QUEST

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Trenger ikke se til religion i denne sammenheng. Det å få barn er fortsatt en del av etablissementet Norge. Hus, hytte, stasjonsvogn, båt,barn og hund er fasiten. Som mann og ha passert 40 merker jeg ikke så mye til mas om familie og barn men jeg merker godt att jeg ikke er en del av etablissementet. 

Religion/ideologier ble brukt som eksempel fordi det er ofte der at krav til konformitet kommer tydeligst frem. 

På 23. august 2017 at 2:00 PM, Line skrev:

 

Tja..eller man kan si 'Nord-Korea' neste.. Hvem skal bestemme hvilke meninger/ytringer som er tillatt til enhver tid? 

Denne plakaten illustrerer jo på en alldeles utmeket måte følgende; ' Veien til hel..te er brolagt med gode intensjoner'..

Akkurat nå, Stine skrev:

But why? Merkelige greier... Søstern har jo 3 barn, og det synes jeg er helt topp! (Hun er ikke en av de som blir fornærmet altså)

Ønske/krav om konformitet ser man særlig i religiøse/totalitære samfunn/ ideologier.  De som ikke 'følger strømmen/ gjør som de andre/som de får beskjed om' utgjør en fare for autoriteten til 'lederen/presten/ideologien'. De som ikke gjør som de får beskjed om, kan påvirke andre i samme gruppe/tro, til å tenke selv og se at'jo, det kan finnes flere måter å leve/gjøre ting på' 

Noe som ut fra en totalitær leders/ideologi er særdeles uønsket.. Derav dødstraff i mange tilfeller for de som opponerer/forlater ideologien/lederen. 

Akkurat nå, Stine skrev:

Det er bekjente som jeg ikke har noe spesielt forhold til som "maser" mest om bare vent, og som faktisk tar seg nær av at jeg ikke ønsker barn, hvorfor det har jeg fortsatt ikke skjønt.

 

Du ønsker ikke barn= ( i deres øyne ) du tar avstand fra deres valg/setter spørsmålstegn ved deres  valg. Ganske vanlig reaksjon på flere felt.

1 time siden, SFX skrev:

Forhåpentligvis har jeg snart gått ut på dato  

Eller du kan være litt kreativ og snu situasjonen til egen fordel..  'Bryt sammen' i samvær med de som er mest ivrige på at du skal få barn, og innrøm at 'joo..snufs,snufs, du har alltid ønsket deg barn, snufs..alt dette snakket om at du ikke ville ha barn var bare for å skjule det faktum at du ikke kan bli gravid på 'vanlig' måte. , snufs..'  Les gjennom medisinsk litteratur om emnet og finn en lidelse som ikke så lett lar seg behandle /ordne med tradisjonell medisin. ( Viktig i det tilfelle at noen skulle få for seg og gjøre undersøkelser på egen hånd) 

Men nå har du funnet frem til ( en eller annen obskur healer/ alternativ medisinmann , viktig her også at vedkommende finns, i fall noen faktisk ber om navn/link til vedkommende) som kan hjelpe deg med problemet og kraftig øke sjansen for graviditet! Problemet er jo bare at behandlingen er ganske dyr..  Så mye penger har du ikke råd til selv..snufs,snufs..

Da ser jeg for meg to scenarioer; 1; de masende trøster deg masse, 'barn er jo ikke alt her i livet'.. og tar en skyndsom retrett for aldri å bringe temaet på bane igjen..

2; Du får faktisk større eller mindre beløp fra de overivrige , er du heldig det førstnevnte  Innen rimelig tid må du sette i gang med 'behandlingen' ( passende dekkhistorie må konstrueres her også) . Dessverre så var ditt tilfelle håpløst..snufs,snufs.. og nå har du akseptert at det er ikke vits å prøve mer. ( du kan nå kose deg med pengene som 'gikk' til behandlingen ,men obs ikke overdriv, det kan vekke mistanker) 

Akkurat nå, yurij skrev:

Den hannen som har vært mest brukt i nærheten  for de fargeglade er en sånn som jeg ikke vil ha  Så da er katter og småhunder trygge   Pen men  kjedelig  

Menne altså, det kan jo også være praktiske årsaker til at man ønsker en svart russer.. Hvis man nå skulle ville ha en russer men bor i ett uegna nabolag( mange katter, småhunder og annet småvilt) så er det jo helt klart fordeler med en svart russer..  Når naboen( e) kommer på døra og spør om du har sett Mons, Pusi, Fluffy eller Nusse, så er det jo kjedelig hvis du ikke har rukket å vaske 'Fjodor' skikkelig og gjenglemte blodflekker lyser lang vei i den lyse pelsen.. Svart bakgrunnsfarge er jo ikke riktig så avslørende.. 

