SandyEyeCandy

For meg er det ikke så stor forskjell på om Aiko er døv eller ikke, hehe, men om hun hadde måtte amputere et bein, hadde hun fått slippe, mtp at hun allerede sliter med å bevege seg riktig. Jeg trur heller ikke mine shibaer hadde hatt et rikt liv uten synet (dersom det blei borte pga en ulykke, ikke om det skjedde gradvis), da de bruker synet i meget stor grad, gjennom jakt, når de observerer livet rundt seg (de er veldig til å titte og følge med) og når vi kommuniserer med hverandre.

Så hyggelig at dere også kommer hit! De røde farer tar over verden! Har sett meldinga di på shibainfo, tenker jeg svarer deg via PM her i stedet, litt bedre system. Velkommen, velkommen.

Imouto er veldig flink til å hjelpe til i huset, og synes at støvsugeren bør jaktes på (det må forøvrig absolutt alt som dras langsmed gulvet). Hun var litt redd i begynnelsen, men jeg bare støvsuger i vei, og nå er jobben mer å holde henne unna. Aiko-droget må jeg flytte med støvsugeren hvis hun ligger der jeg skal støvsuge, men hun har alltid vært særdeles lite stressa. Så nøkkelen er å ikke mase med det, men bare gjøre akkurat det du skal gjøre, på lik linje med å sette på en oppvaskmaskin, at vaskemaskinen sentrifugerer osv. Litt oppmuntring på formiddagen (Kiyomi er SÅ søt som prøver å friste med tauknuta i stedet! ) :

Søteste! Må jo le av henne også, lille Imouto kan hun legge seg ned for og være kompis med, men enorme Argyr er det no mercy overfor! Måtte bare være kjapp og fange øyeblikket, skulle gjerne stått lengre unna for å illustrere størrelsesforskjellen bedre.

Det kan du trygt si.

Du har all grunn til å være stolt! Men det har nok ikke bare med kontakt-treninga å gjøre, men også det forholdet dere har og hvor opptatt hun er av deg. Hun bærer seg jo bare du er noen meter unna, hehe, så det kan du utnytte for hva det er verdt! Til sammenligning har jeg også trent vanvittig mye kontakt med Aiko, men hun kunne godt finne på å ligge aleine ute som 3 mnd gammel og tygge på pinner, uten å ense at jeg sto bak et tre og blomstra i 15 min før jeg måtte hente henne.

Jeg gleder meg veldig til å få wp-sele til Imouto. Tenk dere en grønn og fin en, med "Kamikaze" brodert langs siden. Hun liker tunge tak nå, så jeg må begrense henne iogm at hun akkurat har fylt et år bare. Håper hun ivaretar trekkiveren sin.

"Jeg kan være liten også, tenk!" Aiko legger lumske planer for dagens underholdningsinnslag: Hvordan kan man mene at denne her er stor og voldsom, liksom? Ny runde tannvisning rekrutt: IA (Rovekrullen) og Pippi (storesøsteren til Aiko og Imouto): Odin er løs OG lydig! Marianne og Java byr på seg sjæl: Aiko er helt utslitt etter å ha vært så skrekkelig lydig hele dagen, vøttø:

Her er mine bilder. Simira med Kovu og Odin (som er litt sjenert): De røde farer: Vår eminente skriver og dommer setter opp shop: Se hva jentene har ordna da! Marianne trener litt med Marvin: Jentene venter på tur: Tinkerten : Maren, Chessea og Maria: Günther og Yarisen: Mana: Tannvisning rekrutt: Kovu KAN være majestetisk og rolig: Flinkeste huskyvalpen sin det! Lexie hilser på Argyr. Never back down!

Jeg skjønner dere i alle fall ikke lever med et knertmonster og søstra hennes som er med på alt som er gøy, for her har vi i alle fall ikke åpne dører (eller vann) på stua, for der har de nemlig fest hvis jeg ikke er der sammen med dem med å løpe rundt og rundt stuebordet og opp i sofaen mens Aiko bjeffer henrykt. Vi har heller ikke vann på badet, for det hender nemlig at jeg kler av meg der og ikke legger alt oppi skittentøysdunken med en gang, og det har skjedd både en og to ganger at jeg finner truser rundt omkring i leiligheten... I tillegg er de veldig glade i å hente seg doruller ved leilighet, som det er veldig stas å rive i filler for deretter å rulle seg i alt papiret etterpå. Her har vi ei skål langsmed veggen i gangen, og en i kroken mellom kommoden og skapet på soverommet.

