SandyEyeCandy

Hm... Finner ikke bilde, men mange referanser til andre fornøyde brukere. Se for deg en rund, tynn metallpinne på ca 10 cm med en slags "løkke" i enden. Denne løkka legger du rundt hudormer, og klemmer ned. Fordi presset utøves så nøyaktig, spretter talgklumpen ut. Det er veldig tilfredsstillende, på en sjuk måte.

Hehe, du har hudormer, kjære deg. Porene i huden utvider seg med åra, og huden fyller ut hullene med talg. Talget tiltrekker seg dritt fra lufta, og vips! så har man svarte prikker i huden. Du kan selvsagt bruke mye tid på å klemme dem ut, men sannheten er at de alltid vil fylles opp igjen. Et alternativ som kan hjelpe er diverse salisylsyre-produkter (får bl.a. kjøpt på apotek). Plaster til å legge på huden og dra av vil dra av det sorte, men sjelden eller aldri sjølve talgproppen. Jeg synes en sånn tynn pinne med hull i enden er veldig effektivt for å klemme hudormer, da treffer man nemlig perfekt rundt i stedet for å skavle opp huden hele veien rundt med store fingre. Kan kjøpes på feks Body Shop eller apotek.

Mine hunder er forsikra. Det er en forutsetning for at jeg skal kunne ha hundene og gi dem det beste stellet de kan få dersom en ulykke skjer. Jeg har heldigvis aldri opplevd at jeg ikke har rukket å forsikre en hund før den viser seg å være sjuk. Nei, det synes ikke jeg heller, og jeg føler med deg for at du ikke rakk å forsikre henne før ting skjedde. Men det understreker jo bare viktigheten av det.

For meg er det overhodet ikke pengene eller avstander det står på. Det er hva slags liv jeg kan forvente at hunden skal få etterpå. Jeg vil nok sikkert medisinere Aiko på sikt en stund dersom hun vil få bedring av det, men dersom/når lindinger avtar også her, vil jeg forsøke å være nøktern og respektere henne. Hadde jeg hatt en hund som synes at det beste i verden er å ligge på varmt underlag og sove, for deretter å tusle en runde sammen med meg, ville nok terskelen for operasjoner og diverse vært lavere, fordi rekonvalensen ikke vil være dramatisk annerledes for hunden enn hverdagen ellers. For Aiko (og spesielt Imouto) vil det være helt uutholdelig å ligge i ro og ikke få løpe og leke og utforske på egenhånd. Det merka jeg jo bare de påkrevde 10 dagene etter kastraksjonen hun nettopp gjennomgikk.

Er ikke Storm sønnen til Rebus? Da er jo faktisk Storm og Mumrik fettere.

Jeg har litt ymse greier på jentenes halsbånd, men liker best å leke meg med kule fonter og farger heller enn symboler. På halsbåndene de får til jul er det hjerter på Aiko sitt, foran og etter "mitt livs lys". På Imouto sitt er det anarki-symbol foran og etter "Kamikaze". Jeg ville selvsagt ikke hatt symboler som ikke sammenfaller med egne sympatier eller overbevisninger, sjøl om jeg føler jeg må innrømme at jeg er mer sosialdemokrat enn anarkist, altså! Jeg ville heller ikke brukt halsbåndene for å komme med en uttalelse, men vil heller si noe om hunden.

Jeg betalte for meg sjøl de periodene jeg bodde hjemme mens mamma bodde aleine. Jeg betalte også da jeg kom hjem fra Ghana i 1999 og bodde hos mamma og stefaren min. Det som irriterer meg noe grønnjævlig nå i ettertid er at søstra mi på 26 har bodd hjemme hos mamma de siste årene, og betaler knapt ei krone.

