Malamuten

Luksus ville jeg kalt det?

Veid henne på tom mage begge gangene da? Viss ikke kan det fort utgjøre litt om hunden nyligbhsr spist og/eller drukket.

Om det er nytt så kan det være greit å få sjekket for uvi bare for å utelukke det. Ellers er det jo vanskelig når de tisser så ofte, for da kan jo et kvarter være nok. Du kan jo teste å gi hunden noe tyggegreier som varer litt eller en aktivitetsleke av noe slag for å se om det hjelper. Handler jo som regel om å få brutt (u)vaner og lage nye vaner og forventninger. ? eventuelt prøv å begrense plassen hans med en grind eller noe å se om det hjelper.

Ikke trass iallefall. Men når du forlater han hjemme alene så regner jeg med du har luftet først? Mens du lufter kanskje ikke valpen rett før du går på do hver gang? Isåfall har du kanskje den avgjørende faktoren der. Det kan selvsagt være uvi, men klarer han å holde seg lenge da? På natten? Eller om du er ute og valpen hjemme alene?

Hvordan får du belastning på ryggen? Med mindre noen trekker selen nedover? Personlig foretrekker jeg nomeseler uansett, ellers har jeg vært ganske fornøyd med non stop sin kort sele som tursele. Den ligger godt og stødig. Men hvorfor ikke bare bruke minipina sele om du har det?

Nå blir det dobbeltpost, men glemte egentlig å svare på spørsmålet ditt. Det er jo ikke direkte unormal oppførsel, men det er ingen hyggelig eller "sunn" oppførsel. Det er jo en form for stress og fiksering. Kanskje pga usikkerhet ifht at valpen begynner sin ferd mot voksen og kjønnsmoden. Kanskje han til en viss grad opplever det som en "trussel" eller kanskje det er bare usikkerhet rundt dem endringen som skjer, bare fordi han ikke skjønner det helt eller vet hva det er. Eller kanskje det er en lukt eller utstråling som er mer enn normalt akkurat nå eller noe slikt og at det trigger noe. Men uansett så vil nok litt rettleiing og erfaring med at det går bra, at dere har kontroll begge veier osv gjøre sitt til at dette faller fint på plass og at dere får to velfungerende hunder i hus? og om det ikke kom frem godt nok i det andre innlegget så er det ikke bare jokkingen jeg ville unngått, men all form for overdreven interesse eller fokus på valpen så den også føler seg trygg og ivaretatt, og for den voksne for å ikke la noe av dette "stresset" eskalere?

Ingen seler (iallefall ikke som passer hunden) skal gi noe belastning på ryggen. Belastningen ligger jo i fronten, samt noe på flankene, litt avhengig av sele og hvordan hunden trekker. Utover det tenker jeg at det er en bra sele for utbrytere utover det bringer den ikke med seg noe positivt man ikke får i andre seler. Om hunden ikke trekker så mye på spiller det jo ingen rolle fra eller til. Om hunden trekker en del ville jeg valgt noe annet.

Har sikkert noe med alder(pubertet) å gjøre vil jeg tro om det ikke er noe annet åpenbart. Det vil nok roe seg etterhvert, men dere bor fortsette å avbryte det, sette grenser og regler. Både for å unngå at stresset den eldste opplever nå utvikler seg/setter seg og for å unngå at det blir bråk mellom de to. Det er jo neppe hyggelig nå heller, men verre blir det nok fremover når yngste blir eldre og skal gjennom noen turbulente perioder hvor både usikkerhet og overdreven tro på egne evner kan bli et tema og hvor slikt fort kan blusse opp til en kjip konflikt. Men du skal ikke se bort fra at dette kan roe seg rimelig kjapt om dere setter noen helt enkle og tydelige krav til eldste om lov og ikke lov, gjør konstruktive ting som å gå tur sammen og skiller de når dere ikke har mulighet til å.følge med. Selv om lukt eller utstråling ikke endrer seg så kan han lære å håndtere det på en bedre måte ?

