SusanneL

Fem = feminine, ja. Recliset - kan det stå "earset" (øreplassering er vel ganske viktig på rasen?)? Ellers er det dessverre helt opp til dommeren om den vil godta en attest eller ikke. Og en brukket hale ER en skjønnhetsdefekt - selv om det ikke er spesifisert som diskvalifiserende feil i rasebeskrivelsen, dessverre. Susanne

Jeg så da flere kjente sonenfjes der i går, men ingen her som har villet dele med seg av sine fremganger? Okey - da får vel jeg starte. Stilte Penny (bearded collie tispe på 20 mnd) - hun tok sitt 3. "småcert" og ble BIR for Ulf Bråthen. Leste endel av beardisenes kritikker, og var veldig enig med det han poengterte på de alle. Ingen gruppeplassering for oss, men "skitt au" - hun er bare unghund, så sånt får komme senere! En hyggelig dag, bitteliten ring men god plass til å bevege seg på utsiden. Utrolig kaldt når vi kom dit (+24-25 grader), men god temperatur inne (dvs. litt kjølig hvis man bare sitter stille - supert å "jobbe" i). Ingen av "mine" er påmeldt i dag, så jeg blir heller hjemme og slapper av istedenfor.. Kaskje måker litt snø... Susanne

Det er parkometere der, så prisen avhenger av hvor lang tid du "kjøper" når du kommer på morgenen. Gjetter på kanskje 15-20 pr time, og så er det sånn 70-80,- for hele dagen... Mener at det sto på hjemmesiden til Exporama, men fant det ikke nå, dessverre. Det er så rart å skulle på utstilling i morgen, men ikke ha noen hund som "må" gjøres ferdig i kveld.. Til og med litt sen møtetid, så man behøver ikke engang stå opp "før fuglene"... Snodig.. Men likevel er jeg spent, da - har de vanlige utstillingsnervene! Susanne

På beardisen synes jeg man oftere ser litt "tvilsomme" temperament nå for tiden enn før, også på hunder som går i avl. Det er da hunder som er klart "skarpere" enn det man er vant til på rasen. Jeg skriver det i anførselstegn fordi jeg er litt usikker på ha som egentlig er problemet med dem - men det er hunder som gjør utfall mot andre og skikkelig kranglete hunder som gjerne starter en fight - og DET er totalt feil og utypisk for en beardis. Det er ikke lenger helt utenkelig å se beardiser som gjør utfall mot andre hunder rundt ringen, og det irriterer (og uroer) meg egentlig ganske mye. Man har også (igjen) begynt å høre om hunder som svarer litt for hardt tilbake til eierne sine i stellesituasjoner (glefser) og sånne temperaments"greier" i oppveksten man ikke har sett eller hørt om på de siste 20 årene. Og de oppdretterne jeg vet har "sånne" hunder ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om det heller. Rent eksteriørt og helsemessig er det lite gjennomgående problem på rasen og jeg er overbevist om at mulighten for å få en frisk og rask beardis er meget god uansett hvilken oppdretter man kjøper en beardis ifra. Så hvis man bare greide å få oppdretterne til å se an temperamentene bittelitt, så er det ikke noe å klage på... På boston terrier har jeg fulgt med alt for dårlig til å ha noen som helst oppfattelse av hva som er "rett og galt". Det enest jeg synes er rart er den enorme typeforskjellen som finnes der - alt fra bulldogaktige til pinscherlignende hunder, liksom. Men det er jo bare en smakssak hva man foretrekker, så det er jo egentlig helt greit. Av gjennomgående eksteriøre feil vil jeg si at fronter MÅ jo være et "problem" - makan til steile fronter, liksom.. Men siden nærmest alle har det, så kan det såklart være at de egentlig skal være sånn, da - selv om nærmest alle dommere poengterer det som feil... Så fullt mulig jeg må justere kravene mine litt hvis jeg noensinne skulle tenke på å bli oppdretter av den rasen. Susanne

Ha ha - oppkalt etter en genser liksom... HA HA Neida, det har nok mere med stedet å gjøre...

