SandyEyeCandy

Har du lest det blogginnlegget jeg lenka opp for en stund siden...? Hvis ikke, så har du det her igjen.

Ja, jeg er helt enig, og det holdt ikke at de sa "jada, det går sikkert bra", forråsidetsånn.

Åja, her kommer begge løpende for å få klippe negler når jeg vifter med klosaksa og synes det er er så deilig å bli klødd med karden, så sånn sett er det helt greit at hun røyter. Det er hos meg problemet ligger.

Jeg lot mine leke med større hunder, men jeg var alltid påpasselig med å spørre om de var flinke med valper først. Nå i voksen alder er ikke størrelse noe problem.

Aldri hørt om før, men jeg håper Aiko tar etter tassen!

Jeg MÅ ikke ha hele summen på en gang, altså. Du kan godt nedbetale i avdrag om du vil ha det og det gjør ting lettere. Er viktigere for meg å bli kvitt det fort og at det havner hos rette vedkommende enn å ha full sum med en gang.

Jeg selger mitt Easy Up-utstillingstelt, da jeg kun har slått det opp et par ganger etter at jeg kjøpte det. Meget pent brukt, alle deler intakte. Det koster 1700,- kr og må hentes på Nesbru i Akershus.

Når nye, spennende nyheter skjer, så er det lurt å lage egen tråd om det, ikke dele i en tråd som omhandler et helt annet tema. Lykke til med valpen, ingen er så fin som luftskip som mora til dette kullet!

Shikoku: Australian shepherd, tricolour: Siberian husky: Saluki: Kai:

Jeg har to stk som jeg har så innmari lyst til å få godkjent som besøkshunder. Aiko fordi du kan få henne til å gjøre hva som helst, og Imouto fordi hun har verdens mjukeste fleecepels og er skikkelig godt til å bli kost på og ikke minst vise hvor det er best. Begge er utrolig glad i mennesker, og mens den ene viser voldsom glede bare hun får et smil, vil den andre være nær og inderlig. Utrolig flott å høre om alle historiene deres!

Knertis og jeg løp i går! Gud hjelpe meg så mye lettere det er når det 1) Er dagslys 2) Aiko, aka dreggen, ikke er med Løp nesten 6 km med 10 km/t i snitt. Ganske fornøyd, det er medberegna laaange, slakke oppoverbakker med grus og litt dopauser for den vesle, røde. Skikkelig gira, dette skal vi gjøre mer!

Hvor starter mellom i agility egentlig? Hun er jo så liten og nydelig.

Hvor på Østlandet brukes sånne bøyninger?

Jeg synes det er verre enn "dems" med alle dem som ikke bruker "henne", men skriver "hun" uansett form. Svir i øya! Jeg får også helt krampe av "våres", som folk ofte sier om hundene sine: Våres hunder bor inne med familien. Det er ikke et eiendomspronomen, det er et verb!

Gratulerer så masse alle sammen, for noen fine og flinke hunder vi har på sonen!

Å få "fnatt" er ikke et dialektord, men et uttrykk. Bruken av dem går som kjent opp og ned, og i mine kretser var det feks veldig vanlig å si sånn midt på 90-tallet.

Aiko er forsåvidt vant med å bli rappellert ned fjellsider, mens hun veslekråka hadde nok heller hoppa. Hm. Jeg merker at dette ikke er noe jeg kommer til å bruke så mye tid på å tenke på, altså.

Mine fine kråketroll har sirkus_samurai Min egen er sandy_eye_candy, men der er det forsvinnende lite hundebilder.

Bodde i 5. etg i 6 år uten noen annen vei ned enn trappa ute i oppgangen. Har aldri et øyeblikk tenkt på hva jeg skulle gjort ved brann. Enten hadde trappa vært farbar, brannmannskap kommet med lift og redda oss ut, eller så hadde vi daua.

Skjønner ikke helt greia med at veterinær dras fram i dette tilfellet. Her bør bikkja få mer og drive med sånn at ikke herping og bøll blir utfallet, i tillegg til at hun bør avledes i stedet for å få kjeft, for det skjønner hun åpenbart ikke noe av. Jeg tenker at dersom du må si "nei" 20 ganger daglig, så er det MYE rom for å fylle den tida hun er "gøyal" innendørs med stimulerende aktiviteter i stedet.

Nei, å kveppe er ikke bergensk. Nei, nå må du gi deg!

Er det noen som er bevisst på terrenget, så er det jeg som har en handikappa hund som MÅ få sånn trening, så bikkjene mine ser helt rå ut, men ræva er det verre med!

Sånne teknikaliteter får dere proffene tenke på, ass.

Vi trener ikke mot konkurranse, og hagen er begrensa i størrelse, men jeg må helt klart strekke det hele bittelitt.

Jeg kan også skrive i denne tråden nå! Da knertis var ca 9 mnd gammel var vi på agilitykurs med @Vimsy og @Kiyomi etter at hun hadde fått introduksjon til hinderne en gang. Gikk som ei klokke, det var jeg som kløna og var treig. Hunderinnlæring på shibaer flest er ikke noe en trenger å ta så rolig og pent, de bare måker på. Og så gadd jeg ikke mer, så vi har ikke så mye som sett på et hinder siden den gang. Men nå er hun jo tross alt 4 år, så da kan vi begynne litt igjen! Jeg har en liten tunnel, en puff fra IKEA og masse hylleplater jeg setter opp som hinder. Hun går som en liten veps, men er så himla kjapp at jeg ikke helt veit hvordan jeg skal klare å følge med. Det er så dumt at Aiko har så dårlig balanse (pleier å ramle ned fra bommen bl.a. fordi hun ikke har noen kontroll over bakbeina), for hun går også som kjempefint, men er treig nok til at jeg kan holde følge. Jeg er også helt paff over hvor smarte og villige de er. De trenger å bli rost for å sette seg på puffen EN gang, og så skjønner de at de skal det hver gang vi løper innom den på banen. Begge husker at de skal se på hånda mi hvordan jeg vil at de skal løpe. Og de er helt VILLE etter belønninga, en sånn kombinert jakt og draleke med skinn på. Plutselig kunne tilogm knertis, som ellers er ganske forsiktig i bittet, bli slengt rundt som et helikopter. Jeg trur løsninga på tempoutfordinga med henne blir å lage banen større sånn at jeg kan løpe og peke, nå blir hun løpende i ring i beina på meg. Og så skal jeg kjøpe pinner til slalåmen. Tipper hun lærer seg det på null komma svisj.