QUEST

4 timer siden, Bananen skrev:

Det blir nok veldig mye vanskeligere å håndheve - hvordan mener du at bordellene bør sikres? Sikkerhetsvakter eller politi? Dersom frivillig prostitusjon skal bli et "offisielt" yrke, vil jo selvsagt staten ha sitt som med alle andre utøvende yrker?

Greia er vel som jeg sa; det er vanskelig å håndheve hva slags type prostitusjon det er snakk om. Prostitusjon i seg selv er såpass tabubelagt at "den vanlige mannen og dama i gata" snakker ikke høylytt om det når det er frivillig prostitusjon, men der det er snakk om menneskehandel vet man er stort, men det foregår så sterkt i det skjulte. Om en kvinne for eksempel sier høyt at hun er satt innunder menneskehandel, vil bakmennene ta grep om å for eksempel skade henne og familien (som er i et annet land). Om du vil lese mer, kan du også gjerne gjøre det ved å se på nettsiden til ROSA.

Artikkelen jeg mener er denne (kom ut i går, derfor jeg lurte! );  https://www.nrk.no/sorlandet/xl/transpersonens-sexsalg-ble-for-mye-for-sjefen-1.13652882

Denne også; https://www.nrk.no/sorlandet/_-transpersoner-er-overrepresentert-i-sexindustrien-1.13651143

Ja, jeg har ikke en enkel løsning på hvordan bordelldrift skulle organiseres men jeg er derimot ikke et øyeblikk i tvil om at staten hadde tatt sin del og litt mer.. 

Hvis den prostituerte var tilknyttet en bordell med seiøse aktører, så ville det muligens ha vært litt enklere å undersøke bakgrunnen til de prostituerte. Som sagt, hadde det vært mitt bordell, så hadde jeg stusset en hel del om en kvinne fra Ghana eller ett annet land , hadde reist helt på egenhånd til Norge, for å arbeide i mitt bordell.. Jeg hadde straks mistenkt at hun ikke var her på frivillig basis. 

Jeg er allerede klar over hvordan bakmennene opererer for å sikre at traffickingofre gjør som de får beskjed om. 

Takk for de to linkene, ser ut til å være samme person det er snakk om? Nå kan man jo spekulere i hvorfor transpersoner visstnok er overrepresenterte, jeg har noen teorier men jeg vil tro at mange andre har kommet frem til det samme. 

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Hvis 'Anne' har lyst til å gå ut og ligge med random people for moro skyld tar hun vel ikke betalt? Det er når penger blir drivkraften jeg har et problem med det, for da er det ikke "frivillig" i mitt hode.

Tja..det er jo ikke så uvanlig det..om ikke i penger så i drinker og betaling for å slippe inn på utesteder.. 

En annen sak som sånn egentlig er litt utenfor emnet, at det er mange som lever i prostitusjon , med bare en partner.. Hvor mange( hovedsaklig kvinner) er det ikke som ikke kan/vil flytte fra en partner de ikke ville ha bodd/delt seng med ,  hvis de var økonomisk uavhengige/hadde eget bosted? 

3 timer siden, brindle skrev:

Her er noen eksempler på truede dyrearter som dyreparker bidrar i bevaringen av.  

Black footed ferret recovery programme: Blant annet Toronto Zoo bidrar. Dyr avlet i fangenskap slippes ut. 

Red wolf recovery program: Ja, det er mye diskusjon rundt denne bevaringen. Om det i det hele tatt er noe som heter rødulv lenger, eller om det stort sett dreier seg om coyotehybrider. Uansetter det bestemt at de skal bevares. Her er det en rekke dyreparker som er med på å avle. Dyr avlet i fangenskap slippes ut. 

Mexican gray wolf reintroduction programme: Lignende foretak tas ovenfor den Mexikanske ulven. Ja, den er en gråulv og det kan diskuteres om den faktisk er utryddningstruet når gråulv finnes så og si over hele kloden. Da er det viktig å huske på at denne er spesielt tilpasset sitt område, og mangler i sine naturlige leveområder. Dyr avlet i fangenskap slippes ut. 

Ethiopian wolf conservation programme: En av verdens mest utrydningstruede hundedyr. Flere dyrehager er med på å støtte dette økonomisk. Blant annet Houston Zoo og Saint Louis Zoo.

 

Ha som er optimalt kommer helt enkelt an på om dyret trives eller ikke. 

