Malamuten

Forøvrig så tenker jeg at selv om det er en hobby, så er det ikke helt likt veldig mange andre hobbyer, fordi selv om jeg regner med at de fleste oppdrettere avler i stor grad for sin egen del så gjør de jo også en veldig stor jobb for andre som også har hund som hobby. Som ikke trenger å ta disse utgiftene, eller alle disse arbeidstimene etc. Og noen voldsom timebetaling er det jo uansett ikke snakk om for de aller aller fleste som legger ned mye tid og som har en del utgifter også ifht kull. Men at man i det minste kan gå opp i opp, eller kanskje ha et lite pluss som man da kan investere i videre oppdrett, det synes jeg er helt på sin plass. Så får det være opp til meg da å plassere mine penger der jeg synes de er fortjent. Så får de useriøse bare holde på.

For det første tror jeg det spørs veldig hva man legger i regnestykket, om man regner med mat, utstyr, forsikring,helsetester, utstilling, andre prøver og tester osv og generelt alt avlshunden også koster iløpet av sitt liv så går man neppe spesielt mye i pluss uansett hvor heldig man er med antall valper og minimalt med utgifter ifht kullet, men om man da heller regner sånn at det er normale utgifter som alle med hund har og ikke tar med det i oppdrettsutgiftene direkte så blir nok regnestykket raskt bedre. Men om man også tenker at oppdrettere drar utenlands, flybiletter, overnatting mm og kommer hjem med tom hund feks, og det kan jo skje mer enn en gang så er det plutselig ikke så rart at oppdrettet går i null, selv med et eller flere kull senere som enkeltstående går i pluss. Fordi man allerede ligger i minus. Jeg vet av opdprettere som mange mnd etter planlagt kull fortsatt betaler på utgiftene de hadde ifbm forsøket på kull som det ikke ble noe av, så nei, lukrativt trenger det absolutt ikke å være. Jeg vet av oppdrettere som har hatt flere bomturer til det store utland på rad, hvor tusenlappene løper raskt avgårde. En del oppdrettere, ihvertfall i bruksraser har ganske gode avtaler ifht om hunden ikke står til forventningene også, så de pengene som evt måtte være i pluss kan liksom ikke investeres i noe annet med det første ihvertfall, for plutselig må man kjøpe tilbake en hund eller noe. Dessuten er det en del som importerer hunder for å få nytt avlsmateriale, der kan man jo gå på mange smeller og tape mye penger når det kanskje viser seg at de ikke blir gode nok. Osv. Ikke synes jeg prisene er horible heller, for det meste, men nå har ikke jeg de dyreste rasene heller. Men det er nå 10 år siden jeg kjøpte min første hund, da betalte jeg 12000 og i dag koster de 13 eller 14 tror jeg, synes ikke det er spesielt drøy prisøkning ihvertfall, ganske sikker på at lønnsnivået her til lands har steget betraktelig mye mer enn det de siste 10 årene. Det er for all del mye penger, men det er vell en drøy 100 lapp i mnd om man regner innkjøpspris på 15000 og at hunden lever i 10 år. De fleste av oss bruker vell altså mer penger på mat til hunden enn vi gjør på hunden selv, så det overlever vi nok. Jeg ser absolutt poenget med at høyere summer =større potensiell inntjeneste og dermed også kanskje mer fristende for useriøse, men for det meste tror jeg ikke det er helt sånn, de fleste raser har en del krav som må gjennomføres og selv hvor få det er hos noen så tror jeg det alene er nok til å skremme unna en del av de som bare vil ha profitt, de har jo tross alt enda enklere løsninger tilgjengelig med blandingshunder hvor det ikke er noen krav over hodet. Noen er det nok, men jeg tror vi i det store og hele vil tape mer om de som er seriøse, som legger ned mye arbeid, reising, tid og penger på å gjøre det som er best for rasen ikke lenger har råd til å forsvare det de driver med. For mange av de useriøse som er ute etter penger kan forsvare å holde på lenge selv om prisen går litt ned. Kanskje har de både tispe og hannhund selv og det meste av det de får ut av et kull går rett på konto og går de tom så er det ikke store tapet fordi de har så godt som ingen utgifter ifbm kullet. Det er ikke de som taper. Og at vi frivillig betaler mer for hunder som har en viss farge etc sier meg at det enda er en god stund til vi når den grensa hvor hund blir for dyrt. Dessuten finnes det jo enda en del raser som er rimelige i innkjøp, så man kan jo velge annerledes om man reagerer på prisen på enkelte. Også kan jo vi valpekjøpere da også velge hvor vi legger igjen pengene våre, om vi ønsker å legge igjen like mye til de som gjør minimalt med arbeid eller om vi heller vil kjøpe fra en bedre oppdretter.

