Wilhelmina

Registreringsrestriksjoner for rasen: https://bolonka.nmhk.net/raseinfo/registreringsrestriksjoner/ Det kan være greit å høre med klubben om det er vanlig å teste for andre ting også, selv om det ikke nødvendigvis er et krav. Jeg ser CLP (Calvé Legg Perthes sykdom) nevnes, så det er nok lurt å sjekke opp.

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. "Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Første bud er vel at hunder som går i avl skal være bedre enn gjennomsnittet for sin rase, både når det gjelder eksteriør, helse og gemytt. Ellers er det jo veldig varierende krav mtp. avl for de ulike rasene, så det må du nesten sjekke opp med raseklubben.

Har kjørt over grensa fra Finland utallige ganger de siste fem årene, tollerne har ikke gidda å se på meg engang. Nå blir jeg plutselig stoppa to ganger på rad Tror de er ute etter meg

Så fin EFIT Og 35 timer! Jeg hadde dødd

Er du antropolog? Jeg synes også dette er veldig fascinerende, og har ingen problem med å forstå at folk kategoriserer ting svært ulikt. Hvis man virkelig vil ha bakoversveis over hvor totalt forskjellig det er mulig å oppfatte verden er der bare å se på andre kulturer.

Jeg har EFITet på roadtrip vei hjem fra Finland i dag, men får se om jeg gidder å legge det ut en annen dag.

Nei den cavaliergruppa er til å bli mørkeredd av... Har man hund med SM må man for alt i verden ikke nevne navn på oppdretter, da slettes det tvert. Det var nylig en oppdretter der inne som ønsket å sette fokus på at også valpekjøpere må helseteste, selv om hundene ikke skal i avl. Det som ble nevnt var hjerte, øyne og knær. Jeg stilte spørsmål om det ikke snart var på tide og ta HD også på alvor - ikke ett svar fikk jeg. Tyst som i grava. Når det er sagt så er det et par oppdrettere på den gruppa som har avla frem friske cavalierer i mange generasjoner, men det er ikke de som roper høyest når man ønsker tips om valper.

Jeg tenker vel egentlig også masse. En staff blir aldri en liten hund i mine øyne, selv om den ikke er veldig mye høyere enn den knøttlille cavalieren min.

Hei! Deg husker jeg faktisk fra canis Velkommen

Jeg tenker at man er ganske enkelt skrudd sammen hvis man synes det der er morsomt Og at det finnes ting som er mye verre er da virkelig ikke et argument i det hele tatt, det vil det jo alltid være uten at det legitimerer noe som helst.

På min rase testes det for en del flere sykdommer enn det som registreres på dogweb, så det er ikke alt man finner der. Jeg ville sjekket med raseklubben hvilke tester som kreves/anbefales, og sett på hjemmesiden til aktuelle oppdrettere. Der står det veldig ofte hva hundene er testet for. At små hunder ikke kan plages med HD er i hvert fall bare tull, min har grad D og har tidvis vært veldig plaget. Og hun veier 6 kilo. Men det er tydeligvis en utbredt oppfatning at hofter ikke spiller noen rolle på de små, så veldig få (om noen) oppdrettere av småraser røntger sine avlsdyr. Dessverre. Knær derimot er de flinke til å sjekke, og det er jo en del av skjelettet det og... Forstå det den som kan.

Da lar du vær. Jeg feira ikke 30-årsdagen min av ulike årsaker, og har aldri angra på det. Mamma fyller 60 i år og har ikke tenkt å feire. Det er ditt liv (og ikke minst din bursdag!), du gjør det du helst vil.

Når man har bestemt seg for at man ikke skal ha flere hunder, så dukker drømmekombinasjonen opp

Vi trente rally sammen med et par portiser før, og dauere bikkjer skal man lete lenge etter... De måtte omtrent slepes rundt på banen, og det var direkte smertefullt å se på at eierne prøvde å mane frem det minste lille fnugg av entusiasme. Men om de var så representative for rasen aner jeg ikke

Ja, det var jo virkelig noe å skryte av... Og tror de som har ørekupert hannhunden har tatt litt vel godt i, han så jo helt vanskapt ut

Frøkna mi hadde en "klump" som veterinæren skråsikkert mente var kreft (det var det ikke). Det ble tatt nålebiopsi, så ingen kutting eller sying der.

Kurs er et fint sted å starte Noen hundeklubber/skoler arrangerer såkalte aktiviseringskurs, der man får prøve mange ulike typer hundesport for å se hva slags type aktivitet en selv og hunden trives med. Kan absolutt anbefales.

Har sååå lyst til å gå på fjellet i dag, men vi var på en liten 3-timers i forgårs og jeg er livredd for å herpe hoftene til frøkna... Skal jeg ta sjansen? Eller rett og slett bare gå uten hund (det hørtes ikke noe gøy ut). Red: Ups

Ja det kan du si... Den forrige elghunden vi hadde var verdens triveligste og stødigste hund, helt til han ødela foten og ikke kunne gå på jakt lenger. Selv om det bare var snakk om noen få uker i året hadde det tydeligvis enormt mye å si for livskvalitet.

Nei. De fleste elghunder jeg har vært borti synes "døde" blodspor er det kjedeligste i verden. De vil spore ferskt. Og har hunden først fått erfaring med ferskspor får du den sannsynligvis ikke til å gå blodspor etterpå, i hvert fall ikke i et område med vilt. Jeg har vært på utallige blodsporprøver med elghunder som nuller gang på gang på gang, fordi de heller vil på elgjakt. Skal man ha godkjent ettersøkshund blir man anbefalt å ta blodspordelen først nettopp av den grunn.

En stødig elghund er verdens enkleste hund, men de må få jakte. Min erfaring er at mentalitet og jaktegenskaper ofte henger sammen, så finner du en med redusert jaktlyst risikerer du dårlig gemytt også.

Vi trener sammen med to corgier, og helsa er ikke noe å skryte av nei.

En ting er det økonomiske, en annen ting er hvor mye av det sosiale man er villig til å gi avkall på. Jeg er snart ferdig med en master og har hatt hund hele veien, men i mitt studie har det vært minimalt med forelesninger, en del nettbasert og jeg leser/skriver alltid hjemme. Sosiale aktiviteter har jeg ikke deltatt på i det hele tatt. Så lenge man er innstilt på at hunden er førsteprioritet på fritida er det relativt overkommelig tenker jeg, men da må man være innstilt på å miste mye av det sosiale.

I dag er det 7 år siden denne frøkna flytta inn Det var en lang tur fra Tromsø til Folldal for å hente henne, og vi reiste mange timer med både bil og fly. Jeg husker det var enn annen valp på flyet også som hyyylte hele veien, mens min bittelille skatt var trygg og god fra første stund. Og bitteliten var hun virkelig, det var såvidt jeg turte å ta i henne i redsel for å ødelegge noe "Every once in awhile a dog enters your life and changes everything", sies det, og det kunne ikke passet bedre. Hun er virkelig min "once in a lifetime"-hund