Da Aiko var ett år fikk jeg forespeila at hun ikke ville få et langt liv, og at jeg nok måtte vurdere operasjon etterhvert, fordi hun har et delvist sammenvokst bekken og lendevirvel som nok kommer til å bli veldig smertefullt på sikt. Jeg bestemte meg da at denne vakre hunden som er så full av livsglede, tull og faenskap fordi livet er en eneste stor lek for henne, skal få slippe å være innesperra i et bur for første gang i sitt liv i mange måneder under rekonvalens, for deretter å kanskje kunne fungere greit noen år til så lenge hun holdes rolig. Nei, når Aiko er ferdig med å leke, skal hun få bli stedt til hvile med flagget til topps. Det fortjener verdens skjønneste trollbolle.

Onkelen til Mumrik er jo Norges mestvinnende sheltie-hannhund noensinne, trur jeg (vill gjetning basert på resultatene hans de siste åra), så her er det bare å komme seg i utstillingsringen med skjønningen! Flott at du har tenkt til å bruke han, dere kommer sikkert til å fantastisk mye glede av hverandre etterhvert.

Jeg er HELT enig! Shibavalper er det deiligste og enkleste som finnes! I alle fall etter tannfelling... Men de er ganske herlige som voksne også, altså. Aiko og jeg skal bli gamle sammen. Imouto kommer nok alltid til å være et lite knertmonster, hehe.

For jeg jubla SKIKKELIG assa!

Shipperkene bjeffer noe helt hinsides, da, men det er hun vel kanskje vant til dersom hun trener agility. Jeg vil trekke fram bichon-rasene igjen, og da først og fremst bichon frisé. Makan til kvikke, spretne energibomber (hvis eier gir dem mosjon og nører oppunder liv og lyst, vel og merke)!

Med god grunn. Den kunne løpe, altså! Også så vakker...

Hun vandra rundt med NKK's pressefotograf, så en del av motivene blir nok ganske like.

Jeg så gjennom alle på nettsiden til Pippin, og stoppa opp på den ene shibaen og bare "DANG, den var fin!" og så kjente jeg igjen dressbuksa, og skjønte at det var mitt eget knertmonster!

Den heter Shiraz California Dreamin', og har samme farge som Lupin til Raksha.

Be kollegaen din ta kontakt med oppdretter av hunden hennes, vedkommende vil nok sikkert ha noe å komme med både ang valg av partnere og ikke minst parringsavgift.

Men guri, jeg var så kvalmt stolt av knertis sin VG at jeg helt glemte å gratulere folk med resultater som faktisk ER noe å skryte av, jeg! Grattis til Soppen og Peggy, og fine, lille Offe!

Jeg stilte knertis for Christen Lang i dag, Norges pater familias innen shiba. Jeg har jobba SÅ mye med denne frøkna som er stilt utrolig mange ganger som valp og har vært helt fantastisk fram til første løpetid, og jeg visste at Christen ville gi oss en fin opplevelse i ringen. Og det fikk vi! Alle som har sett meg stille hund veit hvor glad og engasjert jeg blir når hunden er glad og jobber MED meg, og det å oppleve at ALT klaffa med Imouto i dag var en fantastisk følelse. Hun var så glad og fin da vi løp sammen med de andre, ville gjerne både leke og susse og titte på livet, stilte seg opp helt sjøl, var en PERLE på bord, sto som en statue under kritikkskriving og var bare dritherlig! Jeg var så glad at jeg mest hadde lyst til å grine, men jeg skulle rett inn med Kiyomi, så det tok seg ikke ut. Imouto fikk som forventa Very good, for denne dommeren bruker skalaen og kan sine shibaer! Han trakk for feila hun har, uutvikla hode, kort pels (er på vei opp), tett ringla hale og steil skulder, og trakk fram alle hennes fortrinn i en lang og detaljrik kritikk. Inn med droget Kiyomi, som mest av alt hadde trengt en adrenalinsprøyte i ræva. Makan til slappfisk, altså! Jeg fikk tidvis litt liv i henne, og hun fikk sin excellent og deretter ck, men blei uplassert i tispeklassen. Hun var strålende fornøyd med innsatsen etterpå, og feira med å legge seg til å sove rett på betongen.