Dyr skal ikke lide i fangenskap, men jeg tror det er fullt mulig å unngå dette. Som tidligere sa er det også enkelte arter som det er "umulig" å tilfredstille i fangenskap. Jeg sier ikke at alle dyreparker er bra, tvert i mot. Jeg har sett mye dårlig opp gjennom årene. MEN det er også mye bra. 

Jeg må si jeg priser meg lykkelig at alle ikke er like pessimistiske som deg hvertfall. Forstår jeg deg riktig vil du heller bare la dyrene dø ut fordi toget allerede er kjørt... Takk og lov for at vi har ildsjeler der ute som til tross for omstendighetene ikke gir opp. 

 

Hvilke kriterier skal man bruke for å måle trivsel mener du? At dyrene formerer seg eller blir gamle i fangenskap? Mennesker er kjent for å formere seg både i fengsel, fangeleire, flyktningeleire  og kirkeasyl og svært gamle kan de også bli i fengsel. Skal man utgå fra slike kriterier, så er det jo helt åpenbart at de trives godt på alle de nevnte plasser, eller hva? 

Jeg syns det er en smule arrogant å mene at man kan si med sikkerhet om en annen person( menneske) trives eller ikke i en gitt setting. Hvis jeg skulle plassere deg i ett hus/nabolag og si,  'Her  kommer du til å trives, for her mener jeg at det er bra!' Er du sikker på at du ville vært enig?  Og vi er tross alt av samme art.. Hvordan man kan mene at man kan 'bestemme' at forhold er optimale eller bra nok, for en helt annen art ..ja det...

Bevare truede arter til hva ? Som Kanger nevnte lenger opp, det er liksom ikke så mye poeng i å 'redde' en art, hvis det ikke finnes noe habitat å sette den arten ut i , igjen.. Med mindre man med 'redde' mener oppbevare i dyreparker i uoverskuelig fremtid..

Som de fleste har fått med seg, så lider jorden av overbefolkning og det ser ikke ut til at den utviklingen reverseres med det første.. Med mindre det kommer en ny stor pandemi, eller etter 3.verdenskrig. Kall meg pessimist, men av en eller annen grunn, så tror jeg ikke bevaring av truede dyrearter kommer til å være første pri, i noen av de tilfellene..

3 timer siden, Tuvane skrev:

Ja, det finnes selvfølgelig folk i alle "lag" i befolkningen som begår overgrep, men risikofaktorene for at man som pedofil begår overgrep, er de nevnt i forrige post. Jo mer intelligent overgriperen er, jo mindre er selvfølgelig risikoen for å bli tatt. Hvis man i tillegg mikser inn litt psykopati ol, så hjelper det lite å være intelligent, hvis man fullstendig mangler skrupler og samvittighet.

Igjen, det later til å finnes adskillig utøvende pedofile i de 'høiere lag' av befolkningen, så jeg kjøper ikke helt den at det er hovedsaklig 'undermålere' som er utøvere.. At de samme har større sjanse for å bli tatt derimot..

Tvert om vil jeg si, ut fra overgriperens synspunkt så må jo en viss IQ blandet med en dose psykopatiske trekk, være en ren fordel.. Man slipper plagsomme samvittighetskvaler. 

Man  kan jo selvsagt spørre seg om det er en overvekt av psykopater blandt utøvende pedofile? For uansett hvor dyktig man er på selvbedrag, så skal det noe til for å innbille seg selv( eller andre..) at å voldta en 2 åring  dreier seg om kjærlighet til barn.. ( Endel bruker dette som forklaring..) 

Jeg vil tro at de  fleste er fullt klar over hva de gjør og konsekvensene dette har for barnet men kommer de unna med det, så gir de f..n. 

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Ut i fra det jeg har lest virker det som de er de med andre problemer i livet, kognitive problemer (lav intelligens, dårlig impulskontroll, dårlig vurderingsevne) osv som er i risikosonen for å begå overgrep. Dvs mennesker som i utgangspunktet også er i risikosonen for å begå også annen type kriminalitet. Om man får fanget opp disse og de får hjelp, så vil man kunne redusere faren for overgrep (og annen type kriminalitet).

Tja.. Det kan nok stemme på en del av overgiperne men det er vitterlig mange 'høyt oppe' i samfunnet som begår overgrep. Det har vel vært pekt på som en av årsakene til at det kan være vanskelig å komme diverse 'ringer' til livs. 

