MiO

Jeg kjøper mye på nettet, og det hender derfor jeg klikker på relevante reklamer jeg ser. Som den øverst på Sonens side, reklamen for www.ipet.no. Det som imidlertid irriterer meg, er at istedenfor å åpne en ny fane/side, så forlater jeg samtidig Sonen og forsvinner inn på den nye nettsiden. Jeg mister altså nettsiden jeg var på. Det liker jeg ikke. Er det ikke mer vanlig at NY fane åpnes, så man slipper å miste det man satt og drev på med/leste på den opprinnelige siden, bare fordi man ble fristet av reklamen? Er det mulig å fikse her på Sonen sånn at reklamene ikke gjør at man forsvinner fra Sonen, men at ny fane åpnes? Sikkert ingen big deal, men for meg er det sånne småting som jeg liker at "flyter smooth" i hverdagen med mye pc-bruk

Jeg har en kastrert hannhund. I mitt tilfelle kan jeg skrive under på at kastrering var det eneste rette og det funket helt etter hensikten. Hannhunden min var hyperseksuell, og plaget livet av tispen i huset hver eneste dag. Hver gang tispen gikk over gulvet, skyndte han seg etter henne, gikk opp på siden av henne og la haken oppå hoften hennes, slik hannhunder gjør når de signaliserer at de vil pare seg og skal til å hoppe opp. Men hun stoppet ikke, for hun var jo ikke interessert, så hun gikk jo alltid videre. Så da, for å få henne til å stoppe, så beit han i pelsen oppå rumpa/hofta hennes. Stoppet henne fra å gå videre altså. I prosessen beit han av store tufser pels, hver dag. Tispen så ikke ut, hun hadde et stort hull i pelsen over hele hofta og halerota. Det var forferdelig plagsomt. Hannen skulle bare ri, ri og ri på henne dagen lang. Stoppet hun opp og gå noe sted, sånn at hun bare sto stille et øyeblikk, kunne du banne på at han benyttet sjansen og spratt opp og tok tak og jukket i vei innen få sekunder. Etter trekvart år til et helt år med dette, var jeg i ferd med å tørne gæern...! Gjorde ikke noe annet enn å røske han vekk fra tispens bakdel, følte jeg. Bare tenk deg å se det der, 10-20 ganger om dagen om ikke mer..året rundt! På plenen i hagen vår kunne jeg enkelt skille hundebæsjen til de to når jeg gikk og plukket opp etter dem. Hannhundens bæsjekladder var alltid fulle av pels... han gumlet jo i seg den rumpepelsen hennes daglig. Folk vi møtte ute lurte på hva som var galt med pelsen bakpå hunden min... I tilegg utagerte han plutselig på hannhunder da han var litt over året. Dette skjedde over natta, og jeg vet med sikkerhet at han aldri har vært borti trøbbel med noen hunder før det. Men en dag møtte vi en fredelig, eldre strihåret dachs. Den sto bare der, tror faktisk den knapt la merke til oss, men min hanne ble helt idiot ved synet. Fra da av ble det fast takst: hannhunden min klikka i vinkel ved synet av en hannhund. Alltid uten forvarsel, selv om ingen hadde gjort han noe som helst. Han ville til og med gå løs på tisper flere ganger! Og dette er en rase som ikke er kjent for hverken samkjønnsaggressjon eller noe! Min teori er at han var så full av mannlige tøffe-seg-og-forsvare-dama-si hormoner, at han klikka for alt. Hun var HANS, og ingen andre hunder fikk komme her og tro noe annet! Jeg begynte å bli alvorlig redd for min egen hund. Jeg gikk til veterinær og forklarte problemet. Vi diskuterte kastrering. Jeg sa at jeg var klar til å gjøre det, skulle vi redde pelsen til tispen min og for å få roet ned det ekstreme testosteron nivået hans både hjemme og ute. Jeg avslo kjemisk kastrering, det ville i dette tilfellet bare være sløsing med penger og utsettelse av saken. En annen ting var at jeg ikke ville la det gå lenger tid, av frykt for at de uvanene hans skulle få enda større sjanse til å etablere seg FOR grundig. Synes allerede det hadde gått for lang tid med disse problemene. Så vi kastrerte han og ble sendt hjem med beskjed om at vi måtte nok vente en måned eller to måneder på å se noen forandringer... Det skjedde istedet ØYEBLIKKELIG Fra det øyeblikket han kom hjem fra klinikken etter operasjonen, har han aldri prøvd å ri på og jukke på noe(n) igjen Det funket altså som gull, og hensikten ble oppnådd. I tillegg har han blitt 75% bedre på passeringer av andre hunder! Der har det etterpå faktisk blitt mulig å passere andre hunder uten at han bryr seg. Jeg snakker til han, ber han gå pent og se på meg istedet, og han lystrer - kaster knapt et blikk på andre bikkja SELV OM det er en hannhund! Et annet stort pluss, er at vi etter kastreringen plutselig fikk en hund som kom til oss og OPPSØKTE kos og klap:-) Mange ganger om dagen! Det ble vi veldig glade for, fordi han før kastreringen egentlig trakk seg litt unna oss og hadde liksom ikke helt sansen for den derre kroppskontakten vi prøvde oss på. Han oppsøkte oss liksom aldri for å få kos. Tispen vår derimot, ligger vanligvis ved siden av oss i sofaen og lener seg inntil oss og sover/koser seg, men hannhunden ville aldri noe sånt. Han la seg alene på gulvet, han. I nærheten av oss, ja, men ikke innenfor rekkevidde av hånden for kos. Så gjett om vi ble forbløffet da han plutselig la seg i sofaen og la hodet på kneet mitt en dag rett etter operasjonen! Nå gjør han det hver dag og er blitt nesten litt kosegris! Han er fremdeles litt glad i å ligge på gulvet, så han trekker ofte ned dit etter en stund, men det tror jeg har med varmen i sofaen å gjøre, ikke at han ikke vil ha kos. Han har mye underull og er nok litt varm av seg. Kastrering har fungert strålende og nesten perfekt for oss. Problemene vi hadde, ble løst. Tispen min har fått pelsen på bakparten tilbake også