Akkurat nå, yurij skrev:

Hver kennel hadde vel sin fargepreferanse . Før revolusjonen var det 7 typer borzoi og ihvertfall 3 av dem med spesifiserte farger. Nå er dessverre farger veldig populært og det er jo litt trist at det er viktig :/   

Ah, når jeg leste svaret ditt, husker jeg jo at jeg har lest om de ulike kennelene for leenge siden..  Ja, farger bør selvfølgelig ikke være noe hovedkriterie men siden jeg ikke kommer til å 'blande meg inn' i rasen ( for mange småhunder/katter i nabolaget..) så kan jeg tillate meg å ha overfladiske preferanser 

43 minutter siden, yurij skrev:

En kombo her ihvertfall av personlighet , utseende og funksjon. Jeg har vekslet på borzoi og galopphest så her ligger en fasinasjon for den typen dyr. Borzoien er funksjonell og aerodynamisk fra nesetippen til halen  Så om de hadde sett annerledes ut hadde det gått på bekostning av funksjon..  http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm   Thor Hushovd ble helt fasinert over aerodynamikken i konstruksjonen på Ataham og det er jo en god kvittering   Så den biten går på utseende. En borzoi uten jakt og løpsvilje/evne ville jeg ikke hatt for det har jeg ikke bruk for i hverdagen . Så her må både utseende og egenskaper være på plass for at det skal være interessant.   

Interessant artikkel  

Jeg har jo sett bilder av helsvarte russere og syns disse var lekre.,( overfladisk much..) Jeg innbiller meg at fargen ikke er særlig populær, stemmer det og er det noen grunn til det? Har/hadde russerne(altså de på to bein) noen preferanser når det kom/kommer til farge?

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Samme rase blir det - problemstillingen er altså at jeg ikke vet om heg klarer å få valp mens gamla enda lever... Det føles nesten som et svik / utroskap  

Hvis hunden bor fast hos dine foreldre så ser jeg ikke problemet, da er hun jo på en måte hos nye eiere

Akkurat nå, SFX skrev:

De siste to årene har min søster hatt både konfirmasjon og barnedåp (forskjellige barn, mind you), og jeg ser jo at barnefedrenes familier (og nå går kanskje Quest i fistel her - min søster har barn med to menn!) 

 

Tvert imot!  Genetisk variasjon er bra det, så lenge avlsmaterialet er brukbart 

Akkurat nå, yurij skrev:

Føler mere slike holdninger overfører empati for dyr til avkommet enn å se på zoo som underholdning ihvertfall... 

Veldig enig!  

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Min whippet setter seg på eget initiativ på vått og tørt gress, asfalt, grus og snø. Han ligger seg frivillig på disse underlagene også. Hvis jeg har godbit som han liker veldig godt setter (ligger) han seg uansett underlag (også gjørme).

Har du noen gang trent på 'sitt' eller gitt belønning/godbiter hvis hunden setter seg?  Mine hunder ville nok ikke forstått hva jeg mente hadde jeg sagt 'sitt' da det er en kommando jeg aldri bruker i forbindelse  med hundene. Likevel sitter jo 'ikkemyndene' titt og ofte, på eget initativ . 

Akkurat nå, yurij skrev:

Mine foreldre nektet å gå innom dyrehager når vi var ute og reiste. De ville ikke sponse slike som holdt ville dyr som små straff fanger... 

ALL ære til dine foreldre i så måte! 

Det er sikkert mange som har tenkt på eller vurdert å bli fosterforeldre og som gjerne ville hatt litt informasjon eller høre om andres erfaringer, både fra de som er/har vært fosterforeldre og de som er/har vært fosterbarn.  Hva er bra/dårlig og hva kunne/burde vært gjort anderledes f.eks.? Nå kan jo selvfølgelig de som er interesserte ta kontakt med de 'riktige' instanser for info men jeg tror at mange kunne tenkt seg litt mer info og andres erfaringer, før man går til det skritt.  