Bestilt OneCall Faktura i dag, jeg.. Går fra Tele2 Sheriff som jeg har hatt siden det ble innført (og Tele2 lenge før dèt også). Og det gjør jeg hovedsakelig fordi at de nå avslutter sheriff-abonnementet og skal nå belaste oss 49,- i mnd (dog med noen gratis ringeminutter + sms'er, tror det var 50 av hver) Bruker mobilen svært lite, og synes det er greit å ikke ha fast månedsavgift, jeg... Det kan plutselig gå en mnd hvor jeg knapt har brukt mobilen, liksom. Noen SMS'er og ringeminutter gratis (dvs betaler bare oppstart) på dette abonnementet, men de er definitivt tilstrekkelig for mitt normalforbruk, så jeg håper og tror at mobilen fortsetter å være en veldig billig men praktisk duppedings å ha med seg rundt. Det hjelper jo på regnestykket at man verken bruker eller trenger dette data-styret da - kun telefon og SMS som er interessant for min del... Så vi får se hvor hyggelige og billige OneCall egentlig er! Susanne

Uansett må man ha tak i exportpedigreen fra registreringslandet. Og for å få tak i dette må man ta kontakt med de - så det er DER man man må begynne å "nøste". KANSKJE en skriftlig bekreftelse (på engelsk eller originalspråket) fra selgeren at hunden er solgt til XXXXX her i Norge og at denne behøver et nytt exportpedigree (i kjøperens navn) er tilstrekkelig? Det må man selvsagt sjekke med utenl.kenneklubben. Papirmessig løser man det ved å skrive dette selv, sende/reise til selgeren og får denne til å signere papiret før man sender det selv til utlandets kennelklubb. Alt. 2 - purre opp exportpedigreen i selgerens navn, men ha med et eierskifteskjema fra NKK når papirene sendes til NKK. Sjekk med NKK om dette er ok først, såklart. Alt. 3 - heve kjøpet - men kan kjøperen stole på at selgeren betaler tilbake kjøpesummen? Kjenner de hverandre/bor i nærheten, etc? Etter det er det som hvilket som helst privatkjøp og forliksrådet må kontaktes, antar jeg. Alt. 4 - godta at man har gjort et dumt kjøp på linje med å kjøpe hvasomhelst annet uten å se til at papirene følger med. Men det er noe som "skurrer" her - hvordan kan de ha holdt på nesten et år med dette hvis hunden bare er 7 mnd? Og det høres jo snodig ut hvis man ikke får svar fra hjemlandets kennelklubb - de aller fleste har jo telefontid og da er det stort sett noen der som svarer telefonen også, vil jeg tro.. I værste fall, hvis språkproblemer er et tema, finnes det sikkert noen som snakker språket man kan finne som kan hjelpe en. (Hør med nærmeste språkskole, godkjent tolk, ambassade, etc). Håper dog det ordner seg for den uheldige kjøperen! Susanne

Med sååå mye vinkler og fallende rygglinje ville de jo sett ennå merkeligere ut hvis de skulle stått som en "vanlig" hund (dvs med bena rett vinklet mot underlaget) - da skulle jo BEGGE bakbena bli trukket like langt tilbake... Er ikke sikker på om de skulle sett særlig velbalanserte ut - og skulle nok lett "velte".... (LOL) Det er vel ingen stor gåte å tenke seg at de har blitt avlet for å få mest mulig vinkler og mest mulig fallende rygglinje, og et støtteben innunder når de står er nok til god hjelp, vil jeg tro. Men hvis man ser dem vist i visse andre land (f.eks. USA) så går de ikke med tre meter langt bånd og bare strener hei villt avgårde. Der stiller de med kjettinglenke oppunder haken og går mere på normal plass i forhold til handleren. Ståingen er derimot like "skakk og annerledes" der som her. Det er også en rae hvor dommerne ofte tillater "dobbelthandling" - dvs at en/flere står på utsiden av ringen og får hunden til å trekke når den viser trav. Igjen gjøres dette for å få fram mest mulig steglengde. Dette er dog ikke tillatt i henhold til utst.reglene. Og det HAR roet seg littegranne rundt schäferringene de siste årene, faktisk. Jeg synes de er et flott syn når de kommer inn i større ringer i supertrav - et par meter foran handleren sin. Men de er ikke fullt så pene når man ser dem bakfra med sine ofte halvmeter høye haser som skrangler avgårde... Men absolutt "merkelig", ja! Susanne