Man må heller ikke glemme at det nok er en hel del som ikke anser sitt avvik som noe problem de faktisk ønsker behandling for. Hvis du vet med rimelig sikkerhet at du kommer unna med overgrepene, så hva er problemet.. 

Det har også vært diskutert hvor pedofili 'kommer fra' , endel later til å ha det som medfødt legning mens det ser ut til at også ofre for pedofili er i risikosonen for å utvikle denne adferden. ( Flere overgripere har selv blitt misbrukt som barn). 

42 minutter siden, brindle skrev:

eg tror ikke dyrehager bør stenges, men det bør jobbes for å øke standarden og kravene til bur, stimulering, plass per dyr osv. Alt dette basert på hvert enkelt dyr og dens natur. 

Så er jo problemet at skal man øke størrelsen på burene/innhegningene som dyrene oppbevares i, til noe bare i nærheten av absolutt minimum , så vil nok veldig få i det hele tatt få sett dyrene..

Jeg har f.eks en tomt på noe i overkant av 1,5 mål. Hvor mange ville mene at det var helt greit at jeg aldri tok hunden med utenfor tomta? Og da snakker vi jo om et domestisert dyr, som tross alt har glede av menneskelig kontakt. 

1,5 mål er langt, langt over den størrelsen som mange ville dyr som beveger seg over store avstander pr.dag og som har store revirer i det fri, disponerer.. Og husk, dette er det området de må henslepe hele sitt liv i.. 

Men på selv et så minimalt område som 1,5 mål, så vil det ikke være særlig vanskelig for dyrene å holde seg mye skjult, hvis det er en del vegetasjon der. 

52 minutter siden, brindle skrev:

At å se dyr i fangenskap normaliserer nettopp å ha dyr i fangenskap tror jeg ikke. Spesielt ikke hvis dyreparkene er optimale når det kommer til plass og stimulering. 

Tja, som sagt før; jeg tror ikke det å ta med barn i fengsler for å se på de innsatte, er den beste måten å utvikle empati på..

Og igjen, hvilke dyreparker kan vise til 'optimale' forhold? Det vil vel komme en del an på hva man mener med 'optimalt' selvsagt..

Burde det ikke vært dyrepoliti i hver kommune, når vi gang på gang ser at Mattilsynet ikke fungerer som det skal? Hvor mange tilfeller ser vi ikke der MT har vært på ørten inspeksjoner gjennom like mange   år, uten at det skjer noe? Dvs, tilslutt skjer det jo noe, når forholdene har blitt så graverende at dyrene er utenfor redning.. Og da snakker vi jo om de som 'bare' har forsømt dyrene på ulike måter. 

Studier viser jo at det er stor korrelasjon mellom ( aktiv ) dyremishandling og vold mot mennesker. Så det burde jo være i alles interesse at man får tatt disse så tidlig som mulig. 

Sprettballen; ( og nå mener jeg ikke deg personlig men generelt ) Hvis man går ut fra/tror at alle prostituerte 'trenger hjelp/ ikke har valgt selv' så er vel det også en måte å se ned på disse på? Da går man jo ut fra at de ikke er voksne/'friske' nok til å ta gjennomtenkte valg. Det blir jo en form for umyndiggjøring..? 

3 minutter siden, Bananen skrev:

Dagens forbud straffer vel ikke de prostituerte, men det straffer vel de som kjøper? Jeg tenker at det kanskje blir vanskelig å håndheve lovverket med å si at frivillig prostitusjon er lov, mens trafficking skal forbys, om du skjønner? Derfor er vel loven slik den er i dag helt grei, for det blir vanskelig å skille på hva som er hva.

Frivillig prostitusjon er i og for seg helt greit så lenge det faktisk er det det er uten ytre tvang, trafficking er ikke ok.

--

Nettopp lest NRK-artikkelen, eller?

Dagens lovverk straffer indirekte de som selger ved å vanskeliggjøre utførelsen av yrket og minsker sikkerheten. 

Det er derfor jeg tror det kan være en fordel med bordeller, av hensyn til sikkerheten til både de utøvende og kundene. Det må selvfølgelig undersøkes nøye hvilken bakgrunn de prostituerte har. Det er f.eks en smule mistenkelig at en kvinne har reist fra f.eks Ghana til Norge helt på egen hånd,utelukkende  for å prostituere seg..? 

