SandyEyeCandy

Herregud, han der Nico, ass. Kelpiene er også fine, selvsagt, men kroppen på han prikkete? Jeg dauer!

Jeg er ikke mye nådig om jeg opplever at unger (eller voksne) er slemme mot dyr, men så bruker jeg litt tid nesten hver dag på å lære dem og hilse pent og lese atferd, så jeg føler jeg veier opp der. En gang opplevde jeg det samme som deg: Vi gikk på et fortau rett ved siden av en trafikkert vei. En fyr med to barn ikledd sjørøverkostymer kom gående, og begge gutta hadde "sverd", ganske tjukke pinner. Vi gikk forbi helt som vanlig, og idet vi passerer, tar den ene ungen og klasker til Aiko. Min Aiko er et unikum helt enkelt, så hun takka for invitasjon til lek og nappa fornøyd fra han pinnen før hun spratt bortetter veien. Ungen begynte å grine, og jeg sa leende til han at sånn går det når han er en dritt. Faren var helt enig.

Intelligens arter seg på så mange vis (jeg synes feks en del hunder framstår som utrolig enkle der de dør for at eieren deres skal kaste en kong til dem), men iogm at TS ønsker seg en hund som "har lett for å lære ting", så begynner det jo raskt å utkrystallisere seg noen raser som er mer egna enn andre. Da går du ikke for selvstendige raser som nok sikkert er bedre på praktisk problemløsing som gagner dem enn å lære lp-øvelser, da går du for hunder som beviselig liker å jobbe med fører. Jeg så en video av en azawakh (ikke den mest tilgjengelige rasen i verden mtp samarbeid) som gikk og henta seg en hundeseng og dro den gjennom halve huset før hun danderte den fint foran vinduet hvor sola varma. Min egen hund har bygd opp puter i sofaen da hun var valp, sånn at hun skulle komme seg opp i høyden og se ut av vinduet. Begge disse eksemplene viser stor evne til å løse problemer, men du ser ikke mange mynder eller primitive spisshunder som arbeidshunder. :p

Veldig fine jenter. Havanais er min guilty pleasure-hunderase, veldig gøy med flere på sonen!

Det å møte opp og levere søknaden i hånda henger igjen fra den tida folk knapt bruke epost, og gjerne søkte på ufaglærte stillinger hvor det var personlig kjemi som veide tyngst, ikke kvalifikasjoner, som feks butikkjobber og lignende. Når en søker på jobber som er utlyst av bedrifter eller konserner hvor en skal benytte rekrutteringssystemer som Easycruit og jobbnorge osv, så skal en selvsagt ikke spore opp den som har lagt ut annonsen og møte opp sjøl, det ville vært fryktelig anmassende. Du viser at du er interessert ved å søke, ferdig snakka. Om en skal ringe, så må det være fordi en helt oppriktig trenger å få klartgjort ting som ikke spesifiseres i utlysninga, eller dersom det har gått lang tid og en ikke har hørt noe. Å ringe bare fordi en skal fortelle at en har søkt er unødvendig. Ofte er ikke engang kontaktpersonen den som ansetter, bare den som drifter prosessen.

Jeg synes heller ikke at prisen er noe å mukke på, men måten han behandla Mana på er IKKE greit, og fortjener en e-post til klinikken av typen klar, konsis og streng.

Nei, her er det ingen som bryr seg om den andre får kjeft, gitt. Ikke så voldsom reaksjon fra den som får kjeften heller, når sant skal sies.

Skjønner innsigelsene dine, men det er et ganske "enkelt" svar på problemet, og det er som nevnt tidligere kontroll. Kanskje ikke Ayla skal få lov til å ligge akkurat der hun vil? Kanskje dere skal bestemme litt mer? For å beskrive hva jeg mener: Jeg hadde en periode i fjor hvor mine hunder hadde hatt to sammenstøt. Det var skikkelig kjipt, jeg var helt fortvila og utrolig skuffa, og jeg måtte gå inn med veldig mye kontroll og orden for å få ting tilbake til normalen. En av de første tingene jeg gjorde var å frata knertmonsteret alle muligheter til å kontrollere noe som helst. Hun lå feks alltid oppe ved hodet mitt om natta, men iogm at jeg er hennes viktigste ressurs, var det slutt på det. I stedet bar jeg min eldste hund inn på soverommet og la henne oppe hos meg, og inviterte deretter knertis inn til å ligge ved fotenden. Min seng, mitt soverom, mine regler. De fikk heller ikke lov til å vandre hvileløst rundt og skule på hverandre, men måtte ligge på plass der jeg sa de skulle ligge. De kunne få ligge på hver sin side av meg i sofaen, men ved første tegn på stiv nakke var det rett ned og på plass i egen seng. Det hører med til historien at jentene mine var bestevenner igjen etter ei uke, og at jeg i dag overhodet ikke opererer med noe regime innendørs. Hvis dere virkelig ønsker å få bukt med kattekukinga, så må dere orke å sette noen regler, altså. Å brøle sint rett ut idet hun spretter etter kattene og deretter ta henne ut av rommet er feks en veldig enkel og effektiv sanksjon. Jeg kan også klaske hånda i bordet for å bli hørt.

Iogm at det er ganske mange som tar UHP med hunder som er for små til å trave og samtidig klare å holde tempoet, så er ikke det noe problem.

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! Jeg bare eeeelsker ender!

