SandyEyeCandy

Synes jeg kommenterer dette til alle, jeg, så her kommer en felles oppfordring: Skru opp tida på bildene deres til maks (10 sek)! Med så mye tekst på hvert bilde er det helt umulig å få med seg noe om dere har bildevisninga innstilt på mindre.

Haha, orddelingsfeilmoro, ass. Trudde du snakka om at Facebook enten "banner" folk, eller at Facebook har reagert på et eller annet og derfor banner tilbake. Kortversjon FB-banner: Riktig format på ei ny fil i Photoshop, og legge på elementer lag på lag.

Skjønner, høres ut som en god plan. Det du kan vurdere, er å søke om redusert studieprogresjon, som gir deg rett til å studere ned til 50 %. Det betyr at du kan skrive så mye du bare orker, men at du KAN bruke to år til på oppgaven, dersom armen tilsier at det er nødvendig. Du skal jo ikke bli krøpling i forsøket på å ferdigstille heller.

Hvis du ikke har noen idé om hva du skal bruke de neste to åra på hvor en del av perioden går med til et altoppslukende feltarbeid, så er det vel like greit å vente? Det å få skrive master er en gave, og det å "sløse bort" den muligheten til å velge ditt eget prosjekt, fordype deg, bli ekspert på eget område og drifte et prosjekt av et sånt omfang, på noe du bare kaster sammen, bare fordi du kanskje føler du "burde" fortsette eller andre årsaker som ikke handler om hva DU vil, det er jo veldig synd.

Antar at du snakker om forlenga tid på masteroppgave, og ikke det å søke om utsatt studiestart på en master du har søkt på med oppstart høst 2017: Det er ulike regler på de ulike fakultetene. Hos oss må feks alle som er på sitt siste semester søke om et ekstra innen 1. juni. På andre fakulteter har de ikke denne ansvarliggjøringa av tida som er brukt, men alle har progresjonskrav. Du bør IKKE vente og se, ta kontakt med studiekonsulent nå for å kartlegge mulighetene dine i stedet for å risikere å gå glipp av viktig frist eller at du blir verre og bare lar humla suse. Brått har du mista muligheten for å utsette og sitter der med skjegget i postkassa. Og det kan også være at det er mulig å tilrettelegge i større grad enn hva du er klar over nå.

Hvor i all verden er det du studerer?!? Det å henge opp lister med sensur før ting publiseres i StudentWeb er SÅ 2003!

Tusen takk for fine ord, @Mari, @Teserere og @Pippin&Symra. Det er forkortelsene som er problemet, for jeg har aldri strikka noe med oppskrift før. Men jeg har sydd, hekla og strikka hele livet, og er luespesialist på morsomme mønstre (som jeg tegner sjøl på ruteark, hehe), fasonger og masker, så jeg er absolutt ikke n00b på strikking, altså. Da ville jeg i så fall vært enig i at det var litt ambisiøst å sette i gang med en hel genser, men jeg er lei av sokker og luer, så dette er det naturlige neste prosjektet. Og det er kanskje det som gjør meg litt deppa, å gå fra å lekende lett håndtere "alt" av håndarbeid til å føle meg fullstendig idiot. Men jeg gir meg ikke! Har sett på videoer og skal holde på mens jeg toger rundt i England den neste uka. #powpow

Jeg er litt lei meg nå. Skjønner ingenting av begreper og forkortelser i oppskrifta og kommer ikke videre. Finnes det ei god side for å oversette hva ting egentlig betyr, eller? Jeg orker ikke leite gjennom 260 sider her i håp om at noen har skrevet om det samme. Føler meg helt idiot og blir samtidig litt matt over at oppskriftlager antar at alle veit hva "kast om p" og "m vridd vr sm" betyr. Fikk verdens fineste bursdagsgave i dag av mamma. Begynte å grine av glede, herregud, for en jobb! Jeg har vel aldri følt at eplet har falt lenger fra stammen enn nå.

Jeg skriver ikke så mye i Akkurat Nå lenger, men jeg vil så gjerne fortelle dere en historie, som bevis for at det skjer fine ting i verden: Jeg blei tipsa om Mortified-podcasten her på sonen for lenge siden (hvor voksne leser fra dagbøkene de skreiv som barn og ungdom), og da det viste seg at de skulle ha live-show i Oslo i forbindelse med Pride (tidligere "Skeive dager") med fokus på skeive liv, tok jeg kontakt for å få være med, da jeg så for meg at en meget desperat og lite sjarmerende dagbok fra da jeg var i Ghana i -99 og var forelska både i Ellie og Lasse, ville passe bra inn i konseptet. Produsentene holdt på å le seg i hjel, så jeg fikk være med. Det blei posta en promovideo på Facebooksidene til Mortified Norway, hvor jeg forteller at jeg deltar for å gi en stemme til alle dem som ikke tør eller kan. Den viste jeg til alle på jobben, og etter at jeg var ferdig en ettermiddag, kom en kollega ned og blei stående på dørkarmen inn til kontoret mitt mens han fortalte hvor fantastisk han synes jeg er. Hm, hvor vil du hen med dette, liksom? tenkte jeg litt ille berørt, før det viste seg at han prøvde å si at han syntes jeg var flink som turte å bare vandre gjennom verden og være sånn jeg er, åpen og tilgjengelig og helt skamløs når det gjelder det å være skeiv. Jeg svarte: "Og når jeg nevner at jeg er skeiv, så ser jeg jo at folk knepper til, for alle veit jo at jeg bor sammen med en mann. Og da tenker jeg inni meg: Sug litt på den karamellen, du!" Da smilte han mens han så litt rar ut, før dette kom: "Ja, jeg synes det er så fantastisk at du er sånn og kan snakke om dette... For det gjør ikke jeg...!" Så brast det fullstendig for han, og hele historien om hans forelskelser i gutter opp i gjennom og tvilen og løgnen og ikke minst skammen, kom. Etter halvannen time med gråt, latter, styrking og snakking var han trygg nok til å innse at samboeren hans ikke kom til å ta med seg ungene og stikke om han fortalte det til henne, og han skjønte også at dette ikke dreide seg om at hun "fortjente" å vite, men om at han fortjener å ikke skamme seg og føle at han juger. Når jeg fikk bilde på kvelden av de to sammen etter at han hadde klart å fortelle det til henne etter 15 år, sammen med "Takk. Jeg kommer til å huske denne dagen for resten av livet!", var det min tur til å grine (på nytt). Og så leste jeg akkurat om en fyr på litt over 50 som hadde bestemt seg for å komme ut etter å ha sett på Skam. Let love rule, folkens. Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg Verdens beste Mortified-gjeng! Henrik, Frida, Daniel, Kaisa og meg. Og dagbøkene.

