SandyEyeCandy

Alle jeg kjenner som driver med weight pull kjøper på Biltema. Aner ikke pris pr kg.

Jeg skulle ønske folk heller kunne snakke mer om hvor bra det er heller enn å spre sånn skremselspropaganga, jeg. Fin artikkel fra nettopp Sverige hvor en veterinær snakker om Bravecto.

Det jeg skal foreslå som første ledd i kontakttreninga er kanskje litt ufresht å gjøre med en hund med løse lepper, men likevel: Sett deg på huk foran han med en godbit i munnen og la han ta den. Det lærer han å fokusere på fjeset ditt, samtidig som han lærer å ta pent. Det begynner jeg alltid med på valper, og det virker jo ikke som han skjønner greia i det hele tatt om du står der og koper i 10 min (!) uten at han søker kontakt med deg, så begynne med valpetrening er nok ikke så dumt. Hvis det blir for grisete å la han ta godbiten med munnen, kan du holde den opp ved siden av øynene dine og klikke idet han ser mot deg (det gjør du også før han får ta godbiten med munnen, om du velger den framgangsmåten).

Tenk å slutte som din veileder for å bli dekan! Hallo! For et svik!

Jeg leser heller ikke noen her som forsvarere av det som skjedde, men er enig med Belgerpia i at det ikke er bikkjene og "jaktatferden" som er problemet her, men at det faktisk finnes folk som er så konfliktskye og uansvarlige at de ikke engang spør om det går bra, når det åpenbart ikke gjør det.

For meg er mye av problemet veldig dårlige forelesere som ikke kan stoffet, og som later til å velge for lengst forbigåtte teorier bare fordi det passer til dagens tema. I tillegg er det veldig dårlig forberedt og nærmest bare oppramsing av det vi kan lese oss til sjøl, så fellessamlingene har stadig dårligere oppmøte. Jeg har kun vært på en fellessamling dette semesteret, da jeg rett og slett ikke gidder å bruke tida mi på det. Samlingene i basegruppene hvor vi tester ting og jobber med praktiske øvelser er som et verksted, og jeg føler meg veldig heldig med medstudentene mine, så basegruppa redder det hele inn. I tillegg reagerer jeg på at første halvår var ekstremt grunnleggende, til tross for at dette er en videreutdanning med krav om ferdig bachelorgrad i tillegg til minst et års veiledningserfaring. Jeg lærte ingen ting nytt første halvår, og det er veldig kjedelig og lite inspirerende.

Det er ikke pensumet som er dårlig, og det finner du på programsiden.

Også en påminnelse om hvordan stillestående hundeslipp med fremmede hunder kan eskalere og bli skikkelig stygt.

Vel, jeg går på såkalt videreutdanning i veiledning og coaching på en høyskole, og har aldri i hele mitt liv vært borte i makan til dårlig opplegg, så det forundrer meg ikke at du har noen utfordringer knytta til veiledningsekspertisen du har tilgang til. Hold ut, det er SÅ verdt det når du kan levere!

Mulig jeg er litt udramatisk av meg, men jeg skjønner ikke problemstillinga, jeg. Dere ønsker å omplassere hunden, men ikke at oppdretter skal få hunden hjem i mellomtida? Neivel, hvorfor ikke bare sende en epost til oppdretter for å fortelle at dere har bestemt dere for å omplassere, og at dere setter pris på om hun hjelper til med å finne noen passende til å overta dersom hun veit om noen? Dette virker som en enormt stor krisemaksimering, antakelig har ikke oppdretter verken lyst eller kapasitet til å ta til seg en unghund med atferdsproblemer, og dersom hun ikke ser seg i stand til å hjelpe til, så har dere uansett informert og får mulighet til å gjøre det dere har lyst til. Om hun mot formodning insisterer på å få hunden hjem, kan dere si at dere ønsker å stå for omplasseringa sjøl. Det er faktisk ikke verre enn det. Å fokusere på urimeligheter i ei kontrakt før dere i det hele tatt veit om dere må ta på dere "hårdhanskerna" virker fullstendig overkill.

