Gå til innhold
Hundesonen.no

MiO

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,016
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av MiO

  1. Ene hunden min var husrein allerede etter fire uker her hjemme. Han hadde ingen uhell på flere måneder, før vi så en gang tok han med på besøk til min far. Da tok det ikke lange stunden før han hadde bæsjet midt på stuegulvet der inne... Han som ikke hadde gjort NOE innendørs på flere måneder! Antageligvis var han stresset og i ulage i magen pga bilturen, for han hater å kjøre bil. Jeg burde luftet han bedre før vi gikk inn (han tisset bare ute før vi gikk inn og jeg trodde det var alt). Neste gang han fikk være med til faren min, passet jeg på å gå rett fra bilen og ut på gresset og luftet han. Ventet litt, og der kom det; ny bæsjing pga stress ved bilkjøringen. Mitt råd til deg er; luft hunden godt før du går inn, og gjør som noen nevner ovenfor her; få hunden til å ligge i ro ved føttene dine og ikke la den traske rundt i huset og snuse på egenhånd. Den bør være under overvåkning hele tiden, og luftes på nytt etter en time. Hunden tisser ikke når den ligger, så få den til å ligge! Da kan du i kontrollerte former ta den med deg ut etter en stund og se om hun må tisse da.
  2. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/utrolige-historier/dennis-var-en-hund-etter-pizza-og-burger-maatte-paa-diett/a/23413845/ " Overvektige Dennis ble lenge matet med pizza og burger av sin lite kostholdsbevisste eier. På et tidspunkt veide han derfor over 25 kilo. I løpet av de siste to årene har Dennis imidlertid blitt satt på en real slankekur - med lange turer og tørrfôr for hunder." Det er en form for dyremishandling å drive og dytte i hunden usunne menneske-matvarer på det viset. For mye og for lite er like ille, egentlig.
  3. http://www.tv2.no/2015/03/12/nyheter/dyrene/hund/6653145 "Da politibetjentene ankom stedet, fant de en blødende hund som var bundet fast til togskinnene. Et tog nærmet seg i full fart. "
  4. Jeg har sinnsykt med tannlegeskrekk, men går likevel til tannlegen hvert år, en gang i året, for jeg tør ikke la være. Skrekken er at det skal ligge uhumskheter og ulme i tennene mine som vokser seg til store, fæle hull, hvis jeg ikke går dit regelemessig og får det sjekket. Det er en tanke jeg ikke fikser, så selv om jeg er livredd, så går jeg dit regelmessig. Har funnet meg en veldig snill og sympatisk tannlege som er ekspert på folk med tannlegeskrekk, så jeg kunne ikke fått noen bedre der. Kunne ikke tenke meg å bytte henne ut! Heldigvis har jeg sjelden hull i tennene (grøss og gru hvis jeg ikke hadde hatt sånne tenner...!!), så det går mange år mellom hver gang jeg har hull. Jeg er som regel bare inn til en rask kontroll og så rett ut igjen uten å måtte gjøre noe mer enn å skrape litt tannstein bare. Får av en eller annen grunn alltid tannstein bak fortennene nede i underkjeven. Bare der. Jeg måtte inn til tannlegen utenom dette årlige besøket for noen få år siden, da jeg brakk av en bit av fortanna, og måtte inn til fiksing av den flere ganger. Flere ganger fordi den lille hjørnebiten knakk av på nytt og på nytt. Til slutt måtte det settes på en kunstig porselenstann, som holdt. For å fikse dette, måtte jeg altså til tannlegen flere ganger utenom den vanlige kontrollen pr år. Men det er heldigvis ikke vanlig. Det var ikke gratis heller, da jeg bruker en litt dyr klinikk i Oslo.
  5. http://www.teknofil.no/artikler/hunden-din-er-smartere-enn-du-tror/167633 I et forsøk gjort av forskere: "Det viste seg at hundene klarte å kjenne igjen ansiktsuttrykkene i bilder av vidt forskjellige mennesker i 70 til 80 prosent av tilfellene." Det var hovedsaklig Border Collier som ble brukt i forsøket.
  6. http://www.tv2.no/2015/01/30/nyheter/bamse/avlivning/hund/6510185 Personlig synes jeg hele historien stinker litt. Hvordan kan eieren (kvinnen) "ikke merke" at hunden biter en person de møter på tur? Lyver hun? Eller lyver turisten? Hun hevder hunden bare bjeffet på turisten, mens turisten hevder hunden beit han i armen og viser til revnet jakke. Eierne hevder også at de er utsatt for et komplott nærmest, alle naboene har visst "rottet seg sammen" mot dem og hunden deres. Og eieren (mannen) måtte visst "gå til legen" pga han ble så opprørt over dette med hunden? Herregud. Uansett...Noen lyver her.... og politiet har tatt hunden i forvaring for avlivning.
