-
Innholdsteller
5,104 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av SusanneL
-
Huff, da.. Ikke noen hyggelig situasjon. Først og fremst - microchip'en har ingenting med registreringen å gjøre. Den kan registreres i Dyreidentitet på nummer + kallenavnet til hunden + deg som eier. Ang. registrering så er det to ting som trengs - parringsbevis (signert av eieren til faren) + en registreringssøknad (signert av oppdetteren). Eier oppdretteren begge foreldrene? Men hva kan man gjøre? Jo, man kan jo fylle ut reg.anmeldelsen (fåes på NKK) med all info du vet om, sette et rødt kryss der h*n skal signere, legge ved en ferdig adressert og frankert konvolutt til NKK og sende det til oppdretteren? Selvsagt ennå enklere hvis man kan reise innom og få de signaturene man trenger der og da... Kontakte raseklubb og be noen der hjelpe deg? Kjenner du noen som kjenner dem? Evt. kontakte forliksråd, etc - men alt dette tar uker, måneder og kanskje år + koster mye penger. Lykke til! Susanne
-
Jeg HAR avlivet et par sånne... Og visst var det tøft å gjøre - selvsagt vondt å innrømme at mye av skylden er nok ens egen - og en fæl avgjørelse som man føler må "forsvares" for veterinæren, familie, venner og kjente i årevis framover... Men de kloke ordene "det skal være hyggelig å ha hund" synes jeg burde være en mantra mange fler burde leve etter. Okey, noen opp- og nedturer trenger man i hundeholdet, noen utfordringer og litt drittjobb.. MEN i det store og hele skal det være hyggelig! Og JEG synes ikke det høres særlig hyggelig ut å ha det slik dere har akkurat nå. Men valget er deres! Ingen av oss kan gi noen 100% sikker fasit på det riktige å gjøre. Lykke til! Susanne
-
Kom på at jeg èn gang har opplevd biller i grisehaler jeg har kjøpt.. Ekkelt det også, men, men. Etter det oppbevares grisehaler kun i fryser'n.. Susanne
-
JEG tror at en tib.terrier burde klare like mye som et menneske.. De er da iblandet gjeterhunder, er skapt for å jobbe daglig fra morgen til kveld, er en sunn og velbygget rase. Men uansett hund, så bør du jo ha et "sikkerhetsnett" som kan ta seg av hunden hvis noe skulle skje, den skader seg e.l. Og da er det jo bare å være så forberedte dere kan være begge to, og "go for it!" Susanne
-
Fortsatt veeeldig søte, men begynner jo å se ut som "høner" allerede.. Rart - trodde de var små dunballer i flere uker, jeg.. Men utrolig rare dyr - plupp, egg, dunball som spiser selv og vips høne (eller hane) i løpet av noen uker... Morsomt å se! Susanne
-
Vom og hundemat er vel ikke spesielt billig hvis man ikke har anledning til å kjøpe i store kvanta og har fryser (og litt ekstra fritid til å dele opp alt dette kjøttet).. Tørrfôr er også enklere å ha med på reiser og er godt utprøvd som fullverdig fôr til hunder. Det jeg har sett er at boston terrieren min er dog enklere å holde i riktig vekt med v&h fremfor tôrrfor. Hun blir kjapt litt "slapp i fisken" og lubben hvis jeg bruker tørrfôret en lengre periode.. Men på bearded colliene merker jeg ikke en så tydelig forskjell. (Og har heller ikke fryserplass, er for mye "styr" til flere store hunder, etc) Susanne
-
Men det argumentet vl jo gjelde hver eneste internasjonale utstilling, da? Og FCI verken vil eller kan sette seg over lands egne nasjonale regler, lover eller retningslinjer. Hvis det var 2-300 hundeeiere fra utlandet som skulle til for å fjerne den loven vil jeg bli meget fornærmet at det ikke hjalp med tusenvis av norske hundeeere som protesterte da den kom.. Og joda, det blir alltid klaget på sånt, og jeg har absolutt ingen problemer å skjønne irritasjonen.. Susanne
-
