Malamuten

Bruker ofte orijen tørrfôr. Lukter ganske mye og fin størrelse på bitene, iallefall på valpeforet.

Jeg ville ikke stoppet og satt meg ned med hunden, men om han feks er glad i godis eller evt en leke han liker godt så kan du jo forsøke å avlede han med det. Om du har en kommando for kontakt eller lager en smattelyd eller noe og belønner om han ser på deg og blir med videre med fokus på deg. Er han helt lost så hadde jeg bare gått og dratt han med. Kloklipp bruker jeg å legge hunden på ryggen mellom bena mine, belønner det at de ligger der, så klipper jeg en klo og belønner det, så en til og belønning osv. I starten så belønner jeg hver klo/hvert klipp og det gjør jeg igrunn en stund for at de skal lære seg å like det. Spreller de så holder jeg bare rolig fast til de roer seg, klipper raskt og belønner. Har hunden litt sansen for godis så ligger de s om regel rimelig stille etterhvert, selv de som ikke er overbegeistret for selve klippen.

Spørsmålet er jo hva som er viktigst for deg? Som regel finnes ikke den hunden som er perfekt på alle punkter, så da blir det ofte et spørsmål om hva man er villig til å sjanse på av egenskaper og hva man ikke vil sjanse på. Vet av noen som er mye ute på ski og spark med sine korthårs collies, det får du jo mest sannsynlig en hund som er grei å ha løs, men vet ikke hvor sikkert valg det er mtp trekk. Evt så er det jo flere av retrieverne som også kan passe til begge deler, men igjen, ikke like sikkert ifht trekk som feks en AH. Også vil det jo være forskjeller på hvor godt de trekker, hvor langt de orker og hvor fort de løper. De stående fuglehundene er jo og gode trekkhunder ofte, de trekker gjerne både fort og langt og jobber bra. De har jo selvsagt jaktinnstinkt, men ikke på samme måte som polarhunder, ofte. Men man må jo være komfortabel med hunder som løper seg noen runder i skogen, ute av syne. Springerspaniel kan og være et alternativ, men da likt som med retrieverne og collie så vil det nok være litt variabelt hvor interessant den trekkinga er. Mange belgere er glade i å trekke, iallefall de fra linjer med litt fokus på brukshunder. De fleste belgere er og greie å ha løse, men de er jo ikke helt blottet for jaktinnstinkt da.

Skjelvinger kan være så mangt. Lettere å mene noe om det om du får filmet og lagt ut video. Hvordan er hundene mens dette pågår sånn forutenom skjelvingene? Er den urolig? Rolig? Stresset? Peser? Piper? Ligger den eller står den? Får du kontakt med hunden om du snakker til den?

Hvordan er dere fornøyd med den dere har nå da? Er det noe dere savner i den? Eller noe dere kunne vært foruten? Er dere så mye ute av dere trenger en hund med mer "futt" i enn normalt eller er et normalt aktivitetsnivå greit? Og om vi skal bruke den dere allerede har nå til sammenligning, hvilken rase vil du si den ligner mest på i aktivitetsnivå og væremåte? Vil forøvrig tro at en dsg kan passe veldig godt, men i og med at det ikke er en rase som selekteres pga arbeidskapasitet så kan det nok variere en del hvor lette de er å jobbe med og hvor mye de er interessert i å jobbe. Jeg har ingen bred erfaring med rasen,.men kjenner/har kjent noen individer opp igjennom og de har alle vært trivelige og helt greie hunder å jobbe litt med. Fine turkompiser og ? dere ønsker mer futt så finnes det jo jakt/working linjer av både cocker og springer også, om dere synes Labrador feks blir litt stor. Men felles for oppdrettere av slike er jo gjerne at de ønsker at hundene skal bli brukt til noe. Og helst jakt, konkurranse eller jobb(redning, politi, toll) som gir dem offisielle resultater å vise til ifht sitt avlsarbeide. Om det ikke er ditt ønske så går det selvsagt an å prøve seg lell, gode hjem vil jo få kjøpe uansett om det ikke er nok interesserte kjøpere med ambisjoner om konkurranse eller om de har et individ de føler ikke er så godt egnet for de som vil satse(det kommer jo noen ganger valper som kanskje mangler det lille ekstra,men som ellers er kjekke og brukbare på hobbynivå).