  7. Får håpe de får nok penger til å fungere i praksis da, ikke bare sitte på et kontor og ikke ha penger til å rykke ut ved henvendelser.
  8. Jeg synes det står respekt av deg som vet hva "jobben din" er hvis de nå viser seg å bli bekreftet at hunden har SM. Avlivning er det eneste humane å gjøre, heller før enn siden. Når hunden allerede hyler til av smerte, vet man jo svaret i grunnen. Jeg har sett film på tv hvordan sykdommen artet seg, og det er ren dyremishandling å la en hund leve med en sånn sykdom. Her må man være seg sitt ansvar som hundeeier bevisst, og avlive når man VET at hunden har en sykdom den aldri vil bli bedre av, heller verre, og vil lide umenneskelige smerter. Jeg ble sjokkert da jeg så filmen på tv, over at hundene det gjaldt fremdeles var i live.... det er hårreisende å ikke avlive dyr med slike smerter! I de tilfellene tenkte eierne mer på seg selv og sine behov når de holdt dem i live, enn hundens ve og vel. Misunner deg ikke situasjonen. Håper det løser seg med lapphund og hund til guttungen
  9. Er såret innenfor rekkevidde av tungen hennes, sånn at hun kan slikke på det? Det kan gjøre at salven blir slikket av før den får virke. Fucidin er for mennesker også og er en bakteriedrepende salve, men det kan jo også være bakterier av en type/art som salven ikke virker på (den har vel begrenset virkeområde). Hvis ikke såret gror, ville jeg dratt tilbake til veterinæren (etter ca en ukes tid uten å ha sett noen forbedringen ved salvebruken). Det er kanskje nødvendig å få resept på noe annet, eller det kan bli behov for å ta prøve av såret for å se hvilken bakterie det er, sånn at riktig virkemiddel for den bakterietypen kan iverksettes.
  10. Føler ikke at det er særlig mye beskyttelse i to mellomsmå hunder som er 38-40 cm mankehøyde. Men det kan virke som de fleste med uærlige hensikter på lur er redde for hunder uansett størrelse. Man hører aldri om eller leser aldri i avisene om overfall på kvinner som faktisk hadde hund med seg. Uansett hundetype virker det som det er en viss beskyttelse i hund? (selv om jeg personlig ikke føler det som noen beskyttelse pga hundene er relativt små). Dersom en skummel mann møter en kvinne han kunne tenke seg og overfalle, tror jeg nok han dropper det uansett størrelse om hun har hund med seg. Han vil vel ikke dra oppmerksomhet til seg og risikere at hunden setter i gang og bjeffe, evt biter. Evt så tenker han at "Det er vondt å bli bitt i leggen og anklene også, selv om bikkja ikke rekker opp til hendene"
  11. Det er blandet inn amerikanske linjer der, så ja, du ser nok rett. Amerikanske sheltier ER kraftigere i kjevene og hodet enn den typiske britiske typen. De britiske er mer "snipete" av utseende.
  12. Egentlig så er jeg litt redd for at terrorhandlinger skal ramme Norge, ja. Men jeg pleier å distansere meg litt fra sånne tanker, rett og slett fordi jeg ellers får ikke sove, bekymrer meg døgnet rundt osv. Jeg plages veldig av sånne urolige tanker, så derfor "stenger jeg det av". Man kan ikke gå rundt og ta på seg alle verdens bekymringer på sine skuldre heller, da orker man nesten ikke leve. Jeg er mer bekymret for mer nærliggende ting, som f.eks. at noe skal skje med sønnen min (en del av det å være mor....). Eller at jeg skal bli ranet i Oslo når jeg ferdes gjennom Oslo S og området utenfor. Enten av lommetyver eller et åpent ran. Det skrives mye om disse i avisene.
  13. Men jeg spurte deg jo om nettopp dette. Kan du ikke svare konkret med eksempler på hvordan du skal løse dette i praksis...? De eksemplene jeg kom med i mitt innlegg er fine eksempler for deg også. Hvordan løser DU dem med den metoden du omtaler her i dette sitatet? Du skriver du har en god ide om det, men ikke hva denne ideen i så fall er. Veldig diffust og du har i grunnen ikke fortalt noe som helst.
