Malamuten

En hund som er klar for avl og av kvalitet til at den godt kan gå i avl (og nei, den trenger ikke nødvendigvis å være av så god kvalitet at den bør gå i avl selv om den oppfyller raseklubbens krav), så hadde jeg godt kunnet lagt den ut til valpepris. Deretter så er det jo selvsagt markedet som bestemmer da om man får solgt eller ikke. Jeg hadde lagt ut hunden for den prisen jeg mener den er verdt ifht potensiale og bruksverdi, så får det være opp til kjøperne hva de vil betale uavhengig av hva de vil bruke hunden til.

Sist jeg solgte bil så gjorde vi alt elektronisk på nett med bankid og omreg ble betalt der også før signering var gjennomført Veldig enkelt og greit.

Det er nok et mye større press i dag på mange måter og barn og unge som vokser opp i dag får ofte ikke være barn og unge (av omgivelsene), når jeg var 12 år så var jeg egentlig enda et barn, jeg brydde meg ikke veldig om hvilke klær jeg hadde på, sminke hadde jeg knapt hørt om, og vi var ute og klatret i trær og lekte oss. I dag går 12 åringer i merkeklør, med sminke og ser ut som små voksne ungdommer. De har ikke en flekk på seg fordi alt skal være så perfekt og de leker fint lite. Jada, forskjell på barn og sikkert steder å vokse opp på osv, men det er stor forskjell på hvor fokus ligger og dermed også hvordan det er å vokse opp nå kontra for ikke så alt for mange år tilbake. I tillegg til som sagt større press, internett finnes og man blir gjerne delaktig der fra veldig tidlig og der kan man jo se verden litt mer ufiltrert enn hva vi gjorde når jeg vokste opp, man får målrettet reklame, det er lettere for andre å være ufine og påvirke sånn hele døgnet uansett hvor man er osv. Det er ikke lett å vokse opp i dag, og det er nok ikke først og fremst oppdragelsen som er problemet. Ifht prestasjonsangst osv så vet man jo også at det er mye mer utbredt med psykiske problemer, antagelig pga nevnte press og kanskje også manglende mulighet (satt på spissen) til å bare være barn, være bekymringsfri. Selvsagt finnes det udugelige foreldre og, men jeg opplever iallefall ikke at det er det som er regelen. Og ifht før i tiden så var ikke alt bedre da heller. Folk sleit med ting da og, og selv om de kanskje ikke ble sett og hørt som de burde så ble ikke problemene mindre for dem det gjaldt av den grunn. Men det er nok enda større forekomst av sånt nå, fordi verden endrer seg. Vi hadde streng oppvekst, det hadde også de fleste av mine venner, det stoppet ikke oss fra å hverken bli sint, opprørsk eller noe annet og jeg vet at det var et problem med hylende unger i butikken osv på 90 tallet også. Mulig det ble håndtert annerledes enn i dag, men utfallet ble ikke så veldig annerledes uansett. Vi hadde ikke lov å avbryte, men det glemte vi jo titt og stadig og vi måtte ofte minnes på å roe ned innendørs også. Det er jo litt det som er greia med barn, at selv om man er streng og konsekvent og gjør alt rett så mangler de impulskontroll, de mangler risikovurdering selv om de "vet" hva som skjer om de ikke hører etter. Det er ikke det samme å vokse opp i en verden hvor nesten alle har råd til dyreste mobilene, dyreste klærne, sydenferie hvert år og hvor alt egentlig skal være litt perfekt.