Bust og evt brumming er som nevnt tegn på usikkerhet i situasjonen. Det kan eskalere om hunden har det i seg og ta det et steg videre, om han blir presset. Finn måter og unngå konflikten på uten at hunden får slippe unna med å ikke høre etter. Her kan man feks være litt fremsynt å ha feks noe godt å lokke med når man går for å rope inn hunden, slik at den vil komme og kommer selv, eller ved å ha på bånd slik at dere får hanket han inn om han ikke hører. Og pass på at dere ikke er sinte eller frustrert. Det er ikke hunden sin feil om dette ikke er trent nok på eller ikke er trent riktig på så da er det bedre å endre forventningene deres litt og håndtere situasjonen slik det er nødvendig, uten frustrasjon for at hunden ikke etterlever krav som er for høye for den ? Om dette med bust er helt nytt så kan det være at hunden er inne i en litt vanskelig periode akkurat nå. Ikke alle hunder er ferdig med modningsperiodene sine enda når de er 3 år. Eller så kan det ha skjedd noe nå som har gitt hunden dårlig erfaring og dårlige forventninger til disse situasjonene. Uansett er tilnærmingen det samme. Å endre hundens forventninger til noe positivt eller iallefall få Den til å føle seg trygg på at ingenting ekkelt skjer. ?

@Stjerneskinn så vidt jeg har fått med meg så er det ikke bare kastrering av hunder under 1 år som kan øke sjansen for visse krefttyper, men kastrering generelt. Om det er fravær av hormoner som gjør det så vil jeg jo anta at det samme gjelder for kjemisk. Det som kan være forskjell med kjemisk er jo om det er noe i den sprøyta som kan virke kreftfremkallende i tillegg, men det vet jeg ikke noe om, selv om det jo stort sett ikke er positivt å begynne å klusse med naturlige ting. Ifht feks benkreft, som er en av de krefttypene man øke sjansen for å få med kastrering, så skal det likevel sies at det er ingen voldsom prosentøkning. Mener vi snakker rundt 1 prosent eller noe. Dog er det vell en dobling ifht om man ikke kastrerer. På den annen side vil kastrering redusere sjansen for prostata kreft ca det samme så det går vell opp i opp, statistisk sett. Satte chip på en malamute jeg hadde tidligere. Merket ingen endringer på han foruten ønsket effekt ifht tisper med løpetid. Dog har han helt voksen før han fikk chip og en relativt stødig type

Hadde ikke gjort noe annet enn å si at din hund ikke bjeffer når den er hjemme alene, om noen tar det opp med deg. Enten for å klage, eller slik som denne damen som antyder at det er et tema. Ord går begge veier så neste gang hun høre noe så kanskje hun antyder til de det gjelder at hun tror ikke det er denne hunden, men en annen hund. Og da er ballen i gang i motsatt retning. Utover det så er det jo ikke egentlig deres problem at noen tror at deres hund er en bråkmaker når den egentlig ikke er det. Selv om jeg skjønner at det kanskje ikke er så gøy.

Hadde ikke bekymret meg så veldig for det altså, men forebygging er jo alltids greit. Tenk på hvordan dere håndterer det. Gjør minst mulig utav det, vær rolige selv og bare ikke gjør det til en greie. Kan jo forsøke å feks kalle til dere hunden med lys stemme, be den legge seg eller gjøre noe også belønn. Eller bare geleide den bort rolig og bestemt den legge seg.

Hva tenker du med om ting kan bli mer komplisert senere? Fordi du har brukt klikker? Fordi du ikke tenker å fortsette med det? Eller hva? Men nei, det er ikke noe negativt med å bruke klikker, og skal du bruke det så er det jo like greit å starte med en gang, selv om det ikke er noe problem å lære inn klikket senere heller. ? Men tenker du å bruke klikker som belønningssignal eller tenker du på shaping/"klikkertrening" der hunden skal tenke mye selv og tilby adferden med minimalt av hjelp/lokking? Om du vil ha en shaping hund så er det nok greit å starte så tidlig som mulig med den tilnærmingsmetoden for å få den klikkerkloke væremåten?