  14. Spørsmålet er: hva mener du er en "trussel"? Når man på en rolig og vennlig måte forklarer barnet hva som skjer hvis de fortsetter å blånekte og gjøre en ting de faktisk MÅ? Hva gjør DU? Uten å innføre konsekvenser har man jo i realiteten ingenting i kampen mot en sterk og trassig liten unge som VIL bestemme selv... uansett hva det er. Si at barnet ditt ligger på gulvet og hyler av sine lungers fulle kraft at "JEG VIL IKKE pusse tennene!" Står du der og trekker på skuldrene og tenker at "ja, trusler skal vi ihvertfall ikke komme med", og så lar du være og pusse tennene på ungen?!? Det er jo faktisk begrenset hvor lenge man faktisk kan sitte der og godsnakke med en unge som har bestemt seg for at han/hun vil IKKE. Hvor lenge etter leggetid skal man la ungen tøye den strikken og ligge der og vræle, før man sier fra at "jo, du må pusse tenner ellers vil de råtne i munnen din og du får vondt. Kommer du ikke nå, så bærer jeg deg inn på badet og pusser dem likevel med tvang! Har du tenkt å reise deg og komme inn på badet og pusse? Siste sjanse før jeg bærer deg inn" Jeg har faktisk gjort det et par ganger. Pusset med tvang, mens ungen hylte og brølte i sinne og trass. Men pusse tenner, det er noe man rett og slett ikke kan grine og protestere seg vekk fra. Og vi trengte ikke gjøre det mer enn et par ganger før ungen skjønte at protester og trass var til liten nytte. Akkurat tannpuss kommer man seg ikke unna. Det er en nødvendighet. Men dette med tannpuss var bare et eksempel på en av de hundrevis av ting barn ikke burde få grine og trasse seg vekk fra. Hva vil du gjøre i en situasjon som det, der godsnakk og appellering til godvilje og samarbeidsevner hos barnet rett og slett ikke funker, selv etter lange forhandlinger? Godvilje er ganske fraværende i mange barn i perioder av deres liv.... :-) Det tar ikke lang tid før smarte unge finner ut at de bestemmer og kan motsi mamma (og pappa?), hvis de bare protesterer høyt nok og feller noen krokodilletårer.... Gjett om det knepet blir flittig brukt blant barn. Men du sier du konsekvent IKKE vil fremme en eneste varsling om konsekvenser overfor barna dine. Det er faktisk litt sjokkerende. Men jeg er interessert i å vite hvordan du mener man kan drive barneoppdragelse uten noengang å fortelle barnet at oppførselen deres vil få konsekvenser. Jeg (og mange med meg...) mener det er umulig, skal du få et barn med et minimum av avstendig oppførsel og et barn som rett og slett tåles av andre. Å alltid få viljen sin kan gi ganske ufyselige unger Jeg tror ikke det eksisterer en eneste voksen person her i landet som IKKE i løpet av sin oppvekst ble varslet om konsekvenser ved sine handlinger! PS! Jeg vil understreke at direkte skremming har jeg til dags dato ALDRI gjort overfor barnet mitt eller truet ungen min med skremmende ting. Ingen urimelige sanksjoner eller truet med ting som "da går jeg fra deg" eller andre ting som kan virke skremmende på et barnesinn. Jeg har aldri skremt han til ting på den måten. Det er ufint og slemt! Men det jeg derimot har gjort er at jeg har fortalt at han kan miste visse goder, som internett eller en spill-konsoll, i en periode om han absolutt ikke vil høre etter på hva det er vi ber han om.
