Gå til innhold
Hundesonen.no

Forklaring på rasen din


Djervekvinnen

Recommended Posts

Tror ikke jeg har opplevd noen som har visst hvilken hund jeg snakker om når jeg sier wheatenterrier. Jeg bruker å si at den er en beige, mellomstor hund med lang pels, skjegg og lang pannelugg. Litt upresist, men jeg har ikke funnet på noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde de fleste viste hva Cocker er, men har blitt spurt et par ganger hvordan rase jeg har. Når jeg da sier (engelsk) Cocker Spaniel, så svarer de: "åh, jeg trodde de bare var brune (røde)". :barfy: (pst. de kommer i maasse farger ;) )

Ja det har jeg og hørt,at de tror cocker bare er de røde hehe..fått masse spørsmål om hvordan rase Doffen er,alle sier de aldri har sett en sjokoladbrun cocker før,og sier de ikke visste det fantes..jeg har vel ikke sett andre sjokoaldebrune utenom på bilder,men visste da at cockere kom i mange farger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de aller fleste vet hva papillon er men viss ikke sier jeg bare det er en liten svart og hvit pelsdott med svære ører... noen har faktisk trodd Timon var en chihuahua :lol: huff av meg! :)

Jada, noen har trodd min sheltie Jóga er en chihuahua også :) Snakk om å ha peiling da...

"Er det en sånn øøh, shihua?" Hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal forklare hvordan en portis ser ut sier jeg at den lugner litt på en storpuddel, bare at den klippes på en annen måte og at den har lengre og glattere pels.. :lol: Folk vet jo hvordan en puddel ser ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen "vanlige mennesker" har hørt om min kommende hunderase, så jeg må alltid forklare. Da sier jeg gjerne at det er en kontinental jakthund, strihåret og kraftigere bygde enn settere (som er det de fleste tenker på når de hørerjakt/fuglehund), og skjeggete.

Da klør de fleste seg i hodet, og så ber jeg dem sjekke ut www.spinone.de for bilder. :lol:

Hmm... Spinonen minner i hvert fall uinvidde meg mer om en vorsteh enn en setter - og folk er vel mer fortrolige med at vorstehunder kan ha skjegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, noen har trodd min sheltie Jóga er en chihuahua også :lol: Snakk om å ha peiling da...

"Er det en sånn øøh, shihua?" Hehe...

Det var noen som trodde Diego var en Chihuahua.

Tenkt deg en 45 cm høy og 20 kg tung Chihuahua. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg har møtt et eneste menneske som ikke vet hvordan en puddel ser ut. :) Men jeg har møtt noen som ikke ser at jeg har en puddel... :) men det tar skamklippingen skylden for regner jeg med. :o

Puddelen i følge menigmann har gjerne kontinental løveklipp, sløyfe i håret og heter Fifi (er Donald referansekilden har puddelen rosa farge på pelsen, og snobbete og sær) ;)

Så om jeg skal forklare puddel sier jeg det som står ovenfor, og at det blir regnet som en homse/bestemorshund. ;) Så feil kan man ta :rolleyes:

Samme her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to forskjellig metoder.

For de som kan litt om hund er det bare å henvise til Bichon Frisé, også sier jeg bare at den har lang og rett pels istedetfor den krøllete.

Ellers så har jeg også sagt til noen at den ser ut som en bitte-bitte liten labbetuss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan en golden ser ut har jeg aldri måttet forklare,eo heller gordonsetter,men kooikern derimot er det nesten ingen som har hørt om(selv om de er hundemennesker å)

Pleier å beskrive kooikern som en liten hvit hund med orange flekker/områder på kroppen,at den har veldig buskete hale,og at den likner på en setter bare mye mindre. da sier de: å JA!,SÅ det er en slags cocker type altså..... :D:lol: eeeh Nei..ikke cocker,kooiker...så den er vansklig å forklare synes jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden jeg må forklare hva en golden er, men det har sjedd. Det er flere som har spurt om jeg har en hvit labrador, hvis jeg sier at hun er en golden er det ofte de svarer "trodde de var brune jeg". Men hvis det er noen som ikke har peiling sier jeg en sånn førerhund med lang pels, da demrer det somregel. Hvis ikke de forstår det sier jeg at det er en mellomstor hund med halvlang pels, hengeører. Og pelsen er enten gylden eller lys krem. Men også sånn hund som henter ender har også fungert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste folk aner ikke hva en mudi er, ei heller en Basset fauve de bretagne.

Basseten er lettest å forklare, mange har hørt om basset og så kan jeg bare legge til at den ikke er så lang, med helt brun/rød farge og stri pels. Om de ikke skjønner noe da sier jeg at det er en brun, strihåret, rådyrhund med korte ben og lang kropp.

Mudien er litt "værre", pleier å si at den er på størrelse med en kelpie/buhund(alt etter hvor mye hundemenneske personen er), den er som oftest sort, med krøllete pels, men har slett pels på hode og bena(slik at de ikke tror at den ligner en puddel)

Når jeg sier jeg har mudi så sier noen mennesker "ja, men den vet jeg hvordan ser ut/Ja, den har jeg sett"

Ofte ser jeg litt tvilende ut og spør litt mer om det(for om de har truffet noen så er jo jeg nysgjerrig på hvem) men ofte så ender det med at det var jo ingen mudi i det hele tatt, ei heller noe som lignet :lol:

Men dette er vel og merke ikke hundefolk, men folk som har hund(Stooor forskjell)

Jeg jobber i dyrebutikk så jeg treffer en del forskjellige folk...

Når jeg hadde hannhunden min så fikk jeg ofte spørsmål om "skal han se sånn ut" eller "har han akkurat badet"(pga krøller både her og der) eller "hva er han blanding av" (siden de tydligvis ikke gjenkjennte noe ved hunden)

Inga

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til natteravner med dårlig tv-smak kan du jo forklare at de hundene som alltid løper etter Tom Selleck i Magum PI er dobermanner. :P

:P det var det første jeg tenkte på også! hihiihh

-og de som løper etter ham, er fiiine.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier å beskrive kooikern som en liten hvit hund med orange flekker/områder på kroppen,at den har veldig buskete hale,og at den likner på en setter bare mye mindre. da sier de: å JA!,SÅ det er en slags cocker type altså..... :P:D eeeh Nei..ikke cocker,kooiker...så den er vansklig å forklare synes jeg :P

De er fiiiine! (selv om jeg aldri har sett dem i levende live). De minner meg om en blanding mellom breton og BC!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste har ikke hørt om Basset Fauve De Bretagne, noen spør om det er en blanding...

Sier at den har lengre ben enn en Dachs, har stri pels, er alltid brune og har skjegg;)

At rasen er fransk og at det kanskje ikke er så mange "vanlige" folk som har hørt om rasen, siden ikke så mange i norge har denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...