4 måneder kan være ille. Mye som skjer i valpens hode og kropp. Oftest bedre etter en måneds tid. Synes det høres ut som dere har en god plan jeg, og en fornuftig tilnærming, så dette greier dere nok. ? kan muligens være greit og drille datteren på at i starten nå og kanskje også senere om det dukker opp utfordringer(som det jo ofte gjør i en eller annen form) så må man forvente at det blir mer "trening" enn tur. At man får gå ut å jobbe med helt grunnleggende ting uten at man kanskje får gått så langt eller gjort det man egentlig har lyst til, for å justere forventningene hennes også. Men at det lønner seg for resultatet blir jo en kjekk og grei hund som man kan gjøre det man vil med uten problemer. ? kanskje holder det å starte i hagen med litt sitt, dekk, triks, kontakt og lek(alt ettersom hva hun vil og håndterer). Korte økter og pass på at det blir en balanse mellom lek og ro. ?

Jobb sammen med noen øvelser og håndteringsmetoder som ungen senere, når de sitter godt til både valp og avkom, kan iverksette når de er alene og valpen begynner å tulle. Det kan feks være en kontaktlyd eller en godt innarbeidet sitt eller noe slikt. Handler nok ikke om at den tenker den kan bestemme eller noe slikt, men forskjell i utstråling eller håndtering som på en eller annen måte trigger noe i valpen, være seg at den demper eller at den girer seg opp litt for mye. Om det vedvarer så er det nok en kamp ungen må ta selv til syvende og sist, men det trenger ikke å være noe større problem enn at de får jobbe litt rett i nærheten med enkle kommandoer som bryter adferden og etter en stund vil det nok roe seg. Nå er jo valpen inne i en alder som ofte kan være ganske "festlig" så det er jo fult mulig at dette vil roe seg selv også så lenge den ikke får masse erfaring med det. En annen mulighet er jo at dere er med ut hele tiden nå i starten, men holder dere litt i bakgrunnen og lar ungen ta hunden. Det er mye lærdom i å ikke utøve adferd også, så bare det at den får for vane å gå sammen med ungen uten å tulle vil kunne bidra til at det også blir resultatet når dere evt ikke blir med ut senere. Og de to blir jo bedre kjent med hverandre og det kan også påvirke hvordan ungen er rundt og med hunden. Jo bedre kjent og tryggere jo mindre sjans for at h*n er annerledes i utstråling når dere etter hvert ikke er med ut og jo større sjans for at det ikke blir noe tull?

Så kjekt å høre at dere ikke ble så ille rammet. Kommer du på trening på lørdag, eller er det fortsatt smittefare? Om det er noe som er interessant for deg så ville jeg purret en gang til. Og jeg ville gjort det klart i samme slengen at dette er for dårlig og at om du ikke blir kontaktet rimelig kjapt så mister de faktisk en kunde, oppdretteravtale eller ikke. Det er forøvrig ikke feil å gi tilbakemelding uansett, om så bare for å si ifra om at nå gidder du ikke å vente lenger og at dette er alt for dårlig.

Rå fin??

@Inevs Hadde ikke bekymret meg så veldig altså ang str. en hund på 14 kg er jo ikke så liten å skjør og de har jo språk, de kan si ifra og sette grenser for leken og mange hunder er flinke til å tilpasse leken med den de leker med uten at de må finne ut av ting først. Tipper det går fint jeg Hadde jo to 40 kg malamuter før og de fikk leke med alle, aldri noe problem