Synes han ser slank og fin ut, men ikke direkte mager (på de våte bildene).

Jeg har alltid, helt siden jeg var lite barn, hatt en "soft spot" i hjertet for merle-hunder. Og jeg synes naturligvis min egen blue merle tispe av rasen shetland sheepdog er av de aller fineste ! Kunne tenkt meg en blue merle tispe til, men mannen sier nei til hund nr 3 i hus.... det holder med 2, sier han bestemt.*sukk* Dette bildet av henne er gammelt. Fant dessverre ikke noe i "helfigur". Tror hun var rundt et år på bildet (nå er hun snart 3). En av de vakreste hundene jeg vet om: Fant også mange vakre, fremmede og ukjente hunder på nett når jeg søkte på "Merle dogs", blant annet denne lekre voffsen som ser ut til å være en blanding av ukjent opphav. Får en følelse av at det kan være merle Grand Danois i den. Eller...en Catahoula? Jeg liker red merle nesten like godt som blue merle, og ønsket at jeg kunne hatt en hund med den fargen også. Red merle er bare så sinnsykt nydelig! En liten dachs med red merle hadde vært noe! Fant denne lille red merle dachsen på nett:

Hvorfor synes unger det er morsomt å etterligne lydene til en hund? Og du vet du har bjeffete hunder, når nabokona sine barnebarn kommer på besøk og når de går forbi hagegjerdet vårt setter i gang og lager bjeffelyder og ler..... Ikke fullt så moro når hundene inne i stua mi også hører dette og får litt beherskelsesproblemer Spetakkelet bryter løs, de SER ungene og HØRER lydene og tror at ungene har med seg hunder. Jeg liker barn jeg. Har til og med et eksemplar selv som jeg er svært glad i. Men noen ganger, når de gjør sånn...........

