MiO

Den ene av mine to hunder blir veldig bilsyk, og kaster ofte opp på bilturer. Han hater derfor å kjøre bil, men finner seg i det uten tull. Nå har vi fått resept av dyrlegen på en reisesyketablett for hunder som heter Cerenia. 4 tabletter i pakken...til den nette sum av 550 kroner ! Det er jo en helt hårreisende pris for noen usle reisesyketabletter, så dette vil jeg gjerne ha billigere om mulig. Cerenia-tabletten er utprøvd i helga og fungerte helt supert. Hunden siklet noe, men ingen spying på hele den tre timer lange turen, hverken frem eller tilbaketuren. Det er veldig bra gjort, så den fungerer. Hunden er nok bittelitt kvalm likevel tror jeg, pga han sikler jo, men ikke så ille som ellers. Noen som vet om Cerenia finnes å få kjøpt i Sverige til en billigere penge? Mannen er i Sverige fra tid til annen, og vi kjøper det gjerne der om det er så at det går an å få tak i reseptfritt. Eller kan vi bruke norsk resept i Sverige på svensk apotek om det er reseptbelagt der også?

Søk på "Hundefrisør, Bergen" i telefonkataloger på nett og du får opp noen treff. Jeg fikk opp noen, blant annet denne på Nesttun (er det kjørbar avstand for deg?) http://www.1881.no/personlig-tjenesteyting/personlig-tjenesteyting-hordaland/personlig-tjenesteyting-nesttun/dorotheas-hundetjenester-dorothea-helene-halvorsen_103851092S1/ Og denne på Salhus: http://www.1881.no/personlig-tjenesteyting/personlig-tjenesteyting-hordaland/personlig-tjenesteyting-salhus/snute-og-pote-merete-molnes_101063539S1/

Takk for alle innlegg, alle slags innlegg og meninger Jeg har samlet meg litt i dag, og ser ikke fullt så dystert på det. Nå vet jeg iallefall med klinkende klar sikkerhet at a) ingen unger får noengang innpass i hagen igjen for å leke b) unger som skal hilse på og klappe får nei Jeg kjenner en liten vond klump i magen over at det må bli sånn, men hvis det kan redde hunden fra å bli avlivet fordi hun har bitt en innpåsliten unge, så får det bare bli sånn. Tror nok hunden er glad for å slippe unger, selv om jeg synes det er litt trist. Jeg synes på en måte at hunder og barn som leker er utrolig flott, jeg da. Det hører liksom med i barndommen. Glade sommerdager med lek med ball og hund. Men nå får unger finne andres hunder å leke med, mine er off limit nå. Selv om hannhunden ikke har noe problem med hverken unger eller fremmede, tvertimot, han elsker dem, så blir det enklere å holde begge unna, enn bare èn. Takk igjen for alle svar.

Tror ikke det kom frem klart at jeg stod og så på jentene lekte hele tiden, rett ved siden av. Jeg lot dem ikke styre på aleine med hundene mine altså. Synes derfor det var greit at de kastet den ballen litt seg i mellom og til hundene. Noe annet jeg ikke nevnte er at det har skjedd et par ganger tidligere at jeg har latt barn som kommer og spør få lov til det samme, og da har det gått helt fint. Men kun et par ganger, det er ganske slitsomt, jeg er ikke så glad i å passe på andres unger (man må jo selvsagt følge med når barn og hund omgås).

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...? Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte. Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"? Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Hvorfor sier du det? Påstår du at jeg har gitt uttrykk for at "hunder er leketøy"?