Problemet som jeg forutser er vel at skal man la diverse myndigheter  ta hånd om bordellene, så vil nok utvilsomt staten komme og grafse til seg med grov hånd av inntektene.. Hvilket vil gjøre det mindre attraktivt for både drivere og utøvere å bruke bordell som base. Hvordan man skal løse det problemet må man jo ta opp, men all den tid all vår inntekt og eiendom skal beskattes, både to og tre ganger, så ser jeg ett problem ja..

Hvilken artikkel?  

19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det vil vel alltid ligge en form for "tvang" bak (som regel en økonomisk nødvendighet), og dermed blir det aldri greit i mine øyne.

Det kan det absolutt men det er heller ingen tvil om at det er en hel del prostituerte som gjør det for betalingen  sin del, uten at det er tvingende nødvendig. Hvis 'Anne' som ikke behøver å prostituere seg av økonomiske årsake, likevel velger å gjøre det, er det da galt? I så fall hvorfor? 

Hva er ditt syn på prostitusjon og prostituerte? Og merk! her snakker vi om frivillig prostitusjon altså IKKE trafficking, som jo i realiteten er slavehandel. 

Burde man av hensyn til nettopp de prostituerte fjerne dagens forbud mot kjøp av sex? Forbudet gagner jo ikke de prostituerte, om noen bare bakmennene og kunder med voldelige tendenser. 

Prostitusjon kommer jo ikke til å forsvinne, uansett hvor mange forbud man kommer opp med. Det er like fjernt å tro som da Bondevik proklamerte at det skulle være slutt på all mobbing etter ett gitt årstall..

Hadde  det vært en ide med bordeller? Større sikkerhet for de prostituerte ( og tildels kundene) på flere plan og det kunne muligens også gjort det mindre attraktivt å benytte tvangsprostituerte? 

Respekterer du prostituerte, eller ser du ned på dem? 

55 minutter siden, Lene_S skrev:

De fortjener skryt av to grunner:
1. Fordi alle mennesker trenger og fortjener skryt for det de selv oppfatter som en bragd, ikke for hva andre oppfatter som en bragd. For å bruke meg selv som eksempel, så var det i mange å en stor bragd for meg bare å dra i butikken. En selvfølge for de fleste, men siden det ikke var det for meg, så trengte og fortjente jeg skryt de gangene jeg klarte det. Det handler ikke hva bragden består av, men at det er en bragd. De fortjener ikke skryt for å la være å forgripe seg på barn, de fortjener skryt for å motstå en sykelig trang (altså, de som har den sykelige trangen). 
2. Fordi resten av samfunnet er tjent med det. Skryt er motiverende, og vil styrke vedkommendes vilje til å fortsatt stå i mot. Om ikke punkt 1 er god nok grunn ut fra et menneskelig ståsted, så bør i hvert fall dette punktet være sterkt nok.

Sammenligninga med voldtekt holder ikke vann. Viktigst fordi de færreste menn faktisk har trang og lyst til å voldta noen, så skryt for det vil ikke bare være malplassert, jeg vil tro det ville være ganske fornærmende for menn, da det impliserer at det er er en faktisk bragd for dem. 

Så da er det altså slik å forstå, at pedofile har en voldsomt mye større 'trang/lyst/drive' til å ha sex, enn andre menn? Det må de jo tydeligvis ha, siden de motstår omtent umotståelige impulser, ifølge deg? 

Single menn ( og de finnes det mange av) som ikke er så attraktive at de støtt kan ordne seg on-night-stands og som ikke tar sjansen på å benytte seg av prostituerte( for det har jo våre politikere i all sin overveldende visdom forbudt..) skal altså klare å 'styre seg' uten ros og klapp på skuldra mens pedofile derimot omtrent fremstilles som hjelpeløse ofre for sine drifter? 

Sorry men dette fremstår omtrent som en ansvarsfraskrivelse for pedofile, selv om jeg skjønner at det ikke er det du mener. 

