam jeg er så imot!!)og dytter apporten inn i munnen igjen. til slutt vil hunden holde apporten inni munnen for å unngå å bli knepet i øret - noe som er ganske så vondt for den. Men når hunden holder apporten i munnen får den masse ros.

Da har vi to hunder som begge holder apporten, men treningen bak har vært anderledes. Men som sagt, det finnes mange veier til målet.

Slik skal jeg og Astrid begge få lydighetschampionatet, men på hver vår måte :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Du som startsinnlegger skriver at du vil at hunden skal se på deg for å få deg som belønning, og ikke som klikkere - å få godbit som belønning.

Tøv sier jeg. At hunden ser på deg for å få godbit er tegn på godt samarbeid og lederskap! En klikkerhund ser like mye på sin eier for å få "eier" som belønning like mye som en nordenstam hund!! Geir Nordenstam lærte hundene at de MÅTTE se på han, ellers kunne han ty til bl.a fysisk straff. Klikkertrente hunder ser på eieren fordi den vil!

Men Nordenstam hundene vil også få ros når de holder kontakten - og det er det hundene venter på! Så at klikkertrente hunder ser på eieren KUN for å gå godbit - så gjør nordenstamhunder det samme. basta.

Samme ved innlæring av å holde apporten i munnen.

Der klikker klikkertreneren når hunden holder apporten - og sitter så krav for hvor lenge hunden skal holde denne. Hunden holder apporten for å få belønnning.

<Nordenstam gjør det på annen måte:

der putter man apporten i munnen til hunden, og holder to fingre på øret til hunden, og den andre rundt munnen for å "holde apporten inne". Dersom hunden slipper apporten kniper man i øret (dette er det ved nordenstam jeg er så imot!!)og dytter apporten inn i munnen igjen. til slutt vil hunden holde apporten inni munnen for å unngå å bli knepet i øret - noe som er ganske så vondt for den. Men når hunden holder apporten i munnen får den masse ros. >

Det har aldri jeg eller noen jeg kjenner lært. Geir N lærer ikke bort sånt... vet ikke hvem du kan ha hørt dette fra, men det er helt feil. Innlæringen av apporten skal kun være positiv. Man skal kun rose og overse hunden hvis den ikke plukker den opp. Innlæringen av apporten gjør vi slik:

Hold hunden rolig inntill deg. Hvis hunden ikke tar apporten frivillig tar man forsiktig apporten inn i munnen på hunden. SÅ holder man den rolig inni munnen og roser masse. Man må fortelle hunden at det den gjør er fantastisk bra. Belønn gjerne med godbit når du tar imot apporten. Husk å rose mest når hunden har apporten i munnen. La apporten være like positiv som leke. :) Aldri bruk ubehag ved innlæring av metall eller tre apport. Innlæring skal BARE være POSITIV.

<Slik skal jeg og Astrid begge få lydighetschampionatet, men på hver vår måte >

Jeg tror nok desverre du har misforstått Nordenstam... ;) Nordenstam tar ikke hunden i øret ved innlæring av noe som helst. Ingenting skal trues inn på den måten. Læring skal være positivt uansett hva. Det eneste vi tar hunden i øra for er hvis den eventuelt biter eller viser aggressiv adferd.

Det er Nordenstam. Vi er ikke så strenge som folk sier :) Vi er faktisk veldig positive og glade mennesker. Det finnes selvsagt folk som kaller seg Nordenstammere som ikke skjønner noen ting. Noen ganger får vi sure mannfolk med schæfer på kurs som kun vil være strenge. På kurs hos oss får de valget: " vær bli og positiv eller slutt på kurs hos oss!". Vi bruker mye kroppspråk og stemme for å vise hunden hva som er riktig. Når vi skal trene valper kan vi nærmest se ut som klovner der vi lager show for valpen. :D For oss er den ekte kontakten mellom hund og menneske det som gjelder ;) Begge metodene har positive og negative sider... Det er fler veier til rom. :D Ikke alt passer for alle og det er forskjellige ting som gjør oss fornøyd. Men bare husk på at Nordenstam er ikke sånn at man tar hunden i øret. Det er synd det går så masse rare rykter... ;):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem jeg har hørt det fra?

Jo, jeg har hørt det fra en bok som kalles "full kontroll". Og den vet vel du om? :)

Jeg leste det seinest i går fra den boken - fordi en bekjent hadde brukt metoden, og vi diskuterte saken.

Du skriver at Nordenstam bruker kun positiv innlæring. wrong!

Lest "du er sjefen" og hvordan han mener man skal lære inn "sitt"?

Ikke posivt [-X

<Det eneste vi tar hunden i øra for er hvis den eventuelt biter eller viser aggressiv adferd.>

Okey, nå har jeg Geir N sin bok foran meg, og skriver litt av fra side 133-134:

"hold bukken i høyre hånd. kommander APPORT! lukk straks opp hundens gap blablabla.... Begynner hunden å stritte imot når du legger inn apporten kommanderer du bestemt NEI! blablabla.... Dersom hunden ikke respekterer NEI! må du forsterke påvirkningen ved å påføre hunden et ubehag. Det gjør du enklest ved å gi den et klyp i øret. - Au, sier hunden, - det var dårlig gjort av deg. - Ja, kanskje det, sier du, - men gjør du som jeg sier, så skjer det ikke igjen."

Dette var sitert av boken "full kontroll".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

ja, men dette var bare hvis hunden protesterte. Dessuten er ikke dette riktig for alle hunder, derfor må man nødt til å ha en detaljert IOP(individuell opplærings plan) for å bruke riktig dose. :D Med noen hunder holder det med et enkelt nei, men andre holder ikke det. :) Nordenstams trenings måte må brukes individuelt på hver hund. Hvis hunden ikke strittert for mye imot er det bare å holde apporten rolig i munnen på hunden til den roer ned :)

Husk alt er individuelt, selv med Nordenstams trenings metoder... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

det spørs nok litt på individet... hvis man f.eks har en veldig vrang terrier er det ikke sikkert det hjelper å bare være positiv. Når jeg lærer bort vil jeg at eierene skal være så positive som mulig :) Jeg mener at all innlæring skal være positiv. Det er min mening da.. Jeg kaller meg nordenstammer, men er det noe jeg ikke liker dropper jeg det. Jeg har tatt innlæringen av apporten kun positiv med min hund, for det ble aldri nødvendig å være streng med henne når det gjaldt apporten. Har nesten en retriever aussie, hehe.... Jeg tror nok alt er ganske individuelt. Jeg kjenner til og med en som trener Nordenstam med klikker :) Man kan plukke ut det man liker, men det er viktig å ikke blande lærings teoriene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blander klikker og nordenstam? DET skal man være forsiktig med!

>Det har aldri jeg eller noen jeg kjenner lært. Geir N lærer ikke bort sånt... vet ikke hvem du kan ha hørt dette fra, men det er helt feil.<

Hvorfor skriver du dette da? For så å si at Geir faktisk gjør det, men at du unngår det? #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg har null tro på at han lærer bort det på den måten du først skrev. Hvis det er en vrang hund bruker man den metoden ved at man tar hunden for å lage bråk. Men en villig hund som ønsker å lære tar man ikke. det du tok ut fra boka høres mye mer troverdig ut.... men å klype en lærevillig hund i øre er ikke riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...