SandyEyeCandy

Jeg synes feks at whippet- og faraohundvalper ser ut som dachser som valper, og kan nesten ikke begripe at det gror ut bein på dem. Forøvrig er jeg delvis enig med @Kangerlussuaq i at labbisvalpene var fryktelig grove, men jeg har ikke så mye å sammenligne med, da. Forresten: Hei, jeg heter Sandra, og jeg kjemper en evig kamp for å holde eldste hunden min slank. *Sette seg ned igjen*

Jeg veit at jeg trekker fram turer i ulendt skogsterreng som svaret på all muskelbygging, men det er virkelig helt uovertruffent. Om du finner de skogsområdene som har sånne mosegrodder tuer det gror blåbær på om høsten, er dette perfekt. Cita kan da vandre rundt på dem, og få fjærende underlag samtidig som hun må jobbe med baken for å komme seg opp og bort. Hun må også balansere (som på en sånn ball) og bruke styrke.

Vi bodde på Vinterbro og hadde besøk av pinnsvin. Det kom aldri tilbake etter et nattlig møte med sirkusjentene... o.O

Canvasburet er solgt, og transportburet er reservert ut dagen i morgen.

Si fra om Mana og du vil gå en tur med sirkuset og meg. Jeg har litt erfaring med dette å balansere hund og kjæreste og har også noen idéer mtp det å jobbe med fobien til S.

Jeg tenker at både tatoveringer og smak er så personlige at det å forhøre seg med andre om hva som er teit og ikke blir litt risikabelt. Da jeg fikk Aiko hadde jeg lyst til å tatovere navnet hennes i kanji (japansk hunderase med nydelige kanjitegn for hvert navn) med muligens kanskje poteavtrykket, og det samme med Imouto da hun kom. Dette er jo flere år siden nå, men jeg var fortsatt i slutten av 20-åra da, og gudhjelpe meg så glad jeg er for at jeg ikke gjorde det! Jeg ser stadig tatoveringer jeg ikke kan begripe at folk vil ha eller synes er fine/kule, men de digger den jo, så da spiller det jo ingen rolle hva jeg synes. Samtidig synes jeg det er festlig med folk som tilsynelatende fullstendig mangler respekt for egen hud, og bare tatovere i vei akkurat det som faller dem inn. Følger en svensk blogger/fotograf/kunstner, og hun har feks "bernaise" i sirlig løkkeskrift på armen, og "grisejente" etter at en norsk, ekkel gubbe kalte henne det i et forkjært forsøk på å flørte. Personlig synes jeg de tatoveringene hvor huden behandles som et lerret og ikke ei tilfeldig minnebok, er finest.

@Huldra, akkurat nå føles det som vi snakker i to ulike samtaler. Når du begynner med utropstegn og tilsynelatende masse engasjement blir dette litt spesielt. Jeg kommenterte det at du så ned på folk med åpne profiler og forklarte hvordan jeg opplever åpne og lukka profiler på Instagram. Jeg verken analyserer, "henger meg opp i" eller bryr meg så mye, jeg velger bare å ikke følge folk som har lukka profiler, for så interessert er jeg ikke. Instagram og FB er to helt ulike ting der den ene nettopp er for å dele og komme sammen rundt temaer, mens den andre dreier seg om å nettverke og åpne opp for de en kjenner (i større eller mindre grad), og kan ikke sammenlignes. Jeg veit ikke hvordan Tinder fungerer annet enn at en visstnok kan "sveipe" til høyre eller venstre på profiler (?), så der har jeg ikke noe sammenligningsgrunnlag. Hvis du velger å dele bilder på Instagram, så håper jeg du koser deg med det, det gjør jeg, både med hunde- og menneskeprofilen.

Om du trykker på en knapp for å følge noen, så er det du som tar den beslutninga. Om du trykker på en knapp for å få lov til å følge noen, så er det personen som eier kontoen som aktivt må bestemme om du skal få lov. For meg er det en vesensforskjell, en slags antidemokratisering av det som deles. Resten var ikke til deg, men generelle betraktninger, så det er ikke så farlig om du får svart på.

