KristinR

Mulig jeg ikke forstår, men jeg ser ikke problemet. Eller, det er jo ikke noe problem slik jeg oppfatter det. La valpen leke utenom stien, det er jo der den kan få utfolde seg, der terrenget er ulendt med nye lukter og utfordringer. Og hvorfor må den være i bånd?

Her er Alma, den ungarske mynden

Jeg kjenner en ungarsk mynde eller magyar agar som den heter. Ei lita tispe. Jeg klarer ikke å se forskjell på henne og en galgo. Jeg tror de kan variere endel i utseende. Det jeg liker med henne er at hun er mye mer lettrent enn min saluki og så leker hun på normalt hundevis. Ikke slik som salukien min som enten bare kan løpe eller tygge skinnet av andre

Den var hårløs. Her kommer bilde av en aldeles breathtaking korthåret afghansk mynde. Han her skulle jeg mer enn gjerne hatt http://www.ahinternational.net/gallery2/v/characteristics/smooth/Rogger+of+Shot+At+Glory.jpg.html

Send det på mail i originalstr så skal jeg fjerne stroppen din kel-ro@online.no

Er valpene hennes bare 5 uker?

Jeg syns ikke kløven ser for stor ut. Selen er jeg litt mer usikker på om den er et hakk for liten.

Boxeren stilles kun ut på NKK i håp om å dra i land det H..... storcertet. Men vet ikke hvor lenge jeg orker å prøve. Skal stille på NKK.utst nr 9 på rappen i høst. Begynner å bli mektig lei av å få god kritikk, noen CKer, men alltid bak ei anna tispe. Hun er en bra hund eksteriørmessig, men mangler det lille ekstra. Salukien stilles ikke pga overbitt.

http://www.proplan-dog.com/gb/Pages/default.aspx Dette er til og med salukien min glad i. Jeg bruker den med laks og ris. Det er liksom en kombo av tørrfôr og tørkete "kjøttstrimler".

Jeg har hatt en hund som var redd fremmede. Jeg skrev om henne her inne for mange år siden. Hun viste seg å ha cyster på eggstokkene. Da hun ble sterilisert ble hun faktisk en god del bedre. Hormonene herjet slik med henne at hun rett og slett tok skade av det. Atferden hadde nok satt seg så helt bra etter steriliseringen ble hun ikke. Vi forsøkte ulike tilnærminger angående trening på problemet. Jeg søkte råd hos atferdsterapeut og fikk råd her inne. Når det kommer til stykket så tror jeg at skjerming faktisk var det som hjalp best. Skjerming og å overse fremmede folk. Måtte vi ha kontakt med fremmede fikk de klar beskjed om å overse henne. Da gikk det ikke lang tid før alt var greit. Det føltes merkelig at om vi bare klarte å "hoppe over" hilsingen så var alt greit. Ulike hilsemetoder (sitte på huk med godis, se vekk osv) gjorde ofte bare situasjonen verre. Det var som om hun forstod at her måtte det være noe rart. Hun ble vel egentlig verre jo mer man forsøkte å hilse på henne.

Jeg har så liten erfaring med saluki annen enn min egen så det er litt vanskelig å si om hennes reserverthet er uvanlig for rasen eller ikke. Hun fungerer som sagt helt fint og jeg bryr meg ikke så mye om at hun er slik. Men jeg vil betegne det som at hun er redd de gangene hun trekker seg unna og ikke vi ha kontakt. Om de som vil hilse ikke respekterer at hun trekker seg vekk så blir hun tydelig redd. Hun er utrygg i settinger med mye folk og hunder. Da holder hun seg nært meg og blir ikke med på lek eller slår seg løs. Når gubben og jeg kom hjem etter to uker vekke fra de nå så ville hun ikke hilse på mannen min før det var gått et kvarters tid. Og det er helt teit da de er kjempegode venner. Men hun har en iboende skepsis som dukker opp ofte. Små barn er hun veldig engstelig for og løper vekk om de kommer. Hun har aldri knurret når hun er redd og jeg tror terskelen hennes for å gjøre det er høy. Hun var nesten 5 mnd da jeg kjøpte henne så det kan jo også hende at hun ikke er så godt sosialisert som hun burde være. Jeg har selvsagt forsøkt å miljøtrene henne så godt som mulig. I dag tenker jeg ikke så mye på det, men tar henne med på det jeg vil ha henne med på uten å bry meg så mye om hennes reaksjoner. Jeg har alltid tenkt og innbilt meg at reservertheten på saluki har et stort spenn i fra slike som Lupin til de som er som azawakhen. Og at begge deler er like normalt. Det skal også sies at jeg innimellom mistenker henne for å være en liten drama queen som benytter seg av muligheten til å se redd ut for at hun da vet hun slipper unna om dere forstår?

Jeg vet de ikke skal være redd. Hun er heller ikke det om hun selv får bestemme i hilsesituasjoner med fremmede. Da velger hun stort sett å snuse litt på vedkommende før hun trekker seg vekk. Da er hun ferdig og er sjelden interessert i mer. Om de har noe veldig godt i lomma hender det hun fristes til å ta i mot godis. Men i møter der folk bøyer seg over henne eller på annen måte ikke respekterer hennes måte å hilse på så blir hun redd. Jeg har vært på utstillingstrening med henne noen ganger og det takler hun ikke så bra. Hun liker ikke at fremmede skal nevle på henne på henne mens hun blir holdt fast. Jeg kunne nok ønsket henne noe mer tilgjengelig enn det hun er, men hun fungerer fint likevel. Hadde boxeren min vært slik ville jeg sett på det som mye mer uønsket om du skjønner.