Jeg redigerte inn det nå nettopp i teksten ovenfor, sorry glemte det først Men svaret er nei, de gnagde ikke på Biabedene, ingen av mine to hunder. Det er sikkert fordi sengen er så glatt og ikke særlig "gripevennlig" for små tenner. Dessuten passet jeg nøye på å ha fullt av bite-lovlige ting i hus, som tyggepinner med smak osv, som valper foretrakk de heller det. REDIGERT; ser ut som prisene ligger mellom 740 og 800 for Biabed nr 3, som er str 60 x 70 cm. Det er størrelsen jeg har til mine shelties, som har mankehøyde 38-40 cm. Er din kommende spaniel omtrent det samme, evt...? Sjekket 4 nettbutikker, og her selges den billigst Biabed nr 3 for 741 kr; Bristols (nettbutikk beliggende i Fredrikstad) Det var bare noen tiere å spare da, men...

Jeg har Biabed på soverommet til begge mine sheltier, og de har hatt dem fra de var valper, begge to. Ingen av dem prøvde å ramponere den når de var små, fikk være i fred for små valpetenner, faktisk. Biabeder er glatte og fine i skai (kunstig blankt "skinn") og jeg tror materialet er vanntett. Oppi hver av sengene har jeg lagt noe "rede-materiale" som er mykt; et fleece-pledd til hver (type 50 kr på Kid Interiør), og en syntetisk babydyne til hver. Babydynen er brettet èn gang, og det hele gjør det veldig mykt og godt å legge seg i. Hannhunden legger seg rett på det sånn som det er, men tispen min driver og "rer opp" senga si hver kveld og styrer veldig for å få haugen akkurat så rotete som HUN mener er bra nok. Så legger hun seg med et fornøyd grynt til slutt. Det er helt klart at de elsker "sengetøyet" sitt, de koser seg med å ligge ekstra mykt. Biabedene kan vaskes med våt/fuktig klut, og det løse myke materialet du selv velger å legge i (hvis noe i det hele tatt), kan fint tas ut og vaskes i vaskemaskinen. Jeg gjør det jevnlig med det jeg har lagt i mine Biabeder. Veldig enkelt og greit å holde sengene deres rene. Å kjøpe seng som ikke kan vaskes til en valp er bortkastet. Den nettbutikken jeg kjøpte mine Biabed'er i er nedlagt, ellers skulle jeg linket til sengen. Men mange som selger dem da, de er lett å finne. Lønner seg sikkert å ta litt research på nett, kanskje prisene kan variere noe og det er penger å spare?

Jeg synes stadig jeg leser sutring og syting i avisartikler fra unge mennesker, som er sååå fortørnet over å ikke få jobb når de har gått og tatt sin smale drømmeutdannelse.... UTEN å tenke på hvilke sjanser det er for å faktisk få en jobb og hvordan markedet for den type utdannelse faktisk ER. Neida, de skal bare ha og ha, og så får samfunnet innrette seg etter deres ønsker, ikke omvendt...idioti! Velg en utdannelse med gode muligheter for jobb, sier jeg. Så blir ikke du en av dem som sitter der med en nærmest bortkastet "drømmeutdannelse" og klager og overlater til NAV/samfunnet å lønne deg, mens alle andre tenker "Du skulle gjort bedre research før du begynte da...." Ikke bli en av de sutrepavene i media som sier "jamen det var jo det jeg VILLE bli, det er ikke min feil at det ikke er jobber...." Fotograf? Drømmeyrke. Svært, svært få jobber, mange om beinet. Mange ønsker å leve av hobbyen sin. Jeg ville sagt "glem det". Finn deg en utdannelse som gir kjøtt på beinet og mat på bordet. Hvis ikke drømmen om å bli fotograf vil gi seg, så kan du evt, senere i livet og mens du er i jobb, kanskje velge fotografi som deltidsutdannelse og ta det på siden mens du er yrkesaktiv. Så kan du evt søke jobber innenfor det faget, mens du faktisk har en godt betalt jobb du er utdannet til. Du sier du vil bli fotograf, men vet du noe som helst om yrket? Hva får en fotograf i lønn pr år for eksempel?