Å gå fra 1 til 2 hunder gikk ganske greit for min del. Merket lite til det i starten, med de to første. Men de var rimelig stødige kjekke hunder og hun jeg hadde fra før var jo roen og godheten selv. Men da yngste etter en stund utviklet utageringsproblematikk etter x antall angrep av andre hunder ble det straks verre og da virket det plutselig langt mer med 2 enn med 1. De var store og sykt sterke og da (malamuter) så det var liksom ikke bare den utfordringen med at de girer opp hverandre, når de er 2, men også det faktum at de ble så sterke at jeg igrunn hadde nok med å bare holde igjen og da ble det vanskelig å få til noe god/fornuftig trening på problemet. Ikke umulig, men helt annet sånn sett å gå med 2 kontra 1, om det oppstår noe eller de har noen utfordringer. Det samme gjelder jo trekking i bånd eller sånne ting som ikke nødvendigvis er avhengig av miljøet rundt eller forstyrrelser man møter. Den økonomiske biten er absolutt ikke den jeg har merket mest til, utenom evt kennelopphold, der spiser det fort på seg med 2 hunder. Spiser nok på seg med 1 igrunn ? Plass i bil merkes, når det var bare meg spilte det ingen rolle, men med barn og barnevogn og div ble det merkbart mer utfordrende, men det meste går om man vil Og det der med å kunne ha med hundene rundt til folk på besøk har blitt mindre velkomment her når jeg gikk fra 1 til flere. Det er nok ikke helt uvanlig, men kommer jo selvsagt mye an på hvem man har rundt seg da, hvor glad de er i hund og hvor mye de er komfortable med. Her i huset er valper med fra starten av, blir kanskje en uke eller to hvor det blir relativt rolig, dvs korte turer i roligere tempo, men vi er gjerne lenge ute likevel og bryter det opp til flere turer ila dagen, så det blir nå fort noen timer ute likevel om vi ikke sluker mange km pr tur. Eldste kan godt få trekke/kløve/løpe løs eller legge inn litt søk eller bare ta med en ball å kaste litt eller noe for å få ut litt ekstra steam, om behovet skulle være der. Jeg bruker igrunn lite tid på en og en hund bortsett fra trening hvor jeg ikke greier å trene mer enn en i gangen så går vi stort sett sammen. Unntaket er igrunn bare om det dukker opp noen ting jeg må trene på som er enklere med en og en eller at jeg skal på ski/sykkeltur med litt tempo og skikkelig lengde før valpen kan være med å løpe etter. Miljøtrening, sosialisering osv får de nå på de vanlige turene tenker jeg så det gjør vi heller ikke så mye utav igrunn. Løse hunder kan være vanskeligere i flokk ifht lydighet/innkalling osv. Om de ser noe/lukter noe så er det mye lettere at de tar av sammen og driter i eier om de er to og de begge begynner å dra ivei, eller om den ene begynner å løpe mot/etter folk/hunder/spor/vilt, da er det lettere at den andre lar seg rive med også selv om den i utgangspunktet har en grei innkalling. Lettere at de blir tøffere bare av å være to sammen også, slik at ting de tilsynelatende ikke har brydd seg om før kanskje kan bli spennende å sjekke ut likevell, og med høyere motivasjon så kommer jo også muligens dårligere lydighet. Samt de kan bli så opptatt av hverandre i lek at det kan være vanskelig å nå igjennom. Det jeg har opplevd som mest slitsomt er nok den tiden jeg hadde en malamute og en malle. Sistnevnte ville jeg trene hundesport med og malamuten var ikke spesielt gira på det. Så da ble det litt dårlig samvittighet mens han satt mye i bil på trening også litt ekstra slit med å måtte gå en skikkelig tur etterpå for hans del, der jeg ellers bare kunne luftet litt å kjørt hjem om jeg hadde hatt to hunder som fikk utbytte av treninga. Og det frista ikke alltid like mye på slutten av en lang dag med jobb, flere timer på trening også tur. Ellers har det gått veldig fint, selv med delvis forskjellige hunder innom her. Om de ikke trekker feks så gjør ikke det så mye så lenge de kan være med å løpe, eller selv om de er litt latere enn andre så gjør ikke det noe så lenge de er med på turen vi skal gå. Eller selv om de ikke er så lette å trene med så gjør ikke det så mye heller så lenge de kan slippes løs å liker å leke litt feks, da kan de få være med på "trening" lell å få komme ut like mye og de får løpt av seg energi også etter en ball eller noe og vi gjør litt tøysetrening for gøy. også går vi jo mest tur osv de fleste dager uansett. Så, 2 kan være enklere enn 1 eller mye verre, 3 kan også være enkelt og greit, det kommer mest an på hundene. Nå vil jeg ha rasen jeg har, med alt det medfølger, 2 er oftest ikke enklere enn 1 med hollender som ikke nødvendigvis leker så fint med andre, det er mye som skjer i hodene og ting skjer fort, de girer opp hvernadre osv. det er nå sånn det er, det funnker, men blir litt ekstra med det. Det er pr nå verdt det for min del så da blir det sånn. I alle andre fall ville jeg nok hatt mye fokus på at hund nr 2 skulle vært en "enkel" hund,av rase/type. Garanti har man aldri, men det øker sannsynligheten for at ting blir greit og kjekt. Med enkel så mener jeg for min del en hund som er mild og omgjengelig, gjerne lett å ha løs med liten radius og naturlig "lydig"/førerorientert og en type som kanskje ikke har så lett for å fyre seg for høyt opp(siden det igjen kan skape utfordringer som utageringsproblamtikk eller hunder som går i klinsj eller gjeting/jaging av syklister/biler eller hva, alt ettersom hvilken rase/type det er), at den kan være med på alt vi gjør, om ikke yte det samme som den andre så henge på å like å være med. ikke for stor str forskjell, hadde ikke tatt en chihuahua inn her feks. Men hadde ikke trengt å vært så mye større bare det er litt større og litt mer robust.