@Lene_S; Men når det er sagt, så er jeg ikke uenig med deg i, at man må se på nye metoder for å prøve å redusere  antallet ofre for pedofili. Vi ser jo at det foregår i ett meget stort omfang og de som jobber med det ( all ære til disse menneskene! Å sitte dag ut og dag inn og se på overgrep på barn må vel være en enorm påkjenning, for ethvert normalt menneske) sier jo at det er enorme skjulte nettverk og at man omtrent bare skraper så vidt på overflaten.. Nå som livestreaming har kommet på markedet, kan kunden sitte trygt hjemme, bestille hvilke barn/type overgrep som skal begås og ha en mye mindre sjanse for å bli tatt. 

Den første og naturlige reaksjonen for de aller fleste mennesker er vel kastrer/avrett overgriperne! Det vil jo forsåvidt hjelpe på de få som blir tatt ( i alle fall det siste alternativet..) men hva med alle de som ikke blir tatt og deres ofre? 

Så lenge pedofile er outcasts  og forhatt ( fullt forståelig ) så vil/må de jo gå under jorden og vil vel også være mindre tilbøyelige til å søke hjelp. Hva man skal gjøre med de som 'lever godt' med sitt avvik og ikke ønsker hjelp,er jo ett annet spørsmål..

https://www.document.no/2017/08/26/sex-ofre-taper-for-politisk-korrekte/

https://www.nrk.no/rogaland/skrekkeksemplene-som-gjor-at-frp-onsker-landsdekkende-dyrepoliti-1.13655770

Lene_S; jeg forstår hvor du vil hen men jeg er tvilende til at det å se dyr i fengsel( for det er jo det dyreparker er..) øker folks vilje til bevaring i det fri. Jeg tror kanskje det er større fare for at det å holde dyr i bur/innhegning normaliseres..

Omtrent på samme måte som det nå i motsetning til tidligere er blitt 'normalt' å oppbevare hunder i bur. Faktisk har det blitt så 'normalt' at en del oppriktig ikke forstår at det skal være noe galt? 

20 minutter siden, Lene_S skrev:

Nå må du gi deg! Ingen her har forsvart overgrep mot barn, og å i det hele tatt hinte om noe slikt er ikke bare direkte feil, men forferdelig stygt. Men pedofile er også mennesker, mennesker som ikke selv har bedt om den sykdommen de har fått, og de som klarer å unngå å forgripe seg på barn, fortjener faktisk kreditt for det. Å forgripe seg på barn er et valg, men å være pedofil er faktisk ikke det, og de som da klarer å motstå en trang som kan være så sterk at verken du eller jeg klarer å forstå det, det blir sammenlignet med å motstå et skudd heroin for en som er avhengig, skal og må få skryt for det. Hvis ikke, blir veldig enkelt for dem å tenke at "om jeg allerede får straffen, så kan jeg like gjerne gjøre det det jeg blir straffet for". 

Forøvrig så sa jeg ikke at man skulle droppe å domfelle noen, hvor leser du det? Jeg sa at en dom i seg selv ikke skal være god nok grunn til å lemleste folk. Da vil ikke vi være det spøtt bedre enn steder homofile blir torturerte for sin legning. Slik justis vil ikke jeg være en del av. 

Det må utvilsomt være fælt å ha en legning som man på ingen som helst måte kan forsvare å leve ut men jeg syns vel det blir litt drøyt å påstå at de som ikke forgriper seg direkte eller indirekte ( livestreaming av overgrep har visstnok blitt populært..) fortjener skryt. Det blir som å si at enhver singel mann  som ikke voldtar kvinner, er flink.. Rett nok har som regel menn større sexdrive enn kvinner men i ett samfunn, så må man forvente at man klarer å kontrollere seg. Pedofile vet at det er både ulovlig og ødeleggende å leve ut legningen, selv om disse samfunnene prøver å overbevise seg selv og hverandre , at det handler om kjærlighet.. 

Pedofile er forresten ikke 'bare' pedofile, det finnes f.eks de som kun tenner på/forelsker seg i barn og så har du de som like godt kan være sammen med en voksen kvinne, men tar barn hvis anledningen byr seg. 

14 timer siden, 2ne skrev:

Ja, har du noen forslag? 

Gode foreldre er stabile, forutsigbare, trygge, voksne ( og her snakker vi altså ikke om antall år) og 'strenge' .Det siste er faktisk det ordet ungdommer jeg ba om definisjonen på 'gode foreldre' brukte. Da jeg spurte hva de mente med 'strenge', så betød det altså foreldre som brydde seg og satte grenser. 'Fri oppdragelse' ble altså slett ikke ansett som bra . 