  15. I mange år praktiserte jeg det samme, da jeg også mener at å drive og true ungen(e) med hva jeg vil finne på som "hevn" om de ikke lystrer, er en ganske negativt ladet barneoppdragelse. Jeg ville ikke fremstå som den store slemme moren som alltid truet med fæle ting. Heldigvis har jeg en sønn som svært sjelden fant på noe tull, det var lite nødvendig å true med repsalier eller konsekvenser av gale handlinger. Jeg kom frem til min beslutning om at jeg ikke ville true ungen hver gang det var noe, fordi jeg har en venninne som var helt ram på det der. Hver bidige gang hun åpnet kjeften og sa noe til den førstefødte ungen sin, så avsluttet hun alltid setningen med "ellers så..." og så fulgte en eller annen lovnad om straff. Det var noe som irriterte meg og bydde meg så utrolig i mot. "Sett deg og spis kveldsmaten din med en gang, ellers gjør jeg ditt og datt mot deg" liksom. Uansett hva det var, så skulle beskjeden følges av en trussel om noe. Sånn forelder ville ikke jeg være og i mange år var jeg heller ikke det. Jeg skjønner nå at jeg slapp billig unna ;-) Nå er gutten tenåring, og glødende opptatt av mobil, ipad og pc. Nå er han heller ikke like medgjørlig i alt som før, nå er det protester og motsigelser støtt og stadig. På enkelte ting som han bare SKAL gjøre, som f.eks. å dusje, har det skjedd at han har nektet (bare fordi han ikke vil avbryte pc-spill e.l. han driver med). Så hva gjør man når sønnen, den store gompen han har blitt som tenåring, nekter og gjøre som man sier og bare sitter der med pc'en sin, sta og egenrådig? Skal han få slippe unna og fortsette ustraffet med sitt, når han ikke gjør som foreldrene sier på helt elementære ting? Til slutt skjønte jeg at slik oppførsel var nødt til å få konsekvenser. Jeg truet med å kutte internettforbindelsen hans, eller å beslaglegge alt og gjemme det i et par dager. Dette er noe som virkelig er en negativ ting for han, så ille at han surmulende og trampende reiser seg og går og gjør det vi faktisk ba han om å gjøre (spise middag, dusje, pusse tenner, what ever. alt mulig). Som deg ville også jeg i oppdragelsen ha et samarbeidende barn, som gjorde som jeg sa fordi han VILLE, ikke bare fordi jeg truet han til det. Men det er som regel en ønskedrøm i mange tilfeller. De fleste barn er nødt til å få føle på hva konsekvenser er når de ikke gjør som de blir tilsagt. Jeg tror at man som forelder kommer til et punkt der man rett og slett er nødt til å lære barna at ulydighet har konsekvenser, og som regel er det mest rettferdig og fornuftig å varsle barnet om det på forhånd - FØR de kommer på tanken å være ulydige, gjøre fantestreker eller være slemme med søsken eller hva det nå er. Jeg tror kanskje du er nødt til å innføre konsekvenser hos dine barn, du også. Jeg vet det kan sitte langt inne, det gjorde det hos meg, så langt inne at det var fysisk ubehagelig å utføre konsekvens-straffen første gangen (ta fra han pc'en). Men fy for noen underverker det gjorde på oppførselen hans! Nå har jeg ikke trengt å beslaglegge noe på lange tider, det holder at jeg sier at det vil skje om han ikke lystrer. Så får han heller trampe i gulvet og se morsk ut litt :- ) Men han har lært at her i huset så gjør vi som vi blir bedt om, uten altfor mye protester, ellers vil det få konsekvenser i mange tilfeller. PS! Jeg sparer fremdeles "kruttet" til slutt, og er ikke snar med å varsle om negative konsekvenser nå heller. Prøver først å oppfordre til godvilje og samarbeid på den positive måten. Det er først når diskusjonen har pågått litt og det er klart at vi ikke kommer noen vei med han, at jeg varsler om at "nå er diskusjonen over, den og den konsekvensen skjer om du ikke gjør som du har blitt bedt om".
  16. http://www.hotelspecials.no/no/oslo/oslo/kjaeledyr.html
  17. Jeg har ikke vært inne på Sonen på noen måneder nå, så jeg ble veldig overrasket over å finne denne valpekulltråden! Gratulerer så mye med et flott valpekull Det ble ikke så mange, men to flotte jenter (og en gutt) fikk du iallefall. Perfekt å beholde begge jentene! Jeg må si det er nesten en balsam for sjelen å lese det du skriver - du skriver så utrolig godt, rikt ordforråd og så levende, helt uten feil. Så lett å lese! (Jeg leser andre plasser med gru det grusomme sms-språket mange bruker på nett, eller de som skriver ordene sånn de uttales - på lokale dialekter i tillegg.) Sorry, litt off-topic det der, men følte for å rose deg for den perfekte skrivingen din Ønsker deg lykke til i søken etter fôrverter! De dukker nok opp, skal du se.