Men det ER virkelig sjelden man opplever dette, da.. Har sett det EN gang etter 30 års fôring med tørrfôr, og har flere venninner som har holdt på med hunder i 15-20 år som heller aldri har sett det.. Dog er det ganske ekkelt.. De fleste av oss har vel en viss "greie" når det kommer til larver, biller og ja, insekter sånn generelt. Men nei, tror ikke det er det minste farlig for hundene å spise - sikkert bare snacks.. Susanne
-
Jeg ville anbefalt henne å gå til nærmeste dyreforretning, snakke med dem og se om de evt. har noe tilbud på et godt fôr. Hvis hun har formeninger om hunden skal få korn eller ris i fôret, eller kanskje ikke noen av delene, om hun vil gi lam, kylling eller fisk i fôret, etc - bør hun ha tenkt over på forhånd. Selv bruker jeg ProPlan og/eller Royal Canin og en av dem går på vom & hundemat. Alle fôrtyper man får kjøpt i fagforretningen er greie nok til de fleste hunder. Flere har smaks- og/eller fornøydgaranti (kjekt å benytte hvis hunden virkelig ikke vil ha maten!). Det ER en fôrjungel der ute.. Men de fleste hunder tåler stort sett alle fôrene også, da. Susanne
-
Nei, Europa- og Verdensutstillinger er åpne for alle som vil stille eksteriørt. LP og AG kan såklart ha andre regler (om det avholdes EM/VM eller noe samtidig) Det er en vanlig internasjonal utstilling, hvor man konkurrerer om NKK-tellende cert + helt vanlige Cacib. I tillegg utdeles titlene Europavinner til beste hann og beste tispe både (voksen og junior). Tror ikke norsk lov blir det minste påvirket om et fåtall folk ønsker å stille ut sin hund her i landet... Så nei, det må helt andre ting til dersom raseforbudet skal oppheves. Norske regler vil også gjelde på denne utstillingen som nevnt om f.eks. kupering - helt uavhengig om hundene kommer fra land hvor slikt er tillatt. Det samme med andre utstillingsregler som omhandler doping, farging, etc. Tror det blir stilig, jeg! Og TENK så mange spesialer som skal kjøres parallelt over hele østlandet.. Det kommer til å bli skikkelig hundeuke i Oslo - håper jeg. Susanne
-
Okey, da.. Så var ikke dagen heeeelt bortkastet! (HA HA HA) - koselig å treffe dere begge! Susanne
-
Fysj, ikke noen stor dag for oss... Mac ble slått i beste hannhundklasse, så han ble nr 2. Greit nok, han så litt ut som en druknet rotte.. Juniortispen fikk cert og BIM, og det var jo helt supert - bortsett fra at jeg snublet i ringen, ramlet så lang jeg var... EN ting er jo at det var ekstremt sølete og grisete der - men noe klart værre er jo at jeg slo meg så j... Kneet er dobbelt så stort som det andre, er varmt, vondt og hovent.. Litt flaut, dritvondt og ustyrtelig unødvendig - sånne snorer fra dommerteltet bør IKKE stå 2 meter inn i ringen! Men, men vel hjemme i alle fall. Styrtregn på veien hjem, men jeg håper det er bedre for de som er igjen der i Drammen... Susanne
-
Min lille tysker (bearded collie) Mac ble BIR og senere 3.BIG. I tillegg stilte jeg juniortispen til en venninne av meg og hun fikk CERT og BIM. Så man kan trygt si at jeg er fornøyd, ja! På veien hjem stoppet vi på Ikea, og alle hundene (dvs mine 4 - hvorav tre hadde vært så snille og ligget i bilen hele dagen) fikk løpe løse, herje og plaske rundt på "myra" ved siden av Ikea på Furuset. Det var MEGET oppskattet! Så nå får vel Mac få en liten potevask i kveld, tror jeg.. Selv om han forsåvidt er hvitere på bena nå - enn når vi reiste fra den våte, mørkegrå grusen på Drammen Travbane et par timer siden... Møkkete og litt regn - men store fine ringer, nærme til parkering (for oss i alle fall), gode hamburgere og kjempehyggelig å få en kilo vom & hundmat pr kritikk, da... Susanne
-