Jeg tror nok at man har litt 'overtro' på effekten av kastrering. Kastrering av voksne( ferdig med puberteten) fratar som regel ikke den kastrerte all sexlyst eller mulighet til ereksjon og samleie. Derimot reduseres lysten i større eller mindre grad. Tilfører man hormoner kan man også redusere effekten av kastreringen betydelig. Så det å kastere utøvende pedofile, er ingen garanti for at vedkommende ikke forgriper seg igjen. 

Krutsi og Zappa; takk for at dere deler erfaringer  Dessverre har jeg hørt lignende fortellinger som de Krutsi kommer med og som hun sier, det er veldig forskjell alt etter hvilken representant fra BV  man 'kommer ut for' .  

Jeg har snakket med fosterforeldre som har fortalt at de har fått fosterbarn med temmelig drøy forhistorie(  utsatt for grove seksuelle overgrep i barndommen) men har ikke fått noen info om dette fra BV på forhånd, dette har kommet frem etterhvert. For både barnet/ungdommen sin del og fosterforeldrene, bør ikke fosterforeldrene få vite om slikt før de får fosterbarnet i hus? Det kan jo forklare en del 'uforklarlige reaksjoner' bl.a , på saker og ting.  Zappa, du kan kanskje komme med noe info  her, om hva som er 'vanlig' praksis?  

4 timer siden, 2ne skrev:

Jeg veit og at det er flere sånne tilfeller, der barnevernet skulle gått inn og gjort noe for lenge siden. Jeg veit også om tilfeller der barnevernet har gått inn og gjort noe uten at det var noe grunnlag for det. Det er jo litt av dilemmaet, syns jeg. Det hadde vært veldig fint og enkelt og "reint" om man kunne si at "disse kommer til å bli gode foreldre", "disse kommer ikke til å bli gode foreldre", uavhengig av grunn, og agere ut fra det. Men vi veit sjeldent sånt før foreldre faktisk er foreldre. 

Nei i mange tilfeller vil 'uegnetheten' ikke vise seg før etter at barna er født men det er jo også mange tilfeller der det er ganske så åpenbart før eventuell graviditet, at dette kan ikke gå bra. 

Ang. barnevernet, ja de gjør tydeligvis feil i 'begge ender' , for som du sier, det er flere eksempler på barn som har blitt tatt fra foreldrene på et mildt sagt, tynt grunnlag..

2 minutter siden, Paranomia skrev:

Som fosterbarn føler jeg for å komme med litt erfaringer  

  Vis skjult innhold

Den perioden jeg bodde i fosterhjem er den beste tiden jeg noen sinne har hatt i ungdomsårene. Jeg ble SETT, jeg ble HØRT og jeg fikk hjelp. Plutselig var det voksne mennesker om hadde ansvaret for meg som skulle bli med på foreldremøter. 
Det var utrolig uvant, men så utrolig godt likevel. 
Det ble laget middag hver eneste dag. Vi hadde felles frokost (med kakao vinterhalvåret  ) hver dag. Jeg fikk med lunsj på skolen hver eneste dag selv om jeg egentlig ikke ville ha. Ville jeg ikke spise noe fikk jeg med smoothie. 
Okei, rakk jeg ikke bussen? Neivel, da ble jeg kjørt så jeg kom tidsnok på skolen. 
Jeg trengte ikke kjøpe mine egne klær, det dro vi å handlet sammen. Jeg fikk så lang tid jeg bare ville på å finne de klærne jeg ville ha, selv om jeg sikkert brukte timesvis på å prøve de. For de fleste er kanskje dette selvfølger, men det var det ikke for min del. Ikke i det hele tatt. Hadde jeg en dårlig dag kunne jeg gjerne bli hjemme. Jeg syntes det var utrolig kleint, så det var det sjeldent jeg gjorde. Men gjorde jeg det, så angret jeg ikke. Det var fred og ro, det var spørsmål om alt gikk bra, det var engasjement i hvordan jeg hadde det og spørsmål om vi skulle finne på noe. 

