Malamuten

Spennende uansett Lykke til!

Gå deg en tur du, om dere har vært en del ute i 2 uker allerede når så er det nok ingen problem å gå en times tid. Synes du det virker som mye så trenger du jo ikke gå så langt hver dag, men begynne med annenhver dag feks? Og ta med sekk eller noe i tilfelle valpen blir sliten. Selv starter jeg med 3-4 litt kortere lufterunder på 8 uker også øker vi gradvis lengde og kutter ned på antall etterhvert som valpen kommer i form. Men tar selvasagt hensyn til at det er valp og lar valpen gå mest mulig løs og styre tempo osv selv i størst mulig grad..

Alle mine har gått i trapper fra dag 1, ingen begrensninger. Alle har vært hd og aa frie. Jeg tenker ihvertfall at det er sånn at viss hunden får hd/aa så er det fordi det er medfødt, ikke fordi den har gått i trapper eller gått lange turer osv. Om man ser på røntgenbilder og hvordan en hd hund feks ser ut så skjønner man vell egentlig raskt at det ikke kommer av normale bevegelser. Enten er de sånn fra fødselen av eller så er det snakk om skader etter feks påkjøring av bil e.l. Ikke gåing.

Gratulerer så mye, kjempebra Satser dere på vm kvalifikasjon eller er det for sent nå?

for noen hjelper det å ha en hund til, eller til og med en katt, men for andre ikke. Naturlig nok, med selskap så er man jo ikke lengre alene, men så kommer det vell litt an på hundetypen og da, hva som er godt nok selskap. Noen er mer opptatt av hundeflokken sin, mens andre er mer opptatt av mennesker/eier.

Jeg ville ikke gjort det, men det er ikke fordi jeg ikke vet hvordan gemyttet til hunden er. Det er langt verre og alvorligere konsekvenser som kan komme med slike hunder, konsekvenser som også får ringvirkninger for andre enn en selv og om feks parasitter eller nye sykdommer får feste her i landet så er de kommet for å bli og kan påvirke oss alle så lenge vi har hund. Altså langt mer omfattende enn den ene hunden. Ønsker du å hjelpe hunder i utlandet så doner penger til hjelpeorganisasjoner. Ikke bare er det mye mindre risiko, men sannsynligvis vil du også kunne hjelpe mer enn en hund for samme prisen. ?

Men hvordan opplevde du de situasjonene? En ting er å smake og det samme med å si at "dette er maten vi har i dag", men å tvinge barn til å spise ting de faktisk ikke liker, altså ikke smake, men spise opp, det er jo bare slemt. Og jeg ser ikke helt hva det er godt for? Med mindre dere forsynte dere selv og derfor måtte spise opp maten (for å lære å ikke ta for mye å ikke kaste mat).

Det er et godt dekken og et veldig godt kjøp Dekker godt over hele hunden og det er jo vell så viktig for å holde varmen som tykkelse eller fyll. Det er godt og varmt, men noe tynt, så jeg bruker også fleece eller ull under på veldig kalde dager(ved hvile) i bevegelse på tur holder det i massevis uansett. Det har jo ikke den samme "behandlende" effekten som back on track skal ha ( det er jo ikke skolemedisin så det får vell være opp til hver enkelt og bestemme hvor mye tiltro man vil ha til det), men som jeg ser det så er back on track et suplement uansett, de er tynne og har dårligere fyll ifht isolering enn det non stop feks har, og blir det for kaldt på utsiden så mister det effekten sin uansett. Så her brukes det inne, i ikke for kaldt vær, under et annet dekken om det er kaldt ute osv. Altså synes jeg ikke dekkenet i seg selv er så bra, som bruksdekken, men jeg bruker det for den forebyggende/lindrende/restituerende effekten det kan ha (har god erfaring med bot produkter på meg selv) Her i huset bruker vi snøsokkene til non stop og synes det fungerer bra, på alt annet enn saltsuppe rett nok, det trekker jo bare inn i sokken.

Kult Det er jo helt midt i blinken!

Aaw, da har en ny epoke begynt, håper de greier seg kjempefint ute i den store verden Løsnet noe mer mtp kjøpere til de siste?