Lov å prøve seg forsåvidt, blir ikke støtt av det, men sjeldent jeg gidder å bidra på sånt. Da skal det være noe helt spesielt og noen jeg kjenner til så jeg vet historien bak. Personlig hadde det ikke falt meg inn å opprette en spleis for å ta vetrinærregninga, de aller fleste har råd til enten en god forsikring eller å ta opp et lån. Sure penger å ta lån på sikkert, men sånn er det nå da om man ikke har sikret seg på annet vis.

Hvilken rase er det? Hvordan er hundene mtp hverdagslydighet og oppførsel ute? Hvordan hundehold ser dere for dere? Tur? Trening? Kurs? Kommer begge til å være aktive med hundene, gå turer sammen osv eller vil det meste falle på en av dere? Og er de samme kjønn eller forskjellig? Det ene som kan bli utfordrende er jo om de to hundene skulle bli uenig om noe og er jevnaldrende. Om det er en mild rase og eller forskjellige kjønn så går det antagelig bra. Evt litt dårlig hverdagslydighet e.l. trenger heller ikke å være noe problem om dere er to om det og kan gå med hver sin hund. Da blir det jo nesten som å ha en hund og man kan fokusere all oppmerksomhet på den ene man går med. På mye er det bare å doble mengde med to kontra en, men er det noen utfordringer, spesielt ute på tur osv så kan en være en håndfull, men to kan virke som ti, fordi de girer opp hverandre pluss at man må dele fokus på to og begge hendene er opptatt med bånd osv. Om man går med begge alene. Litt ettersom hvem man har i sin omgangskrets så kan jo to hunder bli for mye til at folk vil at dere tar med hundene på besøk der en hund kanskje hadde fått bli med inn. Ikke avgjørende for noe, men greit å ta med i beregningen. Det samme med pass, det kan være vanskeligere, iallefall om man tenker privat pass. Ellers tenker jeg at det meste ellers stort sett går bra, om en skal noe så kan jo den andre i verste fall være med i bilen om ingen er hjemme og hunden ikke vil være alene og er noen av dere hjemme så burde det gå bra uansett. ?

@simira har du sjekket finn.no? Non stop sitt er ganske normalt i str og ganske smal passform. Ikke sånn problematisk smal, men passer fint til slanke eller normalt byggede hunder. Ikke sånn som hurrta sine feks som fort blir veldig svære når man går litt opp i størrelsene. De er ikke av de tykkeste, men dekker godt og ganske god kvalitet på foret virker det som så varmer godt ifht tykkelse.

Har iallefall fått meg en trekkhund nå, stakkars valpen er vell omtrent den eneste som jobber når vi er på tur uten andre folk og hunder iallefall Til gjengjeld er hun veldig flink da, og utrolig sterk og utholdene og flink til å fordele energien og jobbe jevnt og effektivt. Og hun liker det godt virker det som. Bitteliten snutt fra vår første sparktur, blir nok mange flere håper jeg, men må fikse skikkelig bremse

Hunder generelt er stort sett veldig tilpasningsdyktige, voksne lettere enn valper og unghunder gjerne. De fleste hunder krever ikke noe spesielt i den forstand at du nødvendigvis merker så mye på hunden, så det handler vell mest om hva hver enkelt av oss tenker om den saken og hva vi selv er komfortable med. Personlig tenker jeg at en time utenfor hus/hage er en grei nedre grense for de fleste hunder sånn på det jevne, så får man se an sin egen hund ifht hva man fyller denne tiden med. Noen vil kanskje bare rusle rolig rundt å snuse i grøfta eller se på livet, andre vil kanskje løpe en tur eller trekke, andre vil kanskje helst trene osv. Også har vi alle dårlige dager og travle dager osv hvor vi er mindre ute og kanskje noen dager vi er mer ute og det tåler de selvsagt og helt fint. Og ingenting galt i å være mer ute en dag og litt mindre en annen osv, selvsagt. Høres ut som dere har et aktivt og fint hjem til en sheltie For min del er hunder fra ca den alderen med på det meste som jeg ville gjort med en voksen hund. Ihvertfall ifht tur, setter lite begrensninger på det når de nærmer seg halvåret. Ellers er det jo ofte som valper og unghunder de er mest krevende, mye energi og ikke så vellutviklet impulskontroll og sånt, likt barn. Så er han fornøyd nå så blir han nok iallefall ikke mer krevende med alderen Og om hunden maser så husk at det ikke nødvendigvis betyr at den trenger å gjøre noe, ofte handler det om at de trenger litt veiledning og hjelp til å roe ned også. De er ganske formbare stort sett.

Så lite som det går an tror jeg. Blir det krise så får jeg vell gå ned i elva her å fiske og hente vann @Tonje Haha, ble nesten så jeg tenkte tanken, så regner med det er noen som føler på div ting nå ja

Tja, der er man vell forskjellig. Og det at man vil til topps betyr jo ikke at reisen dit ikke betyr noe. Men det er sykt mye arbeid, tid og penger, selv med en hund som har gode forutsetninger. For ikke og snakke om tid. Og skal man ta vare på alle som kanskje ikke er egnet så kan man i verste fall aldri nå dit. Hunder lever som sagt noen år og de fleste har begrensninger på antall hunder de kan ha og ta vare på på en god måte. Så for noen er det da naturlig å bytte ut evt dårlige hunder. Veldig mange av de som driver på dette nivået driver jo også avl, kanskje jobber de med hund i tillegg og har sånn sett flere mål med sin hund og trening enn bare å vinne en konkurranse. Så er det for all del noen som bare vil konkurrere og det er alt som betyr noe, og det kan man jo sikkert synes er trist, det er ikke for meg iallefall, men jeg synes ikke nødvendigvis det er et problem eller feil. Om noe så ser jeg at det også har visse fordeler for rasen og avlen bla, om ikke for individet nødvendigvis. Evt som nevnt så kan det jo alltids diskuteres hva som er verst/best også av at en hund som gjerne hadde tatt et mer laidback liv, kanskje heller hadde kost seg på tur etc blir boende til noen som vil mye og trener mye, selv om treninga er belønningsbasert og positiv. Veien blir lang for slike hunder og kanskje er det like greit at de heller kommer til noen som bare vil ha en turhund eller en hund å trene med for gøy/aktivisering uten at konkuranse er et mål i det hele tatt. Hvordan hunden fungerer ser man jo gjerne relativt raskt. Det er som sagt ikke sånn at disse som virkelig satser på hund og konkurranse ikke jobber med det de har og bare vil samle på diamantene som dukker opp en sjelden gang i blant. Om hunden er forholdsvis stødig, har litt driv og er lett å belønne så er de fleste rimelig fornøyd altså å legge ned resten av jobben uten spørsmål. Men de som ikke er så glad i å jobbe fra naturens side, det er tungt altså å få opp og en vei som er lang i utgangspunktet blir jo rett og slett uutholdelig. Da er det ikke gøy lenger altså. Jeg kan godt akseptere å få en sånn hund, men da blir det ikke trent med. Det er noe av det minst givende som finnes. Da går vi tur. Ja, men bruks er en konkurranse. Det er ikke noe annet. Så en hund som ikke funker på konkuranse funker jo ikke til bruks. En jakthund som jakter funker jo perfekt. Men en jakthund som ikke gjør det bra på prøver vil jo heller ikke bli noen stjerne til folk som er opptatt av premiering av sine jakthunder, så den vil jo ha samme sannsynlighet til å bli omplassert. Selvsagt, men det sier jo noe om hunden, i tillegg til kanskje mentaltester og evt andre prøver, tester eller relevant informasjon man finner. Og jo flere hunder som er testet i høyde og bredde jo mer sier det om ting. Ikke alle resultater i en hvilken som helst sport er relevant for andre sporter eller kanskje ikke så relevant i det hele tatt, men mange går gjerne på kryss av hvernadre og så det er ikke sånn at man nødvendigvis bare må se innen den sporten man selv bedriver. De fleste får til mye med ok hunder. De fleste har bare ok hunder og det er det de jobber med. Også er det noen som får til mye med mindre enn ok hunder fordi de gidder. Det handler ikke bare om hvor flink man er heller, men rett og slett å orke. Fordi det tar så mye mer tid og arbeid. For de fleste så er det ikke spesielt givende å bruke 7 år på å komme seg til mesterskap også må man liksom pensjonere hunden etterpå fordi den er for gammel. Det er din definisjon. Om det er et livsverk å få bikkja opp i B bruks eller klasse 3 lydighet så er det ingen god brukshund/arbeidshund i min definisjon. Da er det en hund langt under par som man bare har greid å få litt opp i klassene med masse jobb. Iallefall om vi snakker brukshundraser. Det går absolutt an å avle relativt homogent gode hunder så jeg synes ikke det er feil å forvente hunder av en viss kvalitet når man kjøper bruks, arbeids eller jakthunder, det er alltids noen utskudd, for all del, det er en del av gamet, men å ha litt forventninger er vell helst det eneste sunne ifht å bevare de rasene vi har med visse egenskaper inntakte. Og om alle tenkte sånn, avlet sånn og var ærlige om sånt og heller legger lista litt høyt enn å si at "alt" er bra nok og det er eieren det står på så hadde kanskje kvaliteten jevnt over vært bedre og. Den kan man forsåvidt dra til både mentalitet og helse også. Nå mener jeg ikke det er feil å ta vare på det man får altså, all ære til dem som er fornøyd med det. Men fortsatt greit å være ærlig om at dette var ikke helt til forventningene slik at det kan bli hensyntatt og satt fokus på det og. Også kan man jo se mye på trening, lage lekekonkurranser osv, så ser man jo fort om det er konkuransen som er problemet, eller bikkja eller eier. For med mindre det er en hund som faller igjennom pga mentale brister som går på miljø rundt konkurranse så er det jo eier som har gjort noe feil om bare konkurransen er problemet. Det er igrunn ikke det jeg tenker på iallefall, mer det at hunden er tung å jobbe med, og rett og slett har et dårlig utgangspunkt for trening.

Innbilt svangerskap sikkert. Mye som kan tulle til da. Ville bare sett an så lenge formen virker fin ellers? Edit; blir det mye andre plager og evt etterhvert så kan man feks vurdere galastop for å stoppe syklusen og innbilten.

Ja, lufting må du bare regne med en stund enda, men en lengre tur vil kunne gi deg litt lengre pause etterpå, om hunden legger seg til ro og sover godt. Men har du to gode turer pluss luftinger så trenger du jo ikke nødvendigvis å ha opptil flere leke/treningsøkter inne. De trenger å hvile litt og, og gjerne litt sammenhengende. Du kan jo jobbe med å pushe tiden for å gå ut med å be han legge seg istedet for å slippe han ut, men da må du følge med på han etterpå så du ser om han blir urolig og virkelig MÅ på do eller om han bare maste litt fordi han kjedet seg.

Dere har jo ikke noe sånn overdrevent høyt aktivitetsnivå, men sikkert nok ? dog, valper er litt enklere å ha med å gjøre om de er skikkelig godslitne så du kan nok med fordel gå en lengre tur. Da får du nok en bedre pause etterpå også hvor han sover godt. Hvor mye trening osv er jo strengt tatt opp til deg. Hvor stille vil du ha det hjemme? Oppmerksomhet kan være så mangt, rolig kos i sofaen feks. Høres kanskje ut som du er litt for ofte aktiv med valpen, om du skjønner? At det skjer litt for mye/for ofte. Tenker det er bedre å ha litt ferre, men evt lengre/tyngre økter pr gang også for det meste ro ellers. Ifht ro så bruker jeg enten å si "legg deg", om de kan det. Og gjentar rolig, men bestemt om de reiser seg, og fortsetter med det til de legger seg til ro. På de som.ikke kan det så går jeg bare bort å legger dem ned. Helt rolig uten noe mer om og men. Og gjentar. Evt kosestund i sofaen for de som responderer på det om jeg har tid/anledning. Eller man kan bygge en valpebinge og sette dem der litt. Edit. Man kan selvsagt ignorere også om hunden responderer som ønsket på det?

