KristinR

Tja, kan du det da? Altså du kan det. Men vil du ikke få 0? Og med tre nuller så får du ikke stille mer? Eller er jeg på jordet nå? På rasen min er det kun tre ting som er diskvailfiserende i standarden. Det er å ikke ha to testikler, aggressivitet og stumphale.

Forsøket var 100% vellykket. Men hjemlandets raseklubb syntes dette var en tullete idè så de forandret på standarden de slik at det ble presisert at naturlig født kort hale ble en diskvalifiserende feil. Dessverre. Det betyr at stumphaleboxere snart er en saga blott. Det vil si. Vi har en oppdretter her i landet som fortsetter å avle på de. Avkommene blir jo registrert, men de kan naturlig nok ikke stilles da de har en diskvalifiserende feil.

Heg anbefaler Bruce sin artikkel om stumphaleprosjektet. Den viser hvordan han gikk frem for å oppnå det han var ute etter. Og helt utrolig hvor raskt det gikk å avle tilbake til noe som faktisk så ut som boxer. Allerede andre generasjon hadde et par individer som ikke var ulike renrasete boxere.

Jeg har litt ambivalente følelser for dette temaet. Den første boxeren min ble begravd i hagen. Kun for at ungene som da var små gråt og ville ha henne i nærheten. De andre har jeg forlatt på klinikken. Jeg har vært med på såpass mange avlivinger og i det øyeblikket hunden dør så ser jeg det, og vips så er det plutselig ikke min hund lengre. Det er liksom "noe" som forlater hunden i det øyeblikket den dør og så er det bare en kropp. Og jeg har ikke hatt problemer med at de er sendt på fyllinga (slik gjorde de før) eller som nå, til felles kremering et sted. Men, jeg må også få si at det er litt "koselig" å tenke på at jeg vet hvor Zerlina ligger. Tenker alltid på henne når jeg kjører forbi eksens hus der hun ligger. Er litt trygt på et vis. Syns verken det ene eller det andre er riktig eller galt. Folk må få gjøre slik de syns. Det ene er ikke mer ufølsomt enn det andre. Det kan og være en fare med at sorgprosessen tar mye lengre tid ved at hunden ligger i hagen. Jeg vil gjerne komme fortest mulig over en hunds død.

Da genetiker Bruce Cattanach krysset boxer med welsh Corgi for å få frem hunder med naturlig født stumphale tok det fire generasjoner før han fikk avkommet registrert som boxer i den engelske kennelklubben. Her kan dere lese og se bilder av prosjektet: http://www.steynmere.co.uk/ARTICLES1.html

Vi har vært sammen i 13 år. De første 6 årene var samboeren min først sykemeldt i lange perioder, deretter student i fire år. Da hadde jeg en fast helgestilling i tillegg til min fulle stilling som lærer for at vi skulle klare oss økonomisk. For meg var det helt naturlig at vi hadde en felles økonomi der vi bidro begge så godt vi kunne. Jeg hadde mye høyere inntekt enn han disse årene, men det kunne ikke falle meg inn å kreve han for det i ettertid. Da samboeren min arvet noen penger så ble de pengene brukt på felles gleder (ferietur) og delvis på nedbetaling av gjeld. Gjeld han hadde før vi traff hverandre og gjeld jeg hadde fra før. Jeg har voksne barn, en av de bor delvis hjemme uten inntekt. Samboeren min bidrar like mye økonomisk der som jeg, selv om han ikke er faren hans. Jeg bruker nok mer penger enn han, blant annet på hundene. Vi setter av en fast sum på en regningskonto. Så bruker jeg mitt kort til det er tomt, deretter hans Skulle det bli slutt en gang så ville jeg ikke tenke tanken engang på å se på hvem som har bidratt med hva. Selvsagt må alle bare ha det slik de fungerer, men inni mitt hode så er felles økonomi en del av det å være en familie og det høres rart ut med ditt og mitt. Ja, og forresten, da vi traff hverandre hadde jeg en skakkjørt økonomi som han hjalp meg med uten å mukke.