Først må jeg vell bare si at jeg vet hvor min grense går. Å sette noen fasit som skal være rett for alle går vell ikke an, men jeg synes ihvertfall at hunden må kunne leve uten smerter, den må kunne leve uten store begrensninger ifht egen funksjon og ifht aktivitet og trim. Og den skal ha det bra med seg selv, mentalt(være trygg, ha det bra osv). Her tror jeg kanskje de fleste er enig i ordene om hva og hvordan, men det vil jo alltid være subjektivt hvordan man definerer store begrensninger, smerter, mental helse og hvor man setter grensen i praksis. Jeg får helt vondt av mange av de skjebnene som skal reddes for en hver pris. Som midas sier synes jeg at noen skjebner bare fortjener å få slutt på sine lidelser der og da, selv om de på sikt sikkert kan heles. Ihvertfall utenpå. Det får være grenser for hva de skal måtte gå igjennom før den tid. Akkurat uten to ben har jeg sett hunder som lever relativt greie liv, med hjelpemidler. Jeg hadde nok ikke valgt å gjennomføre amputasjon av begge frem eller bakben feks, men jeg har sett hunder som lever tilsynelatende glade, funksjonelle liv med det så jeg tror ikke jeg vil kalle det dyremisshandling eller så tvil om en sånn avgjørelse, ihvertfall ikke kategorisk. @belgerpia det er da vitterlig stor forskjell på det som er tema her og det å drøye avliving over helgen.. Det er jo ikke på samme planet en gang..

Nei, en hund som ikke får det som den vil oppfører seg sjeldent som en trassig 5 åring. Hunder meddeler stort sett sine behov, og sånn oppførsel kommer av at noe av litt større betydning ikke blir møtt eller at de plages med noe, ikke av å ikke få viljen sin. Og uansett, selv om du nå evt ikke ville slippe ut hunden når den først var der inne (for at den ikke skal lære feil)så kunne du ha lært av den første gangen og dermed ikke gjentatt din feil gang 2. Du kunne lært hunden din å akseptere buret før du bare pakker den inn der å går. Hunder er ikke burdyr, og selv et romslig bur kan ikke sammenlignes med en trassig unge på butikken. Her snakker vi om en boks som knapt er større en hunden selv, det finnes ingenting naturlig med det konseptet, og selv om mange hunder tåler det fint så er det ikke rart at noen ikke gjør det og da bør du som hundeeier gjøre tiltak deretter. Videre så er det også stor forskjell på hunder og unger. Kjæledyr er noe vi velger å ha kun for vår egen underholdning, de er helt og holdent avhengige av oss og det finnes ikke noe nødvendig over å eie en hund (som feks andre settinger mtp dyr til matproduksjon e.l.), ren underholdning. Og skal det i det hele tatt kunne forsvares så er det iallefall vår oppgave å sørge for at de har det bra og ikke tenke at hunden er trassig å kan ha det så godt. Hunder er heller ikke sånn at fordi om man har satt dem i en situasjon de ikke takler så er det helt krise om man gir respons på det og avbryter. Men man kan ikke bare fortsette å gjøre det samme hver gang, da lærer de selvsagt også at den adferden kan hjelpe dem ut av situasjonen, men en gang har ikke noe å si, så lenge man finner en annen tilnærming neste gang og unngår å sette hunden i samme situasjon før den er klar for det.

Det vet jeg ikke siden jeg ikke kjenner hunden din eller vet noe om hva som var årsak til dens adferd, men jeg mener at du har påført hunden din månedsvis med stress og ubehag som er helt unødvendig.. Og det er vell ikke så vanskelig å se at en hund som sitter i mndvis og bjeffer/stresser ikke har det helt toppen, samme hvor den befinner seg og hva som ligger bak..?

Om reglene alltid har vært de samme så er det jo noe alle her har samtykket til, at en tidligere eier har valgt å bryte reglene står jo isåfall på h*n og kan vell ikke lastes ny eier når han faktisk velger å følge reglene som folk har samtykket til.. Da får man vell heller se på det som positivt at det nå er noen her som følger regler/retningslinjer og skaper likhet for alle.

Nei, vet du hva.. Hunder som ikke har et problem, feks at de er usikre, ukomfortable etc bjeffer faktisk ikke fordi de blir satt i bur. Det er ikke noe man hverken skal eller bør regne med, og det er ihvertfall ikke noe man skal la foregå i månedsvis. Det kan feile dem nesten hva som helst, og før eller siden resignerer dem som du sier fordi de skjønner at det ikke nytter, men det er ikke det samme som at de har det greit i buret. De blir feks ikke mindre usikre, mindre stressa, mindre redde av å ikke bli hørt eller møtt på behovene sine. De bare slutter å uttrykke det, fordi det ikke har noe for seg uansett. Greit nok å ignorere om hunden er litt urolig, rastløs, piper litt men fortsatt er relativt rolig og trygg. Protester kan jo komme (naturlig nok i et bur), men sitter hunden å bjeffer, eller gjør mer utav seg, og ihvertfall over lengre tid, så avbryter man og forbereder seg bedre til neste gang. Om behovet er der så bør det i det minste ihvertfall trenes på, og det gjør man ikke ved å slenge inn hunden å lukke døra å overser den/forlater den når hunden tydelig uttrykker at den ikke har det greit... Man kan trene positive assosiasjoner mot buret med burleker, servere mat der, la det stå åpent i stua å se om hunden vil bruke det selv litt innimellom når den er sliten m.m. også kan man avansere når hunden er tryggere. Ingen av mine hunder har vært vant til bur annet enn i bil, og tilvenning bruker vi heller ikke (har aldri vært behov). De gangene de blir lagt der så finner de seg i det å ligger å sover til de blir sluppet ut. Unge, gamle, lange strekk, korte strekk, ny plass, kjent plass det spiller ingen rolle. Når hunden er trygg så oppfører den seg deretter.

