KristinR

Jeg har omtrent samme bilen, en peugeot 4007. De er egentlig identiske. Jeg er også superfornøyd. Men vær klar over at om man er over 1.80 m høy så vil den føles trang pga gitteret. Det er veldig begrenset hvor langt bak man får kjørt setene. Jeg som er 1.70 m har ingen problemer, men samboeren min kjører nesten aldri bilen pga han sitter så fryktelig trangt. Han er 1.86 m høy.

Jeg har lurt litt på det samme. Salukien min har begynnende tannkjøttbetennelse og jeg skal starte å pusse tennene. Har også lurt på det med skraping. Men jeg har ikke negler da.

http://wordpress.org/plugins/nextgen-gallery/

Det jeg har hørt er at hanhunder har lettere for å få det enn tisper. Risikoen øker med alder og om foreldre eller annen i nær slekt har hatt det har man også en økt risiko.

http://new.livestream.com/filmteametlive/thk2013

Klørne til salukien som klikker på parketten. Den lyden kan gjøre meg sprø! Og det er ikke noe mer å hente når det kommer til å slipe de mer ned.

Syns innlegget ditt lyste av boxer jeg Den tilfredsstiller de fleste kravene dine. Eneste er kanskje at den ikke alltid er så omgjengelig med andre hunder.

De skal jo ikke turne i bagen da. Jeg har hentet hunder opp til 8 kg uten problem i bager med godkjente mål. De skal stort sett ligge i bagen med glidelåsen igjen under letting og landing. Resten av turen får man som regel lov å ha litt av glidelåsen oppe slik at valpen kan ha hodet ut.

Uten å vite mer om denne situasjonen så syns jeg det er litt vanskelig å svare på. Kjente hundene hverandre fra før? Om en av mine hunder bet en av sine "faste turvenner" som de kjenner godt fra før av ville jeg betalt hele regningen. Om dette var hunder som ikke kjente hverandre syns jeg kanskje det var uansvarlig av alle parter å slippe de løs slik uten videre og tro at alt skulle være fryd og gammen. Jeg ville som eier av hunden som bet tatt på meg halve regningen og eier av hunden som bet andre halvpart? Jeg har betalt andre folks veterinærregninger i situasjoner der min hund bet en annen fremmed hund uten årsak. Og det skulle bare bare mangle siden min hund så en fremmed hund på avstand, løp avgårde og "tok den". Men om vi var flere om å være enig i å slippe disse sammen så ville begge parter være klar over risikoen og da syns jeg skylddeling er mest rett. Men her tenker jeg mest høyt altså. Men vanskelig situasjon ja.

Kanskje akkurat det at veldig mange har tillit til kongehuset, de ser opp til de kongelige og de fungerer som forbilder i landet vårt.

Veldig enig med Line. Jeg fikk jobb på vgs med kun lærerskolen. Det vil si, kun årsenhet innenfor faget mitt (mediefag). Etter å ha undervist tre ulike klasser (ca 80% stilling) så dukket det opp et vikariat i samfunnslære som jeg fikk. Dermed hadde jeg en fot innenfor et til fag uten formell kompetanse. Etterhvert har jeg spedd på med å få ferdig årsenheter i engelsk og norsk. Litt tungt og usikkert i lengde å ha bare ett fag i vgs. Jeg jobber med 16 årige gutter på elektro. Herlige rampunger som jeg prøver å lære litt engelsk og norsk. Og så har jeg mediefag i tillegg. Jeg er heller ikke glad i små barn.

Studer kriminologi. Med det + kunsthistorie kan du bli lærer på vgs i samfunnsfag/historie/kulturkunnskap/sosiologi ++. Spe på med litt ped etterhvert når du vet om du trives eller ikke.

Kan det være demodex? Ligner ikke helt, men ligner mer på det enn andre hudsykdommer jeg vet om.

Jeg er slett ingen "kald" person, men jeg er ikke veldig glad i å vise følelser. Jeg er heller ikke glad i å ha leie følelser inni meg. Når jeg har mistet en hund så gjør jeg egentlig alt for å "glemme" hunden fort. Jeg snakker ikke om det og jeg ser ikke på bilder av hunden. Skal jeg snakke om det til noen andre så gjør jeg det på en kort og saklig måte der jeg sier at "jovist var det trist, men det er nå prisen vi betaler for å ha de". End of story! Men selvsagt ER jeg jo ikke slik innvendig om dere forstår. Det kan være helt pyton. Men jeg vil ikke tenke på det triste, jeg vil ikke snakke om det, jeg vil bare at det triste skal gå bort. Og så tror jeg liksom at min måte å få det vonde til å gå bort på er å "glemme" det. På en måte fungerer det jo fordi sorgen blir mindre etterhvert og da går det an å kjenne på de følelsene uten at de er for ille. Mulig dere syns jeg vrøvler nå altså. Eller at jeg er en kald jævel. Men jeg er ikke det altså

Denne har jeg. Den er tynn og jeg liker den veldig godt. Bestilles herfra: http://www.mamut.net/dobscot/prodlist.htm

Bli hobbyveterinær. Enkelt og greit. Bare å følge noen tutorials på nett liksom...

Jeg må vel bare dele jeg også Her er boxer:

Er du fornøyd med den? Vurderer å bestille den til meg selv.

Helt enig!

Jeg har denne: http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=773399 Hatt den i mange år og er superfornøyd. Dessuten kan den jo brukes til masse annet også

Du har rett. Oppfattet bare spm til Djervekvinnen å være mer generelt på om dette kan forebygges uavhengig av rase. Men ser at hun nok mener det litt annerledes. Jeg syns og 30% arvbarhet var lavt. Jeg ville gjettet på iallefall 50%. Mye kan nok gjøres med rett og riktig trening, men jeg ville vært skeptisk og tror ikke jeg ville tatt sjansen på det.

Vanskelig spørsmål. Mye er nok rasebetinget og avl. Salukien min syns jeg selv jeg har jobbet masse med, likevel er hun sky for fremmede. Vet ikke om jeg kunne gjort noe særlig mer eller bedre jobb med det.

Jeg hadde vel knapt sett en saluki før jeg kjøpte Lady. Lest mye om de fra jeg var jentunge. Likevel var jeg nok ikke så forberedt som jeg ville vært om jeg hadde kjent noen fra før av.

Jeg slet en periode med det samme på min saluki. Hun tygget seg gjennom en vegg, spisestuestolene fikk gjennomgå + +. Og det hadde ingenting med separasjonsangst å gjøre. Hun var fryktelig flink til å kjede seg på de merkeligste tidspunkt...Dette ga seg selv når hun ble litt mer voksen i toppen. Det er jo å håpe at dette vil skje her også. Jeg brukte heller ikke bur. Var rett og slett veldig redd for at hun ville forsøke å tygge seg ut av buret. Jeg leste mye om rasen i denne perioden og det virker som om det ikke er uvanlig med slik destruktiv atferd i valpe/unghundperioden. Ikke at det gjør det noe kulere eller enklere å leve med da. Det sier seg selv at når sofaer og gulv ødelegges må man gjøre noe. Om du føler deg komfortabel med bur en periode så gjør det. Kan det å ligge i bil være et alternativ? Om du har garasjeanlegg å stå i nå på sommeren? Og så signerer jeg Gråtass som nevner Clomicalm i kombinasjon med DAP og selv om han kanskje ikke har angst så ville jeg trent på korte økter alene og økt på etterhvert.

Dette minner meg litt om Lanoungen for et par år siden.