Jeg synes det er viktig at det er litt ålreit kvalitet på bildene. Jeg tar bare bilder med telefonen, men tenker fortsatt lys/skygge, utsnitt og klarhet. Sjøl om hundekontoen har nærmere 2000 følgere fra hele verden, så orker jeg ikke følge alle tilbake når det er dårlige bilder tatt inne i overfraogned-perspektiv omtrent alt som blir lagt ut. Jeg er også overraska over hva folk liker og ikke! Ser du har moderert deg litt nå, men jeg svarer likevel: På Instagram er jo hele poenget å dele bilder. Jeg tenker litt i samme baner som deg, men motsatt: Hvor himla viktig trur en at en er når en vil ha hemmelig profil? Mye at folk gidder å trykke og be om LOV til å følge, liksom. Veldig enig med @Tekopp i det å føle seg som en del av et større, virtuelt samfunn. Jeg kommuniserer mye med andre shibaeiere rundt omkring i verden og føler omsorg og interesse for deres hunder, og svarer på overraska spørsmål om det med å ha hundene løse, og for eksempel hvordan en trener hunder fysisk og ikke minst atferdsspørsmål. På privatkontoen min (som slett ikke er privat ) har jeg omtrent ikke et eneste bilde av bikkjene, og ser med fascinasjon på hvem som ender opp med å følge og ikke. Jeg bruker egentlig Instakontoen som en FB-profil, for det er stort sett vennene mine og folk med samme interesser (pole-fitness, hippie-greier og håndarbeid) som følger meg der. Digger Instagram som kommunikasjonsplattform!

Gulliver transportbur 5 IATA: 58 x 60 x 79 cm. Veldig pent brukt, passer til at en liten mellomstor hund som shiba kan stå, ligge godt på siden og snu seg rundt. Kan også passe til feks kelpie eller andre hunder som ikke veier mer enn maks 18 kg (min påstand, produsent sier 25 kg). Vannskål følger med, men ikke hjul (aldri hatt). Pris: 550 kr. Dogman metallbur: 78 x 49 x 56,5 cm. Svært lite brukt (har bare stått sammenslått i bod de siste 4 åra) med litt rust på gjengene. Lett å slå opp og ned. Håndtak til å bære følger med. Det samme gjør madrass med vanntett trekk fra Kennel. Pris: 200 kr. Canvasbur: 60 x 42 x 42 cm. Mørkeblått, flatt canvasbur med bæreveske selges. Metallramme. Særdeles pent brukt, kanskje slått opp 4 ganger. Liten filtmatte følger med. I tillegg til netting på sidene har buret mulighet for fullskjerming. Perfekt for oppbevaring av liten valp på feks kurs etc. Pris: 100 kr. Jeg bor i Kværnerbyen i Oslo, og burene kan sees og hentes der. De to sammenleggbare kan også vises ellers i Oslo sentrum ved interesse.

Men rapporterer folk bilder fordi de føler at de "oppfordrer til lovbrudd" eller fordi de trur at moderatorteamet skal ta ansvar for å politianmelde eller hva en gjør om en ønsker å reagere med noe når andre har hunder løse? Personlig synes jeg det er jækla nonsjalant å legge ut massevis av bilder av løse bikkjer i denne perioden (som en veit er tatt nå), men jeg har ingen illusjoner om at det å rapportere til moderatorgjengen er en effektiv framgangsmåte for å gjøre eierne bevisste på at det kanskje ikke er helt innafor. Men det er kanskje ikke poenget med rapporteringa uansett?

Sofaene er nå satt ned til henholdsvis 1200 og 2000 kr.

