SandyEyeCandy

Jeg er i gang med treninga igjen nå som jeg ikke har hunder i ukedagene, og gikk på en smell i går! Jeg booker alle timene mine ei uke i slengen, og var med på en fantastisk tung, kul og effektiv time på mandag. I går klarte jeg rett og slett nesten ikke gå, men tenkte det var greit, for jeg hadde jo meldt meg på dancehall sånn at jeg fikk mjuka opp litt. Kommer styrtende inn på treningssenteret og innser at det er "bootylicious" jeg har meldt meg på! 30 minutter med crossfit for rompa, når jeg var helt ute fra før! Ønska meg twerk, fikk burpees. Er bittelitt støl i dag også, kandusi, men skal trene i arbeidstida i morgen, så da retter det seg. Hardt å stå på.

Har kommet hjem fra påskeferie, og har tilogmed sett en helt ekte puli og to ekte mudier i rasens (og min bestefars) hjemland!

Gode råd, hadde det bare dreid seg om spente situasjoner knytta til fôring. TS beskriver også andre tilfeller hvor det blir spent bare ved at hundene er i samme rom, så da virker det ikke lenger som det bare er ressursene som trigger dette.

Denne uka. Jeg prøver å holde det litt våraktig, for nå er jeg i gang med treninga igjen og håper det skal være som en ny vår for meg.

Jeg skulle ha rottweiler, fordi jeg kjente verdens vakreste og snilleste og klokeste tispe, som tiltalte meg enormt med sin nærhet, sin størrelse, driftene sine og hva en kunne få til med en sånn hund. Det var altså ikke rasen i seg sjøl, men henne jeg ville ha. Det hører med til historien at jeg var vokst opp med en familivenn sin tjenestehund, som var noe av det klokeste og lydigste jeg visste om, så jeg hadde veldig mange gode erfaringer med rasen. Men så blei det aldri valp på meg fra henne av ulike årsaker, så da måtte jeg finne på noe annet. Sommeren 2009 fikk min daværende samboer oppdrag i å finne aktuelle hunderaser, så hver dag kom jeg hjem til fire nye "prospekter", med rasestandard fra NKK, youtubevidoer av hundene, oppslag i leksika på nettet, blogger fra eiere og i det hele tatt. Det meste blei forkasta, inntil det en dag dukka opp en liten, rød hund med mandeløyne og trillrundt hode. "I alle dager, er den ekte?" var det første jeg tenkte. Vi leste om hvor rare, primitive og selvstendige shibaene var, og jeg kjente at hjertet begynte å synge. Dette var nesten for godt til å være sant. I tillegg fant vi en oppdretter med ei drektig tispe bare et par timer unna med toget. Jeg fikk hundefolk til å sjekke helsa på hundene, og sendte tidenes innsalgsepost til oppdretter. Hun lot seg åpenbart sjarmere, for etter mye korrespondanse om drømmer, planer og spørsmål, fikk jeg etter noen uker beskjed om at valpene var født, og at den en ene tispa var min. Det var Aiko, som sammen med lillesøstra som kom året etter, tilsammen har alle de egeneskapene som utgjør min drømmehund. Jeg elsker selvstendigheten, at de er stille, at de kan læres alt mulig og bestemmer sjøl når de gidder å gjøre det, at de sjarmerer alle som får oppleve dem, at de har alle instinkter og drifter i behold, at de er helt vanvittig miljøsterke, at de ser ut som den ultimate urhunden, at de aldri blir lei av å være med på tur, at hverdagslydigheten kommer av seg sjøl, at de er så innmari kloke, at de elsker menneskene sine med enorm intensitet og hundeflokken sin med stor begeistring og lojalitet, og det at de er så kule og fine at for meg framstår alle andre hunderaser som helt uaktuelle.

Ja, enig. Nemi, Luna og Mira later til å være all the craze i seinere tid, helt uavhengig av rase, @Sprettballen.

Det er jo noen navn som går igjen i de ulike rasene (og på hunder generelt, som feks Beauty, Bella, Max, Molly, Bamse, Hera, Ekko), og da blir det jo litt rart å bli sur om noen "stjeler" navnet. På shiba er feks Aiko, Shiro, Tetsu, Kuma, Mio, Hiro, Mika, Taro, Chika, Kira/Kita, Kuro, Yuki/Yumi og Yoshi EKSTREMT vanlig. Jeg synes veldig mange bernere heter Bonzo, veldig mange schäfere heter Ekko og Hero og at alle grå elghunder heter Bamse. Om en likevel velger å kalle bikkja si noe sånt, må en liksom bare leve med at det navnet en sjøl synes er finest er utbredt.

Stemmer, jeg har lagd kjøreliner av hullfletta tau. Du finner oppskrift tidlig i trekkhundtråden. Jeg har kobbel fra Ruffwear som er lagd med klatretau og som har karabinkrok i enden. De veier ingenting og varer og varer.

For å si det sånn, hvis noen andre ender opp med å kalle sin neste hund Bakuhatsugama, da forbeholder jeg meg retten til å føle meg navnerana.

Det viser jo bare at vi sjelden er så geniale som vi trur når vi velger navn.

