SandyEyeCandy

Imouto har fått løpetid, så jeg håper ikke vi får en ny runde med rodeokålorm-knertis på bordet, sånn som sist.

Haha, jeg ler så sinnssykt av dine historier om dronninga, for hun der trollbolla er seriøst HELT lik tanta si! Imouto prøver iherdig å være flink trekkhund, men det er bittelitt vanskelig når man med jevne mellomrom får en klin gæren Aiko i nakken som bare skal bryte og være idiot.

Nå er jeg skikkelig fordomsfull mot doodle-eiere, men det får så være: Doodler er en så innmari glad og omgjengelig rase, veit du! :rolleyes2: Hvis schäferen din ser sånn nogenlunde lik ut som på avataren din, så skjønner jeg det, du...

Jeg synes det høres ut som du bruker veldig store biter av pølsa når du belønner. Til sammenligning har jeg med mine to på langturer i helgene, og har da med 1-1.5 wienerpølse som de får i løpet av hele turen, som gjerne kan ta 5-7 timer. Det er ikke størrelsen det kommer an på, men at hun får smaken av noe godt. Du kan feks prøve å skjære pølsa i to på langs, deretter i to, og så millimetertynne skiver av de bitene. Da blir det veeeeldig mange godbiter. Edit: Jeg bruker omtrent aldri pølse under trening, men gir det som kaloririk tursnacks så de skal holde lenge og ha lyst til å komme tilbake til meg. På trening bruker jeg så og si alltid rått eller tørka kjøtt,

Jeg skal få hjelp til å lage skikkelig snøresett, og skal SELVSAGT bruke alle evt etterkommere av knertis i spannet. Håper bare de slekter på mora si, for hun er en maskin!

Jeg lurer på om jeg skal komme på lørdag for å heie, jeg. Uten hunder for en gangs skyld.

Åh, jeg vil også ha en leilighet hvor jeg kan stå i morgenkåpe på verandaen og pusse tenna mens vinden leker med håret mitt! Kjenner at jeg blei litt søvnig av bildene dine. Med den appen ser alt litt overskya ut, nemlig, og jeg er litt værsjuk.

Altså, hva SKJER med deg og merkelig bruk av kaviar? Tinka er forresten utrolig søt som trekkhund.

Jeg har fått den boka på dyrebutikken, jeg, enkelt og greit. Så var det bare å bruke den, da...

Jeg trur nok at de først og fremst må bestemme seg for hva som er viktigst. Er det rypejakta 1-2 ganger i året, eller selskapet? Det sier seg sjøl at en hund som egner seg til rypejakt ikke nødvendigvis er den hunden som tusler rundt på funnplassen uten å utforske på egenhånd, mens en selskapshund av mellomstørrelsen fint kan være med på jakt, bare det ikke forventes noe fuglearbeid.

Jeg stiller meg 100% bak :)Kines innlegg og var helt forskrekka hele innlegget ditt igjennom pga denne steinaldermåten å håndtere hunder på. Du vil ikke treffe NOEN her på sonen som vil mene at tispene bare skal få "finne ut av det" gjennom slåssinga, så sånn sett har du kommet rett. Kom deg på kurs, feks GoodDog (om du bor i nærheten av Oslo), sånn at du lærer deg å lese hundene dine. Når du har lettgira hunder som begge terriertypene du har i hus er, er det en meeeget dårlig idé å holde på med pinner og baller, da det lett kan koke over. Spesielt nå som de åpenbart har et horn i sida til hverandre av ulike grunner.

Jeg synes det lyser verdighet og sansa fuglebikkje av Toya, hun er SÅ flott! I tillegg er det utrolig skjønt å se at Amigo og Dirk har det så bra sammen, du var jo litt betenkt for dette i begynnelsen, husker jeg. Fine gutta!

Den ville uansett ikke hatt sjanse mot Arla og superhandleren hennes.

Jeg har stilt knertis som valp for han på Japanspesialen 2011, og jeg digger den dommeren! Han var den første til å noengang påpeke feil (helt riktig observert) på henne, og han satte også opp veldig typelike valper. (Bare så det er sagt, så blei Imouto uplassert, så min begeistring er overhodet ikke farga av hans vurderinga av bikkja mi, hehe). Han er veldig nøye og streng, og er en av få dommere som sparker drittatale shibahanner ut av ringen om de utagerer. Samtidig så han at Imouto er en snill og søt hund, til tross for at hun var en fullstendig kålorm på bordet.

