Da den første aussien vår, Brimi, døde, hadde vi to aussier igjen. De leita nok litt etter ham den første og andre dagen, deretter merket vi ikke noe spesielt. Når vi noen år senere gikk fra to til en, merket jeg ikke noen leting på ham som ble igjen, men han ble generelt mer usikker. Usikker i møte med andre mennesker og hunder og var mye mer på vakt. Han hadde nok fått veldig mye i støtte i eldstemann.
Djervekvinnen: har forresten ikke fått med meg at du har mistet en hund nå? *klemme*