En vanlig, enkel nylonsele som kan stilles mye er greiest i starten, spesielt på en såpass stor hund, de vokser så fort at å kjøpe noe dyre greier er bare bortkastet. Så kan man heller kjøpe en ny og litt bedre sele når valpen er rundt 4 mnd feks, da er det nok mulig å få en som vil passe resten av valpe og unghund tiden om man kjøper den litt stor

Det er en håpløs situasjon,men jeg ville mye heller avlivet og sånn sett helgardert meg mtp at da vet jeg ihvertfall at han ikke havner i feil hender osv. Spesielt mtp en hund i hans situasjon. eneste unntak ville vært om noen jeg kjenner godt og som hunden kjenner godt vil ha han til det siste, det tilbudet hadde jeg tatt. Men ingen andre. Det er en mager trøst, jeg har selv vært igjennom lignende avgjørelse og vet hvor forjævlig det kjennes, men når alt kommer til alt så er det viktigste at man har gitt hunden et så godt liv som mulig så lenge man kan også vet man at hunden hadde det godt til siste slutt, om det enn ble litt tidligere enn det skulle ha vært. Det er bedre det enn at hunden får en dårligere livssituasjon den siste tiden for å henge med et år ekstra. Føler virkelig med deg altså Helt forferdelig situasjon.. Klem

Ja, ifht det der med å få oppmerksomhet så kan man jo sammenligne litt med mennesker som er litt usikre/sjenerte. Det siste man vil da er jo at alt fokus rettes mot seg liksom. Og selv om et sjenert menneske kanskje ikke blir redd i den forstand så er det litt det samme, bare med litt forskjellige følelser. Nå er det litt vanskelig å si akkurat hva som trigger henne, helt sikkert noe usikkerhet, men det kan jo og være et snev av ressursforsvar/eiendomsforsvar som trigger det ekstra inne, eller bare at hun ikke har noen fluktruter. Eller rett og slett at hun er tryggere der, ikke helt trygg for da hadde hun ikke oppført seg sånn, men kanskje trygg nok til at hun blir litt "tøff i trynet" istedet for å gå vekk. Heldigvis så spiller ikke årsak noen rolle tenker jeg, jeg ville tilnærmet meg det på samme måte uansett. -få et bånd på hunden slik at dere alltid kan holde henne unna og under kontroll når det kommer besøk. Siden hun oppfører seg som hun gjør så trenger hun ikke å gå bort å hilse i det hele tatt tenker jeg, ihvertfall ikke i det folk kommer, kanskje etter hun har roet seg om det går bra, det får dere bare teste og se evt. Men helt i starten kan det bare være greit å droppe hele greie, så hun ikke trenger å forholde seg til besøket i det hele tatt. -Når hun da evt skal hilse så bør ikke folk strekke ned hånd eller noen ting, de kan bare oppføre seg som det ikke er noen hund i rommet så kan hun evt bare lukte på benet deres eller noe om hun ønsker. -om dere greier å bryte oppførselen hennes med en kommando så er det helt supert, fortsett med det, men ha også på båndet i tillegg så hun ikke får mulighet til å komme seg bort til besøket og hisse seg opp. Og belønn med noe hun liker der dere får det til ihvertfall - På sikt så så er det supert om andre folk på besøk også får ta del i å gi henne kommandoer og belønning, men jeg ville ikke startet med det, ville først bare fått hennes forventning helt vekk fra besøket. -ifht sånne som din mor da så er det nok best at de bare ignorerer henne fullstendig, og er det et ønske om at de skal gå sammen så tenker jeg at de må engasjere seg litt i hundens behov. Gå noen turer, servere mat osv så de må forholde seg til hvernadre, men på en positiv måte. Det kan gjøres gradvis og du kan godt være med i starten. Det er ofte liten tolleranse for sånne hunder i samfunnet, så det må dere nok bare tåle en stund, men basert på det du skriver så synes jeg det høres ut som en hund som har potensiale til å bli ganske ok med litt trening og litt regler. Om det er noen trøst