Jeg kan til en viss grad forstå hvorfor folk reagerer, for det ser jo unektelig voldsomt ut når en hund legger seg i sela og virkelig jobber på med så tung belastning. Samtidig synes jeg det er fantastisk at folk finner stadig nye aktiviteter å drive på med for hundene sine. Opprinnelig (om man kan si opprinnelig om noe så nytt i organisert form) blei det jo brukt bullehunder til wp. I dag ser vi dvergpinschere, pitbuller og åpenbart også bernere som trekker. Om et par år vil et visst knertmonster entre banen også. Det viktige for å få jevnt drag, er den spesielle selen som brukes, i tillegg til sakte og gradvis opptrening. Det anbefales ikke å bruke lokking når man trener inn trekket, da målet er at hunden skal finne glede i å trekke i seg sjøl. Dersom man lokker med godis eller leker, vil hunden trekke for å nå fram til fristelsen og høyst sannsynlig få en trekkopplevelse prega av frustrasjon. I stedet anbefales det å lære hunden at det å trekke er en bra ting, noe vi ønsker oss, og at når vi oppmuntrer og heier, så er dette fordi hunden er flink av egen maskin. På den måten får vi også jevnere trekk uten byksing eller kveiling i sela for å komme seg fram, men bruk av muskulatur med jevn belastning. Hvis denne berneren gjør det skarpt innen wp, antar jeg at det er fordi den liker det. Skal man dømme etter lasset den drar, er den også veldig sterk og dermed godt trent. En rase som opprinnelig dro kjerrer er da mer naturlige kandidater til denne sporten enn feks en amerikansk bulldog?

Det er ikke bare din feil. Jeg antok at du snakka til meg iogm at du skreiv en post rett etter min, men du siterte meg jo ikke, så jeg burde jo kanskje tenkt meg til at du snakka til TS. Men når du gir en tilbakemelding så langt ut i en tråd, er det ganske kjekt å presisere hvem du snakker til, enten via "Til TS:" i starten, eller ved å sitere. Ting har en tendens til å skli ut her, skjønner du.

Jeg blir helt forskrekka over at den store hunden har oppført seg sånn overfor din lille! Gjør som Simira skisserer, og stell deg som et fysisk skjold mellom den store og din. Dersom eier av den store kommer, ber du han ta hunden sin. Dette har du all rett til, og ikke gå inn i noen argumentasjon. Ikke forklar hvorfor, bare be han ta hunden sin. Det virker jo ikke som eieren av den store VIL at hunden skal gå bort til andre, siden han blir så sinna (ta bånd, hei hei hei, ta på bånd, hei hei hei!), så det kan godt hende at dette er lettere å be om enn du trur. Men du MÅ skjerme hunden din for denne bikkja! Lykke til.

Mine spiser litt her og der, og ligger ofte oppi senga mi med (tørre!) tyggebein og koser seg mens jeg leser, stryker på den og snuser i nakken. Det kunne aldri falle meg inn å tenke over dette med ressursforsvar overfor maten sin og meg. De får oppføre seg som folk. (Og nå skriver jeg litt flåsete for å understreke at man rundt normale hunder ikke trenger å stresse med dette).

Jeg har blitt veldig flink til å scrolle, altså. For min del er jeg opptatt av å velge mine kamper, fordi jeg er veldig direkte og ærlig, og de gangene jeg først diskuterer noe eller kommer med en tilbakemelding til en bruker, så pleier det å sparke ganske godt. Ikke fordi jeg går inn for å være streng, men fordi det skal ganske mye til før jeg gidder å bruke tid på noe annet enn tønt og fjas og overfladisk konversasjon i akkurat nå-tråden, og det ikke er naturlig å gå til "personangrep" i de fleste andre tråder hvor vi diskuterer. Men jeg er vanligvis den som sier det alle andre tenker, men ikke tør å si irl. Men for å ta et eksempel jeg trur vi alle husker, så kom Lotta med en (etter min mening) kjempefin tilbakemelding til Emma i akkurat nå-tråden for en tid tilbake. Hun skreiv (fritt etter hukommelsen) at på et tidspunkt må man bestemme seg for å gå videre, og at man må bestemme seg for hvorvidt den situasjonen man har opplevd skal få påvirke livskvaliteten og selvoppholdelsesdriften for evig tid, fordi det er det neppe verdt. Dette etter at Emma i lengre tid hadde vært ekstremt åpen om hvor tungt hun tok samlivsbruddet. Jeg trur Lotta sa det mange tenkte, og hun mottok også massiv "støtte" fra de aller fleste, bortsett fra Emma, som tok det veldig ille opp. Her trur jeg at Lotta blei et talsrør for mange som nok hadde skrevet sympatimeldinger og støtta mye, mens de kanskje tenkte sitt. I akkurat det tilfellet har jeg ikke sagt så mye, mest fordi jeg kjenner Emma privat og har gjort det i mange år, og tar heller de tilbakemeldingene på privaten. Men jeg skriver heller ikke støttemeldinger til henne eller andre uten at jeg mener det. Jeg er i det hele tatt en svært lite "klappe på ryggen"-person.