Noenganger skulle jeg ønske at Aikos utseende sto i forhold til mentaliteten hennes, sånn at kanskje også jeg hadde fått den reaksjonen, hehe. Men samtidig så vil jeg jo ikke at hun skal føle at hun må være streng, heller. Jeg har forøvrig fått et svar på hvorfor Imouto har vært så innmari PÅ andre hunder som stopper opp og glor i det siste. Hun fikk sin andre løpetid i dag, og jeg husker at også Aiko var ille på fiksering på andre og vanskelig å bryte på det da hun var yngre i forbindelse med løpetid. Jeg har begynt å gå med ball i lomma, for da husker nemlig knertis at hun er en ganske vanlig hund. Jeg har tidligere ikke villet ha med ball på tur i frykt for at de møtende hundene skal like baller enda mer enn det mine gjør, men jeg viser den bare fram i skjul uten å pipe med den, og så går vi derfra. Jeg har fortsatt til gode å bli angrepet mens jeg er på tur med begge to, gudskjelov.

Jovisst ser jeg at pelsen har blitt lengre! Skikkelig krøllete på rompa, som min favorittkroppsdel på Lotte.

Imouto er sånn her: sånn her: Sånn her: Og sånn her: og sånn her:

Aiko er en blanding av dette: Dette: dette: og dette (riktignok veldig sjelden):

Akkurat når det gjelder shiba, så mener jeg at oppdrettere har mye ansvar både mtp hva de avler på (ikke overraskende), hvem de selger til (ikke bare folk som skal ha en vakker hund) og ikke minst hvordan de oppdrar valpekjøperne sine. Når jeg kommer til veterinæren med mine meget håndterbare hunder uansett rasesammenligning, og hele kontoret står på hodet fordi de som jobber der vil hilse på normale og hyggelige shibaer, kjenner jeg at jeg blir både flau og lei meg når det kommer historier om nye shibaeiere som påstår at deres rabiate 7mnd gamle valp "ikke er verre enn andre shibaer" når den går ballistic på undersøkelsesbordet fordi det ikke passer å bli undersøkt akkurat i dag... :rolleyes2: Det er jaggu ikke bare bikkja det står på alltid (uten at jeg skal gå i "staffe-fella" og påsto at det baaare er eier det kommer an på, hehe). Mener du egentlig at folk flest IKKE anser det for å være en showstopper? For her sier du jo at både du og andre mener det, men alt det andre du sier tyder jo på det stikk motsatte, hehe.

Alle oppdaterte tråder fra sistgang du var innom vil dukke opp idet du trykker "vis nytt innhold". Jeg synes det er kjempefint at det fungerer sånn det gjør, og har ingen problemer med å la være å lese i tråder som ikke interesserer meg, f. eks mobil-abonnementer.

Sånn hage vil jeg også ha...

Tusen takk for kjempeålreit innføring i tankene og prosessen før paring. Hun er rett og slett bare nydelig! Veldig spent på morgendagen...

Men det er klart at han er det. Er det nå jeg IKKE skal fortelle om frøken trollbolle som er helt fantastisk på trening fortsatt, 2.5 år gammel, men som omtrent er berykta på østlandet for å finne på *** og sprell på lydighetskonkurraser...?

Hehe, jeg sier som jeg sa til :)Kine i sin tid: Det er veldig gøy å være på valpekurs og unghundkurs med shibaer, for de er så himla smarte og "på" at de nesten alltid er de flinkeste og mest lettlærte. Det er bare så himla frustrerende at det sjelden varer idet verden oppdages når de blir litt eldre. Nyt det mens du kan, vi heier på dere og synes det er supert med flere som vil bruke shibaene sine og ser hva slags kapasitet de har!

Du har helt rett i at labradorer skal være liketile, trygge og koselige hunder, og ikke smiskete og utrygge som søker bekreftelse hos alle, så det er ganske urettferdig å bruke labradorisering om hunder med manglende mot og behov for mye førerstøtte, jeg tar den. Det JEG mener meg labradorising, kan fint eksemplifiseres med mine egne hunder: Aiko kaster seg (stort sett) mot fremmede som smiler til henne på gata, er kjempeivrig på å hilse, klatrer opp i fanget og skal susse og styre på. Det er jo et dritsøtt trekk, men ikke spesielt rasetypisk. Hun viker heller ikke fra min side når vi er på tur, men trenger ikke nevneverdig kroppskontakt. Hun har blitt veldig folkelig med åra, og var mye mer verdig da hun var yngre. Hun er jo fortsatt en shiba i den forstand at hun ikke er så opptatt av hva jeg mener om ting og fordi hun håndtere det meste på egenhånd, men i møtet med mennesker som er imøtekommende er hun som en lykkelig labradorvalp. Imouto derimot, kan godt hilse på folk, men hun er ikke spesielt opptatt av dem, med unntak av dem hun kjenner og elsker, selvsagt. Hun har voldsomt stor radius på tur, og er egentlig ikke "sammen med meg" i det hele tatt, bortsett fra at hun får med seg hvilken retning jeg beveger meg i. Hun har alltid trengt mye kos og kontakt, men er en ordentlig dronning i hele sin holdning i møte med verden og skapningene i den. Hun er definitivt en mye bedre og mer rasetypisk shiba, sjøl om Aiko er en mye mer "hjertelig" hund overfor folk.