Tispen jeg har, har aldri brydd seg om andres bæsj heldigvis. Men min hannhund spiste kattebæsj en kort periode som liten valp. Det eneste som gjaldt, var å holde øynene mine på stilk og følge med han uansett hvor han var ute i områder der katter ferdes. En nabo i gata her har strødd sånn bark rundt under hekken sin langs tomtegrensa, og den barken liker katter å grave ned etterlatenskapene sine i, da den er myk og lett å krafse i. Jeg måtte alltid stramme inn båndet på valpen når vi gikk forbi der, ellers stupte han nedi og hogde i seg den bæsjen han fant, og det gikk gjerne et par barkbiter med i slengen (han hadde ikke tid å sortere vekk påklistrede barkbiter med meg hengende over seg, vet du....) Heldigvis gjør katter gjerne fra seg i nabolaget eller rett ved området de bor. Midt inne i skogen var det iallefall sjelden kattebæsj å finne, så der kunne jeg slappe av og slippe han løs. HELDIGVIS er dette noe hannhunden min vokste av seg, og han har ikke gjort det siden han kom i puberteten omtrent. Mulig han også var litt lydhør og skjønte at det var forbudt pga mine reaksjoner og ga seg litt pga det også. Eller rett og slett at han mistet appetitten på det etterhvert. Kan ikke skjønne annet enn at du også må ha øynene i nakken og følge med på han overalt. Om nødvendig, ha han i bånd hele tiden, sånn at du får nappet han vekk om han kommer over en bæsjekladd et sted. Krysser fingrene for deg og at dette er noe hunden din vokser av seg Noen gjør det, men noen gjør det ikke... (har ikke noe statistikk på det, men skulle likt å se det; hvilken gruppe de fleste havner i som voksne) PS! Etter-redigert: Leste visst litt feil. Ser nå at du skriver han spiser kun sin EGEN bæsj. Hvis det er så at han ikke spiser andres, er det jo lettere for deg å ha han løs da? Ha bånd på han til han har gjort fra seg ute, og gå et godt stykke vekk fra det stedet før du slipper han løs.

Forskjell? Mener du i kvalitet eller ? Jeg ser at det er litt forskjell på fargen på fôret, når det kommer til sekk som har vært "åpnet en stund" og "helt nyåpnet". Det er sikkert mengde fuktighet i fôret som gjør at fôret liksom "lysner" litt med tiden. Fôr fra en helt nyåpnet sekk er liksom litt mørkere, litt fuktigere å ta i. Det blir nok enda tørrere om man bare har sekken stående åpen mens man forbruker av den, da? Men jeg tømmer alltid alt fôret over i tønne med lokk når sekken åpnes da, samme dagen som den åpnes, så det beholder mest mulig av "ferskheten" og ikke tørker helt. Merker forøvrig ingen forskjell på hundenes glupskhet uansett hvor gammelt fôret er - de innhalerer maten uansett

Er ikke sikkert jeg forstår deg rett, men med utropstegnet etter dagsprisen for fôret...mener du at "det var dyrt" eller "det var billig"? Ble litt usikker på hva du mente. Jeg kan ikke skjønne at det skal være dyrt iallefall, så jeg antar du mener at dagsprisen for å fôre hunden din er rimelig og innenfor akseptable grenser :- ) Mine hunder er i omtrent samme vektklasse som din (mellom 8 og 9 kg), så forbruket er noe av det samme. Mine får ca 120 gram hver pr dag. Jeg veier ikke hver dag, tar på øyemål, men har veid tidligere. Jeg har kjøpt Orijen-fôret en stund nå, så jeg har historikk og faktisk forbruk å se på når jeg regner ut hva det egentlig har kostet meg. Selv om jeg bruker det dyreste alternativet av Orijen, så er altså dagsprisen pr hund ikke mer enn ca 5,50 kr. Da har jeg kjøpt de største sekkene (13 kg).