Det brast litt for meg og jeg begynte å gråte nettopp. Frykten og engstelsen og tanken på "Hva hvis hun beit skikkelig..." og avlivning som følge av det.... jeg begynte å grine. Godt å få det ut egentlig, har vært fryktelig anspent siden det skjedde. Det var en nabo på besøk samtidig som denne hendelsen skjedde, han satt på terrassen sammen med mannen min. Begge mennene tok hendelsen helt med fatning og mente jeg overreagerte. "Det skjedde jo ingenting" (dvs hunden bommet...) og "Det er hunders eneste måte å si fra på at de har fått nok" sa mennene. Alt jeg har klart å tenke på er skyldfølelsen min, og det stakkars barnet hvis bittet resulterte i blod. I tankene så jeg for meg å bandasjere jentungen, følge henne hjem og prøve å la være å grine på veien og når jeg forteller foreldrene hva som hadde skjedd, og så for meg deres opprørte og rasende ansikter og forlangende at "Den bikkja skal avlives!!"... Huff, dette skal aldri skje igjen. Heretter skal den hunden holdes LANGT unna barn! *tørker tårer*

Jeg bor i et nabolag med mange barn rundt omkring og det hender av og til at noen stopper utenfor porten og spør om å få klappe hundene mine. Hundene er jo relativt små og søte, så de frister små barn veldig å kose med. "Problemet" er at kun den ene av mine to sheltier er noe glad i oppmerksomhet fra fremmede, og da særskilt små unger. Tispen pleier å bøye unna når noen strekker ut hånden og vil klappe. Hannhunden elsker kos fra alle. Vi har et barn i hus selv, men han er 14 og ingen småunge lenger. Det er tispen av mine to hunder som er litt "hurpete" når det kommer til unger og fremmede folk i alle aldere, i grunnen. I dag dukket det opp to småjenter jeg ikke vet hvem er, men når man ikke lenger har små barn selv følger man ikke så godt med lenger. Disse to småjentene, som jeg tipper var rundt 6-7 år gamle, sto ved gjerdet og glodde med store øyne over på hundene våre og ba pent om å få hilse. Jeg åpnet porten og lot hundene gå ut, hilse kort, og så gå inn igjen. Men jentungene ga seg ikke. De kom tilbake noen minutter senere, og spurte om de kunne få komme inn i hagen og leke litt med hundene mine. Jeg kjente et lite stikk av skepsis, og dette stikket kunne jeg ønske at jeg hadde lyttet til.... magefølelsen min sa at dette med masete unger på besøk er vel strengt tatt noe ikke tispen min ville sette så stor pris på. Hannhunden er ok, han er sånn happy-go-lucky og elsker alle, særlig hvis de vil leke med ball med han samtidig! Ungene kom inn, lekte litt ball i hagen med hundene og etter en stund tenkte jeg at det var nok. Jeg visste ikke hvor de bodde, og ved spørsmål til jentene viste det seg at de ikke bor i samme gate som oss men gaten nedenfor. Langt ute av syne for foreldrene. Så jeg ba jentene gå hjem, i tilfelle foreldrene var engstelige for dem. "Neida, det er de ikke" sa jentene, "vi ga beskjed om at vi skulle på picknik!" De pekte på en gressflekk ute på fellesarealet i gata vår, og der lå det et pledd og en kurv. Men de gikk, og jeg trodde det var det hele. Men få minutter etterpå, dukket jentene opp igjen... og spurte om de kunne få "vær så snill" og komme inn og leke mer med hundene. Jeg har litt vanskelig for å si nei når noen spør sånn, så jeg sa ja. Ute på gresset i hagen, la jeg merke til at tispen min drev og gikk i store ringer og sirkler rundt jentene. Spesielt var den mest langhårede av jentene ute etter å skulle ta på og klappe tispen hele tiden, og forfulgte henne med hånden utstrakt, klar til klapping. Jeg rakk vel omtrent å tenke at "det var da en pussig atferd fra hunden, hva er i veien med henne i dag?"....så mistet hunden beherskelsen. Uten en lyd, så bråsnudde hun plutselig med flekkede tenner og hoppet mot jentungen med tennene flekket og gapte opp og beit mot leggen hennes. Jentungen vred seg unna i ren refleks, og hunden bommet med et hårstrås bredde. Jeg stirret i sjokk på hunden min. Hva i alle dager hadde hun nettopp gjort!??!? Jeg avsluttet straks besøket og sa til jentene at de ikke lenger kunne være der. Tror de ble litt redde, for begge to nærmest løp ut av hagen og glodde fryktsomt på hundene, som nå åpenbart var gått fra kosedyr til beist. Jeg sitter igjen med en forferdelig dårlig magefølelse. Jeg er redd min egen hund, rett og slett. Hva om hun hadde greid å få tak i leggen til jenta, om ikke jenta hadde rukket å vri seg unna i siste brøkdel av et sekund? Hun kunne bitt jenta til blods! Fra nå av og i all fremtid må jeg holde hunden min langt unna små barn. Ingen flere ivrige unger får komme inn i hagen og leke med de, og ingen får klappe på tur (og DET skjer utrolig ofte at vi blir spurt om på veien!). Det er helt slutt på det nå. Og jeg har ikke lenger en hund jeg kan stole på. Jeg skjelver på hendene når jeg skriver dette, og er skikkelig nedfor. Tenk om hun hadde truffet og tennene bare hadde gått rett inn i beinet på den lille jenta....! Samtidig bebreider jeg meg selv veldig for dette. Det var nok min feil. Jeg burde sett at hunden oppførte seg rart, sånn som hun sirklet og gikk i store buer rundt jentungen og faktisk forsøkte å komme unna. Hun ville ikke bli klappet, rett og slett, og da burde jeg ha stanset jentungen fra å prøve. Men det gikk så fort, og siden jeg aldri har sett dette før (den typen atferd i så stor grad), så rakk jeg liksom bare å tenke at det var litt rart og pussig og undre meg litt, før det smalt. Det er iallefall siste gang jeg tillater barn å komme inn i hagen og leke med hundene (det har skjedd før at unger spør) og siste gang jeg har latt noen hilse på hundene på tur. Det er det helt slutt på nå. Jeg synes det er litt nifst å eie en hund som er sånn mot småbarn, skal jeg være ærlig, og jeg ser på henne nå med litt frykt i blikket... ante ikke at hun kunne gjøre sånn Er det noen som har erfaringer om lignende opplevelser og synspunkter å dele? JA, jeg vet at det sikkert var min feil, jeg burde sett at hunden forsøkte å unngå jentungen. Men som sagt, jeg rakk bare akkurat å legge merke til det før det smalt.