Dobbelt

Og noen andre tanker, om du vil ha bc, og du bil pusle litt med hundesport, kan du ikke kjøpe en bc? Nå skriver du jo ikke noe om hva du kan tilby selvsagt, men det er jo ikke så hokus pokus å ha en bc heller? Og det finnes jo linjeforskjeller så man må jo ikke nødvendigvis gå for det mest hardbarka bruksavlede(selv om jeg ikke helt skal fremme rein show avl av brukshunder heller, men det finnes vell noen variasjoner også innenfor det som er en god bc eller?) Nå har ikke jeg bc og har aldri hatt det, men synes det er helt uproblematisk å ha malle/hollender selv om jeg tildels er varierende aktiv med dem, spesielt på treningsbiten. Vi er aktive rett nok, men ja, med lite barn osv må hunden ofte tilpasse seg hverdagen. Det jeg dog opplever er, at i en sånn hverdag er det enklere å ha en aktiv hund, for de er gjerne med på alt og man får mye gratis. Jeg må kanskje være litt kreativ noen ganger, men likevel blir det ikke noe vanskeligere eller mer tungvint for meg i gjennomføring. Og hunden blir fornøyd. Har man en arbeidsom hund så kan man gå rett utom døra å tråkke opp et lite feltsøk på grus /asfalt/plen å kaste uroen binders å la hunden tømme seg selv, eller sette seg på sykkelen og bare henge på.

Men kelpie er vell ikke mindre krevende enn bc? Så da kan vell ts likegjerne kjøpe den bc hen har lyst på..? Jeg tenker også collie, kanskje fortrinnsvis korthår. Jeg Skal ikke påberope meg noen kunnskap om linjer, men jeg har ihvertfall sett meg ut en kennel(når jeg har sett på collie) som jeg synes virker å skille seg positivt ut ifht fokus på bruksegenskaper. Det er gemdales, svensk. Svenskene er også veldig flinke på mentaltesting så man har god oversikt over skuddredsel osv på linjene. Jeg tror nok ikke man skal sammenligne med bc e.l. uansett, da kan man vell raskt bli litt skuffet, men de har så vidt jeg husker, mange hunder i sitt eie eller etter sitt oppdrett som er i høyere klasser i bruks og flere bruks og lp championer og da må det jo være litt og jobbe med tenker jeg.

Ooh, så spennende! Twiggy er den lekreste staffen jeg har sett noen gang og åpenbart frisk, trivelig og arbeidsom også. Hannen ser jo også veldig lekker ut. Masse lykke til, håper det blir et supert kull både eksteriørt og mentalt

Tror det finnes en tråd på dette allerede

Jeg aner ikke om det er mulig engang, men går det an å høre om det er en mulighet å kombinere med feks noen angstdempende/beroliggende? Altså at hunden kanskje slapper av og sovner da? (mulig sånt ikke bør kombineres med narkose altså, men går jo å spørre om)