Da mener man nok innskrenkninger i rettigheter, som f.eks. bruks, avl og utstilling, stevner/konkurranser, e.l. Altså at det er visse ting den ikke kan (bør) være med på i den registrerte hundeverden. Hvis det "bare" er testiklene så er det jo ikke noe stort problem, såfremt man vet det før man kjøper hunden, og ikke er på utkikk etter en konkurransenhund. Susanne
-
Høres bare rart ut.. Kan du skrive setningen det står i? Susanne
-
Beholder halsbånd (brukes igjen av andre hunder), men kroppen er bare "kropp" - så den får være igjen hos veterinæren. Tror jeg har betalt ekstra for felleskremering, men har vel eg. aldri hatt noe valg å la være dèt, tror jeg. Skjønner ikke men respekterer fullt ut andre som tar vare på tingene til hunden(e) sine. Vet om flere venner og valpekjøpere som har urner i stua, bånd og bildre rammet inn, etc. Helt greit, såklart, men ikke helt min greie fordet. (f.eks. leiebåndet som min blå Mac har nå er arvet ned og har vært i bruk på to andre blå hannhunder i mitt eie - den første var født på begynnelsen av 80-tallet ) Susanne
-
Valper som blir tatt fra mor/søsken og satt på fly helt alene blir stort sett hunder de også.. Synes ikke det er hensiktsmessig å engang diskutere løs hund (eller unge) i fanget i bil - det er ren skjær galskap. De må være i bur, synes jeg. Fortrinnsvis slik at de kan både se og høre folkene i bilen, men likevel være stroppet fast så buret ikke fyker avgårde ved minste bremsing. Selv har jeg varebil med hel vegg - så enhver hund som kjøres til/fra hvorsomhelst sitter i bur baki kassen. Lille Moxy har ved et fåtall ganger fått være i Sherpabag'en sin i framsetet ved siden av meg - og da er bag'en festet i sikkerhetsbeltet som hører til setet. Men det har kun vært pga at det har vært SÅ varmt eller kaldt, at hun hadde fått sånne problemer om hun satt baki. Susanne
-
Veldig enig - jeg har også en fast klinikk for avliving og selv om jeg kan gå dit av andre grunner også, så blir det sjelden besøk der med noe annet enn veldig syke/gamle hunder.. Det har vi gjort en gang. Da var det en hund som hadde stooore smerter, og kunne ikke gå uten at det virkelig plaget han. Vet'en søvde han ned i bilen, og så bar vi han inn før den siste sprøyta ble satt. Åh, ja - DET har jeg håper for alle mine hunder - at de bare skal sovne inn sånn helt ubemerket, eller falle om sånn helt "knall og fall". Men dessverre har ikke dèt skjedd ennå, da. Og til sist - det ER fælt å avlive et dyr. Men man skal ikke høre på skrekkhistoriene som også har kommet i denne diskusjonen. Som regel går det helt udramatisk for seg. Man gir en sprøyte som søver hunden ned, på akkurat samme måte som ved operasjon, HDrøntgen, etc. Når hunden er helt "borte" får den en sprøyte som avliver. Det er sjelden at det skjer noe som helst mer dramatisk enn dèt. Emosjonelt er det en helt annen rollercoaster. Fra å være skråsikker på at avliving er eneste fornuftige, til å tenke at man KAN jo prøve litt til, til å fundere på om man skal ta hunden og løpe ut, og så riktig sorg idet vet'en sier "nå er det over". Huff, ja.. Har en 9,5 åring hjemme, jeg. Så det nærmer seg jo dessverre her også.. Susanne
-
Jeg har ikke sagt eller ment at det verken er greit eller behagelig på noen måte. Men jeg sa at det var humant og udramatisk, sosialt akseptert og derfor ansett som human avliving. Men at skyting er "utrolig raskt og ubemerket måte å gjøre det på, sett fra hundens synspunkt" tror jeg de fleste vil være enige i. Selvsagt under forutsetning at man treffer riktig med første skuddet. Å begynne å debattere hva som evt. skjer etter døden er i alle fall helt poengløst. Når hjertet stopper å slå, eller halve hodet er skutt bort vil jeg anta at verken dyr eller mennesker verken kjenner eller føler noe som helst. At det har skjedd dramatiske og meget ubehagelige ting i forbindelse med avliving hos veterinær