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Videosnutt av et rådyr og en pitbull som møtes på hver sin side av hagegjerdet. Hva skjer? http://news.distractify.com/default-category/this-pit-bull-and-deer-have-a-bond-thats-stronger-than-the-fence-that-divides-them/?v=1

@raksha : Er du mest bekymret for det? Og nevner det som eneste grunn? Er du ikke mer bekymret for feilutviklede tårekanaler, alvorlige pusteproblemer og overdimensjonerte hudrynker som "kveler" nesen, drøvel som nesten kveler hunden pga ekstremt trangt svelg osv og alt det som føler med brachycephalic ansikt? (vet ikke det norske ordet for det, skriver det derfor på engelsk for da vet jeg hvordan det staves)

Fine bilder av fine hunder!

Ah, så fiiiine! Jeg har en soft spot i hjertet for whippeter altså! Da jeg vokste opp, hadde bestevenninnen min tre hunder hjemme og en av dem var en grå whippet tispe. Det jeg husker best ved henne (whippeten altså, ikke venninna, hehe), var at hun fikk fordeler og goder de to store hundene ikke fikk Hun fikk bl.a. lov til å sove i foreldresengen under dyna! Etter det har jeg alltid likt whippeter, og vurderte det faktisk som hund nå i voksen alder (men havnet på sheltie). Det er ikke utenkelig at jeg en vakker dag får meg en whippet altså. Her for en ukes tid siden eller to, så jeg en rålekker whippet hann på det lokale kjøpesenteret (utendørs). Han var hvit og blågrå, stoore blågrå flekker på hvitt, og bare så sinnsykt fin at jeg vred nakken nesten helt rundt for å se på han i det jeg gikk forbi. Tror eieren begynte å lure, sånn som jeg glodde, for hun husjet brått med seg hunden og forsvant rundt hjørnet Hun skjønte vel ikke at jeg glodde i beundring! Han er den fineste whippeten jeg har sett. Nr to på ditt første gruppebilde, er det lyseblå sløyfe jeg ser?, flekket med mye hvitt rundt.... den var fiiin!