Jeg er litt usikker på om det er så lurt å kjøpe samme rase, hvis man har hatt en 'once in a lifetime 'hund. . Det vil selvfølgelig variere fra person til person men jeg har sett noen eksempler på slikt, der første hunden i en rase var eiernes drømmehund. Da neste hund ble innkjøpt( samme rase) så ble slett ikke denne en kopi av første og den skuffelsen tror jeg nok de aktuelle hundene fikk med seg.. Så jeg tror det kan skape urettferdige forventninger til den nye hunden om man mer eller mindre bevisst tror at man skal få 'Pluto' tilbake..

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

For min del var valg av rase utelukkende på grunn av gemytt og egenskaper (da anser jeg størrelse også som en egenskap). Jeg liker strengt tatt ikke cavalier-utseendet noe særlig (bortsett fra min da, hun er verdens vakreste så klart ). Skulle jeg ha valgt etter utseendet hadde jeg endt opp med saluki eller vorsteh. Eller kanskje doberman.  

Og jeg hadde ville  hatt SH, azawakh, bullterrier og glatthåret foxterrier  Alle raser som av ulike grunner overhodet ikke passer inn i min måte å ha hund på. 

9 timer siden, Orca skrev:

Hva legger du i fengsel da? Jeg ser for meg bur eller gitter. Store, moderne dyrehager minner ikke meg mye om fengsel.

Kanger svarte for meg, både mye mer utfyllende og lengre enn jeg hadde gjort. Helt enig i  Kangers uttalelser her  

På 23. august 2017 at 3:26 PM, Sprettballen skrev:

 Jeg har *rekke opp hånden*. Eldste whipsen sitter på alle underlag. Vått som tørt, kaldt som varmt. Hun legger seg også, om det ikke er for hardt(grus eller asfalt), men ligger gjerne på vått gress eller på snø. Men igjen, hun er kanskje litt rar, for hun kaster seg på svøm ut i vannet også da, såh. Og er ikke sånn ekstremt påvirket av vær og vind. Minsten derimot...hun sitter knapt på teppe og hvert fall ikke ute!  

Men sitter hun 'helt av seg selv' , hvis du f.eks er ute på tur eller hjemme i stua, setter hun seg, uten noen som helst 'påvirkning' fra deg? Hvis du har hage, ser du at hun setter seg, uten at du er der? Det jeg noe klønete, vil frem til, er om hun setter seg uten at hun 'tror' at det er forventet eller i håp om belønning.  

Interessant dette, hva er det egentlig man vektlegger mest, når det kommer til valg av hund? Utseende eller egenskaper? Jeg som andre har så klart favorittraser når det kommer til eksteriøret men de aller fleste av disse favorittrasene har jeg aldri hatt og kommer neppe til å skaffe meg heller, nettopp på grunn av egenskapene.  

Så for min del så er egenskapene som betyr mest, selv om jeg selvfølgelig setter pris på pene hunder jeg også. Det hjelper liksom ikke om bikkja er aldri så fin eller flott, hvis man ikke trives med egenskapene/temperamentet. 

Jeg er tilbøyelig til å tro at ferske hunde-eiere kanskje vektlegger utseendet i større grad enn mer erfarne? Tenker jeg  tilbake på meg selv som ung, så var jeg mer opptatt av eksteriøret da enn nå. Det kan jo selvfølgelig ha med alder å gjøre også man er kanskje en smule mer overfladisk som ung? 

Hvilken erfaring sitter andre på, når det kommer til hva man vektlegger mest, eksteriør eller egenskaper/temperament? 

Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg mener dyrehager har en viktig rolle når det gjelder å skape interesse og følelser for dyr som barn. Jeg tror at det å se dem i levende live har mye å si for vårt forhold til dyra, og hvordan vi kan videreutvikle empati og respekt for dem. Hvis det er noe som for folk flest er noe fjernt og uvirkelig, hvor skal kjærligheten til naturen komme fra?

Hvem har ikke oppdaget sin brennende interesse for dyr gjennom dyrehagen?

Jeg er noe tvilende til om det å besøke en dyrehage ( og de fleste er jammen triste greier..) utvikler ett sunt syn på hvordan dyr skal behandles hos barn..? Ville man tatt barn med til et fengsel, for å lære dem om forskjellige mennesker og empati? 

Er det ikke en større fare for at barn i en slik setting lærer at det er ok å behandle/oppbevare dyr/mennesker på denne måten? 

10 timer siden, yurij skrev:

Det er uskikka foreldre som er skyld i ødelagt barndom. Om samfunnet ikke klarer å reparere skadene er en annen diskusjon. Men to generasjoner som ikke har klart å ta vare på barna sine er ikke samfunnet sin skyld. Se hvor mange liv det har gått utover både i denne saken og i Kristiansand nylig. Burde disse mødrene fått barn?

Nei, de burde absolutt ikke fått barn. 

9 timer siden, yurij skrev:

Selvfølgelig skulle han vært flyttet fra en mor som aldri burde fått barn. Da er vi tilbake til spørsmålet om hvorvidt det er en menneskerett å få barn. Og om det er en menneskerett å ødelegge oppveksten til et barn.

 

Barnets behov for en stabil og 'normal' oppvekst bør alltid gå foran foran eventuelle foreldres 'behov' for å få barn. Det er hårreisende at man skal være så opptatt av alle og enhvers rett til å bli foreldre, uansett hvor uegnede de må vise seg å være , at man villig ofrer barn på 'korrekthetens alter' . Det finner jeg adskillig mer usmakelig og tvilsomt  enn snakk om abort på alvorlig funksjonshemmede fostre. 

Jeg kjenner ett menneske som har en forelder med alvorlig psykisk sykdom ( arvelig) i tillegg til å ha hatt en ustabil forelder i oppveksten, så har nå dette mennesket gått i flere år og vært bekymret for å utvikle den syke forelderens lidelse. Men hey, det viktigste er jo at vi tar vare på alles rettighet til å bestemme selv, hvorvidt de vil ha barn eller ei..(uansett om de ikke er i stand til å ta ett fornuftig valg..) Så får vi heller ofre noen barn ( og senere voksne) på korrekthetens alter.

Og for å svare på mitt eget spørsmål; Nei, det er jaggu ingen menneskerett å få barn, og da først og fremst av hensyn til nettopp barna! 

Så kan de som er mest opptatt av å fortelle hvor fæle og 'brune' enkelte debattanter her er, sitte der i all sin selvgodhet og være overbevist om sin moralske opphøydhet.. For så lenge man selv er plettfri, så er det vel ikke så farlig at noen får betale for det..

7 timer siden, 2ne skrev:

Men det er det jeg har reagert på her, at @QUEST blant andre har sagt at blinde, døve og andre funksjonshemninger ikke bør få barn. Særlig ikke om det er en sjans for at barnet arver de samme funksjonshemningene. D

Sa jeg det? Jeg mener å huske at jeg sa at jeg ikke så det som ett problem, så lenge det ikke var arvelig.. Jeg kan ikke se at det skulle  være annet enn praktiske problemer med å fostre opp barn, hvis man mangler syn eller hørsel, så det kan være greit om en av foreldrene innhar den manglende evnen. 

41 minutter siden, Tuvane skrev:

Nå tror jeg vel at det i den saken er mer snakk om miljø enn arv. En gjennomgang av ABBs barndom er ikke akkurat noe norsk glansbilde, for å si det pent.

Husker jeg ikke feil så var jo barnevernet inne i bildet flere ganger, etter flere bekymringsmeldinger.  Det  var også snakk om omsorgsovertagelse men det ble aldri noe av. 

34 minutter siden, 2ne skrev:

Om det var så tydelig, ville man vel ikke bedt om ekstra kommentarer. Vær så snill og opplys oss, hva er det lista skal bevise? 

Som sagt, så er dette fakta basert på reelle tall, ser man ikke det, så tror jeg ikke allverdens ekstra kommentarer hjelper på forståelsen. 

5 minutter siden, Kåre Lise skrev:

De som betaler for dette vil jo at det skal virke. Det er derfor det virker. Folk er "biased" og vil tro det virker i det lengste. Derfor vil jo heller ingen se på det som svindel. Vil og tro de som er skeptiske eller innser at dette var bortkasta penger velger å holde kjeft om det da det er relativt flaut å innse at egen vurderingsevne ikke holder det minste vann.  Det er sånn de kan holde på. 

Det jeg syns er kjipt er at desperate folk ( hvis de har mistet en hund/katt f.eks) vil gjerne prøve alle utveier, for å finne dyret igjen. At noen da ganske kynisk utnytter dette for grov betaling..

Så mye benyttet dette later til å være, så er det jo litt merkelig at man ikke hører flere ( om noen..) fortelle om tilfeller der den seende var den som gjorde utslaget ( hevet over tvil) for at man fant dyret? Derimot har jeg hørt endel eksempler på det motsatte..Der bombastiske  utsagn om at dyret var å finne der og der, ikke holdt vann i det hele tatt.. Men som regel er jo slike stedsangivelser så vagt angitt, at de kan passe inn på en haug med plasser i det aktuelle området..