Jeg er litt som deg som tenker at så lenge hundene oppfører seg fint, så trenger en ikke drive og trene på alt mulig eller ha kommandoen for ting. Vi skal jo leve og kose oss sammen, sant. Samtidig tenker jeg at det jo ikke er bra for hundene å få lov til å jazze seg opp over alt mulig, eller føle at de må ta ansvar for ting. Det du beskriver med Ayla er ikke ting jeg ville syntes at var noe ok om noen av mine hunder holdt på med, uavhengig av om det dreide seg om andre hunder, andre husdyr eller vokting på mennesker. Jeg tenker at du må gå inn med lydighet. Du binder henne fast når du ordner mat, og trenger på beherskelse ellers. Hun får simpelthen ikke lov til å bruke seg mot kattene, men må ligge pent på plassen sin. Min eldste hund blir fort veldig "gøyal" og høy på livet når hun leker, så her har jeg lært inn dekk-kommando. Når hun begynner å kødde, må hun legge seg ned i stedet, og hun veit at jeg da kommer bort for å gi henne kos eller godis. Dette kan du også gjøre med Ayla. Så fort kattene begynner å røre på seg, så skal hun tilby ligg (eller noe annet) og kontakt. Du må rett og slett bare hjernevaske henne på at det er atferden hun skal tilby. Det kan du gjøre ved å ha på henne "slips", sånn at når hun ligger ved siden av deg i sofaen og skal til å sprette opp etter kattene, så holder du henne igjen, vifter med favorittgodisen foran nesa og roser idet hun ser på deg. Og dette gjør så du ofte og så gjennomført at du til slutt kan ta av slipset, og til slutt ikke trenger godis foran nesa. Og jeg veit du er veldig stolt av at hun verken behandles eller oppfører seg som chi'er flest, og Ayla er helt sikkert helt super på alle andre områder enn du her beskriver, men du har nok gått litt i småhundfella på akkurat dette området. Hvis hun var på størrelse med en terv eller tilogmed en cocker, så ville dere jo merka tendensen til problemet litt før. Så her er det bare å vise henne hva du egentlig vil at hun skal gjøre!

Hvis en diger hund får tak i en av bikkjene mine, så ville jeg kanskje prøvd å få tak i halsbåndet på bikkja (om den har) eller nakkeskinnet og lagt meg på hunden mens jeg dundrer hodet på den i bakken for å få den til å slippe. Jeg ville høyst sannsynlig blir vill av sinne og redsel, og da er jeg ikke så beherska. Takk forresten til @Minutt for tips om å kaste ut godis til møtende hunder! Vi blir løpt ned av løse bikkjer hver eneste uke, så min yngste har begynt å bli ganske stiv og negativ når hun ser løse hunder kommer løpende, så jeg skal definitivt teste det der! Håper det går bra med Hera, @Sprettballen!

Det veit jeg om andre som har fått lov til, i alle fall.

Se her, ja!

Da rekker vi det! Pow pow!

Hehe, skulle akkurat til å skrive det samme. Han satt bak i bilen for et par uker siden, og jeg kan vedde på at han ikke hadde lang, fuksfarga pels.

Nei, gi deg a! Jeg trudde det bare gjaldt FA, jeg. Imouto er født i 2010...

Kullbroren til ene min blei kastrert i 8-9 mnds alder (eller var det enda tidligere, mon tro?) fordi han var krypt. Merkelig nok. Han er i dag veldig stor og mangler maskuline trekk, og har feks ikke grodd manke som andre voksne shibahanner har. Atferdsmessig er han helt super (med unntak av litt sosial usikkerhet som muligens kommer av manglende testo som "støtte"), og går overens med "alle", med unntak av visse hunder (mest tisper) som ikke skjønner hva han er. Det er ikke hans feil, riktignok. Dette trekket er ganske unikt for shibaer, hvor spesielt hannhundene kan være ganske vanskelige med andre av samme kjønn. Akkurat det samme kunne jeg skrevet om en annen shiba jeg kjenner som også blei kastrert før han fylte 1 år. Men så tidlig som 12 uker har jeg aldri vært borte i.

Veldig seriøst og analytisk: Det er ikke det at det er så grovt som er "problematisk", men at det faller fint inn i en sjargong hvor maskuline attributter trekkes fram som eneste (fordelaktige) norm, som både er ekskluderende og strengt tatt ganske merkelig å bruke overfor damer, og ikke minst svært begrensende overfor menn. "Grow some balls" er ganske nedlatende å si til en fyr, og brukes konsekvent i de tilfellene hvor atferd eller valg avviker fra tradisjonelle, maskuline idealer, og oppleves som vanskelig å navigere i for den det gjelder. Jeg bruker konsekvent "kvinne meg opp" om det er snakk om å ta tyren ved hornene. Liker veldig Jeanettes forslag om pondus, rett og slett fordi det understreker hva det dreier seg om: Å ta plass, å fylle kroppen sin og eie rommet og situasjonen. Jeg liker å si "her er det bare å måke på!", og det er litt samme greia. Anbefaler forresten alle å lese "Egalias døtre" av Gerd Brantenberg for et morsomt innblikk i hvor androsentristisk språket vårt er, den er ufattelig morsom og tankevekkende!

Lykke til, kanskje dukker det opp en person som passer perfekt til snålingen.

Håper den gode utviklinga forsetter også uten smertestillende.

For seint ute i år igjen. Men neste år! DA skal Super-Samuraien ta prøven.

Kjempefine jenter! Akkurat som med mine hunder, så kler dine høsten veldig godt.

Åh, som jeg skulle ønske jeg skjønte albuebilder! Synes hoftene ser fine ut, @Malamuten, og for noen klare og fine bilder! Mulig sjølve hofteskåla er litt grunn/åpen, men kula ligger jo fint inni der.

Å herreguuud, nå vil jeg ha minst en i hver farge!