  18. Jeg omtaler mannen min som "pappa" når jeg snakker til hundene om han som person. F.eks. "Nå kommer pappa hjem", og da styrter de elleville og glade til døra. Eller når gubben skal legge seg før meg, og hundene får beskjed om å følge etter han inn og legge seg: jeg peker på soveromsdøra og sier "Gå til pappa.". Da tasser de etter han inn på soverommet og legger seg. I det store og det hele, når jeg vil de skal gå til han sier jeg "gå til pappa". Det lystrer de. Jeg har aldri øvd det inn på noen måte, det er visst noe de bare har skjønt underveis. De vet jo hvem "pappa" er, og når jeg peker på han og sier ordene "gå" (til) og "pappa", skjønner de tegningen og går bort til han. Han sier ikke like mye "mamma" om meg da, men jeg tror de er klar over at jeg er "mamma" figuren :-) Men det er vel mest kjent motsatt vei, altså hvem "pappa" er, tror jeg.
  19. Jeg har ikke orket å se bilder/video, men her er altså link til artikkelen : http://www.vg.no/forbruker/dyrene/her-venter-hundene-paa-aa-bli-slaatt-i-hjel/a/23359870/ "Her venter hundene på å bli slått i hjel. Skinnet selges i Europa og Norge" Skinn (huden) fra hunder som avlives på svært brutale måter brukes til bl.a. hansker, som også selges i vår del av verden. Det er vel ingen hemmelighet at pels fra asiatiske hunder som er avlivet på like inhumane måter, brukes f.eks. som kant-pels rundt hetter på anorakker og slikt. Blant annet ble det avdekket for noen år siden at pels på klær var fra schäfer-hunder, avlivet på grotesk vis i Asia. Jeg vil si: BRUK ALDRI KLÆR SOM HAR NOEN FORM FOR EKTE PELS! Hunder er blant dyrene som brukes.
  20. Flott kull. Kunne tenkt meg den blå jenta. Åh, det er drømmen det Gratulerer! Ser frem til oppdateringer her fremover.
  21. En hjemløs lam hund som slepte bakparten etter seg på stranden i Thailand, gikk i hjerterota til Megan. Hun satte i gang en innsamlingsaksjon, og fant både behandlingstilbud til hunden samt et nytt hjem hos en eier i hjemlandet Canada. http://www.side2.no/aktuelt/da-megan-traff-den-lamme-hunden-i-thailand-klarte-hun-ikke-bare-a-dra-fra-ham/8512923.html
  22. Jeg leste en plass for lenge siden at manisk slikking på labbene kunne komme av noe man overhodet ikke forventer; nemlig hjertefeil....? Noen andre som har lest/hørt samme sak?
  23. Vanlig at valper ikke har så stor matlyst de første dagene i nytt hjem. Ingen av mine to viste særlig appetitt i førsten heller. Tok seg opp etter noen få dager (3-4 dager kanskje). Etter en uke spiste de som hester :- )
  24. Jeg har to hunder, og brukte napp og tilsnakk i streng tone om de trakk i båndet. Kommandoen er "gå pent" og det jeg forlanger er da slakt bånd, ikke at de skal gå limt inntil beina mine. De får bevege seg, men ikke dra. Under opplæringen var det ikke rare nappet som skulle til, og de er av natur veldig vare for tonen man snakker til dem i. Så joda, de skjønte ganske raskt at trekking gjør man ikke. Noen godbiter når de gikk i riktig posisjon med slakt bånd, og så skjønte de tegningen. Sheltier er gløgge hunder :- ) Jeg har aldri lært de det at de skal gå klint inntil foten min à la "gå fot", det trenger jeg ikke. Men det jeg forlanger er at de går nær meg uten å trekke og ikke lenger enn båndene rekker (vanlig kobbel, aldri brukt flexi). Slakt bånd helst, og det går fint. Tispen min skjønte dette i ung alder og hun trekker ALDRI (samme hva vi ser eller støter på). Hun går konsekvent med slakt bånd, så hennes bånd kan jeg holde i ved å henge det over en lillefinger. Hannhunden derimot, ivrer en del mer i det vi er på vei ut på tur. Da kan han trekke en del, men aldri sånn at jeg snubler etter han. Snakker til han noen ganger og minner han på "gå pent", og så går han da pent.... noen meter. Så glemmer han seg igjen og drar litt fordi han er så ivrig etter å komme til skogen og få gjort fra seg og snust rundt. På vei hjem, etter at turen er over, går hannhunden pent, han også. Jeg er alt i alt fornøyd med hvordan hundene mine går i bånd, og føler de har lært det jeg ønsker de skulle lære.
  25. Ok, men det kan ikke folk vite. Så nå står linken til oppdateringsartikkelen i saken litt tydeligere og for seg selv i listen over medieartikler, ikke gjemt unna blant masse innlegg og prat i en annen tråd. Regner med det er greit.
×
×
  • Opprett ny...