Veldig enig, hallen på Hellerudsletta har en forferdelig akustikk, så man sitter og nærmest roper til hverandre hele dagen.. Også et kjempedårlig (les: hardt og glatt) gulv som ikke er optimalt for noen... Det kan være langt å gå fra parkeringen, og hvis det er glatt er det skummelt å ta seg opp/ned av den bratte bakken som er ned til hallen. Det er parkometere der, som alltid noen glemmer - vips bøter. Eller så må man allerede på morgenen vurdere om man skal betale nærmest døgnpris selv om man kanskje bare skal være der et par/tre timer (kommer jo helt an på hvor bra det går i ringen, liksom..). Men jo, ofte er det litt bedre plass rundt ringene, og man har alltids den store ankomsthallen å bevege seg i hvis man trenger litt mere plass. Det er superenkelt å finne dit også er det mye nærmere Oslo enn Letohallen. Men, men - det er jo ikke så mange flere haller man har igjen som godtar hunder - så det er uansett hyggelig med litt forandring enn å bare kjøre til/fra Letohallen hver og hverannen helg, da! Susanne

"Sitte på hendene" og virkelig prøve å la være å melde på for nok en utst.helg med en haug "nye og morsomme" dommere. Sier ikke at disse er dårlige på noen måte - hvordan skal man kunne det, man har jo knapt hørt om noen av dem, liksom... Men jeg er lei av å stille for dommere som det virker som ikke vet hvilken rase man har, og poengerer de flotteste tingene hunden har som noe negativt.. Okey - utstilling er lotto, men LITT forutsetninger for å trekke riktig lodd bør man jo kunne ha når man vet hva man har i andre enden av båndet, mener jeg. Men, men - det er lenge til - får se hvor mye utst.abstinenser man har når fristen nærmer seg.. Man skal aldri si aldri! Også pleier det jo å være årets første campinghelg, da - og DET frister jo! Susanne

Jeg kan ikke huske at Moxy drev sånn når hun var bitteliten heller... (sorry!) Men hun startet sånn rett før Lillestrømutstillingen (da var hun rundt 6 mnd), og har vært sånn til/fra siden. Men det er slett ikke daglig - men i høst var det (som JEG hørte) sikkert 2-3 ganger i uken. Nå i vinter (desember/januar) har jeg ikke hørt henne gjøre det i det hele tatt. Men med feber, hovne mandler og nedsatt almenntilstand er det soleklart noe annet enn det som er regnet for mer eller mindre normalt på rasen, da. Og ja - det har kanskje noe med den korte nesen å gjøre, selv om jeg vet om flere bearded collies som har gjort sånn også. Men på beardisene sier man oftest at det er nesemidd, da - selv om ingen behandler mot det.. Og det går over av seg selv, antar jeg (kjenner ingen som holder på hele livet, liksom). Ingen av mine beardiser har dog blitt smittet av Moxy, da. Så i hennes tilfelle er det nok bare de "vanlige innovernysene" som tydeligvis ligger til rase(typen?). Vet ikke om eng./franske bulldoger, pekingesere og sånn også gjør det - de har jo ennå kortere snuter enn boston terriere.. Boston'er HAR jo faktisk litt nese selv om den ser veldig flat ut for de fleste av oss... (Jeg målte faktisk - Moxy har 2 cm lang snute, og hun er ganske "inntrøkt" i forhold til mange andre... HA HA HA) Raringene... Susanne