Jeg har i flere år jobba med å vurdere realkompetansesøkere til studier ved UiO, og jeg tenker alltid at det er et mysterium at ikke flere bruker et år på å ta studiekompetanse, i stedet for å søke basert på realkompetanse år etter år, og så og si aldri kunne reelt konkurrere med folk som har fullført videregående og får tilleggspoeng og what not. Føler en seg i stand til å studere, klarer en å ta fag på videregåendenivå også, og de som ikke hadde det noe ålreit mens de prøvde sist av ulike grunner, kommer til å slippe alt det tenåringstullet nå og kan fokusere på det som betyr noe: Å lære, og gaven det er å bruke hodet til noe som betyr noe. Så om ikke annet: Kjemp deg gjennom det med alle muligheten du får etterpå som gulrot! Pow pow!

Bare fordi hun er den søteste i hele verden. Her har hun fått streng beskjed om å slutte å nutte meg i armen mens jeg drikker te, men hun bare MÅ ha litt kontakt likevel. (Og neglene blei klipt før hun reiste tilbake i går. )

Hei. Dette er helt normal løpetidstressing for kjønnsmodne hanner, og det kan være lurt å holde han langt unna alle tisper med løpetid nå, og ikke la han henge seg opp i deilige dufter ute på tur etc. Han er full av lengsler nå, så vær tålmodig og hold ut!

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å lee på et øre, og med tanke på at tissinga begynte FØR vi flytta til stedet vi nå bor på, er det ikke trikken. Det var nemlig ikke trikk der vi bodde sist, og trikken som går der vi nå bor, er så langt borte at det ikke har noe med den å gjøre. Jeg har tenkt på alle de tingene som du nevner, men alt faller liksom sammen idet en tar med i betraktning at denne tissinga ikke er knytta til stedet vi nå bor, men knytta til at jeg går fra henne der vi bor. Jeg er ikke lenger så sikker på denne senil-teorien, jeg trur heller det hele henger sammen med generell følelse av å være utafor. Og jeg holder fortsatt en knapp på "hormonforstyrrelse". -- Oppdatering: Imouto og Aiko bort fortsatt hos sin "bestefar" i ukedagene, og er hjemme med meg i helgene for trening, tur og kos. Jeg savner dem noe helt grusomt når de ikke er her og gråter etter at de reiser, men er uendelig takknemlig for at jeg har tilgang på verdens beste hundepasser som gjør denne situasjonen levelig. Denne helga opplever jeg at vi har hatt STORE gjennombrudd! For det første er hun helt seg sjøl igjen. Hun danser, leker, logrer og går fram i båndet med fyr og fres, sånn hun pleier. Lykkelig på tur med flokken, nær og glad hjemme, kosete med søstra si og glad for å være sammen med oss. Vil gjerne hilse på kjekkaser ute på tur. De første tre ukene på medisinen opplevde jeg henne som veldig flat, øra ut til siden, ikke noe sprut, knapt noe logring og veldig lite glad. Gikk også slapt ved siden av meg uten noe framdrift. Det er over nå! Det andre er at hun har valgt å sove i stua på eget initiativ! Jeg trener jo hele tida på at ting skal være så likt som mulig hverdagen, uten å presse det så langt at hun blir stressa igjen, så de legger seg som vanlig på stua, og så begynner vi med kveldsstell og legger oss. Den første natta valgte hun altså å bli på stua, og hun stressa overhodet ikke mens vi pussa tenner og "avslutta" for dagen. Jeg hørte at hun vandra litt på natta, men hun stoppa utenfor døra vår (alle dører har vært åpne så de kan velge hvor de vil sove), som bare for å sjekke at vi var der, før hun gikk og la seg igjen. Dette er veldig positivt! I tillegg har jeg vært og trent, så hun har da vært aleine i 45 minutter, uten verken stress eller tissing. Vi har også kunnet gå på butikken i flere omganger uten noe styr. Det er baby steps, men iogm at hun har vært så stressa at hun har tissa etter bare noen minutter, er dette STORT. Jeg er veldig glad og optimistisk nå. Edit: Jeg har også øvd på å gå fra henne andre steder enn der vi bor, og det er helt uproblematisk.