Mine sover i samme seng som meg, og når vekkerklokka ringer, strekker Imouto på seg, legger panna mot min, og så ligger vi og koser en stund før jeg lener meg ned til der hvor Aiko sover og ligger litt i skje med henne. I mens har Imouto sniki seg over på min plass, så da er det bare å stå opp og dusje. Jeg må hente dem og kommandere dem ned av senga når vi skal ut på tur, vanligvis 40 minutter etter at jeg har stått opp (jeg har nemlig et sånt type bad som sluker tid - jeg går inn der, og etter bare et blunk har det gått en halvtime! Sjokkerende!). I helgene står vi vanligvis opp enda tidligere enn i ukedagene, fordi jeg er mongo og har alltid planer, men de helgene vi ikke skal noe, ligger jeg og sover inntil Imouto lykke-labber meg i fjeset og slikker meg lett på kinnet.

Jeg skal stille knertis i morgen, men var som vanlig på plass for å heie og flire. Hurra for Strider, som hadde SÅ lyst til å kline med meg at tunga gikk som en hjulvisp, hehe! Flaks for meg at jeg er høy! Og hurra for Opsis som sto, løp og viste seg som en prest! Litt mer kjøtt på kroppen (ikke vær så gnien på matbudsjettet, Maria! ), og litt mindre gjeter på tilbakeløpinga, så er det bankers, det der! Grandtanta hennes (Blaze) er i en klasse for seg, altså... Jeg fikk ikke sett Blondie og Marie, men FY FLATE SÅ HIMLA KULT! Dette unner jeg dere, altså! Marvin var skjønn og mongo, og helt i sin egen verden, mens Linux var en super representant i dag, synes jeg. Jeg fikk også tafsa på Willy i dag for første gang, tenk det! Vi heia veldig på Tíbrá i gruppefinalen, bittelille skjønneste tibberten, altså. Vi traff også på Monica som ikke vil avsløre hvordan det hadde gått mer enn å si at det hadde gått greit, men fy søren så supre karakterer på helheten, da! Chilli fikk som vanlig et ublidt møte med Aiko (den der hater virkelig tollere, det er helt sjukt), men jeg fikk kost litt på skjønnheten med de forundra øynene. Vi deltok på raseparaden, og jeg fikk æren av å entre storeringen først. Aiko synes det var SÅ gøy å være der, SÅ mye folk og SÅ høye lyder, så hun trollbolla seg rundt hele ringen og prøvde å få knertis med på hyss. Trur hun var den eneste bikkja som fikk samtlige av tilskuerne på tribunen til å bryte ut i latter, hehe. Idet speakeren fortalte at den som ønsker full lydighet av hunden sin, ikke bør velge shiba, tok det nemlig helt av for Aiko og knertis, så jeg kasta oppgitt ut med armene mens jentene dansa lykkelig rundt. Mine skatter satt på stand det meste av ettermiddagen og lot seg kose på og med av alle som ville. Knertis ville helst stå litt innimellom også, og blei dødsfornærma hvis noen gikk forbi uten å hilse. Hun er nå klargjort for morgendagen ved at jeg dro over henne med et vått håndkle. Takk til alle for trivelig selskap, la oss gjenta det i morgen! Jakka mi er helt ødelagt etter at en viss korthårscollie-juniorvinner fikk tømme HELE blæra si på den, og jeg blei også tafsa på rompa av en funksjonær. Mye kroppslighet også, men andre ord...

Kamar er fortsatt bare en bebis. Han vil nok alltid være glad i mat, men du skal ikke se bort fra at ivrigheten forsvinner med tida. De fleste shibaer er feks de flinkeste på valpekurs og unghundkurs osv, men det er en grunn til at shibaeiere ikke akkurat renner ned lydighetsringer eller andre konkurranser.

Jeg skal rigge stand i morgen ettermiddag. Håper mange tar turen innom shibastanden for å si hei.

Åh, nå blei jeg glad! Antar vi blir stand-partnere igjen i løpet av helga?

I løpet av 40 år har de garantert opplevd at tisper går tomme eller aborterer, men i de tilfellene jeg snakka med min oppdretter om, så kom det valper, bare færre enn anslått ved røntgen.