SandyEyeCandy

Jeg har aldri eid en hannhund, men har nå to tisper, hvorav den ene er kastrert og den andre intakt. Jeg har aldri angra på kastreringa, sjøl ikke etter at jeg tilfeldigvis leste epikrisen og så at Aiko hadde slutta å puste under operasjonen og måtte "bagges" resten av tida. Natta etter operasjonen ulte og gråt hun både av forvirring og smerte, og det var helt grusomt, men så våkna hun til lunsj dagen etter og var seg sjøl igjen. Jeg fikk tilbake min glade, miljøsterke og sosiale hund, og hun er fullstendig fri for de hormonelle marene som rei henne og gjorde at hun var vanskelig å ha i hus mtp atferd overfor lillesøster, og som gjorde at hun syntes det var en påkjenning å forholde seg til verden. Lillesøster skal ikke avles på, og noen mener at jeg bør kastrere henne også, fordi det er jo så lettvint å slippe den løpetida, men med Imouto merker jeg stort sett ingenting verken før, under eller etterpå. Hun er som hun er, og jeg har stor respekt for det å snitte opp en liten kropp og fjerne organer bare fordi det vil gjøre hverdagen mer lettvint for meg. Hva skulle jeg sagt til en veterinær som (forhåpentligvis) spør hvorfor jeg vil kastrere, liksom? "Jeg synes det er så kjipt at hun tisser så mye ute og at det drypper et par dråper blod hver gang hund reiser seg etter å ha ligget, skjønner du." Edit: De utfordringene jeg måtte ha med Imouto, handler mer om personlighet og drifter enn hormoner, trur jeg.

Og ikke ha henne løs.

Guriland, jeg har som vanlig ikke vært så aktiv på sonen i helga, og strarter arbeidsuka med å lese meg gjennom tråden med stadig økende puls! Gratulerer så masse, Lill, og heia flinke Arya!

Her er det også endra! Synes det er ålreit, jeg, "ingenting å bemerke", liksom.

Haha, @Emilie, jeg tenker utelukkende på kvaliteten på filmen, hvor kornete den blir osv, overhodet ikke regien!

Hvis du tenker på kvaliteten, så er det dessverre ikke så mye å gjøre med... Videoer på Insta blir helt fryktelige, men jeg føler at det ofte funker bedre å filme direkte i appen. Da kan du klippe "on the go" også.

Poenget mitt er at når det gjelder shiba, så er det ikke et individ-trekk, det er et rasetrekk. Jeg har ingen kjennskap til hvor utbredt dette er på andre raser eller hvor mange individer som holder på sånn, men har ganske grei oversikt på egen rase. Jeg trakk det fram for TS for å understreke at det at valpen gjemmer seg når turklær eller sele tas fram, ikke trenger å bety at hunden ikke liker å gå på tur, men at det kan være ubehag knytta til andre ting ifm tur.

Det "gleder" meg å høre, men er det utbredt på terv eller han en av få? For på shiba er hat mot seler normen.

Sjekka terminlista nå. Synes det er vesentlig flere UHP'er nå enn for bare et par år siden. Eller kanskje er de bare flinkere til å skrive i lista hva de faktisk tilbyr?

Jeg blir faktisk litt gira på å konkurrere igjen...

Enig med flere andre her: En liten valp trenger ikke mosjonen en tur gir, den trenger å være ute og oppleve verden sammen med deg. Dropp dette med å gå strekker i bånd, bare gå ut og heng med henne. På min rase (shiba) er det veldig vanlig at hundene gjemmer seg når de skal ha på sele for å gå ut (som @Tinkie nevner over her). Det har ingenting med kvaliteten på sela å gjøre eller at bikkja ikke vil gå tur, de har bare et voldsomt behov for å være frie og nakne. Jeg tenker at det motsatte kanskje er tilfellet hos deg, og at hun kanskje fryser litt eller føler seg utilpass av andre grunner. De er jo litt "puslete" med kroppene sine.

Anbefaler deg å ta kontakt med Christen Lang i Kennel Enerhaugen og fortelle det du skriver her. De har til enhver tid 6-7 shibaer hjemme og disse hundene har en rekke venner som tar dem med på kortere og lengre turer når Christen og Jorunn ikke orker eller kan. Shibaer er fantastiske turkompiser perfekte for fjellturer, så her kan du få deg noen gode opplevelser med hund! Hils fra meg, jeg heter Sandra og kjenner dem godt.