Det hender ja, men en time tur på dager med sykdom hadde jeg nok ikke hatt dårlig samvittighet for, spesielt ikke hos hunder som får mye til vanlig. ? Jeg pleier ofte å gå flere litt kortere runder når jeg er syk, for å sele opp dagen litt liksom. Ellers kan man jo bruke ski/sykkel/kløv/kjetting eller noe om man vil slite ut hunden litt lettere(men neppe nødvendig). Bruker hagen litt til søk etter mat på rolige dager. Og søk er fint å gjøre inne også. Bare å gjemme masse mat rundt om så kan det bli en grei økt for hunden mens du sitter i sofaen. Men som sagt, én time tur er da helt innafor, selv om det er litt mindre enn vanlig eller ikke veldig utsvevende.

Jeg har aldrr hatt hund sammen med noen. Jeg har hatt samboere som har hatt egne hunder og ikke egne hunder, og jeg har hatt mine hele tiden. Har aldri vært et problem i forholdet. Men med mine og dine hunder har man jo alltid sluppet konflikter knyttet til hvem sin tur der er nå, hvem som gjør mest eller minst, hvordan man skal oppdra og ikke osv, og selvsagt alt er avklart, ingen forventning til eller formening om at typen burde gå tur med mine hunder =ingen irritasjon om han ikke gjør det. Eier man sammen kan det jo bli litt mer turbulent alt ettersom. Og for de som ikke har vært hundemennesker så har de uansett ikke blitt pålagt noen stor byrde av mitt hundehold. De må tåle at det går med noen timer til tur og trening og at hund er noe fokus i både hverdag, helg og noen ferier(samt at de er i hus). Det kommer med på lasset med meg det, for jeg skal ha hund, så det må de bare tåle. Jeg er ikke spesielt utsvevende mtp festing, sosiale sammenkomster eller andre slike aktiviteter uansett så det hadde nok ikke vært så stor forskjell på det punktet heller for min del med eller uten hund. Og prinsippielt sett så kan jeg ikke si at jeg synes det er noe som burde være problematisk i et forhold enten en viss tid og fokus må brukes på bikkjer, barn, jobb eller andre hobbyer. Sånn er det å dele liv med de fleste tror jeg og vi er forskjellige. Greit at min type feks liker å sløve halve dagen i senga eller prioritere annerledes enn meg, greit om de ikke vil ta noe ansvar direkte for hundeholdet eller interessen min, men de må faktisk tåle at jeg står opp å gjør noe annet enn dem da. Samme hva det er. Det er det jeg liker/trives med. Også passer jeg på å ikke ta styring over all ferie etc, jeg setter ikke bort hundene mer enn nødvendig, men gjør selvfølgelig det om det er stemning for en ferietur uten hund eller noe. Og hundene må selvsagt tåle noen kvelder alene for at vi skal kunne ha en date eller bytur eller hva som helst vi har lyst til å gjøre sammen som ikke lar seg kombinere med hund. I huset er det gjort lite endringer. Har matskål og vannskål fremme, noe utstyr i gangen og evt en grind eller et bur stående i perioder om det skulle være nødvendig(og hvorvidt det er bur eller grind kommer jo litt an på hunden, noen hopper over grind feks) og utforming og muligheter mtp romløsning. Hår og støvsuging er vell den største endringen som følger med mange hunder ? har igrunn aldri valpesikret noe spesielt heller utover å holde det veldig enkelt hjemme en stund, dvs minst mulig ting/leker/sko etc der hunden får tak i det. Lukke dører av samme årsak om det er noen fristende rom som ikke er like ribbet som der vi oppholder oss mest. Tar vekk gulvteppe i starten for å unngå tiss på de. Men ellers er ledninger, møbler, listverk, gulvtepper(når hunden får litt kontroll på blæra) m.m. akkurat som ellers, med mindre jeg får grunn til å endre på det? Hverdagen med hund trives jeg i, selv om det er stunder hvor man kanskje ikke det like lyst på det? men dette er som regel sporadiske og forbigående stunder. Og aldri noe i nærheten av å tenke at jeg ikke vil ha hund. Hund har meg så mye mer enn det tar, alt i alt. Så definitivt verdt det. Synes sjeldent problemet er at hundeholdet er i veien, det går opp fint igrunn, selv om det noen ganger kan være litt stress med feks å ha den turen man må ta. Når.man skal noe etter jobb, eller noe som starter i rett tid på helg, som hunden ikke kan være med på så må man bruke en del mer tid å krefter på å gjøre sånt der andre bare kan svippe hjem å skifte og spise litt eller stå opp og bruke god tid på alt det andre der måtte ønske. Og dårlig samvittighet fra tid til annen pga litt for mye alenetid en dag eller litt for rolige perioder hvor man ikke kan eller orker å gi så mye som man selv kanskje føler man burde. Det meste av evt utfordringer har løsninger,.spm er jo hvor mye man vil det, hvilken krets man har rundt seg(feks ifht pass av hund eller hvor velkommen hunden er til å bli med rundt på besøk osv). Og du og samboer ble avklare ansvarsområder hvor mye vil han dette? Er det din hund eller er det deres hund? Vil han ha hunden om du blir borte i perioder? Har dere andre som kan passe evt lengre perioder ved behov? Evt hvor mye kan man ta seg råd til ifht å kjøpe hundepass enten det er pga jobb, reise, travel hverdag eller hva?