Sånt er gjerne medfødt og ikke noe dere har gjort eller ikke gjort, men enkelthendelser kan selvsagt være det som er utslagsgivende for å trigge en underliggende svakhet. Hunden blir antagelig aldri veldig sterk sosialt, men med trening og fokus på det så kan det jo hende dere får det sånn høvelig under kontroll. Det må nok trenes på/jobbes aktivt med. Men jeg tenker at det at hun blir tillitsfull etter en stund og da er helt grei når hun først har kommet dit er til deres fordel og at det er håp. Men dere må nok jobbe mye med generalisering da. Mange forskjellige folk. Hun må rett å slett lære seg at "alle" er greie. Hva har dere gjort ifht naboene og andre folk som hun tidligere har vært skeptisk på, men som hun nå kjenner og liker? (det har jo åpenbart virket så kan være verdt å ta med seg i andre situasjoner). Hvor er problemet størst? Er det når folk kommer inn til dere? Og viss ja, hvordan gjør dere det når dere får besøk? Hvor er hunden? Hva gjør besøket ifht hunden? Hva gjør dere? Og roer hun seg til slutt om dere bare går inn å setter dere og besøket ignorere hunden? Er hun glad i mat eller lek? (sånn at det kan brukes i slike situasjoner enten som avledning eller som forsterker hos den/de som er skumle) Gjør hun noe mer enn å bjeffe viss folk bare ignorerer henne? Eller kan hun finne på å prøve å bite da også? Nå er det litt spm som trenger og besvares, men noen generelle tanker fra meg kan jeg komme med lell. Når folk kommer til dere, prøv å få til gode rutiner på at folk varsler fra på forhånd, og gjerne da ikke ringer på osv når de kommer, men at dere heller kan ta med hunden ut og møte dem der. Om ikke annet så tar det vekk triggeren med ringeklokke osv som ofte i seg selv kan kaste litt bensin på bålet. Be folk om å ignorere hunden, er hun usikker vil det bare bli verre av at folk prøver å klappe henne/snakke med henne. La gjerne hunden gå bort å snuse om hun vil(og hun ikke er aggressiv så lenge hun blir ignorert), men igjen da uten at mennesket besvarer kontakten. Ha gjerne et lite lett bånd hengende på henne når dere får/har besøk så dere enkelt kan ta henne vekk fra situasjonen, om nødvendig, uten at det blir så truende på henne som om dere må løfte henne eller ta tak i halsbånd e.l., da blir ingen bitt og hunden føler seg ikke like fanget. Ha gjerne mye besøk av folk som greier å følge disse reglene og som ikke bryr seg om at hun oppfører seg sånn. Og viktig at folk er der lenge nok til at hun får roet seg ned. Når hunden begynner å bli bedre på noe så kan dere øke vanskelighetsgraden litt, feks begynne å ikke møte folk ute igjen, øve på å også ha kontakt med besøket (men trenger ikke å ta det akkurat når de kommer inn døren, vent gjerne til de har vært inne en stund og situasjonen har roet seg) osv, men viktig at dere ser an hunden og følger hundens behov. Bruk gjerne godbiter osv heller enn at folk skal klappe henne i starten feks. Og møt gjerne masse forskjellige folk ute også, har dere noen som orker å rusle en tur sammen med dere feks så er jo det en fin måte å knytte bånd på, da får hunden observere og bli kjent med uten at det er noe press.

Tror jeg må henge meg på her, trenger inspo til nye middager, det er alt for lett å bare lage det samme hele tiden. I dag lagde vi pølse og brokkoligrateng, det ble iallefall godkjent av kidden, og en helt grei middag

Begynner å gå normalt lange turer, rundt 2 timer, fra ca 3-3,5 mnds alder, før der er vi gjerne like mye ute, men fordelt over flere turer og litt kortere avstander, mer valpesulling bare. Går så mye løs som mulig. ved 6 mnd begynner vi å sykle litt også som regel. forsiktig i starten også øker vi på gradvis frem mot hunden er året-halvannet. Ikke merket noe stress som følger av aktivitet på noen av de 4 valpene jeg har hatt så langt, og når de tar av, uansett grunn så trener vi på ro. Det må og trenes på, og er etter min erfaring lettere med en sliten hund. Det er det som har vært min medisin på stressa hunder, først en real trimøkt også går vi inn og implementerer regler om oppførsel der. Får gjenta noen ganger i starten, men de roer seg som regel relativt raskt og tar ikke mange dagene før hunden selv velger ro.