Tullediskusjon, egentlig - men morsom! Svaret er ganske enkelt - kommer an på dorullholderen! Dersom den har en sånn "rivekant" i framkant, skal selvsagt rullen henge som "B". Hvis den henger løst på veggen (som på tegningen) skal den henge som "A". Årsak? For at du skal kunne rive av dopapiret med èn hånd - ikke måtte holde rullen med en og dra av papir med den andre. DET vil jo føre til at neste person får dine "fingeravtrykk" på det papiret du har holdt i - ikke sant? Å la den henge som A inni en dorullholder med rivekant foran vil jo bare være tungvint og dumt.. Susanne

Lus er vel den mest vanlige sideeffekten av å la hunden sin få hilse på alle og enhver vil jeg tro. I alle fall etter min erfaring. Jeg har ("bank i bordet") ikke hatt lus på mine på mange, mange år nå, men det var minst en årlig greie når man bare hadde en/to hunder og gikk på tur og hilste hei villt på alle man møtte. Kennelhoste derimot opplever jeg sånn hvert/hvertannet år på en eller to av dem (aldri alle sammen samtidig, merkelig nok). Endel mage/tarmproblemer også - men da oftest ved at hunden får i seg avføring fra andre.. Og det behøver ikke være så ekkelt at de spiser det, men bare det å trampe i det og senere slikke føttene er sikkert en risikosport det også.. Med luftveisinfeksjon, tja? Ville vel heller tenkt på at han ikke skulle labbe rundt ute så mye uansett med noe slikt. Men vet dessverre ikke noe om hvor stor evt. smitterisiko egentlig er. Men smitterisiko er det såklart - og det er jo grunnen til at ofte oss med flere hunder hjemme prøver å begrense sosial omgang med hunder hvor man ikke kjenner og stoler på eierne.. Så en gyldne middelvei er sikkert lurt - hilse på noen, men samtidig lære seg at ikke ALLE andre hunder er potensielle bestekompiser er alltid en god idè. Lykke til med den lille! Susanne

Åh, en riktig slapp-av helg for min del! Skal dit på lørdagen kun for å vise (handle) en beardis - 7 påmeldte og nesten 40 foran rasen i ringen (dvs ca 2 timer). Med under 10 minutter å kjøre dit og med hundeeierne som børster og gjør istand lille "Penny-pus" kan jeg virkelig bare kose og late meg! På søndagen behøver jeg ikke reise i det hele tatt (Penny er ikke påmeldt), såfremt jeg ikke har LYST, da. Susanne

Min boston har hatt sånne "innovernys" ganske ofte, og de første gangene det skjedde ble jeg livredd og var sikker på at hun holdt på å dø. Hun startet også opp rett foran boston-standen på Lillestrøm i forifjor med flust av bostonoppdrettere rundt og INGEN så ut til å bry seg særlig - så jeg spurte såklart.. "Det er helt normalt" - "ikke noe å bry seg om". Og at de folkene som så henne holde på har over 100 års erfaring til sammen med rasen er jeg ikke det minste i tvil om. Forklaringene er mange og delte - noe som kiler i nesen (f.eks. en boble/væske), at tungen fester seg i ganen (vakum), noe nedi halsen som irriterer, en form for krampetrekning i magen (man ser jo at de bruker magemusklene når det pågår), osv. Og forslagene på å få hunden til å lutte er derfor like variert - massere neseknappen (så de på en måte snyter seg), klø oppe på neseryggen, åpne munnen deres så de strekker ut tungen på en måte, løfte opp hunden så "krampen" i maven gir seg, etc. Moxy ser dog ikke ut til å bry seg nevneverdig - annet enn at hun går vekk ifram MEG, da (sikkert fordi jeg har prøvd alle ovenstående metodene på henne mens hun selv synes at hun er opptatt med noe annet..) Hun virker ikke redd (så jeg tror ikke det er reelle pustevankeligheter), heller ikke som om hun har vondt (kramper) - så jeg mistenker at det er noe som kiler/irriterer i nesen og/eller i svelget og at det er på en måte en form for "nesepussing"... Hun gjør det ofte når vi skal inn på utstillinger (tror det er pga litt opphisselse), gjorde det oftere i høst når det var fuktigere ute - nå i tørre kalde vinteren tror jeg ikke her har hørt henne sånn i det hele tatt, noen få ganger rett fra dyp søvn, og en sjelden gang når hun har herjet mye med de andre hundene. Jeg kan selvsagt ikke si med sikkerhet at det er akkurat dette din hund har gjort, og vil ikke diagnosisere noe sånn over nettet. Men jeg TROR at jeg kan bare si: "bli vant til det - sånn gjør de bare!" Susanne