Den første perioden ble jeg kjørt til skolen hver dag. Det tok en time å kjøre fra fosterhjemmet til skolen, fatter ikke at hun orket   
Det jeg likte veldig godt er at jeg fikk ha med meg fuglene mine. Det var forsåvidt et krav fra min side og, men de kunne jo like gjerne gitt f. 
Fikk stadig melding fra fosterfar om han kunne gi fuglene ditt og datt, så de ble tatt veldig godt vare på når jeg var på skolen og. 
Jeg fikk meg også en hest på helfòr, så jeg ble kjørt i stallen de dagene der tiltakslysten var bortevekk, tok bussen ellers. Da kunne hun sitte i en time og vente på meg mens jeg holdt på i stallen.  
Fikk 200 kr i uka mot at jeg støvsuget gangen og vasket/ryddet mitt eget rom. Hjemme var jeg vant til å få det jeg ville ha, så jeg syntes 200 kr var brutalt lite. Men det var egentlig bare "ekstra" penger, jeg fikk jo alt jeg hadde behov for og fikk ekstra penger til f.eks kino osv. Men det jeg likte var at de pengene kom alltid som avtalt. Jeg trengte ikke en eneste gang å mase om de, og når jeg tenker tilbake på det med litt mer voksne øyne er jo egentlig 200 kr mer enn nok, og det er fint at jeg ikke fikk de uten å ha gjort det jeg måtte gjøre hjemme. 

Det hendte det var krangling hjemme hos dem også, men det var egentlig veldig fint å se. Det var fint å se normale, voksne mennsker krangle om normale ting uten å klikke i vinkel. Og å se hvordan det egentlig skal være i et "normalt" hjem. 

De hadde tre andre barn, hvorav en sønn som var like gammel som meg. Det var ikke sjeldent krangling mellom de. Men igjen - det var så godt å se normale krangler som man kan løse opp i der og da. Jeg tror det er viktig at man får sett hvordan det egentlig skal være også, at man ikke blir skjult for den normale hverdagen. 

De i fosterhjemstjenesten nevnte dette flere ganger at det sikkert kunne være krangling siden de hadde flere ungdommer i hus. Joda, klart det, men det gjorde meg nada. Det var fint å se. Kjefting, smelling i dører, tårer, oppgitte sukk, men ikke en eneste voldsepisode. Jeg ble såklart litt stresset et par ganger (spesielt like etter flyttingen) det var jo mange vonde minner med disse episodene. Men det var så godt å se at man kan legge sånt bak seg uten å gjøre noe større ut av det. 

Fikk også møte en fosterfamilie til som planen var at jeg skulle flytte til. At jeg fikk møte dem og at det ikke bare ble bestemt at jeg skulle dit var kjempefint, for jeg fikk ta en avgjørelse selv. Jeg likte dem ikke, de gjør nok sikkert en super jobb men jeg kjente at det var full kræsj for mitt vedkommende. Så da ble ikke det noe av. 

Da jeg først flyttet dit var det to timer rundt spisebordet med mine nye fosterforeldre og fosterhjemstjenesten. Så hentet de ned ungene så jeg fikk hilse på dem. Så forsvant ungene igjen, og jeg er sikker på at jeg ikke hørte ett eneste pip resten av kvelden fra dem. Det var fint å bare kunne bli kjent med fosterforeldrene mine først og barna etterhvert, og ikke minst få fred på rommet mitt til å fordøye inntrykk. 

De hadde ganske stramme tøyler i starten, men etterhvert fikk jeg gjøre igrunn alt jeg ville. Jeg gjorde ikke noe galt uansett  

Og hadde jeg en dårlig dag hadde jeg alltid noen å prate med uansett om de egentlig var opptatt. De var veldig flinke til å invitere meg ut til å se på f.eks idol, selv om jeg hadde alt annet enn lyst. 
De hadde også veldig god tone med fosterhjemstjenesten og barnevernstjenesten, så det var egentlig bare koselig med møter, noe vi hadde ganske ofte. Det jeg syntes var litt ekkelt (på tidspunktet) var at de hadde møter mens jeg var på skolen. Men jeg forstår jo det nå at de må jo nesten få lov til det  

Jeg tror ikke det er så mye som kunne vært gjort annerledes. Det var som sagt den beste tiden jeg hadde i ungdomsårene, og jeg kjenner enkelte ganger på skikkelig savn etter stabilitet. Savnet kanskje litt mer regler og at noen satt ned foten når jeg gjorde ting som var helt teit, f.eks da jeg hentet meg et kakestykke på bursdagen til en av dem og satt meg inn på rommet. Er flau over det enda, men de syntes det var helt greit, de sa iallfall ingenting. 