For å svare på spm først, det er opp til politiet og behandle anmeldelsen og evt videre tiltak eller straff. Sånn helt seriøst, hunder er ikke så logiske at overskuddsenergi/behov for å løpe fra seg resulterer i at hunden drar på langtur om den kommer seg løs. Den trenger ikke å gå ut av hagen en gang, det kan være nok at den bare ikke lar seg fange feks, terger, leker osv. Eller rett og slett det eneste resultatet kan være en hund som blir kreativ og prøver å komme seg ut når den er inne. Jeg skjønner at hunden drar på jakt når den først er ute/intensjonen med å komme seg ut er å jakte og det i seg selv får du kanskje ikke endret på ettersom jaktinnstinktet ikke er avhengig av hundens energinivå i seg selv, men en hund som er sliten og fornøyd vil sjeldent forsøke å bryte seg ut av huset for å dra på jakt uten at noe har trigget den. Beklager om jeg tramper over noen grenser nå og bare gjentar ting du ikke vil høre, men det er som andre har sagt før meg kun i beste mening. Og det er bare tanker gjort utifra det lille du har sagt i denne tråden så jeg tar full høyde for at jeg kanskje ikke vet hva jeg blander meg borti. For det første må jeg bare si det samme som mange har sagt før. Jeg har fått noen år på baken med aktive hunder, både polarhunder og andre, betydelig mer krevende hunder, 20 min er bare en rusletur, oppvarming. Det er kjempefint at dere er mye ute med hunden, men den vil nok uansett ha behov for ihvertfall en litt lengre tur (om ikke hver dag så iallefall de fleste dager), hvor den også får jobbe å bli virkelig sliten. 3-4 timer i parken med andre hunder tipper jeg hunden stortrives med og det er for all del god mosjon og en fin avveksling, men det er også mye stimuli og mye stress og kan også påvirke negativt ifht urolig hund senere. Det blir liksom ikke det samme som en god og lang tur eller arbeidsøkt. Og hvor godt hunder takler sånt er også både litt individuelt og ikke minst avhengig av hvordan balansen i hundens aktiviteter blir totalt. En hund som kjeder seg og blir kreativ/masete 30 min etter en lang tur trenger kanskje også helst andre ting enn tur oftere. De må lære seg og ikke mase. Ro trening. Og ifht det du beskriver av adferd utendørs også mtp uro og ikke noe fokus på deg/dere? Så ville jeg kanskje satt inn litt tiltak på den fronten. Det er nok ingen vits i å tro at hunden skal gå fot med fult fokus på dere(satt på spissen), men bedre kan det helt sikkert bli. Kontakttrening, gå pent i bånd trening og alt ellers som kan være med på å styrke ro i hunden og fokus på deg, iblandet jevnlig fysisk jobbing for hunden, hvor fokus og bør være på plass, altså at hunden går å jobber fint foran sykkel feks, ikke bare løper frem å tilbake på utkikk etter noe bedre å gjøre (det må antagelig jobbes med det og). Det du har gjort med å gå hyppige turer, vil selvsagt bryte opp dagen til hunden og sånn sett gi den kortere strekker å kjede seg på, men samtidig så vil det også gi en hund som aldri helt får fylt sitt fysiske behov, det blir bare en evig brannslukking. Det er ikke uvanlig at hunder er litt i overdrive (mentalt), enten "påført" av eier og/eller pga litt dårlig balanse mellom drifter og evne til å håndtere dem. I slike tilfeller så spiller det ofte ingen rolle hvor slitne de er, de må i tillegg lære seg å skru av hjernen, slappe av, roe ned. Men, skal man først tvinge hunden til å være rolig, for det er der man ofte må starte, så er det jo greit at hunden i det minste er god å sliten. Antagelig vil det hjelpe hunden til å resignere litt raskere enn ellers og ikke minst så hjelper det jo deg som eier å vite at denne hunden er faktisk god å sliten for den har jobbet hardt og godt eller vært ute på en god lang tur i marka(halvannen-to timer). Og hunden vil nok virke rastløs, men det er viktig at man ikke bidrar til den uroen, vær konsekvent, inne er det bare ro, lov å bytte liggestilling/liggeplass osv liksom, men ikke mas, stress, lek, etc. Vit at hunden din ikke lider noen nød og gjør det som er nødvendig for at den skal lære seg å slappe av, for de trenger å slappe av og, selv om de ikke skjønner det selv alltid. Neida, jeg tror ikke hunden din lider noen nød med det livet dere gir den, bare så det er sagt, men jeg tror dere alle kan få et betydelig enklere liv med noen små endringer Og enda et tips halvannen time båndtur er ikke sånn overdrevent masse, samme om det er i en smell eller fordelt over dagen på flere turer. Det er ikke lite heller altså, men for en unghund i en "artig" periode så er det neppe i nærheten av å slite den ut ( i den forstand at det kanskje hadde gitt dere litt lettere liv og mindre kreativitet). Når malamutene mine hadde sånne slampeperioder så var jeg ute og syklet/rulleskøyter/ski i 45-60 min før jobb (altså løping og trekk), var i stallen etter jobb, løpe etter travhesthest og flere timer være ute sammen på stallområdet, pluss kveldstur før vi la oss. Ja, da er vi igjen nede i 3 turer på antall, men vi var ute i mange timer så det var liksom ikke plass til mer. Dette er ikke noe jeg måtte gjøre for bikkjene sin velferd, men fordi jeg ikke ville ha huset oppspist osv mens jeg var på jobb. Og det er selvsagt forbigående. Ikke nødvendig å iverksette sånne tiltak altså, men bare for å sette halvannen time tur litt i perspektiv som prevantivt tiltak på en unghundslamp. Det er som regel det mine voksne hunder får pluss 2 lufteturer i tillegg.