Jeg tror på vitenskapen jeg. Betyr ikke at ikke spøkelser fins, men inntil vitenskapen har bevist det så nope, da tror ikke jeg på det.

Vi har en regningskonto i tillegg til hver våre lønnskontoer. I praksis har vi 100% felles økonomi. Og det ville vi nok ha hatt uansett om vi hadde tjent ulikt. Jeg tror at delt økonomi fort kunne blitt til ufred her i huset. Og så slitsomt å låne penger av hverandre, betale tilbake, skrive ned osv. Nei huff. Får han baksmell og jeg får igjen så betaler jeg hans smell og omvendt. Når jeg er blakk bruker jeg hans kort. Ville ikke hatt det på noe annet vis.

Hva er hjemmesideadressen til oppdretteren?

Det er helt klart store individuelle forskjeller på hundene. I tillegg spiller nok eiers erfaring inn. En del ting som jeg syns bare "kommer av seg selv" vil muligens en førstegangseier lure på hvordan han skal lære inn.

Jeg hadde en hanhund for mange år siden som overhodet ikke kunne være alene hjemme. Jeg begynte nesten å tenke i de baner at jeg ikke kunne beholde han mer. Clomicalm, kombinert med trening utarbeidet av veterinæren og meg så ble han bedre. Mye bedre. Helt bra ble han ikke før jeg kjøpte kanin. For han var det nok at det var noen der sammen med han. Antidepressiva er ingen quick fix, men kan i nært samarbeid med veterinær/atferdsterapeut være redningen for en del hunder. Og jeg har ingenting i mot slik medisinering så lenge folk ikke tror det skal fikse alt i en fei.

Her inne er det så mange basenjifolk. Se på disse skjønningene. Garantert basenji på en side. Lurer på hva den andre rasen er. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=40043550&searchQuery=

Ganske mange boxere har akkurat det samme når det gjelder andre hunder. Etter min erfaring er tispene verst, men det er bare min subjektive mening. Om TS går for denne hunden så må de være klar over at hunden ikke er voksen før nærmere 3 år og "problemer" trenger ikke å vise seg på enda en stund.

Jeg ville ikke gått for denne blandingen med mindre jeg hadde hatt mye erfaring med hund fra før. Aller mest tenker jeg på aggresjon overfor andre hunder, men også vokt. Begge delene kan være vanskelig å "leve med".

Jeg skjønner ikke helt det her med å sette en hanhund ut på fôr? Som oppdretter har man vel stort sett tilgang til hvilken som helst hanhund for en relativt rimelig penge. Er det for å unngå at andre enn oppdretter selv skal bruke denne hanhunden?

Nr 1: avlivet i yttergangen midt på natten hjemme hos veterinæren 9 år gammel. Livmorbetennelse--> sprukket livmor--> blodforgiftning Nr 2: avlivet hos veterinær 4 år gammel av allergi. Nr 3: avlivet hos veterinær 4 år gammel av kneproblemer Nr 4: avlivet hos veterinær nesten 10 år gammel av kneproblemer

Det er utrolig allsidige hunder som kan brukes til det meste. De fungerer godt som familihund og brukshund. De er vakre. Selv har jeg ingen stor erfaring med schæfer. I min ungdomstid midt på 80-tallet kjente jeg ei langhåret schæfertispe med navn Cherie. Hun passet jeg ofte og hunden har satt sine spor i hjertet mitt. Hun var så snill og godt og vakker som pokker!

De minner meg om sibirboxerne som har ligget på Finn rimelige lenge nå. Verken de eller disse her tror jeg er blandinger for uerfarne. Glemte å skrive at disse sibirboxerne er blanding mellom boxer og sibirian husky.