De bor på andre sida av elva fra oss! Skal vi egle oss innpå sammen, kanskje? @Tøfflus, sender deg melding når vi kommer hjem fra Ungarn!

Jeg føler, i all beskjedenhet, iogm at vi traff dere idet dere kom hjem fra parringstur, at naboen over elva burde få komme og hilse på snart...

Jeg har ei tispe som heter Aiko. Det er et enormt vanlig shibanavn (noe jeg ikke visste da jeg fikk henne), så om noen velger å kalle hunden sin det, så vær så god. Det finnes en annen Imouto i Norge, men det skrives litt annerledes, pluss at hun som eier henne ikke kjente meg da hun fikk shiba. Men da denne tispa fikk en valp og eier/oppdretter tenkte å kalle han Aiko, da tok jeg faktisk kontakt. Ikke utelukkende fordi jeg synes det holder med en shibaduo i Norge som heter Aiko & Imouto, men fordi det var en hann, og om en skal bruke japanske navn, så bør de i alle fall brukes riktig. Aiko er et jentenavn. Så hun fant et annet, maskulint og fint navn til han. Jeg synes en skal velge det navnet en sjøl synes er finest. Jeg veit feks om to kullbrødre som heter Milo. Hvis du bor i Vestfold og skal ha en aussie, så må du da bare kalle henne Liver sjøl om @Caroline har en River(song), feks.

Har lagd meg en inspirasjonsliste over hva jeg skal få gjort i leiligheten:

Er det mange Alberter som gir brune valper, eller er det @tmp's Albert som er pappa? For et skjønt fjes!

For å svare på spørsmålet: Jeg gjør det samme som ellers i året, med unntak av at hundene er i bånd. Vi har ikke tilgang på vann på samme måte som før, så det blir begrensa med svømming, men jeg går lange turer i ulendt terreng, altså utenfor stier, og kommer også til å sykle litt nå som jeg har super sykkelvei så langt jeg bare vil. Imouto trekker også kjetting og bærer kløv.

Gresskar er helt fantastisk, men overhodet ikke i sesong nå, så det utgår. Dessuten synes jeg at veldig mange av dem er så umodne at de blir vanskelig å tilberede (jeg rasper med råkostjern for å lett kunne blande det inn), mens de modne ofte blir skikkelig klinete. Heldigvis opplever jeg absolutt ikke at gulerot er noe en legger på seg lett av.

Jeg trur ikke jeg skjønner problemstillinga. Jeg går tur akkurat det det passer meg, og flytter oss bare ut i grøfta eller står stille dersom stisyklistene kommer dundrende. Det går helt fint.

Akkurat det gjør mine også, men jeg lar meg ikke lure.

Skal ikke du ha en aussie? Jeg synes det er veldig kult med navn fra hundenes opprinnelsesland. Jeg har jo en Aiko (kjærlighetsbarn) og en Imouto (lillesøster) fordi mine er japanske, hadde jeg hatt en kelpie skulle den hett Uluru, hadde jeg hatt en rottis skulle hun hett Mädchen osv. Du kan jo kalle henne noe som er fint på engelsk som likevel triller lett av tunga, feks et værfenomen eller fra naturen, hvis du ønsker å unngå navn alle andre har? Lykke, Molly, Happy, Luna, Zelda og generelle tostavelsesnavn er naturlig nok veldig vanlig og vanskelig å unngå at ikke "alle" har. Kanskje får hun et navn på stamtavla det er lett å lage et hverdagsnavn av? Kanskje kan hun kalles opp etter foreldrene?

Når jeg har brukt svømming som trening, så har jeg løfta dem ned i vannet iført flytevest, og sjøl stått på flytebrygge og holdt dem igjen i langline der de svømmer håpefullt på stedet mot land. Jeg kom forresten på at jeg brøyt båndtvangen i fjor, da jeg hadde tatt av båndet på Aiko som apporterte pinner i vann, da hun til min store forskrekkelse regelrett hoppa ut på dypet og la på svøm i store sirkler, bare fordi det var deilig. Den var ny, forråsidesånn, mine liker jo ikke å bade.

Nå er jo gjenstridige ørebetennelser eller sopp det "sikreste" tegnet på allergi, og at endringer kan inntreffe sjøl på godt voksne hunder føler jeg personlig på kroppen om dagen. Lammevarianten er forøvrig ganske ekkel, den smelter veldig fort og blir rennende veldig raskt, akkurat som lammekjøttdeig ellers.

Jeg rasper gulerot og blander i lammevom til Aiko (det alternativet med lavest fettinnhold), sånn at hun skal føle at hun får mer mat i hver servering enn hun faktisk gjør. Hett tips!

Nå er jo ikke det nevnt som et premiss i denne pest-eller-kolera-leken, men jeg utgår fra at de fremmede som står klare til å overta hundene våre gjør det fordi de har lyst på hund, ikke fordi de trenger noe å øve seg på å kaste ut fra brua.

Takk for innspill, men Imouto har heldigvis ikke de samme symptomene som din hadde, det høres fryktelig ut. Hun tisser bare når hun er aleine her hvor vi bor, ingen andre steder, uansett hvor lenge hun må holde seg, og alle prøver er fine.