Hva er problemet??? siden du spør så.svarer jeg, sånn ut fra mine ønsker og prioriteringer både før og nå så høre jeg igrunn ingen negative/problematiske områder i det du skriver? Med mindre det er noe jeg misser i mellom linjene her? Men jeg skjønner hvor du vil med noe av det iallefall, og svaret der er vell dessverre bare at det må du kjenne på selv. Det handler jo hovedsaklig om ønsker og prioriteringer. For noen er det viktig å feste, reise, jobbe, sove etc, og sånn sett passer kanskje ikke hund inn. Mens for andre er ikke det noe tema og alle "offer" man evt må gjøre for hunden virker kanskje ikke som noe tap. Kanskje er man ikke en type som hadde gjort slike ting uansett eller kanskje er hund så viktig at alt annet blir uviktig. Det er jo og forskjellig hvor stort nettverk man har rundt seg av folk som kan og vil passe hund osv også, noe som kan være avgjørende for noen. Samt økonomi til en viss grad selvsagt. Edit: de fleste må vell jobbe, men mente altså jobb som ikke (så lett) lar seg kombinere med hund. Mye jobb, karierebygging, off-shore, utenlandstjeneste, en del reisejobber etc.

Vi kan godt prøve igjen en dag ?

Det kommer nok med litt tid, bare fortsett å ha et sted som er plassen hennes når hun skal hvile. Det dere evt kan tenke over er om det er kaldere/varmere ved døra enn der dere vil ha henne. Om det kan være en faktor.

Det spørs nok hvem som spør, men jevnt over rosemaler jeg iallefall ikke. Jeg sier at det tar en del tid, innsats og penger, at det er mer en livsstil enn en liten tur om dagen. At man må tenke på pass osv om man skal bort, hvor lenge hunden har vært alene om man arbeider og har mye annet som skjer osv. Men at det finnes som regel løsninger om man gidder og engasjere seg litt i det, og at det for min del iallefall gir mer enn det tar. Men man bør jo selvsagt gå en viss iboende interesse for hund og interesse for eller iallefall en viss trivsel med utendørsaktiviteter/friluft, selv om det er bare en times tid eller noe ila dagen og ikke ekspedisjoner liksom. Men det blir jo en daglig aktivitet og det kan fort bli surt etter hvert som den første "forelskelsen" går over og man fortsatt må traske den der daglige turen i all slags vær. Prøver også alltid å nevne at det finnes tiltak man kan iverksette her også på dårlige dager eller i tidsklemma som kan lette stresse noe for en selv og fortsatt gi hunden et godt og innholdsrikt liv. Sånn som godissøk, lek, søk etter andre ting både inne og ute, sykkel/kløv/kjettingtrekk e.l. om man trenger sliten hund på kortere tid, eller bare det at noen ganger kan det være artigere å gjøre noe annet med hunden og, selv om det ikke nødvendigvis er tidsbesparende eller man har noen mål om konkurranse eller noe slikt. Spor, lydighetstrening, smeller, feltsøk etc. Og hvordan en del ting kan bakes inn i hverdagen, i familielivet etc så ikke alt bare kommer i tillegg til. Synes uansett det er en fin ting å spre fokus på at det er mye småtteri man kan gjøre som krever lite eller ingenting ekstra av oss, men som kan gjøre store forskjeller for hunden sånn i det daglige. ? Så det kan være givende og "enkelt" med hund. Det finnes løsninger for det meste. Mange kan man gjøre selv uten noe mer om å men, andre kan man kanskje kjøpe seg etter behov, om man ikke har tilgang på venner/familie som vil passe hund etc. Kennel feks, hundelufting alt ettersom. Men man må ha interessen og lysta. Hunden er der hver dag og gir mye positivt, men det tar også en del tid og det faller fort igjennom om det ikke egentlig er så om å gjøre hverken å ha hund i seg selv eller være ute på tur etc.