Tenker også luktdiskriminering og søksøvelser, kan man ikke gjøre det vanskelig med opp i høyden eller store arealer så kan man jo som du sier gjøre lukta svakere og mindre ting å søke etter. Det burde gi mye god hodebry.

Njæ, egentlig ikke, men nå svarer jeg som regel i tid og ikke km feks når jeg svarer. For jeg tenker at det evt begrenser seg selv, har man en engelsk bulldog feks så er det vell lite sannsynlig at man får gjennomført en lang løpetur feks om man så hadde prøvd. Og samme med hunder som evt synes det er kjedelig å gå i bånd og som kanskje ikke er så glad i å gå tur, de kommer til å streike når de er lei så da blir det ikke mer tur da. Men ingen raser trenger å begrenses på tur om de vil selv i den alderen Så fremt det er en gradvis økning på mengde tur sånn at deres fysiske form henger med, men alt dette gjelder jo egentlig uansett rase. Jeg foretrekker å gå flere turer med valpene mine om jeg har mulighet, rett og slett fordi de da blir litt mer behagelige å ha i hus Men det er jo ikke noe man må selvsagt. Hvor langt jeg går på sånne småturer som kommer i tillegg til hovedturen kommer litt an på hva jeg orker, hva jeg har mulighet til og hvordan resten av dagen har vært, men 20-40 min ca

De fleste hunder røyter, mye. Man kan bli mektig overasket hvor mye hår som gjemmer seg, selv på relativt korthårede hunder. Men man kan jo selvsagt velge en rase som røyter et par ganger i året isteden for en som er kjent for å røyte litt og litt gjennom hele året, da får man ihvertfall begrenset det til et par relativt korte perioder hvor man må være litt ekstra flittig med støvsuger, børste osv. Eller man kan velge en hund som ikke røyter, men da får man jo gjerne pelsstell i tillegg da, så da kommer det jo litt an på preferanser hos dere? Det er jo egentlig ganske mange raser som kan passe inn hos dere tenker jeg, men kan jo nevne noen som dukker opp i hodet mitt når jeg leser ditt innlegg. Collie, korthåret eller langhåret, tror ikke det er sånn voldsomt stor forskjell på røytemengde her, men litt mer pelsstell på de langhårede(må børstes igjennom jevnlig for ikke å få floker), trivelige, enkle og greie hunder som har et ganske moderat energinivå, men som likevel kan være med på alt egentlig. Fin str og. Bearded collie, egentlig mye det samme som over, røyter mindre, men trenger mer pelsstell. Mellom/stor puddel, også mye av det samme ifht energinivå og behov, men her er det og en del pelsstell, de røyter jo dog ikke så det er jo en fordel da. Noen av de kan vell være ganske energiske, hoppende glade lopper som unghunder da, så kan vell kreve litt trening på det punktet, men ellers jevnt over trivelige og relativt ukompliserte. Engelsk springer spaniel/welsh springer, litt mindre, men ikke liten direkte, her og trivelige hunder med ganske moderat mosjonsbehov, trenger litt pelsstell. Også er det jo mange fine retrievere, men de stryker vell helst på røyting, mange der som røyter jevnt hele året.

Hadde jeg hatt mulighet til noe sånt så hadde jeg gladelig takket ja. Så fint for hunden Og dere trenger neppe å holde hunden hjemme for å venne den til det, det kommer seg etterhvert, det er garantert stunder dere må ting som hunden uansett må være alene litt, om ikke i hverdagene så i helgen kanskje? Og er hunden normal i toppen så er det nok helt uproblematisk. Valpen her er straks 8 mnd og har vell knapt vært hjemme alene, 2 ganger den siste uken pga at jeg måtte frakte noe så hundeburet måtte ut av bilen (hun har jo vært litt alene, men som regel er hun med i bilen da), det ble nå et par timer pr gang og ellers har hun kun hatt 5-10 min e.l. alene her mens jeg er ute med søpla, henter posten e.l. Null stress, hun er helt trygg, ødelegger ikke, bråker ikke, stresser ikke. Sover bare. Jeg vil nok ha en liten gradvis oppkjøring før den dagen jeg skal ut i full jobb igjen og hun må være alene 8-9 timer 5 dager i uken igjen, ikke fordi jeg tror jeg må det, men for å venne henne på at det blir litt lengre og kjedeligere dager rett og slett, hun er jo litt "bortskjemt" med å slippe det. Litt mer skånsomt.