Hun er en korthårssaluki ja. Da jeg bestemte meg for saluki så ville jeg jo ha med masse ørepels Men da jeg så valpebilde av henne her så falt jeg bare pladask. Høna var nok fått av noen som nettopp hadde slaktet. Men ingen av hundene mine ville spise den så den gikk i søpla... Jeg vurderer å sterilisere henne da hun har løpetid to ganger i året med påfølgende innbildt hver gang. i tillegg merker jeg et par mnd før løpetiden starter at humøret forandrer seg. Hun blir mer sur på andre hunder, vil ikke leke og blir pløsete i kroppen.

Her kommer noen nye bilder av The Lady in Red. Hun er snart fire år gammel og er vel kommet i voksenalderen. Det merkes av at aktivitetsnivået hennes har sunket betraktelig, både inne og ute. Inne sover hun mye og hun maser mindre enn før. På vinteren går hun nærmest i dvale. Hun hater kulde og snø. På turer når det er kaldt dilter hun i hælene mine. Selv med klær på så slår hun seg ikke løs. Turer er bare et nødvendig onde når det er kaldt og hun er kjempeglad når turen er over. Om sommeren kan hun ha dager der hun løper som en gal på tur, mens andre dager så går hun bare og vimser litt rundt. Jeg bruker endel tid på å finne steder der jeg tør å ha henne løs. Ikke så enkelt i båndtvangstider og med møer, bæer og pipipper overalt. Jeg diller for mye med henne noe som har gjort henne altfor avhengig av meg. Hun er en hund jeg har lyst å kose sønder og sammen. Hun ble passet av datteren min og samboeren hennes mens vi var i Hellas nettopp. Det hadde gått greit, men hun tisset inne nesten hver natt og om hun og Lykke ble forlatt noe på dagtid. Dette er jo en form for separasjonsangst vil jeg tro, kan vel ikke bare være trass. Hun har perioder også når jeg er hjemme at hun kan gjøre fra seg så jeg kan faktisk ikke kalle henne helt stueren. Men det kan gå uker mellom hver gang det skjer og jeg har bare lært meg å leve med det. Frem til hun ble 2-3 år gikk hun overens med de fleste hunder vi traff. Det vil si, mange var hun redd og skygget unna, mens andre kunne hun invitere til lek. I dag er hun slik at de hun er redd syns hun det er best å være bøs og ekkel med. Angrep er det beste forsvar liksom. Dette har gjort meg litt utrygg når vi er ute på tur. Hun utagerer og høres sint ut. Det er ikke så enkelt å trene med en hund som er så sta og selvstendig som henne. Ser vi det kommer noen så hjelper det selvsagt å gå en annen vei, men enkelte ganger så må man jo bare gå forbi folk med hunder. Det jeg da gjør er å løfte henne opp etter håndtaket på webmaster-selen slik at hun dingler i lufta. Da blir hun så perpleks at hun tier helt stillt. Ikke akkurat en varig løsning på problemet, men det hjelper der og da. Jeg kjenner lite til andre salukier og vil tro hun er ganske lik rasebeskrivelsen i mentalitet. Hun kan være redd når folk vil hilse, men stort sett bare overser hun fremmede. Trenger de seg på henne kan hun bli redd. Dette er ikke noe problem i hverdagen. Hun fungerer supert hos veterinæren f.eks. Her kommer noen nye bilder av den rare jenta mi.

Hint taken. Skal fikse noen nye bilder av The Lady in Red.

Hun kan hete Mynte Litt moro da. Jeg har da en rød minimynde og du får deg en rød gigamynde

Jeg leste rasestandarden på disse hellenikos poimenikos og atferden vi opplevde var akkurat slik det står her: http://www.dogbreedinfo.com/greeksheepdog.htm

Hva er forresten årsaken til at tispa ble ledig?

Wow! Gratulerer Da blir det vel navneskifte også

De der hadde nok et helt greit liv ja. De tok ihvertfall jobben sin på alvor og så ut som om de hadde fått nok å spise, selv om de ikke hadde sagt nei takk til en bit av meg og gubben

Nettopp hjemkommet fra fastlands-Hellas. Vi leide bil og kjørte litt inn i landet. Oppi fjellene traff vi både geiter, sauer og kyr. Disse ble passet på av både gjetere og hunder. Hundene var løse her og der, de lå midt i veien, i grøfta og overalt der det var husdyr. Jeg tok bilder fra bilen, aldri om jeg hadde turd å gå ut. Hundene tok sin oppgave svært alvorlig og var aggressive som fy. Hundene som gjetet og passet på geitene vi traff var pyrineiske mastiffer. De andre var nok blandinger. Noen så ut som "kangalblandinger" i mitt hode. Ca 70 cm høye. De svarte på slutten her holdt regelrett på å gå til angrep på bilen i fart. Jeg måtte skynde meg å lukke igjen bilvinduet, tror jaggu meg de hadde kommet inn om jeg ikke hadde gjort det. De lignet på gråsorte ulver/groenendal et eller annet .

Den hvite likte jeg best kroppen på, sånn uten at jeg har peil da. Blir spennende å se hvem det blir mitt flybur er iallefall mer enn stort nok. Bare si fra om du trenger det.

Jeg ville nok avventet med å kjøpe den. Den virker forvirret på filmen. Nesten så jeg tenker noe nevrologisk. Men, det kan jo kun være at den er litt sen og at det den gjør på filmen er tilfeldig.

Den hvite var dødssøt! Den fawne så seriøst ut til å ha huskyblå øyne.

Jeg har en Sony Experia Z, den er vanntett. Nå kommer også Samsungme en som er vanntett, tror den heter Active. Det er store telefoner begge to.