Heldigvis er mine såpass fisefine at de går i lange buer rundt mye sånt ekkelt. Dog har da en og annnen grillet kyllingskrott forsvunnet meeeeget raskt.. (Pokker ta folk som hiver mat på gaten!) Dog har den lille bostonen spist mye merkelig her hjemme, da.. Mange små plastduppedingser som har passert gjennom den lille kroppen, liksom. Men ute står det bare løøøøøpe i hodet på henne hvis hun er løs, og når vi subber gatelangs er hun i bånd så da har jeg jo kontroll selv om hun ikke virker særlig interessert i å finne spiselige ting der. Men ja, det finnes bare to måter å løse det problemet - unngå eller lære seg å la være. Hvis munnkurv er eneste måten å få det til på, så finnes det jo sånne lette og ganske "åpne" som brukes til løpshunder. Men er en sånn "tett nok"? Så på TV noen greyhounds som faktisk spiste tørrfôr mens de hadde på slike... (Tøfflus vet sikkert slikt!) Man vil jo gjerne at hunden både skal få pese og åpne munnen hvis de vil, liksom.. Men ikke få tak i og sluke alt de finner. Lykke til! Susanne

Det er klart at det er synd at gamle raser ikke har bestandsdyktig stamme, men samtidig er det jo vanskelig (ikke minst FEIL) å overbevise folk om at de må kjøpe hunder som kanskje ikke passer til deres bruk.. Da må man jo spørre seg om de faktisk ikke er "bra nok" til sitt bruksområde? Elghunden ER jo den foretrukne jaktkameraten når man jakter elg - selv om det sikkert finnes andre raser som funker bra til det også. Men hva med den store mengden av småviltjegere i Norge - hvorfor velger de utenlandske harehunder istedenfor norske? DET er jo der hele problemstillingen ligger, vil jeg tro. NKK har jo i alle fall gjort et lite forsøk - gratis påmelding og registrering av de mest sjeldne. Noen som har hørt om det har hjulpet? Vet ikke om harehundklubbene har egne prøver for kun de norske rasene? Hva med NM og andre sånne spesifikke konkurranser kun tilrettelagt for egne raser? Subsider til jegere som bruker dem? Rabatter på forsikringer/veterinærer? Masse mulige tiltak som kan tas for å kanskje friste flere til å velge en haldenstøver fremfor en hamiltonstøver... (Ute at jeg har det minste peiling på jaktform her - beklager om de brukes til totalt forskjellige ting!) Det blir jo helt feil hvis "sånne som meg" skulle kjøpe dunker og hygenhund og begynne oppdrett, da man ikke har det minste interesse av jaktdelen av hunden. Etter noen generasjoner ville jo rasene raskt blitt kun en selskaps-/utstillingshund, og deres jaktvilje og iver hadde neppe vært første prioritet hos verken oppdretter eller kjøper.. Tror ikke DET er noen god løsning heller... Og til "klikkertante" - nå gjetter jeg bare, men antar du tenker på f.eks. engelsk bulldog. Jeg er i sterk tvil om en dunker engang er i nærheten av et alternativ til hundekjøperen som bestermmer seg for en eng.bull eller en pekingeser, liksom.. Så det å forbedre helsen til allerede eksisterende (og tallmessige store) raser er vel et helt annet diskusjonstema? Susanne