Flott, tirsdag uke 28 er jeg tilogm kanskje på bondegård.

Jeg kan dessverre ikke ha den mandagen, for jeg er i England da uten hund og uten mulighet til å snappe...

Nei, jeg er enig. Ikke like god omslutning av hoftekula på denne som på jentene.

Oslo. Hvis du skal ha en skikkelig fin kvalitetskjole til en ålreit pris, så er det stedet å gå. Fine snitt, passe mange ulike kropper og du risikerer ikke å treffe på tre andre med samme kjole, som er "fareb" hver gang en stiller i kjole fra HM eller Cubus. Her ser du et utvalg.

Salg på Oasis nå! Vel verdt turen, ass.

Når du søker opp folk, så legger du dem til, og kan deretter se storyen deres.

Jeg har åpen profil så hvem som helst kan se storyen min, så har ikke tenkt på at noen vil være "venner" også!

Aiko har gått Gaustadtoppen, så da bør alle normale hunder i normal form klare det. Hun har forøvrig gått Galdhøpiggen også, men måtte da sitte deler av nedstigninga i sekk pga blødende negler.

På Bali trur de på reinkarnering, og det er MANGE gatehunder der fordi folk ikke er opptatt av dyrevelferd når de 1) har nok med seg sjøl og 2) trur folk gjenfødes som hunder fordi de fortjener det. At hunder blir brukt til mat er mye bedre enn å leve et liv med skabb og slag. Det er også helt forståelig at folk spiser hund når ressursene er få, men det er ikke forståelig at det tidvis later til å gå sport i å behandle dyra grusomst mulig før de tas livet av. At hundekjøtt selges som kylling til intetanende eller naive turister er jo leit all den tid folk i vesten helst vil spise helt andre dyr, men det er ikke noe verre å bli lurt til å spise hundekjøtt enn å bli lurt til å spise bavian, ku, hest eller lam.

Jeg antar at hesper betyr bunter? Mvh n00b. Jeg kjøpte jo garnet nettopp fordi det er helt forskjellig fra bunt til bunt og fordi de ulike fargesjatteringene ikke er symmetriske, men du tenker at det vil bli finere å bytte mellom nøstene? Jeg trur de farga delene sprer seg godt uansett, altså, men som sagt: Jeg er helt n00b på genserstrikk. Har kjøpt mønster nå og skjønner ikke en dritt. Heldigvis har jeg mamma som kan alt innen håndarbeid, og dere!

Jeg var som sagt på åpninga av Værbitt på Tøyen på lørdag, og kjøpte fire bunter med håndfarga Hillesvåg Ask, for jeg skal også lage Ingendikkedarer-genser!

Da jeg fikk Aiko for snart åtte år siden og da Imouto fulgte et år etterpå, lagde vi furore hvor enn vi gikk, mens nå er det et helt vanvittig antall shibaer (rundt 10, helt vanvittig ) bare i umiddelbar nærhet fra der vi bor. Jeg veit stort sett hvem alle er, eller de veit hvem vi er. Jeg synes ikke at "alle" skal ha seg shiba, men jeg liker at vi tar vare på hverandre når valget nå er tatt.

Har du vurdert katt? Fjellturene du ønsker å komme deg på kan du jo gå uten hund, og med katt slipper du å tenke at du må sette av tid i hverdagen utover selskapet den må ha, som kanskje er det du egentlig er mest opptatt av?

Aiko er et vanlig hannhundnavn til store, barske raser, og et enda vanligere navn på shiba-jenter. På japansk er nemlig Aiko et jentenavn, og betyr kjærlighetsbarn. Ko-ending betyr at det er jente. Så hvis du vil ha et unikt navn, så ville jeg styrt unna Aiko, altså. Jeg synes det er et fint utgangspunkt med hva hunden heter på stamtavla, eller kanskje å oppkalle etter foreldre?

For en gjeng dere er, grattis med fantastiske resultater!

Dogbuddy driver med ganske aggressiv markedsføring i alle fall: Aiko og jeg var ute og lekte i parken, og idet hun nekta å komme ut av vannet, kom det heldigvis ei ung jente som Aiko ville hilse på. Det viste seg at hun jobba for Dogbuddy, og var ute og oppsøkte hundeeiere for å fortelle om det. Hun var forsåvidt enig i at det antakelig vil slå bedre an i andre storbyer enn Oslo, iogm at de aller fleste liker å gå tur med egen hund.