Jeg tror kanskje det kan være så enkelt som snakk om metoder her...? Det er ikke lett å vite hva man gjør rett og hva man gjør litt feil hvis man trener alene og på egenhånd Du har jo en hund som har alle mulige odds for å klare dette. Men med tanke på alderen hans...legg til at han er begynt å komme i unghundalderen i tillegg, så blir de litt svimete og fort ukonsentrerte. Det er bare å fortsette og trene, og en vakker dag så løsner det. Men hvor lenge trener du pr gang? En treningsrunde for en liten unghund bør ikke være særlig lenge, ikke på mer enn noen få minutter. Kanskje bare to minutter, så pause og lek, og så en ny runde senere på dagen, og en til og en til, men med lengre opphold i mellom. Fem minutters treningsrunde pr gang, og slutt mens du er på topp, altså ved et tilfelle der hunden fikk til det du ba om. Da avsluttes treningen med ros og godbit og hunden husker dette med iver og glede, og ser frem til neste runde. Ikke slutt når hunden ikke mestrer, for da avslutter du en trening med frustrasjon hos hunden (og deg). Og dette husker den jo til neste runde, og dermed har du kanskje et lite problem du ikke tenkte over etterhvert. At hunden forbinder treningen med frustrasjon,ikke glede over å lykkes. Bare lurte på om du har gått noen kurs for hund? Enten med tidligere hunder eller Keiron selv? Dette kan av og til være nøkkelen som får det til å løsne. Du vet, få til små teknikker og metoder som fenger hunden, måter å taime belønningen perfekt på så han virkelig forstår hva du mener, osv. Dette er ting som ikke alltid kan være så lette å få til hjemme. Hvis økonomien setter stopp for kurs for deg(de kan være dyre, her jeg bor er det 2000 kr for et kurs...!), så kan du jo prøve andre måter å få innspill fra erfarne hundetrenere på. Hva med å bruke mobilen til å stå og filme deg og hunden mens du holder på og trene inn noe? Disse videoene kan du legge ut på YouTube og så skriver du et innlegg her på Sonen der du linker til videoen, og så ber du om innspill og råd og tips fra folk som har sett metoden din i videoen. Det kan være lurt, for innspill fra andre kan være gull verdt Personlig har jeg ikke gått noen kurs, rett og slett pga det var praktisk vanskelig (jeg har ikke førerkort) og dessuten de stive prisene på hundekurs heromkring. Jeg har lært opp hundene mine selv til det de trenger å vite, pluss noen få triks. Gikk veldig greit. Men skulle jeg konkurrert med hundene på noe vis, måtte jeg garantert tatt kurs. Men de har altså lært seg "alt de trenger å vite til husbruk og dagligliv" uten kurs :- ) En annen ting å tenke på er: er hunden din særlig glad i mat? Hvordan er han ved måltider? Spiser han opp maten sin hver gang, eller...? Noen hunder er rett og slett ikke så glade i mat. De belønnes derfor heller ikke optimalt av godbiter - spesielt hvis man ikke har funnet deres absolutte favoritt. Tørre godbiter...vel, de er og blir tørre. Hva med noe ferskt? En stekt kyllingfilet, kuttet opp i SMÅ terninger og så frosset ned, løst i en pose. Så tar du bare ut det du trenger og tiner det opp til en trenings-sesjon pr gang. Eller en grillpølse kuttet i små biter kanskje? Husk også å legge treningsrundene dine FØR hundens måltider. Prøver du å belønne en litt kresen hund rett etter at den har spist seg mett på et måltid, så er det forståelig at den ikke er så fysen på å jobbe for mat...? Noen hunder belønnes også bedre med lek og litt "herjing". Mange som bruker dette som belønning for hunden under trening. Dette synes jeg personlig er svært vanskelig, da jeg synes hunden lett blir ukonsentrert og girer seg veldig opp i stedet for å følge med. Vanskelig å få tilbake konsentrasjonen etterpå, liksom. Men mine to shetland sheepdogs er så sinnsykt glade i mat, at de godtar greit tørrfôrkuler og slikt som belønning. Det eneste er at jeg måtte "up the ante" (høyne verdien på belønningen) når det gjaldt innkalling ute, når de går løse. Da måtte jeg ha en VELDIG god godbit i lomma hvis hannhunden skulle gidde og høre på meg når han oppdaget en annen hund foran oss på turveien, fordi belønningen han fikk ved å storme bort og hilse på denne andre hunden var mye større enn en lusen tørrfôrkule.. :-) Det løste seg ved at jeg kjøpte noen nye typer godbiter, kjeks med andekjøtt i eller små biter jeg brekker opp av tørket kyllingnakke. Mine hunder liker ikke lever, så godbiter med lever i er ikke særlig populære, merkelig nok (de er aldri kresne ellers). Men dette viser bare at du må finne den optimale belønningsgodbiten til akkurat din hund. Det andre hunder liker betyr ikke nødvendigvis at din hund liker det samme aller best. Men som nevnt; fersk mat, ikke tørr, pleier ofte å gjøre susen. Prøv det om du ikke allerede har forsøkt. Kyllingkjøtt pleier å være en slager hos veldig mange hunder.

