SandyEyeCandy

13.3 kg, så langt hun har behov for. Og nei, jeg synes helt ærlig ikke at de Hurtta-selene med plastspenner er noe særlig i det hele tatt, og er ikke overraska over at det ryker om en bruker den hyppig.

Ah, jeg som har et helt klart bilde i hodet mitt av hvor lurt det var og har pønska på hvordan jeg skal klare å herme, og så har jeg kanskje bare funnet det på helt av meg sjøl. Det var i alle fall noen som hadde en springer montert på denne måten, trur jeg:

Beste resultat gjelder. Hadde veiledning i går. Fortsatt stående ovasjoner. Nå har jeg en måned på meg til å bli ferdig med et førsteutkast, sånn at vi kan bruke de siste snaue tre ukene på å flikke.

Det var derfor jeg droppa springer også, først fordi sykkelen min var for liten sånn at det ikke var rom for å montere den, og nå er det fordi jeg ikke helt ser hvordan jeg skal unngå å sparke i den. Men jeg mene å huske at @JeanetteH hadde en smart løsning for Blaze som likte å løpe langt unna sykkelen, hvor springeren var montert på den stanga som holder hjulet på plass? Husker jeg riktig? Har du bilde av det i så fall?

Imouto står selvfølgelig ikke på lista, men jeg er litt overraska over at ikke Aiko gjør det, jeg føler veldig mange hannhunder av den litt barske, store typen heter det (noe jeg som kjent synes er fryktelig komisk all den tid det er et jentenavn som betyr kjærlighetsbarn på japansk).

Nå har jeg sett tre episoder. Jeg holder seriøst på å le meg i hjel, jeg har aldri sett Paradise før, jeg ante ikke at produksjonen kødder så fælt med deltakerne mtp det visuelle som lyder, musikk og tilogmed små ting de klipper inn i bildet. Og så elsker jeg hvor utrolig dramatiske de er. Grining, trykking i tinningen og hyling og skriking. Og ikke minst at det er litt vanskelig med disse uttrykka. "Skurrer i mosen" feks. God metafor.

Kan du ikke bare gå på som vanlig, lær han gjerne en "gå fram!"-kommando og ta ikke i båndet før du må? Jeg ville heller snakka med han, type "næmmen, noen andre er også ute, så koselig!" mens du gikk sånn at du holder litt på oppmerksomheten, og når hunden er nærmere går du langt ut til sida mens du kommanderer fram og kan røske han med deg om du må.

Jeg har shiba, en rase med utprega urhundpreg som kan være ganske sær på dogåing. Feks er det veldig utbredt at de ikke bæsjer i egen hage, og en må ofte gå ganske langt før de finner det rette stedet, for de kan ikke bæsje på eget område. Jeg tenker som Malamuten at dersom dere venter til han må si fra at han må ut, så går det for lenge mellom luftinger. Tenk også på at det å gå de samme turene hver gang kan gjøre at han utvider området sitt slik jeg beskriver over, slik at det å gå på do innenfor de grensene kan være vanskelig. Samtidig trenger det jo ikke SKJE så mye når dere er ute, så evig vandring er ikke nødvendigvis det en valp trenger. Tenk mer at han trenger opplevelser med dere framfor trim, og det kan han få ved at dere leker gjemsel i skogen, at dere leker med kongler eller finner et magisk pølsetre osv. Ro og kos, så skal du se at det går bedre med bæsjinga.

Jeg har ei kastrert tispe som er på konstant slankekur (nå er hun ganske sexy og smekker igjen, om jeg skal si det sjøl. Hjelper å miste vinterpelsen. ), og hun får vom og raspa gulerot. Det er kjempeålreit, ikke bare metter det bra, men hun får i seg alt hun skal også. Er det et alternativ å teste en slik løsning?

Med fare for å høres skikkelig kynisk ut: Hvis bikkja di er en skraphund som synes det er vanskelig å bevege seg ute av ulike årsaker, så må du velge kampene dine. Du kan trene deg i hjel på dritkjedelige ting som at hunden må beherske seg under passering, eller du kan stramme båndet, hale han med deg og drite i sjokkerte blikk fra forbipasserende, komme deg ut i skauen hvor dere ikke må forholde dere til så mange andre, og kose deg med hunden din der. Hvis folk insisterer på å ha hundene sine løse uten å ha kontroll, så vil det innimellom skje at løsbikkja får seg en smekk. Du har din i bånd, attpåtil kort når ei løsbikkje dukker opp, så buhu. Selvsagt kjipt om det blir en slåsskamp ut av det hele, men en kommer langt med kort bånd, haling av hund og friske spark mot atale løsbikkjer.

Kan du ikke bare kjøpe en wetbed med gummi under og klippe til...?

I dag løp jeg en hel mil for første gang! Hadde med meg knertisen, og det er litt enklere å få til uten dreggen Aiko på slep, altså. Jeg går fortsatt minst 15 mil i måneden til tross for at jeg føler jeg ikke gjør annet enn å sitte inne og skrive på masteroppgaven min, men fordi jeg praktisk talt lever på salt lakris og grapefrukt, og fordi jeg jo jobber ved en pult store deler av dagen, så er det så digg å ha jentene å gå ut med. Målsetninga denne uka er å komme under en time på mila! Pow pow!

Super-samuraien og jeg løp vår første hele mil sammen i dag. Hadde det ikke vært for en bæsjepitstopp, et par røde lys og to løse bikkjer som sperra stien, så hadde vi klart det på en en time, og det synes jeg er bra! Digg å ikke ha med Aiko, og deilig å løpe med ei som er like blid uansett hva hun blir dratt med på. Lille nutta mi.

