SandyEyeCandy

For meg spiller ikke det noen rolle om de har kommet på bedre tanker nå. På akita og shiba avlives ikke valper med feil tegninger eller lang pels, ei heller de kremfarga. Da jeg var liten dreiv filletanta mi med boxeroppdrett. Jeg var bare en liten jentunge den gangen veterinæren kom for å ta livet av de hvite valpene hun hadde fått, og jeg husker fortsatt den sjokkarta følelsen da jeg innså hva som var i ferd med å skje. Og ikke minst gleden da jeg mange år seinere så en mann komme gående med et par hvite boxere.

Det er veldig mange hunder som piper bare fordi, så nei, jeg tviler på at de hører det eller "får det med seg".

Altså, han "griner" ikke fordi han er lei seg, han hører sikkert ikke at han piper sjøl, iogm at han gjør dette ifm alle mulige slags hendelser. Mange hunder (spesielt fuglebikkjer) har "fløyte i nesa", og det høres ut som du er så heldig å ha fått en sånn.

Husk på at whippeten er en hetshund, som alle de andre mynderasene. Om du ikke ønsker en hund med jaktinnstinkt bør du velge en annen type hund, da det blir ganske urettferdig å bare ønske seg den ene delen av dem.

Woho, hentelapp!

Jeg trur det kan være fint om du forklarer hva alle disse betegnelsene du mener en skal være obs på egentlig betyr, @Stine, for da er det litt lettere å være kritisk til oppdretter også. Jeg aner feks ikke hva L2HGA/HC er for noe, og da regner jeg med at en helt fersk med hund er like blank.

Jeg har hørt om et par belgere som sliter med det samme, og ikke minst denne "gulvredselen" til collier, så kanskje det rett og slett er en gjeterhundgreie å ikke være fan av underlag? Høres ut som meg som du har svaret sjøl: Ignorere usikkerheten (iogm at han tross alt ikke er vettskremt) og vise hva du ønsker deg.

Imouto sier hun GJERNE inviterer samtlige av nabolagets katter på "fest".

Og husk at ikke all håndtering og kos trenger å skje på grunn av noe. Lær henne at din berøring er av det gode, ved at du fraværende koser med ørene hennes mens dere ser på tv, at du stryker over ryggen hennes mens du leser, at du diller med poter mens du prater med andre i familien osv, at du susser henne på magen mens dere snakker om hva dere skal i helga osv. (Jeg innser at ikke alle disse greiene passer like bra for folk som ikke er like corny som meg, men poenget er at bikkja skal bli vant med å bli tatt på og ha tillit til at det er fint og godt).

Vær så snill å ikke begynne å kødde til denne tråden også med krangler om definisjoner og metakverulering rundt etymologi og ting som ikke egentlig har noe med situasjonen beskrevet i første innlegget å gjøre.

De kan i alle fall føle sult.

Nå føler jeg at jeg kanskje var litt vel lur mtp hintet i/på pakka. Blir spennende å se.

Jeg må bare si at jeg synes det er så artig å følge denne tråden og lære ting som gjør meg mer oppmerksom på egne hunder også. Husker ikke hvem av borzoi-damene som fortalte at hun aldri klipte ulvekloa fordi den hjalp til i svinger osv. Plutselig skjønte jeg hvorfor det alltid sitter så mye jord og gress i den, sånn som mine spoler rundt i hagen, og jeg ser også at den har en funksjon når de klatrer oppover fjellsider osv. Så jeg klipper ikke Imouto sin lenger, og stusser bare lett på Aiko. Jeg har jo også tidligere sett hvordan de bruker den til å holde fast tyggebien osv. I nabolaget bor det en blond, langhåra salukifrøken. Hun er kjempeflott, og alle jentene passerer hverandre fulle av ærefrykt. Jeg har så lyst til å snakke med eieren, men både hund og menneske er litt skye, så det blir liksom aldri noe av.

Du er helt sinnssykt dyktig, og den ugla var helt fenomenal!

Det ser ut som en interiørblogg for hunder! De er utrolig fine, alle sammen.