Hun er jo ganske tjukk nå, så det bør være valper der, altså!

Mange gode poenger, jeg har også stussa på feks det at en 10'er henger så høyt at "ingen" klarer å oppnå det i eliteklassen. Om noen, så bør det jo være dem! Men at alle raser i utgangspunktet skal kunne oppnå lp-championat, det stemmer jo ikke. Reint prinsipielt er det selvsagt sånn, men i praksis er det jo både naturlig og forventa at hunder med en mer naturlig disposisjon mot førerorientering og vilje til å jobbe, hevder seg bedre enn andre som gjør litt mer som de sjøl vil, eller som ikke opplever at livet dreier seg om hva fører/eier ønsker eller gjør. Jeg har forøvrig fått veldig gode poeng fra ulike dommere der jeg kommer med Aiko, fordi de har dømt ut fra hundens utgangspunkt ift øvelsen som utføres. Men jeg har ingen ambisjoner om å konkurrere seriøst i lp, da hadde jeg for det første kjøpt meg en annen rase, og jeg hadde antakeligvis trent litt mer.

Men hallo, du kan vel fortelle hva bikkjene heter, vel?

Osteopater sier for eksempel at en kan "spise på seg en prolaps". Med det mener de at om du spiser ting du reagerer veldig på, så vil tarmen reagere, og på sikt vil det presset kunne føre til at også ryggen påvirkes. Du forteller at det blei påvist massevis av låsninger under et kiropraktorbesøk, og at han skreik og blei rabiat. Da tolker ikke jeg det som at han fikk noen forløsning av behandlinga akkurat, heller det som er ganske utbredt: At kiropraktorer finner litt av hvert både her og der. Det er bra at du ikke går tilbake til henne, men er det egentlig noen vits i å drive på med kiropraktikk om det ikke hjelper og når du ikke veit hva som egentlig feiler han? Og for å stille et helt annet spørsmål: Om han ikke viser tegn til smerte, er det så farlig at han går litt rart? Kanskje han bare er som så mange andre små hunder, som legger til seg bevegelsesmønstre som er litt snåle, sett med våre øyne? Uansett synes jeg at det å røntge hele kroppen er et naturlig steg videre nå.

Og der var flyburet ledig igjen... Paradoksalt at folk vil se på et transportbur, men ikke klarer å ordne seg skyss for å hente det.

@Ingvild, vill duskedameaction herfra, du kommer til å rocke den bunaden! Pow pow!

@Tinkie, jeg er veldig lang og har veldig tynne bein i kombinasjon med å være litt brei over hoftene, og jeg har ikke noe imot at låra møtes øverst om det er pga knebøy. Men når det ser ut som en smultring har lagt seg der rundt hvert bein og jeg ikke er markert på magen lenger, da tar jeg litt grep.

Husker ikke navnet, dette er flere år siden, men hun jobba som instruktør på Lundkvist (var deltaker på dette kurset), så det er nok henne du tenker på.

Hvorfor ikke?

Jeg var på blodsporkurs med ei som hadde tre stykker, og jeg blei så innmari positivt overraska over hvor aktive, lærevillige og interesserte de var. Det er noe helt groteske mengder pels vi snakker om når de røyter (og så TRE stk, da!), men de kan virkelig brukes til masse.

Fryktelig trist å høre om Unkas, men et fornuftig valg omstendighetene tatt i betraktning. Boerboel er en rase, den er bare ikke anerkjent av FCI. Jeg tenker at sikkert kan komme til å trives med ganske mange av de samme typene som landseer, og tenker at du i alle fall bør sjekke ut leonberger litt skikkelig. Synes heller ikke du skal være redd for berner, altså.

Følte meg så VILT innafor i dag da jeg måtte gi et kompliment til ei som sto i kaffekøen foran meg med en dritkul, geometrisk ulv på armen. "Den er helt fantastisk, og ser ut som de som hun russiske Sasha (Unisex) lager", sa jeg. Fikk tommelen opp og "den er inspirert av henne" tilbake. Hun lager feks sånne her ting:

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. ), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna.