SandyEyeCandy

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Ja, jeg ville latt de leke med barn på denne måten, og det har jeg også gjort. Men jeg ville selvsagt ikke sluppet dem med blikket. Eldre og mer uforutsigbare barn ville jeg sett an i mye større grad.

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="JeanetteH" data-cid="1396470" data-time="1355656164"><p> Geo har blitt SJV12 </p></blockquote> Så kjempestas! Grattis til Ingvild og oppdretter!

Wee, så flott! Gratulerer så masse, Janka!

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Bøllefrøken" data-cid="1395469" data-time="1355491677"><p> Kan du ikke bare sitte på med oss tilbake også?</p></blockquote> Drar dere ikke før på søndag?

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Meg" data-cid="1395445" data-time="1355489662"><p> Men der tenker jeg at om det som er rasetypisk ikke passer meg, får jeg heller finne en annen hunderase, heller enn å bidra til at rasen endres.</p></blockquote> Det tenker jeg også, derav evighetsprosjektet med å bestemme meg for rase.

Eh, jeg satt akkurat og tenkte at det jaggu var en smeller og atletisk ung dame.

Skal bort i helga, men kan sjekke på søndag.

Jeg vil ha mentalitet som passer meg. Det hjelper lite at hunden er så rasetypisk som bare det om de trekkene som gjør den typisk er det som gjør at jeg får mest lyst til å filleriste bikkja av frustrasjon. Om den ikke lever opp til alle forhåpninger om arbeidskapasitet, så vil jeg fortsatt helst orke å leve med den. I tillegg må den være frisk. Og så må den gjerne se ut som den rasen den er, men jeg kjenner at jeg begynner å bry meg mindre og mindre om akkurat det. Jeg tenker ikke potensiell avl ved valg av brukshund.

Jeg trur jeg har den... I en eske...

Da jeg jobba i konsulentbransjen utgjorde jeg et fargerikt og radikalt innslag, hehe. Feks fikk jeg innført at vi i stedet for å kjøpe dyre profilgaver til kunder, heller brukte pengene på såkalte "gaver med mening". Jeg satt derfor i flere møter med veldedige organisasjoner for å virkelig vite hva slags filosofi og verdigrunnlag de opererer med (dette visste jeg på forhånd, som rutinert "redde verden"-dame, men for å kunne selge inn dette for kollegaer måtte jeg ha komparativ data i bunnen), og endte opp med å velge en jeg tidligere hadde kjøpt geiter gjennom. Første året jeg gjorde dette hadde jeg på forhånd sagt at til familien at jeg skulle ønske vi kunne droppe julegavene og heller bare fokusere på den tida vi hadde sammen, så de var godt forberedt på at noe alternativt skulle skje. Nagypapa snakker fortsatt om den geita, søtingen. I år kjøper jeg til og fra lapper som betaler for en middag for noen, og legger ved en liten ting. Jeg kommer nok aldri til å slutte med alternative julegaver, men er helt enig i at mottaker bør vite å sette pris på den.

NKK skal begynne å legge ut MH/mentaltester på DogWeb, men det har hittil ikke blitt gjort. Enn så lenge må du rett og slett spørre den som eier bikkja om å få se resultatet dersom dette ikke ligger tilgjengelig på nettsiden deres.

Guri malla, det var mange! Gratulerer så masse til begge de vordende og høyproduserende foreldrene.

Hun er virkelig vannballong-tjukk! Og så er det så innmari søtt at den halen hennes alltid logrer når du tar bilde.

Først og fremst er jeg helt enig med deg i din opplevelse av det rike sjelslivet og alle nyansene, og synes det var veldig vakkert skrevet. Samtidig er jeg ikke helt enig med deg i at ens egen situasjon nødvendigvis preger shibaen så voldsomt. Noen hunder er skjørere/mer følsomme og mer "innsiktsfulle" enn andre, og noen (som jeg vil tru er tilfellet for svært mange av shibaene folk vi kjenner lever med) er såpass sjølgående at de ikke bryr seg nevneverdig om mennesket deres har en god eller dårlig dag, om verden faller sammen rundt dem eller om de plutselig bor hos noen andre. Jeg har en representant for begge varianter hjemme hos meg, og er litt usikker på hva jeg foretrekker, hehe. I tillegg vil jo følelsen av utilstrekkelighet og det å ikke henge med påvirke folk i ulik grad. Årsaken til at jeg trur at en shiba kan passe i dette tilfellet, er fordi bikkja ikke krever noe reint praktisk av sin eier utover det å få gå tur og være med på det som skjer. Dette er ingen rase for hvem som helst, for du skal være litt spesielt interessert, men for ei ung jente som har lyst på en turkompis og venn for livet, så ser jeg ikke det problematiske i raseanbefalinga. Om hun har lyst til å leve med de mindre positive sidene også er jo et helt annet spørsmål, i tillegg til vurderinga om hundens særhet vil påvirke sinnsstemninga hennes i negativ forstand. Men for meg og de fleste andre jeg kjenner er rasen ukomplisert, og det føler jeg også etter å ha levd med begge jentene gjennom to runder med ganske heavy tungsinn og endring i livssituasjon.

Så hyggelig at en friluftsmann vurderer shiba! Jeg ser du har en del kjennskap til rasen fra før, men vil gjerne si noe likevel. Jeg har to shibajenter, hvorav den ene er et fysisk råskinn og en ordentlig urhund, mens den andre er mer som en "normal" hund, som gjerne tar en dag i sofaen og som synes det er hyggelig å tusle på tur. Jeg trener lydighet, bruksspor og blodspor med den eldste, mens den yngste trekker meg på sykkel, kløver, jakter og går blodspor. Vi har også prøvd litt agility. Faren hennes er godkjent ettersøkshund og brukes som løshund på elgjakt, hjort- og rådyrjakt, og det samme gjorde bestefaren. Tanta til begge mine jakter sammen med han, og eieren (Bikipile her på forumet) bruker alle sine 4 shibaer aktivt til ettersøk og jakt. Jeg håper å få godkjent Imouto (den yngste) som ettersøkshund, men er redd hun er litt for heit på vilt til å gidde å følge dødt blod... Jeg bruker mye tid på fysisk trening med bikkjene mine, både fordi Aiko, den eldste, har et handicap og derfor må være pakka med muskler for å klare å fungere optimalt, og fordi den yngste har et meget høyt aktivitetsnivå og virkelig elsker å bruke seg i all slags vær og terreng. Inne merker jeg dem ikke, bortsett fra når de leker sammen. Ofte legger de seg på et annet rom enn jeg befinner meg i også, hehe. Utover dette tillater jeg meg å sitere enn innlegg jeg kom med til ei annen som nevnte shiba som mulig hund: Det finnes en hel haug med shibaer som vokser opp til å bli kule, avbalanserte og ukompliserte hunder, så har du de som krever en plan fra valpestadiet av, og så har du de en hører skrekkhistorier om. Jeg liker å tru at sistnevnte skyldes manglende plan. Når jeg får en valp i hus, visualiserer jeg hva slags hund jeg ønsker at den skal være som voksen, og legger det som premiss for hvordan jeg veileder hunden fram til det. (Legg merke til ordlyden, jeg veileder bikkja, ikke dresserer eller oppdrar. ) Shibaer er utrolig ukompliserte, sjølgående og givende bikkjer å ha rundt seg, og de krever ekstremt lite av deg som eier, så lenge de får sine daglige turer. Dersom du er sjuk og bare orker å ligge på sofaen og glo i taket, vil shibaen ligge på sofaen sammen med deg og speide ut, og dersom du tenker at helga skal brukes til å ligge i telt, så blir den lykkelig med på det. Den kommer til å få deg til å le hver dag, og du vil aldri slutte å fascineres over fysikken og mentaliteten deres, og idet blikket ditt møter sorte mandeløyne som rommer all verdens klokskap og **** på samme tid, vil du kjenne at du dør for denne hunden til tross for at tegnene på at dere hører sammen er usynlige for andre. (Jeg husker fortsatt første gangen Aiko logra til meg. Det var en milepæl). Jeg elsker hundene mine høyere enn stjernene, og skal aldri være uten shiba. Ta gjerne kontakt på PM om du har spørsmål.

OT, men: Jeg skjønner hvorfor du leser det momentet slik du gjør, men det er noen hunder som bare ikke oppfører seg sånn, og noen er kanskje mer visuelle enn nesedrevne? Det er feks stor forskjell på Imouto når hun sjekker ut ting hun synes er ekle (jeg har forresten aldri behøvd å lokke henne til meg for å vise at noe hun synes er ekkelt ikke er det, hun går alltid fram sjøl for å undersøke, ofte før jeg i det hele tatt registrerer at noe er på tok), da blir hun litt lav i kroppen, avventende, lener seg framover og snuser, og går sakte bort og sjekker ut. På dette momentet på MH'en spratt kjeledressen opp, hun skvatt mens hun så på den og gikk imot, jeg slapp båndet, og bikkja spaserte forbi dressen (tett innpå) og ut i skogen bak. Da jeg ropte på henne, spaserte hun også forbi dressen, hoppa over tauet og brydde seg overhodet ikke om at den var der, altså uten noen gjenværende redsel, men hun stoppa ikke opp for å lukte på den før jeg satte meg tett inntil og inviterte til det. Hvorfor skulle hun det, liksom, den sto jo bare der som det mest naturlige av verden?

Grattis med flytting! Kuro er fin snøbjørn.

Ser det er noen som uttaler seg om shiba her i tråden som ikke har shiba og som høyst sannsynlig ikke har hatt så mye med dem å gjøre. Forskjellen på shiba kontra de andre spisshundene du nevner, er bl.a. at du høyst sannsynlig vil slippe bjeffing som kommunikasjonsform. Alternative lyder vil du derimot nok få. Du slipper også pelsstell, ferdig snakka. Shibaer trenger du heller ikke dusje, da pelsen er sjølrensende og nærmest luktfri. Du vil få en fantastisk turkompis som er med på alt overalt når som helst, men du vil neppe få en hund som trives godt med latmannslufting i hundeparken. Er den en ekte shiba (og ikke en sofasliter) vil den også ha godt med jaktinstinkt, men komme tilbake til deg når den er ferdig. Du vil få en hund som i stor grad bestemmer over seg sjøl, noe som er helt fantastisk hvis en ikke orker intense bikkjer som tusler i hæla på en og som ikke klarer å finne på ting på egenhånd, men som kan være litt frustrerende hvis en har et ønske om å få følelsen av å være det viktigste i livet til hunden. Mine to shibaer er feks stort sett ute fra jeg kommer hjem fra jobb til vi legger oss, med noen avbrekk inne for å leke og kose litt, og de synes også at det er deilig å få litt aleinetid ute i hagen også. Seperasjonsangts er lite utbredt, men følger gjerne med de hundene som er litt skjøre i utgangspunktet. Alle sier at deres rase er noe helt for seg sjøl, men når det gjelder shiba er det ingen tvil om at dette virkelig stemmer. Det er den rasen som genetisk ligger nærmest ulven, noe vi som lever med dem gjerne ser slå gjennom en del i det daglige. Territorial atferd, ressursforsvar og et ekstremt tydelig kroppsspråk (kast alle lærebøker om hvordan hunder kommuniserer, fasiten har du foran deg), instinktene utenpå kroppen og en vanvittig sjølgående holdning til livet. De skal være verdige, lojale og ikke la seg vippe av pinnen, noe som ofte tolkes som overlegenhet eller mangel på sosiale trekk. Vi som lever med disse hundene elsker at de ignorerer overivrige hilsere med tilgjort kroppsspråk, og heller snur seg vekk for å se på utsikten enn å nedlate seg til å hilse på de som prøver for hardt. Å se en shiba boltre seg i skogen eller på fjellet er som å delta i National Geographic-dokumentar, og jeg pleier å si at det er først da du ser hva slags kapasitet som bor i bikkja. De er lettlærte og uhyre intelligente (kan "rasjonalisere" på en ekstremt fascinerende måte), men bestemmer sjøl når de viser fram sine kunster. Mange er svært sosiale og kosete, andre vil bare bli tatt på av sine egne, mens andre igjen er nærmest uhåndterbare. Det sier seg sjøl at håndteringstrening og det å trygge valpen på at all berøring fra mennesker er av det gode, er avgjørende for å få en hyggelig hund. Noen shibaer er fullstendig uinteresserte i fremmede mennesker, andre kan bli nærmest overivrige. Om sosiale trekk og kos hos mine egne: Det finnes en hel haug med shibaer som vokser opp til å bli kule, avbalanserte og ukompliserte hunder, så har du de som krever en plan fra valpestadiet av, og så har du de en hører skrekkhistorier om. Jeg liker å tru at sistnevnte skyldes manglende plan. Når jeg får en valp i hus, visualiserer jeg hva slags hund jeg ønsker at den skal være som voksen, og legger det som premiss for hvordan jeg veileder hunden fram til det. (Legg merke til ordlyden, jeg veileder bikkja, ikke dresserer eller oppdrar. ) Jeg vil trur du kan komme til å kose deg glugg med en shiba; de er utrolig ukompliserte, sjølgående og givende bikkjer å ha rundt seg, og de krever ekstremt lite av deg som eier, så lenge de får sine daglige turer. Dersom du har en dårlig dag og bare orker å ligge på sofaen og glo i taket, vil shibaen ligge på sofaen sammen med deg og speide ut, og dersom du tenker at helga skal brukes til å ligge i telt, så blir den lykkelig med på det. Den kommer til å få deg til å le hver dag, og du vil aldri slutte å fascineres over fysikken og mentaliteten deres, og idet blikket ditt møter sorte mandeløyne som rommer all verdens klokskap og **** på samme tid, vil du kjenne at du dør for denne hunden til tross for at tegnene på at dere hører sammen er usynlige for andre. (Jeg husker fortsatt første gangen Aiko logra til meg. Det var en milepæl). Jeg elsker hundene mine høyere enn stjernene, og skal aldri være uten shiba. Ta gjerne kontakt på PM om du har spørsmål.

Altså, nå er jo ikke vi kjærester sånn som dere er med deres partnere. Men fine mannen har fått pakkekalender, og har bursdag 28. desember, og så er vi ikke spesielt opptatt av ting noen av oss, så vi skal heller bruke pengene på å reise et sted sammen.

True that! Det hører med til historien at den ene klubben opplevde at beskriveren hadde dobbeltbooka seg, og valgte å beskrive for den klubben som ikke arrangerte i Gudbrandsdalen.

Jeg spør dem hver dag om de veit at jeg elsker dem, og det trur jeg de gjør. Men til Aiko: "Hva kan jeg gjøre for deg, mitt livs lys?" Til Imouto: "Hva kan vi gjøre for å tone ned grevlinglydene så det er litt lettere for folk og fe og se hvor kul og nydelig du faktisk er?"

Jeg var påmeldt til to MH'er med jentene før vi omsider fikk gå på den jeg desperat spurte om plass på 1 uke før datoen for MH. Hver gang har det vært mangel på personell som har vært årsaken til avlysninga. Innimellom her har MH'ene vi fant som alternativ, vært fulle.

Imouto fikk feks "går fram til kjeledressen idet fører setter seg ned", fordi hun ikke gjorde noe som passa inn i de andre boksene, men kom bort idet jeg lokka på henne. Hun var nemlig ferdig med dressen idet den hadde reist seg, og var på vei ut i skogen for å finne på noe annet. Jeg synes det er litt merkelig at det er SÅ himla livet om å gjøre med disse MH'ene at folk reiser land og strand rundt for å gå for den og den beskriveren eller i det og det landet. Som alle bedyrer, så sier en MH noe om hundens mentale sammensetning i de situasjonene den blir utsatt for, men dersom utfallet blir diamentralt motsatt av forventa, så er jo også det interessant og sier noe om hunden.

Gratulerer så masse til X'en, menneskebestemor og hun der unge, freske som har blitt tante!