Fine hunder:) Jeg skulle til og poste et innlegg om navneforslag, Mike & Mentos, men ser du har landet på Lasse allerede, så da så Øh.... Hvorfor skal hun begynne og styre med tape og greier, egentlig, mener du? Det er en blandingshund. Ingen rasestandard som pålegger noe som helst. La nå ørene hans bli slik de blir, helt naturlig, istedenfor å sette i gang med masse styr uten grunn

Brindle puddel (kilde) : Shar pei i "diluted apricot" og en slags blå.(kilde) Det var den blå jeg synes var så uvanlig fin Den vanlige standardfargen man er vant til å se shar pei i er rødbrun, så disse to skilte seg litt ut. Har ikke sett den fargen på gata i Norge.

Nei, jeg lar ikke andre (unger) gå tur med hundene mine. Mest fordi jeg er redd for at det skal bli et sammenstøt med andre, aggressive hunder de kan møte på, og unger er ikke særlig i stand til å takle det alene. Men også at jeg er redd de skal miste hunden, at den skal stikke av fra ungene av en eller annen grunn, og bli borte... Skal det skje, vil jeg helst at JEG er den det har skjedd med og dermed den ansvarlige, så kan jeg i det minste ikke skylde på eller bebreide noen andre At voksne skulle gått tur med hundene mine hadde forsåvidt vært ok om jeg kjente denne personen godt, men det har aldri skjedd at jeg har hatt behov for det eller at tilfellet har budt seg...ennå. Og eldste hunden er over tre år nå.

Under min oppvekst var jeg aldri noensinne i utlandet, faktisk. Vi tilbragte hver eneste ferie på vestlandet der moren min kommer fra (Sogn og Fjordane). Det var både vinterferie og sommerferie der. Vi var borte hjemmefra fra dagen skolen sluttet (hendte vi fikk fri et par dager tidligere) og i hele åtte uker fremover. Og vi hadde det storartet, vi! Kan ikke huske noe annet. Hoppe i høyet, fiske, stelle med lammene, kose oss ute. Vi vokste jo nærmest opp på stedet (bestefar sitt hus) så vi hadde vennene våre på de nærmeste gårdene og lekte med dem. Det var ingen av de som reiste noe sted i sommerferiene, der var det opp til ungene å finne på underholdning i fritiden når de ikke måtte hjelpe til hjemme på gården. Jeg er født på slutten av seksti-tallet og barndommen var da hovedsaklig søtti-tallet og deler av åtti-tallet. Moren min var hjemmeværende med fire unger, og faren min alene om å fø på oss. Dette gjorde at familien ikke hadde råd til noen utenlandsturer. Men for meg var det i grunnen greit, jeg var aldri vant til noe annet. Følte noen stikk av misunnelse en gang i blant når andre unger skrøt på skolen av de ferieturene de var på til fremmede land, men det gikk fort over og jeg brydde meg egentlig ikke så mye. Hadde det flott på vestlandet, vi Min første sydentur betalte jeg selv og jeg reiste med venner det året jeg fyllte 19 år, og så fulgte det noen år der jeg reiste med venner hver sommer, til både syden og andre steder. Jeg synes det var stor stas og festet i vei :-) Nå er jeg lei, og har ikke vært i syden mer enn 1 gang på mange år. Og den ene gangen var når jeg tok med sønnen min på hans første sydentur da han var 12. Han ble skuffet, han hadde nok i hodet sitt og utfra andre venners skryt, forventet mye mer av syden. Han var ikke klar over at varmen kunne bli så plagsom, selv om jeg forklarte det så godt som mulig før vi dro. Han ville likevel dra med faren sin igjen året etter og året etter det igjen, mest for å ha noe å fortelle venner om når skolen starter, tror jeg. Han er litt opptatt av det, selv om jeg er ganske sikker på at han rent personlig sikkert like gjerne kunne tilbragt sommeren i Norge. Det er for å gjøre det "de andre" gjør at han vil dra. Jeg tror unger i dag er litt opptatt av å ikke skille seg ut, de vil helst være "som alle andre", eller som flertallet og "de kule folka" gjør. Det er litt status.