Nå har ikke jeg spesielt stor erfaring med AK(men har mye erfaring med andre brukshunder), men på generelt grunnlag så er det jo alltid sånn. Alt ettersom hvem man spør så må man jo nesten være overmenneske for å ha en show avlet golden også eller andre relativt moderate raser (etter mitt syn iallefall), mens andre synes maller og bruksschæfere er enkle fine (aktive)familiehunder. De AK'ene jeg kjenner/har møtt har ihvertfall ikke manglet noen verdens ting som brukshund, kvikke energibomber som alltdi er klar for action, men det ene utelukker jo ikke det andre her tenker jeg. Jeg tror kanskje ikke AK er sammenlignbar med collie, men det at de er kvikke og fulle av energi trenger jo ikke å bety at de er vanskelige å ha i hus eller ha med å gjøre for det. De jeg kjenner virker lett å ha med å gjøre ihvertfall, de kan ligge i ro inne, de er bare glade og de lystrer raskt om det er noe. Enkle og trimme og dermed sikkert og enkle hunder å ha på mange måter Men ser for meg det krever en viss innsats i å få kontroll på den lykkelige galskapen i starten.

Det høres jo veldig fint ut Jeg tror nok hunden tilpasser seg fint, det er nok evt du som må kjenne på hvor mye tilrettelegging og dobbelt opp av ting du orker Men har du jo mulighet til feks sånne ting som å ta med på jobb og hunden ikke bare får være med, men i tillegg kan få gå litt fritt der og folk der liker hund og gir henne litt oppmerksomhet osv så er det klart at da trenger du jo ikke ha så dårlig samvittighet for at hun blir noen timer alene etterpå, da har hun jo vært med deg hele dagen og i tillegg fått oppmerksomhet av andre og Også trenger jo kanskje ikke den andre hunden sånn 2-3 timers tur pluss trening hver eneste dag heller og hun kan kanskje bli med på langtur innimellom og? Så da er det jo totalt sett kanskje ikke mange dagene i uken du sitter igjen med å trenge å lufte dobbelt opp, så da ble det ikke så ille lell kanskje Og det å skulle gjøre alt dobbelt opp kan føles tyngre når man faktisk står oppe i det, hver dag, og "må" kontra nå når man sitter å planlegger og tenker at det går jo fint, har masse tid. Bare sånn lite obs. Ihvertfall kjente jeg litt på det når jeg hadde 2 hunder med veldig forskjellige behov og ser at det er flere enn meg som har delt den tanken her inne på forumet når sånt har vært diskutert. Men som sagt stor forskjell kanskje om hunden kan være med på jobb, for da slipper man jo ihvertfall dårlig samvittighet pga at man må forlate hunden alene igjen etter å allerede ha vært borte halve dagen.

Nei, da blir det litt verre.. Hjelper det ikke at det er med andre hunder heller? Er hun vant til å gå lengre turer? Tenker bare sånn at viss det er bare du som går langt innimellom så kanskje hun ikke er helt i form til det og at det kanskje kan bli bedre om det blir mer jevnt med trening? (om det er tilfellet). Viss ikke holder jeg nok med deg i at hun kanskje bør bli igjen hjemme, det er ikke så enkelt med hunder som krever så forskjellig at man kanskje ikke får gått skikkelig tur med den som trenger det fordi den andre vil hjem. For de fleste av oss synes vell heller ikke det er så givende å gå to halvlange runder etterhverandre i nærområdet, og samvittigheten kan jo og fort bli dårlig om man må sette igjen den ene hunden hjemme (ihvertfall blir den det hos meg) og da blri det jo heller ikke så hyggelig.

Kan du ikke bare ta med deg hun yngste med en gang da? og kjøpe deg valp selv om du har henne? Om du går noe i nærheten så mye tur som du skisserer at du kommer til å gjøre så tipper jeg hun klarer seg fint med å sove i bilen e.l. mens du tar en treningsøkt med den andre hunden. Og tur kan hun vell være med på uansett hvor lang den er?

