Wilhelmina

På min rase testes det for en del flere sykdommer enn det som registreres på dogweb, så det er ikke alt man finner der. Jeg ville sjekket med raseklubben hvilke tester som kreves/anbefales, og sett på hjemmesiden til aktuelle oppdrettere. Der står det veldig ofte hva hundene er testet for. At små hunder ikke kan plages med HD er i hvert fall bare tull, min har grad D og har tidvis vært veldig plaget. Og hun veier 6 kilo. Men det er tydeligvis en utbredt oppfatning at hofter ikke spiller noen rolle på de små, så veldig få (om noen) oppdrettere av småraser røntger sine avlsdyr. Dessverre. Knær derimot er de flinke til å sjekke, og det er jo en del av skjelettet det og... Forstå det den som kan.

Da lar du vær. Jeg feira ikke 30-årsdagen min av ulike årsaker, og har aldri angra på det. Mamma fyller 60 i år og har ikke tenkt å feire. Det er ditt liv (og ikke minst din bursdag!), du gjør det du helst vil.

Når man har bestemt seg for at man ikke skal ha flere hunder, så dukker drømmekombinasjonen opp

Vi trente rally sammen med et par portiser før, og dauere bikkjer skal man lete lenge etter... De måtte omtrent slepes rundt på banen, og det var direkte smertefullt å se på at eierne prøvde å mane frem det minste lille fnugg av entusiasme. Men om de var så representative for rasen aner jeg ikke

Ja, det var jo virkelig noe å skryte av... Og tror de som har ørekupert hannhunden har tatt litt vel godt i, han så jo helt vanskapt ut

Frøkna mi hadde en "klump" som veterinæren skråsikkert mente var kreft (det var det ikke). Det ble tatt nålebiopsi, så ingen kutting eller sying der.

Kurs er et fint sted å starte Noen hundeklubber/skoler arrangerer såkalte aktiviseringskurs, der man får prøve mange ulike typer hundesport for å se hva slags type aktivitet en selv og hunden trives med. Kan absolutt anbefales.

Har sååå lyst til å gå på fjellet i dag, men vi var på en liten 3-timers i forgårs og jeg er livredd for å herpe hoftene til frøkna... Skal jeg ta sjansen? Eller rett og slett bare gå uten hund (det hørtes ikke noe gøy ut). Red: Ups

Ja det kan du si... Den forrige elghunden vi hadde var verdens triveligste og stødigste hund, helt til han ødela foten og ikke kunne gå på jakt lenger. Selv om det bare var snakk om noen få uker i året hadde det tydeligvis enormt mye å si for livskvalitet.

Nei. De fleste elghunder jeg har vært borti synes "døde" blodspor er det kjedeligste i verden. De vil spore ferskt. Og har hunden først fått erfaring med ferskspor får du den sannsynligvis ikke til å gå blodspor etterpå, i hvert fall ikke i et område med vilt. Jeg har vært på utallige blodsporprøver med elghunder som nuller gang på gang på gang, fordi de heller vil på elgjakt. Skal man ha godkjent ettersøkshund blir man anbefalt å ta blodspordelen først nettopp av den grunn.

En stødig elghund er verdens enkleste hund, men de må få jakte. Min erfaring er at mentalitet og jaktegenskaper ofte henger sammen, så finner du en med redusert jaktlyst risikerer du dårlig gemytt også.

Vi trener sammen med to corgier, og helsa er ikke noe å skryte av nei.

En ting er det økonomiske, en annen ting er hvor mye av det sosiale man er villig til å gi avkall på. Jeg er snart ferdig med en master og har hatt hund hele veien, men i mitt studie har det vært minimalt med forelesninger, en del nettbasert og jeg leser/skriver alltid hjemme. Sosiale aktiviteter har jeg ikke deltatt på i det hele tatt. Så lenge man er innstilt på at hunden er førsteprioritet på fritida er det relativt overkommelig tenker jeg, men da må man være innstilt på å miste mye av det sosiale.

I dag er det 7 år siden denne frøkna flytta inn Det var en lang tur fra Tromsø til Folldal for å hente henne, og vi reiste mange timer med både bil og fly. Jeg husker det var enn annen valp på flyet også som hyyylte hele veien, mens min bittelille skatt var trygg og god fra første stund. Og bitteliten var hun virkelig, det var såvidt jeg turte å ta i henne i redsel for å ødelegge noe "Every once in awhile a dog enters your life and changes everything", sies det, og det kunne ikke passet bedre. Hun er virkelig min "once in a lifetime"-hund

Da min var valp måtte jeg bruke kattesele på henne den første tiden, fantes ikke valpeseler som var små nok

Da ville jeg heller gått for engelsk springer, den havner vel akkurat innafor mtp. størrelse. Mitt inntrykk er at den har betydelig bedre gemytt enn cockerne og generelt god helse.

Er det noen som vet 100% sikkert hvordan reglene for ormekur er når man skal til Sverige? Vi har akkurat tatt første runde på 28-dagers-kuren, men når skal andre tablett tas? Tidligere var veterinæren veldig bestemt på at det skulle gå fem dager mellom de to første kurene, men det finner jeg ingenting om på sidene til Mattilsynet i alle fall. Sånn som jeg forstår det kan det gå inntil 28 dager mellom de to første tablettene også? Stemmer det?

Kanskje du burde begynne med begynnelsen da Å informere TS om at «ti still» er en innlært kommando som fungerer på dine hunder hjelper nok ikke stort.

Møtte en dame på kveldsturen som nylig måtte avlive sin 13 år gamle cavalier, så da stilte vi opp med litt trøstekos. Men jeg kjenner en liten bit av meg går i stykker hver gang jeg tenker på at jeg strengt tatt har en seniorhund nå, selv om vi forhåpentligvis enda får mange mange mange fine år sammen...

Skriver under på den. Landet i Tromsø etter en liten tur i Russland (via Finland), og det var ingen på jobb verken i passkontrollen eller i tolla her... Kunne helt fint smuglet med meg mye rart. Det samme gjelder med bil, i hvert fall i nord. Jeg har krysset grensene mellom Norge, Sverige og Finland utallige ganger, og har blitt stoppet én eneste gang. Da ville de kun se rabiesvaksina til hunden. Men nå har de jo totalrenovert overgangen oppe på Kilpis, så der er det kanskje greit å ha ting på stell fremover.

Det kommer an på hunden, vil jeg si. For noen blir det litt mye med massevis av folk, hunder, roping over høyttaler osv. Min bryr seg ikke om sånt og synes bare det er gøy å bli tatt med på nye ting

Det ble "skal", ettersom verken jeg eller hunden eier vett og forstand Vi skulle jo bare gå en rolig liten tur, men sånn fungerer ikke Ariel. Ser hun en hund foran i løypa skal hun ta den igjen, koste hva det koste vil, så vi ble hengende på et par huskyer Gale lille hund. Vi vant en sykkelsele i str. XL, men den passer visst ikke selv om Ariel lurte til seg fire V&H-kjøttboller etter målgang Sammen med sin gode venn, malteseren Peder:

Jeg skjønner det bare ikke. Hvis de virkelig har et engasjement for rasen sin burde de vel ønske mer enn noe annet at disse problemene belyses og tas tak i? Det er vel ingen som vil ha en hund som lider?

Skal, skal ikke være med på dogrun i dag... Kroppen sier "gå og legg deg", mens hodet sier "go go go!"