Oj, alle var helt prikk like jo! Faren som har hatt sterk påvirkning her? Hvordan ser du forskjell? Så fine de er!

Her gjør du valpen en diger bjørnetjeneste, ved å isolere den nå. Dette er den aller viktigste perioden i valpens liv der du må sosialisere den og venne den til alt du senere i livet dens vil at den skal takle. Gå i byen, se på tog, kanskje kjøre buss eller se på buss, hilse på folk av alle slags ulike typer (barn,eldre, voksne og folk med alle slags klær og utstyr på) gågaten i sentrum, hilse på andre trygge hunder osv. De aller fleste norske hundeeiere vaksinerer hundene sine i Norge, og vaksinerte familiehunder du stoler på kan du la valpen din hilse på. Faren for smitte er mindre enn ulempen det er å isolere en valp i den viktigste pregnings-perioden i dens liv. Hvis du sitter hovedsaklig inne med valpen nå, og kun tar den lynkjapt ut for å tisse og rett inn igjen, mister du veldig mye verdifull lærdom hos hunden og det kan gi negative følger senere i livet.

Mer bilder, please! (når du har våknet etter å ha sovet ut etter det hektiske døgnet )

Min første sheltie var husrein ca ved 6 mnd, så gikk det fire uker og et uhell inne skjedde. Mener vi regnet henne som husrein fra 7 mnd. Valp nr to, en hannhund, var husrein fra han var 3 mnd gammel og har vel bare hatt et eneste uhell innendørs etter det (og det var ikke hjemme her heller, men hos faren min og hunden hadde stressmage etter bilturen dit...) Han ble altså husrein etter bare fire uker. Han var kjempeflink og skjønte tegninga med det samme. Alt i alt må jeg vel si at hvis man er påpasselig og har øynene med seg og er raskt ute, så kniper man valpen FØR uhellene skjer og den lærer da rimelig raskt at det er ute sånt skal skje. Husk både ros og belønning etter at den har tisset ute! HVER gang. Stor jubel og en godbit. Ha godbiter i alle lommer så du alltid har en med deg. Viktig at valpen belønnes og virkelig skjønner at "aha, er det SÅNN hun vil at jeg skal gjøre det!". Sheltier er svært intelligente og lettlærte hunder, og det er ingenting som tilsier at de skulle lære husrenhet saktere enn andre hunder. Det er nok litt individuelt, som alle hunder, men generelt tror jeg sheltier lærer fort. Det gjelder bare å være føre var, og ha øynene åpne, så du kan forebygge at uhellene skjer. Om morgenen: Bær ut valpen som det aller første du gjør om morgenen, ikke la den stå på gulvet. Få noen til å holde valpen i armene mens du hiver på deg en joggedress og et par slippers på beina, så er det rett ut, uten at valpen settes ned. Setter du den ned på gulvet inne, er det stor fare for at den huker seg fort ned og tisser. Vent med å sette ned valpen til du kommer ut på gresset ute. Og så er det ros og godbit i det sekundet den er ferdig med å tisse. Ikke ros mens den sitter og tisser, for det har jeg erfart kan føre til at valpen blir ivrig og glad og reiser seg opp FØR blæren er helt tømt, dvs den tisser seg ikke helt ferdig. Så da kan det fort skje et uhell når dere kommer inn igjen og den husker på at den faktisk var litt mere tissetrengt... Husk å alltid gå ut med valpen med en gang den er ferdig å spise, eller har drukket vann. Det å innta mat eller drikke, setter i gang tarmbevegelsene, så valpen kjenner ganske raskt at den må på do. Rett ut med dere. Etter å ha lekt litt med valpen inne, avslutter