er helt klart riktig. Men i forhold til hvor mange hunder som må skytes mer enn en gang, antar jeg at det er en liten prosent i alle fall. Jeg (dvs. veterinæren) avlivet sist gang mitt 10'ende dyr, og heldigvis har de aller fleste vært helt etter "læreboka". Katten var værst, da det tok så lang tid... Men det er på ingen måte hyggelig, behagelig eller greit. Det er fryktelig trist hver gang. Men samtidig er det jo aldri noen tvil om at man har gjort rett avgjørelse når det vel er gjort. Og man blir egentlig litt trist bare å snakke om det... Susanne
-
Åh - så stor han har blitt! SÅ synd med disse "små" hundene, de blir jo voksne nesten med en gang, liksom.. Super-duper søt - håper jeg får hilst på han på Orre! Susanne
-
Vi, som samfunn, har vel på en måte akseptert USA's holdning til dødsstraff (som fremdeles praktiseres i endel stater). Her praktiseres det med medisinell avliving, etter å ha prøvd (og sikkert feilet) med elektrisitet, henging, skyting - og sikkert endel andre fryktelige metoder. Men "samfunnet" har jo kommet fram til at det mest humane er likevel å søve ned vedkommende og så gi medikament som stopper livet. Det samme på disse selvmordsklinikkene i Sveits (?) - alternativene er ikke halshugging, skyting, henging osv. her heller. Fremdeles en lege som administrerer dette, og det gjøres "pent og pyntelig" med medisiner. Og såklart "dødshjelpen" som også skjer her til lands - økning av f.eks. morfinmengde... (Ja, det er omstridt, og sikkert politisk ukorrekt, men, men) Jeg mistenker at aktiv dødshjelpdebatten raskt ville stoppe dersom alternativet var skyting, liksom.. Ergo har "vi" akseptert sprøyte/overdoser som en human og sosialt akseptert måte å ta livet av hverandre på - ergo også dyrene våre. Jeg er ikke den minste tvil om at jeg kommer til å avlive neste hund hos en veterinær (unntak: ekstrem ulykke e.l.). Men selvsagt vil en korrekt utført "skyting i skogen" være utrolig raskt og ubemerket måte å gjøre det på, sett fra hundens synspunkt. Den risikoen er jeg dog ikke det minste interessert av å ta. Susanne
-
Veldig, veldig søte hunder - de der.. Rasenavnet HØRES jo så dumt ut (litt sånn gribb-aktig??), men når man ser dem skjønner man så absolutt forskjellen på korthåret og langhåret hode. Virker som veldig hyggelige hunder også. Susanne
-
Jøss.. Visste ikke det med kjøtteig - takk for tipset! Men en neve vom og hundemat vil kanskje funke på samme måte (mine blir i alle fall veldig harde i magen av v&h). Jeg gir hunden helt vanlig mat (men bare litt) + ris. Og risen er helt "vanlig" - behøver ikke være overkokt. Har aldri merket noen forbedring med pro-kolin, canikur, kull eller zoolac... Av medsinske ting er det eneste som funker DHS-tabletter. Men dèt er jo ikke noe man har liggende til vanlig (hvis man ikke har en veeeeldig grei veterinær, da...). Susanne
-
Ja, beklager - jeg som mistet 1-tallene i topic'en.. (Har dårlige 1-tall på den lille netbooken min...) TAKK til den som korrigerte det! Jeg husker det som kjempelangt å gå fra parkeringen og til hallen, jeg - da den parkeringen i seg selv er ganske stor.. Langsetter vannet der, etc. Men mulig jeg husker helt feil, altså! (Eller hadde fryktelig mye med meg når jeg gikk der sist.. :-)) Interessant uansett - og sikkert et godt alternativ til Letohallen! Susanne
-
Påminnelse: første (og billigste) fristen går i dag! Kan ikke huske at jeg noensinne har vært på en utstilling i selve Mossehallen, jeg.. Spennende å se hvordan det ser ut der. Vet at det jo er langt å gå fra parkeringen - så sats på litt ekstra tid på morgenen! Susanne Whoops - beklager, datoen er såklart 17 og 18. september.. Hvis noen kan rette opp det hadde det vært snilt...