Jeg synes det er litt spesielt at det liksom ikke skal gå an å ha dårlig kjemi med et dyr bare fordi du bor med det eller har skaffa deg det sjøl. Alle har vel opplevd å møte hunder og representanter fra raser som en liker, men er glad en slipper å bo sammen med? Eller andres hunder en liksom ikke helt får kontakt med og dermed ikke "tar" helt? Det handler ikke om manglende respekt eller empati, det er en følelse som oppstår i møtet med en annen skapning. Og i litt typisk sonen-stil, så blir det en diskusjon om semantikk. Nei, kanskje er ikke uttrykket "kjemi" spesielt godt, men det funker for å beskrive en følelse som er vanskelig å eksemplifisere ved hjelp av konkrete situasjoner eller hendelser. Jeg har en ganske merkelig hund som oppfører seg veldig annerledes enn hva en forventer av ei "normal" bikkje, og ingen irriterer meg mer. Men gud hjelpe meg som jeg elsker den hunden og føler på båndet mellom oss! Mens andre hadde gått fra vettet. Det har jeg ingen problemer med å forstå, hehe. På samme måte opplever jeg at trekk andre synes er uhyre sjarmerende eller praktiske, er ting jeg ville blitt gal av å ha i min hund, sjøl om de bikkjene eller den og den rasen "burde" passa meg.

En annen ting å tenke på når en vurderer en aktivitet opp mot en rase, er hvordan det praktisk blir å gjennomføre. Chihuahuaer er virkelig veldig små, sjøl de store er små, så det kan blir ganske mye styr med belønning etc. En papillon i "normal" størrelse er det i alle fall litt kortere ned til.

Jeg skal plutselig flytte i løpet av to uker i stedet for 1.5 mnd, så brått blei det litt hast med å kvitte meg med mitt jordiske gods. Derfor benytter jeg meg av de kanalene jeg har! Jeg selger begge sofaene mine: Den ene er lysegrønnblå med grønne blader og veldig god å både sitte, ligge og sove i, og er fra Karlstad-serien til IKEA. Stoffet er jeans-aktig og veldig robust uten å bli stivt. Her er Finn-annonsen. Pris: 1500,- Den andre er brun og fra Scandinavia-serien til Bolia. Her medfølger også en liten, rund puff i samme utførelse. Denne er litt "strammere" i fasongen, men også veldig god. Stoffet er i grov vev. Her er Finn-annonsen. Pris: 2300,- (BILLIG!)

Tusen takk for svar, @MorBilly, @madam mim og @Cattn, nå føler jeg meg litt mer optimistisk!

Sukk, jeg skal flytte. Heite tips for å fjerne stearinsprut fra vinduer? Når jeg skraper blir det jo bare helt heslig, men sånn er det jo. Det er mer hva jeg bør gjøre nå som er spørsmålet. Jeg kan kanskje bruke stålull?

Plantasjen har også, husker dog ikke materialet.

Hei hei. Teltet blei solgt i går kveld. Dersom heller ikke denne dukker opp, skal jeg gi beskjed.

Det er grønt! Iogm at det ikke akkurat var noen fortgang her på sonen, har jeg lagt det ut på Finn. Dere må gjerne dele annonsen for meg.

Hadde en kjøper som dessverre måtte trekke seg pga manglende transport. Teltet koster nå 1500 kr.

@Nemi, når bikkja legger seg i byksestilling og overfaller møtende bikkjer med et stort hopp, så er det ganske uhøflig, jo. Om det ikke er det som skjer, men at hunden bare ligger der, så er det jo ikke det samme.

Ville ikke hatt henne løs nå når hun har løpetid, og når hun legger seg ned i byksestilling ved hundemøter, så ville jeg fått henne på beina igjen og gått videre. Det er ingen spesielt høflig måte å hilse eller møte andre på. Ellers høres det ut som dere håndterer dette fint, og hun skjønner nok snart at det er dere som er hennes nye mennesker. Lykke til!

Nei, jeg trur ikke pipehunder "hører" seg sjøl. Det er til å bli helt gal av, og jeg skjønner ikke hvordan folk med typiske piperaser klarer å holde seg kalde i hodet. Du har min fulle medfølelse.

Jeg skjønner ikke helt poenget med artikkelen, jeg (som jeg forøvrig ikke har fått lest). Er greia at reporteren har forsøkt å skrive en sak om en ansvarlig oppdretter som er selektiv under utvelgelsen av valpekjøpere, og så er hele greia rundt pill råtten? Han avler på ei bikkje på knapt året som han ikke aner noe av bakgrunnen til, med en omplasseringshund han enten har eller ikke har papirer på? Er dette riktig oppsummert? I så fall var det jo helt sensasjonelt dårlig research av journalisten.