du med å ta den med ut og la den surre litt rundt på en gressflekk ute. Den vil som regel kjenne at den må tisse etter å ha lekt og herjet litt. Dette gjelder både når den herjer og leker litt på egenhånd inne, eller leker med andre folk eller hunder. Når valpen har sovet gjelder samme regel som om morgenen; rett ut. La den helst ikke gå selv engang, ikke i starten iallefall, for da huker den seg gjerne ned før du kommer til døra og tisser. Løft opp og gå rett ut når valpen har våknet. Dette gjelder spesielt de første ukene. Etterhvert modnes valpens blære, og i tillegg begynner den å skjønne at den må holde seg til den kommer ut. Så kort sagt; etter søvn, spising og lek:; rett ut og gå på do. Hold øye med valpen ellers også. Hvis den begynner å gå litt i sirkel og snuse på gulvet, betyr det gjerne at den har tenkt å gjøre fra seg og leiter etter en plass å gjøre det på. Rett ut! Som du skjønner må du ha øynene på valpen hele tiden i starten, dersom du skal ha en effektiv opplæring i husreinhet. Helst bør ikke valpen få sjanse til uhell inne overhodet, for såfort et slikt uhell skjer, så er en (u)vane etablert og valpen har lært at det går an. Man vil at valpen aldri skal etablere den uvanen, men tvertimot lære at sånt gjør man ALLTID ute. Ideelt sett - men i praksis er det ikke alltid så enkelt å ha øynene på valpen hele tiden Men prøv.

Enig med de andre her, en egen dedikert stol (helst med litt oversikt) til hunden er nok det beste. Da øker sannsynligheten for at den lar andre møbler være i fred. Er det utsikt fra bordet og sofaen som den helst vil til? Vet at hunder liker å speide ut vinduet for å se hvem som kommer og går. Mine to hunder får lov å være i sofaen (mye hår, men...) og deres favorittplass er da oppå sofaryggen som er vendt mot det store stuevinduet vårt, som igjen har utsikt direkte ut mot inngangspartiet og hageporten. Der ser de godt alle som kommer og går og de går aldri lei av å ligge der, åpenbart. Tror det er viktig for hunder, rent instinktivt, å ha oversikt Kan den hunde-dedikerte stolen evt plasseres så den har litt utsikt ut et vindu...? Trøkker du stolen inn i et bortgjemt hjørne er det ikke sikkert det blir favorittplassen, tross alt.

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden. Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt, til valpen(e) tok hintet og ga seg i kast med tyggepinnen istedet. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på. Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt. Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Hvorfor det? Vet du det, eller er dette noe du "har hørt" en plass? Hvilken årsak(er) har NKK oppgitt? Det skal rimelig drøye saker til før NKK faktisk går til det tiltaket, så det kunne vært interessant å høre.

Fin Efit /fotodag! Søt baby da. Må si jeg kjenner det rykker litt i baby-hjerterota ved synet av sånne søte små, gode runde babykinn og kose med Jeg husker så godt den herlige perioden i sønnen min sitt liv. Mens han brukte bleier var han så vidunderlig ukomplisert og f.eks. gapte til alt vi ga han og spise... DEN tiden er long gone, får en si. Han er fjorten år nå, og først forrige uke gikk han med på å smake smøreost på tube (skinkeost). Han så veldig overrasket ut da han faktisk likte det... Du kan glede deg til tiden om sånn 12-13 år frem i tid Oh the joy!