Jeg har aldri noengang knipsa i vei på auto, bare så det er sagt. Og poenget mitt var at det ikke bare er å slå opp på emneord i en bruksanvisning (som jeg faktisk har lest) når man ikke husker/veit hvor temaene hører hjemme.

Så hyggelig at du synes det! (Men er du egentlig så overraska? ) Jeg lurer på å gå på et sporkurs neste gang dere setter opp det... Tviler på at jeg gidder å lide meg gjennom et konkurranselydighetskurs, men kanskje jeg burde, hehe.

Jeg tenkte jeg bare skulle fortelle alle sammen at jeg printa ut hele denne tråden og la ut på langtur på lørdag med tre friske shibaer klare for å være models og lekre i flott høstvær. Jeg lada batterier og formaterte minnekortet. Og oppdaga uti skauen mens Aiko var på sitt peneste, Imouto lagde hysteriske ansiktsuttrykk og Momo satte pers i høye hopp, og sola skinte og bladene vaia, at jeg hadde dratt fra batteriet. Og PS: Det å si "slå på følgefokus" eller "ha på auto-ISO" uten å forklare hvordan, er verdiløst.

For å snu litt på det, så kjenner jeg en hannhund som er en skikkelig møkkabikkja på utstilling. Han blir direkte sur og vrang og knurrer, hyler og monger seg. Ikke alltid, men ofte. Denne hunden har gjennom stram handling blitt både norsk og svensk utstillingschampion. Jeg trur han kun har en 0 igjen før han ryker ut for evig. Men utenfor ringen er han helt fantastisk sosial, glad, pratsom og ikke minst flink med valpene sine. Så jeg håper at han slipper å bli stilt ut noe mer nå, altså.

Jeg trur vi fikk bevist at det ikke alltid hjelper å trene, så her er det bare å komme!

Rett opp linken din, dama, jeg vil også se! (Lim inn hele url'en i kommentarfeltet). Edit: Jeg klarte å kopiere det jeg skjønte var lenka på egenhånd...

Nå har hun altså bitt etter fjeset til noen som satt i en sofa hjemme hos dere? På tide med en realitetsorinetering igjen nå...

Et vandrende telt! Skjønneste du! Er det feil av meg å si at jeg blir ganske flau over å ha en hund som går dårligere lineføring etter ett år med trening enn han derre digre greia der? Nei? Jeg legger ut bilder seinere i dag. Har bl.a. noen fine Argyr-portretter.

Dette har jeg også tenkt en del på, da jeg aldri i ville vesten ville valgt å gå agility med en allerede lett opphausa hund. Dersom jeg får meg en aussie på noe tidspunkt, kommer jeg aldri til å bruke den til agility uansett hvor festlig den måtte synes det er, fordi den 1) er en stor hund, og 2) høyst sannsynlig har en del stress liggende latent (om ikke oppe i dagen). Jeg trener sporadisk agility med knertis, men hun ville aldri finne på å bjeffe eller gå helt bananas, til det er hun for kul i alle henseender, og ikke minst, så er hun jo en shiba. Venninna mi går agility med sin shiba, og der koker det innimellom litt over, men da i form av halejaging og dusteløping, og aldri, aldri bjeffing eller hyling. Denne hunden er i tillegg den mest sedate shibaen jeg noen gang har møtt, så evt stress i forbindelse med agility her er er egentlig bare positivt for å få ræva hennes i gang, hehe. Marianne med Marvin begynte på agility med han, men slutta fordi han blei så stressa og kavete at han bare løp rundt og brølebjeffa på banen. Jeg trur ikke det er spesielt sunt eller produktivt, til tross for at agilitytrenere blir glade da de får høre om bikkjer som bjeffer "av glede" under hele løpet eller som får raptus midt på banen på trening, for det er jo det de ønsker seg...

Jeg veit ikke hvem som diagnostiserer alskens lidelser, men jeg vil anta at det er den enkelte dyreklinikk som gjør det, da man i alle fall ikke får kjøpt rekvisisjoner til annet enn det som framgår på NKK sine sider. Lykke til!