Sambo er snill med hundene, han duller med de inne. Han leker med de inne. Han legger spor til de inne. De gangene han går tur med de er om jeg er bortreist. Ellers så blir han kanskje med meg på tur maks en gang i mnd etter at jeg gjerne har mast. Når jeg er bortreist så føler jeg at jeg må minne han på å skifte vann i skåla osv. Alt i alt, mine hunder og 100% mitt ansvar og min jobb. Jeg har ofte ønsket at han kunne delt interessen min bare pittelitt. Men nå har vi vært sammen i snart 13 år og jeg må bare innse at slik vil det aldri bli. Jeg er tross alt glad for at han ikke er militant i sin væremåte sammen med hundene. Det ville blitt full kræsj om jeg syntes han behandlet hundene feil/dårlig. Han er veldig snill med de og hundene er glad i han.

Er det han som het Tiger?

Som Castella sier er det en stor fordel med en hund at man når som helst/hele tiden kan få trent og ha fokus på det man vil og trenger. Med to hunder i bånd (slik som hos meg) så hauser de hverandre opp på tur og jeg skal bare glemme å trene den ene når jeg har begge med. Det blir sånn halvveis det. Men jeg har ingen problemer med å holde de igjen i bånd om noe skulle oppstå. De har stor glede av hverandre og jeg vil nok forsøke å ha to så lenge helsa holder (hjelp, der hørtes jeg gammel ut gitt). Tre har jeg hatt i perioder. Da begynner det i mine øyne å bli uforsvarlig å ha alle med på en og samme tur så lenge man er alene med de. Dermed må man gå to turer, noe jeg er særdeles lite flink med. En annen ting er at da får jeg så utrolig dårlig samvittighet overfor den ene som ikke får bli med. Skulle noe oppstå så jobber de klart mer i flokk enn 1 eller 2.

Har hun gått på kortison før? Hvordan fungerte det? Jeg tror det kan være en god idè å sette henne på kortison inntil hun er bra. Deretter trappe gradvis ned mens du kjører ditt regime av andre ting som skal holde henne bra. Når hun er blitt slik som nå så tror jeg det kan være smart.

Jeg har ei som ligner. Bare si fra så kan du få passe henne når som helst

Hver hund og hver historie er unik. Som mange av dere har jeg vært gjennom dette dessverre flere ganger. Hver hund har vært forskjellig og de har vist smerter helt ulikt. Den forrige hanhunden min var glad 24/7. Uansett hvor vondt han hadde i knærne så var han happy go lucky. Jeg skjønte rimelig raskt at jeg kunne ikke la gladheten hans bestemme når nok var nok. For glad var han inntil han lå i sofaen på klinikken og fikk den siste sprøyta. Og da var knærne så vonde at han nesten ikke klarte å stå på beina. Han ble likevel 10 år gammel med sine knær. Fordi han var fornøyd med så lite at vi kunne ta hensyn til knærne. Litt lek i hagen. Tuslende rundt i skogen med ei grein han kunne bære på osv. Han var fornøyd uansett han. Den forrige tispa mi derimot reagerte helt annerledes på dårlige knær. Opplevde at hun gikk i yttergangen og la seg bak døra. Helt tydelig at hun ville være i fred. Hun ble mer og mer aggressiv på andre hunder vi møtte. Hun valgte jeg å ta kun 4 år gammel. Godt mulig hun kunne levd ganske mye lengre. Men hun var en krevende hund med mye bruksgener og fortjente så mye mer enn kroppen hennes tålte. Jeg respekterer stort sett andres avgjørelser nettopp fordi det er de som kjenner hunden sin best. At jeg som står på utsiden kan synes at enkelte avliver der jeg ikke ville gjort det er så. Men hvem er jeg som skal kunne mene noe slikt da? Jeg stoler på at hver enkelt gjør det som de tror er det beste for sin hund i sitt hundehold.

Gjerne det Vil helst ha bomullsgarn. Hva blir portoen på? Send meg en pm med kontonr så kan jeg overføre porto og gi deg adressen min. Tusen takk