SandyEyeCandy

Hva er det som har skjedd?!?

Jeg er ikke mer enn menneskelig, og kjenner jeg blir skrekkelig nysgjerrig her nå.

Blir dessverre ikke noen trening på meg heller (og vi hadde trengt det!), fordi jeg skal til legen på onsdag, og skal være sjuk torsdag og litt fredag, og ikke til lege i morgen og være sjuk onsdag og litt torsdag, som jeg først trudde.

Veldig skjønn. Jeg liker dem jo veldig godt, for de ser ut som litt (for meg) rare, store og lange shibaer.

Vi ser jo ingenting! Lenk opp fra fotoalbumet på nettet, pliiz!

Det var helt fullt i kantina på NVH, og det hele starta med et kort sammendrag av "Pedigree dogs exposed", som var bakgrunnnen for hvorfor en av studentene tidligere skreiv et innlegg i en veterinærjournal som ikke fikk noe respons, noe som igjen ga grobunn for ønsket om å gjennomføre en slik debatt. Ordstyrer var en foreleser og veterinær som var svært engasjert i tematikken og ikke minst i hva paneldeltakerne sa, i den grad at hun fungerte meget dårlig som ordstyrer. Idet paneldeltakerne snakka, sto hun bare og fulgte med på dem uten å få med seg ønske om replikk eller spørsmål fra salen, noe som gjorde at folk sto på talelister uten å noengang komme til orde. Innledningsvis fikk alle paneldeltakerne 10 minutter til rådighet for å fremme sitt perspektiv på hva veterinærer kan bidra med for å fremme hundeavl, eller hva deres organisasjon gjør på området. Kristin Presterud, veterinær i NKK: Presterud ga en innføring i NKK's avlspolitikk, og mener at det ikke alltid er riktig å skylde på standard der ekstremiteter oppstår, men tolkningen av denne. NKK er opptatt av balansen mellom streng seleksjon og genetisk mangfold. Følger svensk modell med fokus på sunnhet under utstillinger, hvor visse raser valgt ut pga helseproblemer, følges opp ekstra mtp problemområder under bedømming. En av Presteruds oppfordringer til kommende veterinærer, er at de må være villige til å samarbeide med NKK. Hun viste til en helseundersøkelse sendt ut til smådyrpraktiserende veterinærer og til dommere, hvor 70% av alle dommerne svarte, mens bare 24 % av veterinærene svarte. Martine L. Ziener, smådyrpraktiker: Mener at veterinærens rolle i hundeavlen er sammensatt, og oppsummererer med følgende: -Alle bør ha en felles målsetning om å redusere formekomsten av arvelige lidelser -Vi bør jobbe mot friskere hunder, og avlshunder skal være FRISKE! -Vi trenger oppdrettere med stor kunnskap om avl -Vi trenger kritiske valpekjøpere Det er ikke gitt at hundene i dag er sjukere enn før, men behandlingstilbudet er bedre i tillegg til at veterinærer har flere diagnostiserende verktøy. Veterinærer kan være ressurspersoner for oppdrettere, og det er viktig at valpekjøperne gir oppdretterne sine tilbakemelding. I tillegg er det viktig at veterinærer ikke normaliserer problemer på visse raser. Ziener eksemplifiserte med å nevne hvordan hele klinikken ville blitt satt på hodet dersom en schäferhund hadde sitti på venteværelset og prusta og pest, mens det bare hadde avstedkommet trekk på skuldrene dersom det viste seg å være en mops eller en bulldog. Siri Martinsen, veterinær i NOAH: Hunden er menneskets beste venn, men hvor god venn for hunden er egentlig mennesket? Hunder er eiendom, og blir varer i systemet for kjøp, salg og avl. Valper som ikke passer til "varebeskrivelsen" avlives, som feks hvite boksere, ridgebacker uten ridge osv. Det skapes et marked for hunder som har det litt verre enn de burde. Vi bør være ærlige og innrømme at visse kondisjoner ikke er heldige. Målsetningen bør være maksimal velvære for hundene. Christian Geelmuyden, dommer og adm.dir i Agria Forsikring: Mener at det ikke nødvendigvis er HD/AD/PRA som bør være hovedfokus på samtlige hunderaser, men heller kløe. Geelmuyden velger heller en shi tzu foran en flatcoated retriever, fordi den lille selskapshunden lever lengre og har færre dyrlegebesøk. Blandingshunder går også like ofte til veterinærer som reinrasa hunder. På godt, empirisk grunnlag kan Agria hjelpe til med å fokusere på det som er viktig innen de ulike rasene. Wenya Rui, dommer og oppdretter: Dommer og oppdretter siden 1968. Bruker bordercollie i sitt daglige virke som geitebonde. Rui delte sin personlige historie om hvordan den første dachshunden blei hennes (med avlsrettigheter for oppdretter), og om hvor fryktelig det var for en 14-åring å oppleve at både valper og hund døde. Er oppdretter av familiehunder, da det er vanskelig å selge utstillings- og jaktbikkjer. Det optimale kullet er friskt ved fødsel, og tilnærma vedlikeholdsfritt i løpet av livet. Mener at dommere har et enormt ansvar, fordi oppdrettere lager det dommerne ønsker seg. Dachshundklubben gjennomfører et helseprosjekt der alle hunder skal rygg-røntges mellom 2- og 3-årsalderen, for å avdekke prolapser og forkalkninger, men Rui med flere er oppgitte fordi resultatene ikke legges inn på DogWeb. Generelle inntrykk fra resten av "debatten", er at de aller fleste i panelet i bunn og grunn var svært enige. Samtidig blei jeg slått av at representanten fra NKK blei en slags syndebukk for alt som er feil med avl, samtidig som svarene hennes var ganske pregløse og ansvarsløse. Som feks da en vet-student spurte om rase-portrettet til cavalier i Hundesport for noen nummer tilbake, hvor det sto at rasen bør patella- og hjertesjekkes, uten et ord om den sjukdommen som gjør at hjernen blir for stor for skallen. Svaret var at Hundesport er en selvstendig redaksjon, og at det er opp til redaktøren å sjekke fakta. Og hver gang Siri Martinsen fra NOAH sa det alle tenkte, satt flere og fniste litt, samtidig som det var helt greit å være litt sjølrettferdig overfor NKK-representanten.