1. Spørs hvor tålmodig du er. Jeg hadde kanskje prøvd å fått til sitte/ligge i ro og uten lyd, men vet med meg selv hvordan gjennomføringsevnen blir, noen ganger har man det mer travelt og da blir det fort krøll om det blir veldig lite konsekvent. Men jeg hadde prøvd å starte der å se hvor dypt det sitter. Kanskje sitter det ikke så dypt og har seg ganske fort når man bare tar tak i det, og da er det jo greit. Viss ikke hadde jeg personlig nøyet meg med at hunden skal sitte/ligge i ro mens vi ordner oss samt litt selvkontroll på vei ut når vi kommer så langt, ikke bare ruse ut døra når de blir løst ut fra sitt/dekk. Tenker at generell ro er det viktigste, det vil ha en viss smitteeffekt uansett, også på lyd m.m. og ting vil roe seg noe når denne perioden er over igjen. Om det så da er igjen noe lyd så vil det være lettere å ta tak i siste rest når hode og kropp har roet seg, selv om det kanskje vil gjenstå en liten jobb. Men kanskje forsvinner det helt igjen også. 2. Her ville jeg nok lagt om litt én stund. Om jeg ønsker å gå tur bare for å gå tur, uten å trene eller tenke så mye på hadde jeg oppsøkt plasser det er lite folk og hunder å møte. Øvrig ville jeg tatt turen mer som ei treningsøkt enn en tur. Jobbe med fokus og ro også der det ikke er forstyrrelser eller konkrete problemer å jobbe med. Ikke trekke i bånd, ikke vær helt oppslukt av alt rundt, lukter, syn eller gå å lete etter spennende ting. Men fokus på deg. Lad opp med godis og leke, stopp å vent når hun hiver seg frem, Ikke bare vent til båndet er slakt, men til du ser at hjernen skrur seg på igjen at kroppsholdningen endres og at hun begynner å ofre noen tanker til deg som henger bak der. Bruk enkle lydighetsøvelser, triks, bruk miljøet rundt dere til noe positivt, man kan hoppe opp på ting, løpe rundt, gå slalåm mellom eller mye annet som gjør at man får ting å belønne, bygger samarbeid og jobber med å holde fokus på noe annet enn å fyre seg opp å stresse avgårde eller falle ut på andre hunder etc. Ikke sikkert de får de helt store resultatene før perioden roer seg, men du vil ha mye igjen for arbeidet her i ettertid uansett og det vil definitivt være en faktor i favør før at dette ikke blir en adferd hunden lærer seg å ha og tar med seg videre. Fordi hun ikke får utøvd den så mye når du holder henne opptatt med andre ting. Jeg ville nok også lagt turer i befolke områder til steder hvor det er forholdsvis oversiktlig og finnes en del muligheter til å trekke seg litt unna og gitt litt avstand i passeringer osv for å gjøre det enklest mulig. Der man ikke har sjans til å nå igjennom ville jeg bare kortet inn båndet å gått forbi uten å gjøre noe mer utav det i hverken den ene eller andre retningen. Å sitte i en park e.l. å se på livet, kan også være fordelaktig, men ikke alltid like lett eller behagelig på denne årstiden. 3. Finn en måte å unngå slikt på mens det står på. Ha med på jobb, ha med i bilen, kompostbinger eller lignende, bur om nødvendig. Test gjerne litt økt aktivitet nå, fortrinnsvis før hun skal være alene, slik at hun er sliten og kanskje sover godt. Det kan være slitsomt mens det står på om man begynner tidlig på jobb etc, men det er fordi en periode også kan man kutte ut igjen. Og det er verdt det for å slippe å komme hjem til rasert hus. Har også sett folk legge igjen en bunke med aviser som hunden kan rive istykker forn skåne andre ting og lettere å bare rydde opp. Eller melkekartonger pakket inni hverandre med noe godis innerst som hunden må jobbe for å komme til. Etc. Ja gjerne tyggeting tilgjengelig og evt noen leker. 4. Jeg hadde bare avbrutt sånt. Avledning er fint om det funker og man har godis e.l. tilgjengelig, viss ikke hadde jeg bare sagt nei, løsnet henne rolig, men bestemt fra båndet eller tatt tak i halsbåndet å holdt til hun roer seg om hun hopper osv, igjen, bare rolig og bestemt. Det må helt sikkert gjentas en del ganger, men da får man bare være litt tålmodig å unngå at hun får holde på sånn selv om hun fortsetter å prøve seg. Også prøve å huske godis for avledning så ofte som mulig?