Jeg liker samojeder! Tenk om de hadde vært stille! Siste erfaring med rasen var på D4A. Zoko og Raiden, ett år gamle shibahanner, rulla rundt og tannfekta og hadde det helt supert med en samojedhann. Deretter sto Aiko og jeg foran samojedene i raseparadekø. Der var det både snusing i stumper og sussing mellom alle disse tålmodige damene, og det var riktig så trivelig. Har ei venninne med shiba som akkurat har fått seg samojed, og hun skal aldri ha flere shibaer etter å ha opplevd hvor hyggelig det er å ha en hund som bryr seg om hva hun driver med.

Jeg har heller ikke fått pakke...

Min Josse blei 15-16 år, og fikk slippe når han begynte å lukte rart, mista store dotter med går og blei fullstendig senil. Huska ikke når han hadde spist, når han hadde gått ut eller at det ikke var noe særlig å tisse i senga mens han lå og fikk kos. Jeg tenker at et dyr må få slippe når det ute i naturen ville gått og gjemt seg for å dø i fred. Og når våre kjæledyr blir mindre og mindre kontaktbare og ikke klarer ta vare på seg sjøl, da er det ikke særlig glede verken for dyret eller vi som skal leve med dem å se dem sånn.

Jeg tenker at det betyr å ta hunden på alvor og la den være hund, ikke erstatning for barn, ikke erstatning for sosialt liv, ikke et tilbehør, statussymbol eller leketøy. Jeg har ingen problemer med å snakke på vegne av hundene mine, tillegge dem meninger eller fakter eller late som de forstår mer enn de gjør, for det er sånn jeg er ("alt" har et liv eller en stemme for meg). Men det betyr ikke at jeg ikke forstår at jeg lever med to hunder som er svært nært ulven genetisk og som er svært selvgående med høy integritet.

Var nemlig det jeg mente å huske. Tilogmed Super-Samuraien blir jo helt fjern i varmen. Det er to! Magen har talt!

Så sitter jeg her og griner på jobb. Takk for at du deler, fy flate for en opplevelse.

Og så var det ganske varmt også da, var det ikke? Jeg trur det er to. Magen hennes sa det til meg sist.

Kjøpt det siste Assassins Creed-spillet. Her får han knerte folk, være fysisk og smart på en gang. Vanvittig grafikk! Ellers anbefaler jeg Far Cry-spillene (elska 3-eren!), nå har det kommet en 4'er som passer til PS4.

Dere som har hunder som brummer og knurrer, dere har dem ikke i senga, eller? Det slo meg i natt da jeg våkna av at jeg ikke fikk strukket meg ut fordi Aiko hadde lagt seg ved føttene mine. Da gjorde jeg som jeg normalt gjør, strøyk henne over kroppen og sa navnet hennes, før jeg klappa inviterende på plassen hennes ved hodet mitt. Da hun ikke reagerte, puffa jeg henne lett med hånda. Ingen respons, så da tok jeg beina hennes som en gris klar til grilling og snudde henne over på andre siden, sånn at det var mindre anstrengende for henne å flytte seg en halvmeter (det er omtrent bare nødvendig å velte seg over på andre siden av senga), før vi igjen la oss til å sove. Om jeg var redd for at hun skulle bli sur, så hadde jeg jo aldri håndtert henne sånn, men jeg hadde heller aldri orka å styre med godbit osv i senga på natterstid, så da hadde jeg jo ikke orka å ha dem i senga. Hun er jo vant med at det er godt å bli berørt, og når hun legger seg på riktig plass, så får hun masse rolig kos og suss og sukker nytelsesfylt og fornøyd. Jeg bruker mye humor og tull når jeg snakker med bikkjene mine, så det blir liksom aldri alvor og dårlig stemning av noe, og har bare en gang trengt å bli streng og fysisk, og det var da frøken Aiko var 9 mnd og knurra da jeg ba henne gå ned av senga mi. Som jeg skreiv i første innlegg, så er jeg ikke vant med at bikkjer driver og knurrer og er sure mot meg (spesielt ikke mine egne) ved håndtering og vanlig hverdagsliv, og jeg har det ikke akkurat i ryggmargen at jeg hadde røska tak i bikkja og blitt streng, spesielt ikke med andres hunder. Jeg har det mer i ryggmargen å vende bikkja til å LIKE å bli håndtert eller i det minste tåle at jeg gjør det, sånn at slike scenarioer ikke finner sted.

Jo, med den glupsken der er det definitivt positivt!