Jeg har faktisk hørt fra en sjølutnevnt shibaekspert (som virkelig ikke er det, og aldri engang har eid en shiba) at de svarte er kvikkere og mer på alerten enn de røde. Det er bare tull, selvsagt.

Neida, hvis du tar tog 440 fra Drammen 11.13, er du på Dal 12.43.

Hehe, det er bare å ta det toget du vil. På denne strekningen tar vi nok lokaltog, og der er det en vogn man kan sitte i med hund, mens på regiontog er det satt av åtte plasser for dem med hund. Man trenger ikke reservere plass.

Min deltakelse avhenger av om jeg blir sjukmeldt eller ikke, bare så dere ikke blir så altfor fulle av forventning.

Jeg er en ganske eminent kartleser på vei UT av Oslo (ikke hør på Bikipile!!), men det er hyggelig å ta tog også. Vi trenger bare det lille for shibapopcorna i alle fall. Ey! Det var BARE fordi ting plutselig var stengt og fordi jeg trudde du helt intuitivt skulle forstå hvor i tunellen du skulle kjøre av! Det høres veldig bra ut.

Har ingen gode innspill på hva du skal be veterinærer sjekke, men ville bare gi deg noen oppmuntrende ord: Min Aiko begynte å subbe og humpe på bakparten da hun var omtrent 5-6 mnd gammel (jeg kan datofeste det, for det blei synlig for første gang på en utstilling). Det var umulig å stadfeste hva som gjorde at hun dro sånn på bakbeina, og de gangene vi var hos dyrlegen var det umulig å avdekke hva som var galt, ofte fordi hun ikke viste noen tegn der og da. Jeg var så utrolig bekymra for den hunden, hun både var og er hele livet mitt. Sommeren 2010 blei hun utrolig fort sliten på tur, og jeg måtte bære henne opp og ned alle trapper. Vi var på Sølen på sporkurs i en hel uke, og hun gikk spor som ei dronning hver dag, men spiste ikke, ville ikke ha nevneverdig kontakt med meg, og trengte veldig, veldig mye hvile. Endelig blei hun ett år gammel og vi kunne røntge både hofter og resten av kroppen, og ikke minst var det ikke lenger noen tvil om at Aiko hadde et meget unormalt bevegelsesmønster. Jeg gråt og gråt, og var sikker på at når vinteren kom, ville hun bli tilnærma invalid, og at jeg da måtte avlive henne. Det viste seg at hun hadde både A-hofter og -albuer, men at L7, den nederste ryggvirvelen, er delvist sammenvokst med bekkenet. Dette tør de ikke gå inn og operer på, og det forklarer jo hvorfor hun ikk klarer å gå normalt. Da vi skulle hjem fra dyrlegen etter røntgen, reagerte ikke kroppen hennes på oppvåkningssprøyta, så hun klarte ikke gå overhodet. I tillegg sto all kollektivtrafikk gjennom Oslo sentrum, så jeg bar henne hele veien hjem mens tårene trilla. Hun tok også CT-scan, og fikk ikke påvist verken forkalkninger, slitasjeskader eller andre følger av diagnosen sin. Jeg fikk bare beskjed om at jeg måtte være nøktern den dagen hun begynte å vise "ordentlige" smerter, fordi hun på sikt vil få både slitasjeskader og forkalkninger og også kanskje gikt. Jeg var helt utrøstelig, og bestemte meg for at om høsten og jula 2010 skulle bli Aikos siste, så skulle hun få det rikeste livet og den fineste tida noen hund noengang kunne drømme om. Vi begynte å trene planmessig for å ikke skåne henne, men for å bygge masse og støttende muskulatur, og idet Imouto flytta hjem til oss, blei hun slengt i sekken for å være med Aiko og meg på klatreturer. Nå er Aiko litt over to år gammel, og har det siste året vært i sitt livs form (ikke voldsomt lang tid mtp at hun er født i august 2010, men du skjønner hva jeg mener ). Vi lever akkurat som vi ville gjort dersom hun var uten skjelettdefekten, og hun sjøl om hun neppe er en shiba som lever til hun er 17, har vi ikke lenger et kort perspektiv på vår tid sammen. Hun er en glad og fornøyd frøken som riktignok ikke er helt der motorisk, men hun veit jo ikke om noe annet. Sjøl om hun i bevegelsene ser ut som hun går med bleie og til tider er så stiv (eller noe) i bakparten at hun ikke kan strekke ut beina i det hele tatt, så opplever jeg ikke at hun har vondt, og hun hopper, leker og tøyser akkurat sånn en normal 2-åring skal. Det er ikke kjørt for BV, Tatijana.