Grattis med valp! Og sheepdogvalper er jo bare verdens søteste, da! Hundebagger slipper nok litt lettere igjennom fordi de er litt myke, og kan "knøvles" innunder setet foran uansett om den er noen cm for stor. Jeg hadde den største Sherpabag'en til Paris i fjor, og en venninne reiser ofte med sine småhunder i tilsvarende størrelse på sin bag. Men på infoen jeg har sett står det at det eg. skal være den minste av Sherpa'ene som er den eneste som er godkjent - og den er ganske liten! En sheepdogvalp er jo ganske stor, så jeg ville vært meeeeget nervøs for hvordan man dels skal kunne stappe den nedi baggen (min Boston terrier kunne ikke stå oppreist, liksom - og det står det spesifisert at hunder skal kunne gjøre), og dels at ikke vekten inkl. ca 1 kg bag) skal overskride 8 kg... Men heldigvis går sånt som dette oftest greit, da! Men JEG ville ikke latt valpen traske rundt foran skranken, så de ser hvor "stor" han egentlig er - den lille coton'en vi hadde med fra Paris ble faktisk veid (han veide kanskje 5 kg, liksom..) bare fordi han så kjempestor ut i all sin pels der nede på bakken. Moxy (boston terrier) vurderte de ikke engang (og hun veier rundt 7 kg) og jeg holdt henne på armen som om hun liksom ikke veide mer enn en chihuahua... HVIS du har muligheten, ville jeg sørget for at oppdretteren er med på flyplassen og har med en flykasse - bare "just in case". Har selv stått igjen på en flyplass med en valp og godkjent bag OG godkjenning på "pet in cabin" - men kapteinen sa nei. Gangen etter hadde jeg med flykasse OG bag, godkjent frakt av to valper (en i cargo og en i cabin), men brukte da ikke flykassen - bare slepte den med oss Pass på at du har absolutt ALLE papirene du skal, ikke stol på at "det går sikkert greit" fra verken oppdretter, veterinær i Tyskland eller forsåvidt i Norge. Det er så lett å tenke at man reiser innenfor EU, men det gjør du faktisk ikke. Så evt. snarveier tyskerne kan bruke ovenfor Sverige og Danmark er det ganske sikkert IKKE funker ovenfor norske tollere. Du kommer med fly, så det er ingen tvil om at du SKAL stoppe i tollen (gå på rødt) og da skal alle papirer/pass og valp vises fram. Sjekk med Mattilsynet, ha med listen fra dem på alt som skal være med og sørg for at ethvert stempel og enhver signatur er på riktig plass. Pugg på reglene, så DU høres kjempeproff ut på dette, så går det ennå greiere. Ang. moms så er det 25% moms på varer som koster over 6.000,- (forutsetter at du har vært ute av Norge i 24 timer, ellers er beløpsgrensen 3.000,-). Husk å ta med kvittering eller kjøpekontrakt som bekrefter prisen på valpen. Så hvis valpen koster 10.000,- skal du betale 2.500,- i norsk moms. DET var skremselspropagandaen - men det går sikkert helt greit for din del! Og du får hjem verdens herligste bustetroll uten noen form for dramatikk. De gangene det har gått "skeis" for meg er det mange, mange år siden - de har sikkert bedre rutiner i dag! Lykke til og gled deg! Susanne