Ja, valper kan være noe herk på mange måter, både direkte i adferd og inndirekte ved å ikke stå til forventningene, samme om de er realistiske eller ei. Har ei oversosial frøken her på rett over 7 mnd som fortsatt tilter hver gang noen andre enn meg og sønnen så mye som kaster et blikk på henne. GAL.. Bruker gjerne masse tenner, hopper opp i trynet på folk og gir seg aldri, ingen ben på jorden, superintens. Ikke bryr hun seg om hva jeg sier heller og det er lite forsterkere som er interessante nok til å avlede. Ikke verdens kuleste enda ovenfor meg heller, fortsatt tendenser til biting osv, men mye bedre. Nå er jo ikke alle valper sånn liksom, men det er greit å bare innse at de fleste er noen irriterende krek ihvertfall i 3-4 mnd, og noen er langt verre og holder på langt lengre før lydighet og impulskontroll sitter. De er også veldig forskjellige ifht hvilke behov de har, feks som dere har merket ifht å være "oppå" eier hele tiden eller mer selvstendig og avstandssøkende. Uansett er det ikke noe å bekymre seg for, hunden deres har det helt sikkert bra, og hunder sin måte "å være glad i" på er ikke lik(nødvendigvis) det vi mennesker legger i det. Nå har dere jo ikke hatt valpen lenge, men den er helt sikkert allerede godt i gang med å knytte seg til dere og det vil bare bli bedre, men ikke sikkert at den noen gang blir en hund som vil ha så mye nærhet hele tiden. Selv med selvstendige hunder så vil man kunne merke store forbedringer med trening. Er man flink til å legge et godt grunnlag ifht kontakt m.m. vil dere helt garantert ha igjen for det senere. Men som flere har nevnt så er to uker ingen ting, det må nok en god stund lenger til før dere har banebrytende resultater også må det selvsagt vedlikeholdes. Fortsett og tren og vær forberedt på at det kan komme perioder nå i mnd fremover hvor hunden plutselig kan få tilbakefall, hvor det virker som alt den har lært tidligere er glemt, da gjelder det å passe på at hunden får minst mulig muligheter til å gjøre feil eller uønskede ting og gå noen steg tilbake i treninga og bare fortsett å tren, men enkelt så hunden får mestring. Periodene går over igjen og man sitter som regel igjen med en hund som er enda mer moden og bedre enn den man hadde før

Hva skal til for å utvikle HD; Arv. Men hunden kan jo uansett skade seg, både i hoftene og andre plasser, kronisk eller forbigående, så føler du at ting går for hardt for seg så må du jo begrense den på et vis. Så en mellomting mellom å pakke den inn i bomull og uhemmet herjing?

Håper de små pelsballene blir helt perfekte og arver bare det beste fra begge sine foreldre Lykke til

En hund som jeg vet det er stor sannsynlighet for at reiser seg(typ, større sannsynlighet at den reiser seg enn at den ligger), da ville jeg ikke stilt for min egen del, den utfordringen ville jeg tatt på trening. Men greit synes jeg forsåvidt det er om andre gjør det, så fremt det er en hund som ikke oppsøker andre hunder når den reiser seg eller begynner å frese rundt som en tulling, da synes jeg man skal ha såpass respekt for andre at man heller venter til man er klar. Men en hund som rusler rolig bort til eier eller blir værende der den er bare at den sitter eller står istedet for å ligge, det bør tåles.

Jeg kjøper hos ks zoo i klæbu, men vet at jaros på melhus også tilbyr oppdeling for et lite påslag i prisen.

5 mnd, så langt jeg vil. Jeg hadde kanskje begrenset type dagsturer i fjellet, men nå har ikke det vært aktulet så lenge min var på den alderen uansett. I den alderen har jeg som regel begynt sykkeltilvenning også.

De har jo sylskarpe små ekle tenner som fort kan lage en liten rift uten at det har noen sammenheng med hverken styrke på bitt eller intensjonen bak det (aggressivt eller bare lek), ikke sikkert det var ett bitt som gjorde det heller, det er mye fekting med tennene og fort gjort at de bare rifter noe lell. Og ja, valper herjer, det jeg tenker bør få avgjøre om det er rett eller feil er hvorvidt en av valpene synes det blir for mye/ekkelt og viser signaler på det som den andre valpen ikke hører på, da er det på tide å avbryte/ta en pause uansett om det bare er normal valpelek. Og selvsagt om det etterhvert begynner å ligne mer på slossing enn lek da er det også på tide å kutte ut, men bare voldsom lek som begge valpene er ok med, det er helt okei