Og det jeg likte spesielt godt var at ingen av dem var supermennesker. De var slitne, de sov på sofaen på dagtid, de spiste grandiosa til middag. Det var tidsvis støvdotter overalt. De kranglet. De gråt. De var sinte. De var glade. De heiet på fotballkamp så hele nabolaget hørte det. De trampet i trappene. De smalt med dører. De lot oppvasken stå på benken. De så tv sammen. De spiste sjokolade og chips i ukedagene. De engasjerte seg i hverdagen min. Det var et helt normalt hjem - akkurat et slikt hjem jeg alltid hadde ønsket meg. 

 

Takk for at du delte din erfaring  Du tok forresten opp noe som jeg tror er viktig i  en fosterhjemsituasjon, nemlig kjemi  Som du sier, det behøver jo ikke være noe galt med folk, selv om man ikke har kjemi med dem. Men det blir vel antagelig ikke så vellykket heller, om man skal bo sammen med mennesker man ikke har kjemi med ? 

Er det vanlig at fosterforeldre og fosterbarn får møte hverandre, før man 'bestemmer seg'?

Akkurat nå, 2ne skrev:

Problemet er at man ofte ikke kan vite om det burde vært tatt hensyn til barna, før det er åpenbart at man burde tatt hensyn til barna. 

Sant nok men i alt for mange tilfeller så vet man.. Som f.eks i eksemplet med ABB lenger opp, eller tilfeller som ; ungdom ber barnevernet selv om hjelp til å komme seg vekk fra sterkt rusbelastede foreldre. Disse har også småbarn. Ungdom får hejlp til egen bostad, ber tynt om at også småsøsken blir tatt ut av hjemmet. Barnevernet konkluderer med at disse ( småbarna) ennå ikke viser tegn til skader.. Og det er ingen enestående historie, jeg har hørt om flere mer eller mindre lignende tilfeller. 

15 minutter siden, Raksha skrev:

Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis tenker du? Skal alle gjennom tester for omsorgsevne etter er en gitt alder? Skal alle med arvelige sykdommer tvangssteriliseres? Skal alle gravide tvangstestestes for alt som er å teste på foster og så tvangsabortere alle foster som viser avvik? Hvilke grenser tenker du? Hva er ille nok? Hva er greit? 

Vi har jo hatt eksempler på feildiagnoser om "mild psykisk utviklingshemning" hvor foreldre har blitt fratatt barna rett etter fødsel, hvor dette har vist seg å være feil og ubegrunnet. 

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side i debatten , er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Det er jo overhodet ikke sånn et diktatur kommer til makten i et samfunn, så hvorfor nazismen brukes som eksempel virker litt mot sin hensikt. Og siden vi ikke tolererte en intolerant - så manet vi også fram Anders Behring Breivik. Jeg mener framdeles at Breivik aldri hadde utført sin terrordåd om vi var mer åpne for å høre på hans meninger og møtte han med dialog framfor "FAN TA DEG RASISTJÆVEL MØKK DRITT DRA TIL HØLVØTTØØØØØ" //fritt kompilert fra kommentarfelt, facebook og andre medier. Med hans psykiske helsetilstand bikket han over, etter å aldri ha blitt hørt. I hans "bok" som han etterlot seg, står det også at han aldri ble møtt, aldri ble hørt, alltid ble sjikanert for hans meninger.

Absolutt enig! Å sette lokk og lodd på en trykk-koker har aldri vært smart..

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Hun kan gjøre det i bånd f.eks. Både sitte og ligge. Om jeg f.eks. står og snakker med noen. Er hun løs, så har hun ikke tid til sånt  Hage har vi ikke hatt før nå den siste måneden, og der er de ikke uten tilsyn pga. det ikke er innegjerdet. Så hva hun hadde gjort i hagen, det vet jeg ikke.

RED: Dette er helt frivillig. La seg mens jeg snakka med noen andre og ikke fulgte med på henne:

Når jeg ser på svarene jeg har fått på mitt spørsmål, så tror jeg at jeg har formulert meg uklart/klønete . Det er ikke et spørsmål om hundene 'hærer' å legge seg på vått underlag eller sitter i snøen  Jeg har lurt på om det er noe med konstruksjonen på feks whippet, som gjør at de sjelden sitter( helt uoppfordret/uten forventning om belønning)