Jeg synes IKKE at whippeter (eller andre mynder) er fettete i pelsen! Greit at de er korthåra, men pelsstrukturen er mer som silke enn grov og fettete som en del korthårshunder har. Akkurat som det er stor forskjell på pelsen på spisshunder og andre dobbeltpelsa raser mtp lukt og fett også.

Sendte i går med litt klistremerker og et par washi-teiper. Håper du liker den like godt som jeg gjør!

Veldig forvirra nå, det er da bare en Yousef? Jeg forholder meg til Skam som om det var det virkelige liv, så jeg snakker selvsagt om han Sana er hypp på. Som heter Yousef i serien. Som er ekte i mitt hode.

Who run the world? Russe Girls! Bare jeg som lager konspirasjoner når jeg tenker at årsaken til at Isak så bekymra ut og spurte om hvordan Sana kjente de gutta, er at han veit at Yousef er homo?

Min har en veldig god "gå fram!"-kommando, så jeg sier bare det idet jeg ser at hun begynner å lengte med nesa, og så fortsetter hun framover. Hvis du trener inn dette ved å si det idet hun faktisk tar sats og musher fram eller bare på vanlig tur, som ros og oppmuntring, blir det brått en mye mer postiv opplevelse å løpe.

Hvis du etter to dager begynner å føle det tar lang tid, så har du en lang og fryktelig periode foran deg.

I går utnytta jeg Kristins gjestfrihet til det fulle og tok opp hele kvelden hennes i selskap med verdens skjønneste Mocca (det å bli møtt av ei glad sjokodame i trappa som følger meg inn og hopper opp med et bein på hver av skuldrene mine for å kose? Omg. ) og de sju langbeinte dvergene hennes. Salukivalper er utrolig rare, med enorme poter, nysgjerrige øyne, flappeører og en helt vanvittig mjukhet som gjør at de nesten føles ut som sånne skumputer å ta på. Elsker det. Å ha en sånn silkebolle på brystet gjorde meg nesten helt gråtkvalt. Valpene er sosiale, nysgjerrige, kontaktsøkende, kosete, nære og veldig snille. Sammenligna med shibapopcorna jeg er vant med biter de nesten ikke heller! Jeg har tatt noen bilder med mobilen, bare for å dele litt av kveldsopplevelsen med dere. Jeg kunne helt seriøst tatt med meg hvem som helst av dem hjem. De driver slett ikke bare med myndesoving, men i fart er de umulige å ta bilder av med mobil.

Aha, det er jo litt forskjell på "arbeidskrav" (veldig morsomt høyskolebegrep) og endelig eksamen. Det er veldig vanlig at en obligatotisk innlevering bare skal bli godkjent (altså få en bestått/ikke bestått-vurdering) før en får gå opp til eksamen, så at det ikke er karakter er i utgangspunktet ikke så rart. Problemet oppstår dersom dere har blitt lovet en annen vurderingsform, fordi det kan de ikke gjøre midtveis i semesteret uansett om det er en endring studentene ønsker seg eller ikke.

De kan ikke endre vurderingsform i løpet av semesteret, så dette kan dere påklage. Du skriver at det "blei sagt" at dere skulle få karakter. Hva står i emne/kursbeskrivelsen?

Sender deg PM.

Jeg har en ekstra Passion Planner til salgs om noen er interessert. Den er udatert (kan altså tas i bruk når som helst), starter på mandag, er compact (A5) og i fargen paradise blue. Koster egentlig 30 $ + 12 $ i frakt, denne selges for 250.