Dette med å være alene er som simira sier mest et individ problem, om det er et problem. Separasjonsangst kan dukke opp uansett hos enkelte individ, men det er vell noen få raser hvor dette er noe mer utbredt enn ellers. Dog går det jo stort sett bra for de aller fleste uansett ? Tilvenning tar man gradvis. Jeg liker å starte med å gå tur også gå inn med valpen, la den roe seg litt også kan man gå ut en liten tur. I starten kanskje bare fordi hente posten eller gå med søpla eller lignende. Man kan jo evt også legge igjen et lite tyggebein eller noe som varer litt for å gjøre det til en positiv greie og holde valpen litt opptatt. I starten er jeg som sagt ikke lenge ute, men når vi liksom er over kneika, at valpen bare legger seg og sover etterhvert eller iallefall er rolig så kan jeg gå ganske fort fra typ 15 min feks til en halvtime også kanskje en time. Og deretter øke på en 30-60 min pr økning, ikke pr gang hunden er alenealtså, men når jeg tenker det er greit å prøve å øke litt igjen så trenger man ikke å gå på 5 minuttere liksom. Så lenge valpen er trygg så foretrekker jeg og ganske raskt komme meg opp på en tid som er lang nok til at valpen legger seg til ro for å hvile heller enn at de bare står ved døra og venter og at man bare gradvis bygger opp utholdenheten deres til å stå våken å vente. Fordi ro og avslapping er det jeg vil ha og det jeg vil underbygge av forventninger fra så tidlig som mulig. Personlig overser jeg om hunden piper eller sutrer litt i starten, de fleste gjør det, men man må selvsagt følge med å gjøre en vurdering på om hunden er redd eller ikke. Er den redd så bør man avbryte og finne en ny tilnærming. Finnes flere muligheter til å komme filme og følge med på hunden utenfra om man føler behov for det, noen bruker skype og har to kontoer så de kan ringe fra mobilen og til pc som står oppe med web Cam feks. Eller det finnes apper til mobilen, men man må ha pc med kamera eller annet kamera som er koblet til net. 2-3 uker er nok ikke nok til å venne en valp til å være hjemme alene så lenge, men du kommer greit i gang og har du mulighet til pass så er det jo ikke noe problem. De fleste er og ganske trygge i bilen så det er også en grei mulighet som regel, om man får luftet de og vært litt med de iblant.?

Det varmer nok ikke nei, tynn nylon . Men du kan jo evt sjekke om katahdindekken finnes i liten nok str. De mener jeg er hakket mer isolerende. Eller bare gå på et dekken over så får du skjult kondomdressen litt og? Problemet med sånne andre dresser er jo at det kommer snø inn om snøen er dyp nok. Katahdindekken er jo også et alternativ, men de dekker ikke nedover bena da. Sånne gamasjer funker nok fint, men spørs om han får snøballer mellom tærne? Eller får de ikke det om de er kortklipt nok kanskje? Du får trøste deg med at dette styret er verst når det er ganske mildt. Blir det kaldere og snøen mindre kram så går det vell bedre, tror jeg.

Synes jaktcocker høres ut som et fint alternativ om dere ikke synes det blir for mye. Evt jaktgolden. Eller kanskje også en "vanlig" springer fra litt moderate linjer mtp eksteriør. De jaktcockerne jeg har kjent har ikke vært noe problem mtp fugl iallefall. Kjekke arbeidshunder med mye fart og motivasjon som er gode til det meste. Enkle sjeler som er milde og fine, omgjengelige og trivelige og lette å ha løs med liten radius. De kan jo være ganske mye og kanskje virke litt surrete/kaotiske, men det har ikke vært noe i veien med konsentrasjon eller arbeidsevne hos de jeg har møtt. Om målene med hunden ikke er sånn superhøye og dere ikke nødvendigvis vil ha så mye hund som jaktvariantene av div raser så kanskje toller kan være et godt alternativ også? Og sheltie selvsagt. Og kelpie for den del. Spørs jo hva dere liker av type og, de er jo litt forskjellige disse, på godt og vondt.

Nesnalobber eller noe slikt med en god såle nedi i tillegg? også kan man jo evt spe på med sånne engangs tåvarmere til de aller kaldeste dagene. Eller så får du jo kjøpt sånne fotposer til å ha utenpå skoa igjen. Det kan jo også evt lages selv av div materiale. Eller så har du jo alltids gode gamle moon boots?

Kondomdress er nok tingen. Og sokker evt.