Sier som resten her, det bør han ikke få lov til, av flere grunner, en ting er jo at dette kan utarte seg til å bli verre, selv om det kanskje ikke oppleves som problematisk akkurat nå. Men jo mer det får eskalere, jo verre blir det også å bli kvitt det om du en dag kommer dit at du selv opplever at det blir et problem. En annen ting er jo at dette kan få hunden din i trøbbel, selv om det aldri blir verre enn det er nå (som jo er ille nok om du møter rett hund), viss han gjør sånn på feil hund så risikerer jo han å starte en real slosskamp, noe som kan føre til skader, eller bare en kjip opplevelse og når det skjer er det jo også fort gjort at hunden din lærer noe på den negative opplevelsen som du ikke ønsker at han skal lære. Og ja, om du er nøye med hvem han får omgås nå så vil problemet mest sannsynlig forsvinne av seg selv når hormonene og fluene i hodet roer seg litt når han er ferdig med å være pubertal. Det er ikke dermed sagt at han vil gå over ens med alt og alle senere, men da er det nok av helt andre årsaker. Voksne trygge hunder som evt kan korrigere sånn adferd på en god måte, viktig at det er hunder som ikke lar han herse med de. Han bør ikke få noe vinning på noe sånt nå. Det kan selvsagt være hannhunder også, men pass på da at det er god aldersforskjell og en hannhund som er veldig omgjengelig så det ikke ender opp med at det blir en slosskamp utav det. Det er jo ofte litt større gnissninger når det er samme kjønn kontra når det er hannhund og tispe sammen. Også tror jeg alle har gått av å ikke bare få leke og herje sammen heller, men gå turer i bånd hvor de får roe ned, skru på hjernen og samtidig ha andre hunder rundt seg. Og, ja, dropp hundeparken, nettopp fordi det er som du selv sier, veldig forskjellig hvor man setter grensa og hva man synes er greit og ikke. Det er mange enda som synes at hundene skal ordne opp selv osv. For noen funker det kanskje, men for andre kan det bli veldig kjipt senere. Det beror jo litt både på hvilken rase og individ din hund er og også på hvilke raser/individ han før eller siden må "ordne opp med".

Du trenger jo absolutt ikke anklage oppdretter for noe, for uansett hvordan situasjonen virker så blir det bare spekulasjoner og ord mot ord uansett om man begynner med anklaging. Men det er lov å dele sin missnøye med at man har betalt mye penger for en hund som ble syk kort tid etterpå, spesielt når det ser ut til at det kan være en sykdom som er utbredt på rasen og kanskje burde vært testet for?(evt er foreldre og øvrig slekt testet?), jeg tror jeg i det minste hadde foreslått/krevd at oppdretter skulle betale tilbake beløpet tilsvarende mr undersøkelse og evt reisekostnader, for som de andre sier, dette er ikke noe du kan la vær å sjekke, samme hvor vanskelig eller tungvint det er å få gjennomført. Skal du la hunden leve, så må den sjekkes. Eller evt at oppdretter hadde dekket sjekken og selv foretatt reisen dit, om det er lettere. Hva med å ta tog feks, kan det være bedre for hunden? Og om hun viser seg å være dårlig på å sjekke linjene hun avler på for sm eller enda verre også foreldredyr så hadde jeg definitivt stilt lagt det til vekt for at hun har et stort ansvar i saken her og antydet at hun burde kompensere deres tap på et vis også evt utover mr-sjekken.