Med hunder som synes det er hyggelig er det selvsagt ikke noe problem å la de hilse litt på tilfeldige hunder. Hvis man bortser fra den smitterisikoen man utsetter den for, såklart. Men mange hunder lar seg både stresse og hisse seg opp av slike møter, og da kan de lett dels selv bli utrivelige + at den de møter faktisk ikke får et hyggelig møte den heller. Så nei, jeg ser ikke på det som å nikke et hei til naboen eller dama i kassen på Rimi - det blir mer som å møtes og snakke om sine livserfaringer, dele følelser og irritasjoner. Og DET gjør jo ikke vi heller med hver og hverannen vi møter tilfeldig. Og jeg som ofte kommer med 3-4-5 hunder lar de IKKE bli helt overstyr og på død og liv MÅ hilse på alle 4-bente de møter, nei. Klart enklere å forholde oss til deres vanlige lekekamerater som de får treffe uten bånd. Skulle det bli en "klinsj" med de så vet vi at de har nok erfaring med hverandre til å kunne løse dette og at de fortsetter å være kompiser etterpå. I tillegg - jeg synes det ville være helt fælt hvis jeg slipper en av mine bortpå en annen hund også får min skikkelig juling - hvorfor utsette de for en slik risiko, tenker jeg. Susanne

All kastrering i verden hjelper ikke på et dårlig temperament - som vel var temaet her.. Men for å fortsette OT: i Norge er det relativt begrenset problem med løshunder - så dèt argumentet for å kastrere bortfaller vel litt for Norge? Og forskjellen mellom USA/UK og Norge er nettopp det at det er ulovlig HER, ja. Ergo skal det ikke gjøres uten en reell årsak. Og da enhver operasjon faktisk medfører en viss risiko synes jeg terskelen skal være litt høyere enn at en hannhund er en hannhund og det kan jo tenkes at han både piper etter løpetisper og pisser høyt, liksom... Men det ER lett tjente penger på en relativt enkel operasjon - så jeg skjønner at de fleste veterinærer gjerne gjør dem uten å blunke. Og for å være helt ærlige - slett ikke alle veterinærer er særlig flinke på hunder og adferd heller - så man kan jo ikke forvente at de alltid vet hva som evt. skal kunne trenes bort eller som forsvinner ved kastrering.. Jeg ha hatt hannhunder i over 30 år nå, og ser faktisk ingen grunn til å forsvare at kastrering skal være for lettvint å gjøre. Susanne

Grattis Liv! Så godt at det gikk bra denne gangen også! Susanne

Syntes det var helt greit det meste som fremkom der, jeg. Men er usikker på om det "gikk hjem" til den vanlige Hvermannsen med hund.. Kjempefint å faktisk fortelle at kastrering faktisk IKKE er en vidundermedisin mot uoppdragne hunder, at det faktisk ikke engang er tillatt som en "quick fix". Er vel den eneste gangen jeg har hørt på TV at man faktisk IKKE skal kastrere f.eks. redde hunder. (I motsetning til alle disse amerikanske og engelske programmene hvor det er det første man gjør - helt uavhengig av hunden/familiens problemer, liksom). DET tror jeg neppe de 7 av 10 kastreringsvillige dyreklinikkene gjør. Synd at man ikke fikk mere bakgrunnsinfo + oppfølging på den som ble kastrert - sånn at man fikk vite at det var et veloverveid tiltak (som VI nå leser her). OG selvsagt at det funket for akkurat den hunden. RR'en synes jeg bar tydelig preg på at den nok hadde blitt "mast med" litt for lenge og dèt innslaget nok virket mest kaotisk og styrete for den vanlige mannen i gata, liksom.. Godt å høre her at det vi så faktisk ikke er "normalen" i den daglige treningen av hunden! Men på så kort tid de hadde (dvs klippet det ned til) er det ikke så lett å få fram alle aspektene ved denne problematikken, da. Og de tre hundene vi fikk se noen sekunder av hadde da tre villt forskjellige utgangspunkt. JEG hadde på ingen måte regnet med at den springeren nødvendigvis ble letthåndterlig for ungene i familien selv om den skulle blitt kastrert. Og det er en god del andre ting jeg ville ha foreslått at de forsøkte først. (Nå KAN det såklart hende at de har prøvd "alt" - det vet jeg jo ikke. Men det ble ikke nevnt i alle fall) Ang. Mattilsynet så synes jeg det er helt riktig at de SKAL reagere hvis det er så enkelt å få gjort ulovlige inngrep på hunder i Norge som mailrunden deres viste. Og akkurat det vet vi jo at det er også... En av mine valpekjøpere kastrerte sin hann - totalt normal og herlig beardishann på godt under året - bare fordi de hadde flere hanner i nærmeste familie, og de ville ikke risikere "bråk" mellom noen når de møtes på f.eks. hytta... Susanne