Det burde jo gå greit å ha valpen i senga, så lenge den ikke blir fristet til å tisse der da... Det hender valper gjør det, fordi de helst vil tisse eller gjøre fra seg på absorberende underlag. Det er en risiko å ha valp i senga før den er husrein, med andre ord. Men jeg tror ellers ikke du vil få noe problem senere, dersom du bare lærer hunden din en klar kommando: "GÅ NED". Veldig greit å kunne, sånn at du bare kan kommandere hunden ned fra stoler, sofaer og senger. Enkel kommando og lære inn også, det gikk veldig fort med begge mine hunder. Våre to hunder har hver sin hundeseng på gulvet på soverommet. Men vi har ikke noe totalforbud mot hund i vår seng. Den ene av de to hundene, tispen, sniker seg stadig opp i senga. Alt etter hvor trøtt gubben er (de kommer opp på hans side, da min er mot veggen), så få hun bli liggende - eller ikke. Hun er opplært til "Gå ned" kommandoen, og den adlyder hun. Hvis gubben ikke har sovnet skikkelig ennå, får han ikke sove hvis hunden ligger og auler seg ved siden av. Men har han først sovnet, er det greit at hun ligger der så lenge hun ligger stille. Hun elsker å krype inntil han og ligger enten i armkroken eller ved føttene hans om morgenen. Av en eller annen grunn vil ikke hannhunden sove i senga vår. Det er greit for oss altså! Jeg tror personlig det er fordi han er så varm av seg (mye underull i pelsen hans), og at han ikke orker å sove oppe i senga vår fordi han syns det blir for varmt. I tillegg er han ikke like menneskekontakt-søkende som tispen. Han har liksom generelt ikke det samme behovet for nær kroppskontakt med oss som hun har. Så han sover fint på gulvet i sin egen seng, han.

Jeg bruker Orijen til begge mine hunder, og helfôrer med det. Eller, omtrent en fôring i uka er tørkede kyllinghalser Det liker de veldig godt, og tennene får brukt seg littegrann. Har brukt Orijen siden april 2012 og er storfornøyd med det. Liten og kompakt, fast avføring kommer ut bak. Veldig greit når man skal plukke opp. Jeg er litt opptatt av at hunder ikke er korn-spisere, og derfor ikke trenger å dyttes fulle av alt kornet som er i de fleste andre, vanlige tørrfôrtyper rundt om. Mais eller korn,evt ris, finnes i omtrent alt. Jeg tror dette forbruket av korn/karbohydrater er kilden til veldig mye allergi og helseproblemer hos hunder....! Mine hunder får en dæsj lakseolje på maten en gang i døgnet i tillegg, da jeg mener det er sunt. Minuset med Orijen er vel prisen, det kan virke en del dyrere enn annen tørrfôr. Men igjen; man får det man betaler for.... er man interessert i å betale penger for masse korn til hunden, kan man jo kjøpe disse andre. Med Orijen betaler du for kjøttet. Da jeg tilvente min yngste hund til Orijen (han fikk noe annet hos oppdretter), hadde han en tilvenningsperiode på ca fire uker hvor han prompet en del. Så ble han vant til fôret på ordentlig, og det forsvant. Jeg husker ikke om den eldste hunden min reagerte på promping i starten, men hun promper iallefall aldri nå og ikke hannen heller. Eller jo... jeg kom på den glupe ideen EN gang, å slå et rått egg utover tørrfôret til kveldsmaten en gang... Det gjør jeg ikke igjen, for å si det sånn. Fra null til hundre i promping dagen etter! *ugh* Jeg kjøper fire 13 kilos sekker Orijen i året; to sekker på vinteren og to sekker på sommeren. Jeg kjøper (smak og behag...) den dyreste varianten de har; Regional Red. Disse fire sekkene i året gir en ca pris pr mnd på 333 kr i hundefôr. Delt på to hunder, blir det ca 166 kroner i måneden pr hund i mat. Synes ikke det er ille i det hele tatt! Og velger man de andre fôrtypene til Orijen, f.eks. Adult eller sånt, så blir det billigere.