Nå når din er så ung enda så skal de vell ha ca 4% av nåværende kroppsvekt eller 2% av forventet voksenvekt, om jeg ikke husker feil. (finnes utfyllende info på vom og hundemat sine nettsider) regnestykket blir vell da 13x0,04=0,52 kg (520 gram) pr dag. Jeg ville startet der også ser du an behovet. Sånn er det jo med all mat, mengden på pakken er jo bare veiledende og må tilapsses det enkelte individet. Blir hunden tykk så gir du mindre, blir den tynnere enn du vil så gir du litt mer og holder den seg bra så fortsetter du med den mengden. Vom og hundemat er et fullverdig fòr og inneholder alt hunden trenger av mineraler og vitaminer. Jeg tror det for det meste er billigere og fore på vom, ihvertfall om man kjøper 20 kg blokker. Her oppe i trøndelag er vi heldige og har flere som tilbyr ferdige oppdelte blokker så det blir litt mer brukervennlig og får da 20 kg for ca 350 kr. Det går nok litt mer ifht tørrfor, men med godt under halve prisen pr kg sammenlignet med de gode tørrforene så er det nok fortsatt billigere, og ikke minst bedre. En del hunder blir veldig harde i magen av å fullfores på vom og hundemat, for harde, så her i huset må vi tilsette litt tørrfor for å bøte på det. Kjøper da bare noe billig tørrfor siden det mest bare skal være litt fyll uansett, og når de får 80-90% vom så har det ikke så mye å si den neven med tørrfor de får. Flere av mine hunder har og begynt å kaste opp på morgenen om de har fått bare vom fordi magen blir tom, samme skjer på tørrfor også om det går alt for lenge mellom måltidene, men tørrfor holder lengre så vi må gi litt tørrfor pga det også, viss ikke blir det oppkast hver natt før vi rekker å fore frokost. Mulig det er en vanesak også, alle mine hunder har fått en del tørrfor fra starten av.

Det kan han lære uten å hilse, trenger ikke å stenge han vekk heller, men enten la han skygge banen selv og bare ignorer han (om han bruker å trekke seg vekk), eller så kan dere heller trene på å sitte rolig ved dere feks istedet for å ha direkte kontakt med de som kommer inn. Dere kan selvsagt bare unngå hele problemet å sette han på et eget rom og, det gjør neppe noen skade, men som du sier, han lærer jo ikke så mye heller da. Det er mye mer belastende for en usikker hund å måtte hilse eller forholde seg mer direkte til situasjonen, så om noe skal gjøre skade er det mer sannsynlig at det er det som gjør det, men å la hunden være med i bakgrunnen uten å direkte måtte forholde seg til de som kommer er nok bra trening hvor hunden både kan lære seg å bli trygg og samtidig også lære noen grunnmanerer ifht å slippe inn besøk (samme om han er usikker eller ikke). Når alle har kommet inn og hunden evt er ok med situasjonen kan du si til folk at de kan la det være opp til hunden om han ønsker kontakt. Eller om hunden ikke blir helt ok så be heller folk om å bare ignorere hunden gjennom hele selskapet

Ingen gode tips dessverre, men kanskje du kan omgå problemet med å hive godbit som han tar imot i luften?

Det er strengt tatt bedre å ikke hilse om situasjonen er litt ekkel

Det er ikke alt man kan vite på forhånd og emosjonelle følelser som dette er vell en av de tingene som kan komme litt ut av det blå når man opplever noe som trigger visse følelser. Kanskje går det over, kanskje ikke, vanskelig å si. Det er jo ikke sikkert du ikke er klar for ny hund heller, bare har noen følelser som må bearbeides litt ifht tapet av forrige hnd. Men uansett så må du jo selvsagt ta stilling til hva du skal gjøre med denne valpen i den situasjonen du er i nå. Jeg tror kanskje jeg ville ringt oppdretter og tatt en prat. Du trenger jo ikke nødvendigvis å si at du ønsker å levere tilbake valpen enda, men kanskje høre hva oppdretter sier og kanskje er den samtalen i seg selv nok til at du føler deg litt bedre og ser ting klarere, uansett hvilket utfall du ser for deg. Og du trenger ikke ha dårlig samvittighet, den valpen kommer til å klare seg veldig fint uansett, og du kommer i verste fall til å være en erfaring rikere.

Da jeg vurderte riesen så hadde jeg tenkt å kjøpe fra yapyard. Jeg har ikke møtt all verdens av riesen så skal ikke være veldig påståelig, men de jeg har møtt fra yapyard har vært hyggelige bikkjer og jeg liker godt den starten valpene får på livet hos yapyard samt at oppdretterne og deres filosofi virker veldig fornuftig (jeg gikk for annen rase til slutt og derfor det ikke ble noen valp derfra).