Altså, hva med oss vanlig dødelige som jobber på dagtid?!? Jeg har høyst sannsynlig fri den dagen, og dersom jeg er i slaget, vil jeg veldig gjerne være med (om SFX kan ta med det lille bordet sitt på trening). Kanskje Marita vil være med også? Vi har nemlig avtalt at Kuma og Imouto skal trene litt sammen før den store helga.

En ganske stor shibaoppdretter liker å stille hunder i hel grilldress.

Mange har på seg litt ekstra fint fordi det er en del utenlandske dommere også, som ofte er lettere sjokkert over hvor slaskete nordmenn kan være når de viser hund. Men normalt velkledd er helt supert. Jeg har nok på meg et svart skjørt og svart skjorte, eller den lyse dressen min.

Pøh, det gjør du vel IKKE!

Mutter er noe helt spesielt. Foreldra til oppdretteren av mine shibaer har i over 40 år drevet oppdrett av malamute, og en gang vi var på besøk, hadde hun to mutter på besøk. Aiko vandra som vanlig løs rundt på tomta, inntil Tonje kom på at Siska, den ene tispa, kunne være ganske bisk og at vi derfor måtte finne Aiko! Vi skyndte oss rundt huset, og fikk øye på Siska liggende med Aiko krølla sammen foran henne i skikkelig god sovestilling.

Så fin og dyktig hun er!

Jeg satte uttalelsen i anførselstegn nå.

Føler for å understreke at det ikke er JEG som mener dette, men at noen gamle travere i NF-miljøet fortsatt mener det.

Ja, det var få! Men fy flate som jeg gleder meg til å se Kodak "live"! Imouto begynner å få underull! ShowStopper i mitt hjerte! (Nå skal jeg ikke si for sikkert om hun får ull pga naturlig syklus eller pga kosttilskuddet fra statene, men mjuk og fin begynner hun i alle fall å bli!).

Mens mange med andre raser som minner om berner, som feks new foundlandshund, får beskjed om å aldri fôre valper med valpefôr, for da "vokser de for fort og står i større fare for å utvikle leddproblemer o.l.". Jeg måler ikke opp til mine. De får klatter med mat i skålene sine, vær så god. Imouto får litt mer enn Aiko, og med ShowStopper og innimellom litt smult oppi. Og DogVitality dersom de får kyllingvarianten heller enn laks en periode.

Når det gjelder øking av vekt, så legger jeg i mer idet jeg ser at hunden overhodet ikke lar seg merke med nåværende vekt. Aiko går med en bitteliten kløv fra Ruffwear, og gikk med den tom i en ukes tid, før hun fikk med votter og sokker i for å øke omfang, deretter bæsjeposerull og diverse praktiske ting, og under rein opptrening og ikke for bærehjelp, fyller jeg i vannflasker som hun bærer. 7 kg på en hund som bare veier litt over 20 kg er veldig mye!

Da kommer vi!

Snowsuit! Fantastisk! *Hviske noe om at shiba er ganske genialt, for knertis trekker meg på sykkel, veier omtrent akkurat det samme som Ikke og kommer ALDRI til å trenge dekken med den pelskvaliteten, sjøl helt uten underull...*