Ja, hadde det bare vært magesyre så hadde jeg ikke tenkt så mye på det egentlig, men nå har hun altså kastet opp maten sin halvfordøyd ganske mange timer etter inntak mer eller mindre daglig en stund, pluss at hun virker mer sensitiv enn vanlig ifht å kaste opp mat om det blir for mye og evt andre årsaker også.. Men aner jo ikke om de bare kan være litt sånn sensitiv på det uten at det er noe annet galt eller om det er bekymringsverdig ifht om det finnes noe underliggende. Hun får iallefall ikke for mye, hun er langt fra tykk og får samme mengde mat ca nå som når hun var 8 uker og betydelig mindre enn nå, da var det helt uproblematisk..

Stemmer i de to over her, ikke la sånne situasjoner oppstå. Det er nok helt greit at du setter krav til han om at det ikke er lov å ta andre sine ting, men det må da gjenomføres uten at han faktisk får tak i det. Om han først får tak i det og du så tar det fra han og gir tilbake, selv om du bytter e.l. så tror jeg det fort kan gjøre situasjonen verre.

Får håpe det ikke blir verre da i det minste

Hunder er veldig tilpasningsdyktige ja I "verste" fall så får du jo bare være flink til å inkludere den andre hunden i noe av aktiviteten med den nye hunden, feks gå litt turer med begge to sammen så du styrker deres tilhørighet og flokkmentalitet. De fleste av oss har jo hunder som er veldig knyttet til oss, men for det meste går det jo fint å få nye hunder inn i flokken lell. Litt annerledes blir det jo når en ikke bor sammen med dere, men det skal nok gå bra uansett, spesielt når du antagelig skal være mye sammen med dem uansett og hunden er vant til å leve i flokk allerede.

Jeg kan teste vom igjen, har liggende, men da får vi problemet med at hun kaster opp magesyre igjen fordi det fordøyes lettere.. Men verdt et forsøk for å se om det utgjør en forskjell.. Ble han avlivet pga dårlig lukkemuskel? Kan det evt fikses?

Trenger noen tanker tror jeg, Bølla kaster opp ofte og jeg vet ikke helt om jeg tenker at det er noe galt eller ikke.. Det er jo åpenbart ikke normalt forsåvidt, men hva kan det være? Hun har helt fra starten av vært litt sensitiv ifht om det går for lenge mellom måltidene, da kaster hun opp sånn gul magesyre, det er greit nok, det tror jeg er bare fordi det går for lang tid mellom mat. Men nå de siste mnd synes jeg hun har drevet å kastet opp mat ofte, noen ganger er det åpenbart at hun kanskje har spist litt for fort/litt for store biter i g angen (feks av griseøre) eller at hun kanskje har blitt litt for full i magen om hun har spist både mat og fått godbitsøk/spor med mat i litt for tett på (selv om jeg er usikker på om det ligger mer bak enn at det ble for mye, for aldri opplevd det problemet på tidligere hunder og hun får ikke såå mye mat). Har prøvd å unngå sånne ting og synes kanskje det har hjulpet en del, men nå de siste ukene eller noe så har hun plutselig begynt å kaste opp sånn halvfordøyd mat flere timer etter hun har spist sist og uten noen åpenbar grunn. Hun er ellers i fin form, merker ikke noe tegn til at noe er galt annet enn at hun nå i perioder kaster opp daglig. Grunn til bekymring? Hvor starter man evt?

Ja, det er det jeg mente og, en vanlig golden holder i massevis tenker jeg når det er tur dere interesserer dere for

Valpen min begynner å bli stor og de fæle valpeadferdene er allerede i ferd med å bli fortrengt Lov å håpe på hjemmelaget valp ila 2019 da kanskje, evt 2020? Mye som skal klaffe enda, men ja. Kan vell aldri begynne planleggingen for tidlig heller

Ingen normale hunder har problemer med å gå 4/5 timer i fjellet, eller mer for den saks skyld Men de må selvsagt da være i form til det og det er det jo dere som styrer med aktivitet og trim ellers i året. Alle hunder tåler en dag eller tre på sofaen når det må til, men det er fortsatt en stor forskjell på hvordan en del hunder er å ha i hus og hva de krever sånn jevnt over. Så til vanlig tur og fjellturer så ville jeg nok sett på vanlig golden.