Blekkpatroner til HP Envy skriveren min! http://www.inkmann.no/Blekkpatroner/HP/ENVY%20100

Hulken Mr Big Pluggen Whisky PS! Gratulerer med rasevalget, det er utrolig fine hunder. Har en Heeler i nabolaget, og han er en liten tøffing altså! Har ofte hatt han på besøk her i hagen for å leke med mine hunder, og han er virkelig en stor hund i liten forpakning (derav mine navneforslag som f.eks. Hulken, hehe)

http://positively.com/2014/01/09/can-your-dog-recognize-a-picture-of-your-face/ " We know that dogs are incredibly attuned to us and that they study our face and body language constantly. But new research shows that a dog's connection to its owner may be more powerful and complex than originally thought. A new study out of Finland tested dogs to see if they could recognize an image of their owner's face."

Iflg en videoartikkel hos Abc nyheter: "Forskere fra Tyskland og Tsjekkia har brukt over to år på å studere hvordan menneskets beste venn gjør sitt fornødne. Resultatene viste at hvordan hunden skiter, er langt fra tilfeldig."

Damen det gjaldt, ser tydeligvis det positive i elendigheta og godt er det... Hun sier hun kuttet ut drikkingen etter hendelsen. Hun bøttet innpå sprit før ulykken, hver eneste dag, og var rimelig alkoholisert. Etter ulykken ble hun tørrlagt.

http://www.tv2.no/2014/01/07/nyheter/utenriks/utrolige-historier/5204437#.Usv2XbT5a_t " Bestemoren Wendy Hamriding (53) ramlet i desember 2011 ned trappa i sitt eget hjem, etter å ha drukket ei flaske vodka. Hun ble liggende bevisstløs på gulvet i to timer. Da spiste hunden hennes Cassie opp det høyre øyet hennes, samt beinvevet rundt øyehulen."

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10149194

Oj, dette var spennende. Ønsker virkelig lykke til her altså. Og jeg kjenner nå på magefølelsen atte..det kommer oddetalls antall valper.. fem eller sju, kjenner jeg! Når kan du ta røntgen eller UL for å stadfeste om det er noe der? I slutten av januar? Eller skal du ta det? Blir superspennende å høre resultatet iallefall!

Artikkel i RA.no "Sjekk uthus og låver En berner sennen har vært på rømmen i snart en måned. Nå tror eierne at den kan søke tilhold i gårder og uthus, og ber rakstingene om å være oppmerksomme."

Triks og kunster er jo småpudlene kjent for å lære lett. Sirkushunder er vel ofte pudler? Hopper i ringer og balanserer på det ene og det andre. Må vel være perfekt egentlig, for en jente i tenårene, som har lyst å trene triks og agility? Frisyre og klipp er jo valgfritt. Det MÅ ikke være mye stell med en puddels pels om man holder den riktig klippet. Personlig er jeg veldig svak for de rustbrune eller aprikosfargede pudlene Hadde ikke gubben sagt plent nei, så hadde jeg sannsynligvis hatt en sånn rakker :- ) De er såååå fine i aprikos! Gløgge, raske og lettlærte.

Jeg kom på noe veldig dumt ang. forslaget mitt om port/babygrind i mellom de to etasjene... Er ikke dette snakk om en liten papillon? Den smyger seg nok lett mellom sprinklene på en sånn grind, vel...? Søren og, tenkte ikke på det. Da må du feste noe netting eller lignende på sprinklene, så hunden ikke kan skvise seg gjennom, tror jeg.