Jeg aner ikke hvaslags sopp den ene hannen min hadde, men fikk rådet av vet'en å kjøpe vanlig Canesten på apoteket og "tørke av" med det et par ganger om dagen i 2-3 dager. Det rødbrune klisset forsvant som dugg for solen og har ikke kommet tilbake ennå (1 år senere) i alle fall. Han hadde også samme soppen på magen - samme salve et par ganger - borte! Susanne

Det er både lov og deilig å sutre litt av og til. Det er også både lov og delig å tenke: "hva søreh har jeg egentlig gjort?!" Og det er helt naturlig -og ikke alltid man egentlig mener det så veldig heller... Klart man tviler på sine valg av og til, men heldigvis har slike tvil en tendens til å gå raskt over. Særlig ovenfor hunder og unger (antar jeg). Og man venner seg til det meste! Ingen som tviler på at du og Leja kommer til å få et godt og langt samarbeid og liv sammen - men det er likevel veldig forståelig at du tenker som du gjør. Det stikker nok ikke så dypt, og bare vent å se hvor mye kult dere får gjøre sammen. Ang. størrelse så er det klart at det er veldig merkelig å plutselig sitte der med en skjør liten valp på størrelse med en hamster.. Man (jeg i alle fall) er jo redd for å skade det lille dyret, de er "teite" å gjøre noe som helst med da de jo er så puslete og små, og for min del så tok det laaang tid å venne seg til alle de rare lydene på det lille dyret.. Før jeg fikk Moxy hadde jeg bare klappet på et par Boston'er og de var jo voksne. Moxy var så liten at man lett hadde henne innenfor jakken og merket ikke at hun var der engang. Hun var superkosete og varmeelskende - jeg ville jo så gjerne la henne ligge i sengen min på natten, men jeg turte ikke fordi jeg var redd hun skulle ramle ned og brekke armer og ben. Så jeg tenkte mang en gang - Dette var en teit liten greie! Men som alle sier - det går seg til! Man finner løsninger som passer, man får kontakt og etterhvert utvikler det seg en personlighet som selvsagt er helt unik for akkurat DEN hunden. Løsnngen på mitt "sengeproblem" med Moxy var noe så enkelt som en stol ved siden av sengen (jeg har en 90 cm høy seng) som hun elegant bruker som "trappetrinn". Hun falt ikke ned, hun har ennå ikke brukket noe som helst selv om jeg har snublet i henne og "sparket" henne over halve gulvet, hun tålte et par sammenstøt med min eldste hannhund som er ekkel med valper, og hun ble etterhvert et fullverdig medlem av min lille "flokk" hun også. Jeg er på ingen måte skråsikker på om jeg vil ha noen flere - slik jeg er med beardisene, men fytte'rakkern så enkelt det er med en liten OG korthåret hund! Men litt sutring er sunt og godt fordet! Susanne

Veldig lite.. Tyggebein og skikkelige frosne margbein når jeg får tak i slike. Skraper når jeg finner noe - og gir de "tannlegetime" når de blir gamle og HVIS de blir stygge på tennene sine (noen blir - andre ikke). Ang. skraping - relativt enkelt er det jo å bare skrape det av med en negl (funker forbausende ofte).. Hvis ikke dèt går bruker jeg en tannskrape. Ikke noe vanskelig, og har aldri hørt at det gjør noen skade på noenting (annet enn når skrapen glepper og stikker hull i tannkjøttet... hmm..). Hundene bryr seg i alle fall lite om det. Susanne