Hallo, shiba selvfølgelig! (Rasenavnet inneholder ikke inu lenger). Akita eller american akita?

Thundershirt er et velkjent produkt som kan funke på engstelige hunder, ja. Tenk på det som vedvarende klem.

Jeg har lest om pennhip, og synes slett ikke det er unaturlig å stille spørsmål om metoden og hvordan resultatet av den tolkes i en tråd som omhandler nettopp metoden og hvor en kan få utført en slik avlesning. Det er tross alt sånn det er her på sonen. Men du kan selvsagt velge å ikke svare sjøl om du blir spurt.

Jeg har to hunder, hvorav jeg alltid overholder båndtvangen med den ene (og jobber som en helt med kontakt og kontroll for å kunne ha henne løs ellers i året), mens med Aiko er det bare å innse at jo eldre hun blir, jo vanskeligere er det å ha henne i bånd. Hun er så sinnssykt treig og seig at jeg føler meg som midtseksjonen i en splitt-og-hersk-demonstrasjon hver eneste gang jeg er på tur, hvor Imouto drar meg framover og Aiko insisterer på å henge bak i båndets lengde. Så Aiko kommer nok til å få gå noe løs i parker og langsmed fortau, men ikke i skogen. De dreper jo det de får tak i, sånn er det bare, så sjøl om hun ikke løper etter store dyr og lar seg i alle fall stoppe med stemmen om hun skulle få ånden over seg, så er det hun som knerter småfuglene her i familien. Imouto setter helst inn støtet på ting som betyr noe, i hennes øyne.

Hvis den er mer presis, hvorfor er den i praksis bare brukt av folk med bullehunder hvor HD er veldig utbredt? Er metoden mer presis, eller mer fordelaktig fordi den gir rom for å tolke hofteleddet ut fra hvilken rase hunden er?

Min eldste hund valgte kjæresten min som sitt menneske nesten umiddelbart idet han kom inn i livet vårt. Det synes jeg bare var skikkelig koselig, for hun er ekstremt selvstendig og har aldri hatt så mye behov for meg. Skal sies at jeg ikke har selskapshunder som liker å ligge i fanget og naturlig vil være nær eier sånn feks en mops gjør, så det lille jeg har fått av oppmerksomhet av Aiko har vært veldig kjærkomment. At hun derfor blei helt mo i knærne når han var hos oss, og nå gjør seg veldig lekker for han, er som sagt bare hyggelig. Likevel er det jo jeg som har lært henne alt hun kan, det er jeg som kan ha henne løs overalt, det er meg hun har respekt for og jeg som gir henne spennende opplevelser ute på tur. Hun er likevel en sånn hund som alle eier en liten bit av, hun kunne bodd hos samtlige av de vi kjenner (og omtrent alle som smiler til henne på gata også) uten at det hadde vært trist for så mange andre enn meg. Kjæresten min fikk forøvrig halve Aiko til bursdagen sin for noen år tilbake, og han er veldig stolt over at hun er hans hund. Den yngste er derimot veldig min hund. Hun vil gjerne ligge i armkroken og ser meg dypt inn i øynene, og bryr seg om hva jeg sier. Hun er innmari kosete og kontaktsøkende med de aller fleste, men hun og jeg har virkelig vår egen greie. Men hun kan jo fint gå tur med andre og være hos andre i lang tid uten at det går utover humøret på noen måte. Jeg trur mye av det dreier seg om å ikke gjøre bikkja avhengig også, jeg. Ikke la valpen følge etter på do, den MÅ ikke ligge på fanget i sofaen, den kan godt ligge mellom dere og på valpekurs er begge med og begge bytter på å belønne og trene kontakt feks.

Her synes jeg dere problematiserer ting veldig. Samma hvem valpen er mest "knytta" til så lenge begge er snille og greie med den, vel? Dere må jo organisere hverdagen deres sånn det passer DERE, ikke en valp som kanskje blir litt sutrete akkurat idet "favoritten" drar. Jeg har to hunder som selvfølgelig velger meg framfor alle andre, men det er min studerende samboer de tilbringer dagene med mens jeg er på jobb, og de er hos hundepassersvigerfar når vi er på tur eller jeg trenger litt avlasting. Like blide når jeg henter dem igjen, og dette tenker jeg da aldri på. Det er jeg som savner dem, ikke omvent, det er jeg ganske sikker på.

Feil tråd, ass.

På bordercollie er gjeterlinjene brukslinjene. Der skilles det på showborder (uglesett) og de som faktisk gjeter, etter hva jeg har forstått.

Nå driver ikke jeg med noen organisert hundesport akkurat nå som krever annet enn fysisk innsats av hunden, men jeg har vært innom veldig mange greiner. Det første jeg tenker på når jeg ser TS sitt spørsmål, er alle dem som tilsynelatende ønsker seg små bordercollier (og kan importere fra oppdrettere i feks Storbritannia som bevisst avler små og raske bc'er) eller kelpier sånn at de kan gå i mellomklassen i agility. Nå veit jeg ingenting om hvor utbredt dette er, men jeg synes jo det er betenkelig at en avler vekk fra standard og opprinnelig bruksområde for noe så "fjollete" som agility (misforstå meg rett). Mulig vil dette på sikt bidra til en mer strømlinjeforming av "agilityhunden"?

Tråden er rapport sånn at temaene kan slås sammen. Er åpenbart ikke grenser for interessen for vokterraser på sonen for tida.

Dette er akkurat som i den scenen i Ringenes Herre hvor fredelige, gamle Bilbo sitter og ser på ringen sin idet den skal tas med for å kastes i lavaen, og plutselig får dette her grådige skrekkfjeset mens han hyler "it's MINE!!" Gud, som jeg skvetter.