Det skjer jo. Noen får samme resultat, noen får bedre og noen får dårligere. Det er jo i grunn bare der det er glippe mellom skål og hoftekul at ting kan endre seg til det bedre med trening og modning, i de andre tilfellene vil det jo være uendret(for hunden iallefall), men noen ganger kan man kanskje få et endret resultat på papiret (rett eller feil) alt ettersom hvem som ser og hva de ser. Men har man ikke tenkt avl så er det jo ikke så mye vits i å bruke penger på nytt røntgen å ingen vits i å dope hunden unødig. Hunden har jo de hoftene den har uansett bokstav på papiret, så det gjør jo ikke noe fra eller til for den, spesielt ikke når det er snakk om D hofter som faktisk er "stygge". Det blir jo neppe fritt liksom. Litt grunne C hofter uten forkalkninger og med en glippe (som kanskje kan bli B om man får kulen bedre inn i skåla) hadde jeg kanskje røntget om, men alt annet er jo ikke så mye vits i igrunn og i praksis gjør det jo ikke noe fra eller til for den gjengse hundeeier eller hund.

Berger sikkert greit i aktivitet, men i pauser osv så kan vell behovet melde seg. Spesielt ute. Godt, isolerende underlag er iallefall viktig om man skal sitte stille. Når alt kommer til alt må du bare se an hunden, men de fleste hunder trenger dekken på det kaldeste. Spesielt om de er i ro. Og det er selvsagt for å slippe å fryse, men det kan og være litt forebyggende og en fin måte å ta vare på rygg og muskler på. Personlig kler jeg på litt for tidlig heller enn litt for sent, men overdriver ikke bruken. Har et dekken som er litt firet, men ikke supervarmt som vi bruker når det er litt i grenseland eller når vi er i aktivitet på skikkelig kalde dager også har vi et skikkelig godt å varmt et som vi bruker til hvile når det er kaldt.

@Kaisen mulig det, men siden du skrev "det gjør hun også når hun kjeder seg og på dager med lite tur" så hørtes det ut som det var litt mer utstrakt enn bare etter hun har vært i bhg.? men det vet jo du best, når det oppstår og om det finnes en sammenheng. Uansett høres det jo ikke såå ille ut og i og med at det også kommer på en rolig dag og når hun kjeder seg så kan selvsagt mye eller lite stimuli være en faktor i hver sin ende av skalaen, men jeg vil fortsatt holde en knapp på at det hun trenger bare er litt hjelp til å finne roa igjen. For utover det høres det jo ut som hun takler det rimelig fint og ikke er overstimulert eller understimulert av betydning. Så med litt hjelp så blir det nok ro i heimen igjen uten å endre på aktiviteten ? Det sagt så kan det jo bli mye i en sånn barnehage så greit å ha i bakhodet. Selv om hun takler det nå så kan det endre seg til senere og. Med alder og hormoner osv.

Ingen av delene sikkert, hun må bare lære seg ro. Og det må du lære henne.