Det er mye god hjelp og støtte i en (eller flere) firbeint venn og at man sover mye eller er mye inne er ikke nødvendigvis et problem for dem. Dog er min personlige mening at hunder skal være mer enn "bare" selskap og støtte. Vi får mye fra dem, og de fortjener å bli tatt vare på å få sine behov dekt (og da tenker jeg selvsagt på litt mer enn mat, vann og husly), det høres det jo ut som du får til, og om det skorter på i perioder så finnes det jo løsninger og tiltak man kan sette inn, man kan få hjelp, kjøpe hjelp(kennel/hundepass), man kan være litt kreativ for å få til noe som hundene får mest mulig igjen for innenfor de begrensningene man selv har osv, også tåler de selvsagt både variasjoner og dårlige enkeltdager uten at det er noe man trenger å tenke så mye på. Men lange perioder hvor hundene ikke får ut på tur av betydning osv synes ikke jeg er greit da. På det du skriver synes jeg det virker som du har et godt utgangspunkt, kanskje være litt selektiv i rasevalg så du får en ny hund som er enkel for deg å leve med i de dårlige periodene, økonomien virker du jo å ha god koll på på tross av at du har begrenset inntekt, og du virker jo også å legge mye ettertanke rundt hundeholdet ditt, og det tenker jeg alltid er positivt Kjøp deg en ny hund med god samvittighet når den dagen evt kommer, du

Jeg hadde iallefall forsøkt å legge meg borti det, tilbudt å ta tilbake hunden eller evt å bidra med å finne et godt nytt hjem. Men du har ingen rettigheter nei, så det er helt opp til de nye eierne om de vil la deg hjelpe til eller ta tilbake hunden.

Jeg tror nok det er lite sannsynlig at problemene blir borte, selv med trening. I beste fall får du nok noen verktøy som kan hjelpe deg til å håndtere dem bedre, men du må nok fortsatt belage deg på å måtte ta mange forhåndsregler, være føre var osv og aktivt jobbe for at hunden ikke får mulighet til å skade hverken folk eller fe. Det er slitsomt , og det er faktisk helt ok å avlive en sånn hund. Som du sier så kan man jo også spørre seg hvordan hunden har det oppe i det hele og man må jo tenke igjennom ansvaret man har ovenfor andre mennesker og hunder. Det er jo ikke nødvendigvis bare dyrlege regningen som er problemet heller, man kan jo i verste fall føre med seg langvarige ettervirkninger for de som blir rammet. Ettervirkninger som de må slite med og som du ikke får fikset på. Forøvrig så synes jeg du beskriver en usikker hund, forskjellen på små og store for hennes del er nok bare str. Kommer det store hunder smisker hun istedet fordi det blir for mye, kommer det små så ser hun nok sitt snitt til å "leke tøff" fordi det er en mindre trussel. Men det bunner nok fortsatt i usikkerhet og angrep er beste forsvar. Ang munnkurv så trenger jo ikke det i seg selv å påvirke hundens liv eller livskvalitet, så det kan jo absolutt være et greit alternativ om man bestemmer seg for at man tror hunden har bra livskvalitet og ønsker å prøve litt mer.

Det er jo faktisk et tredje alternativ her som mest sannsynlig også er mye mer gjennomførbart. Få god nok lydighet på hunden til at du tørr å ha han løs. Få til at han, når han ser en annen hund, heller velger å komme til deg når du roper. Å gå over ens med mange hunder er jo vanskelig nok for mange hunder som i utgangspunktet ikke sliter med hundeaggressjon/usikkerhet, så akkurat der tror jeg ikke jeg ville hatt store forhåpninger, nettopp pga det sprettballen skriver, men det skader jo ikke nødvendigvis å prøve selvsagt.

For å være litt motsatt, aktive hunder er da ikke noe man trenger å være overmenneske for å ha eller styre. De har både avknapp, tåler rolige dager, lærer seg kjøreregler og er som andre hunder flest bortsett fra at de orker litt mer, eller er litt kjappere eller har en litt annen innstilling ifht trening, terping osv. Og de fleste hundene som blir nevnt her er jo enkle sjeler å ha med å gjøre i hverdagen. Men man skal selvsagt uansett ha rett hund til rett mann, dog er det nesten mer avhengig av naturlig håndlag/type menneske enn hvor lenge man har hatt hund. For for mye kan selvsagt bli vanskelig å trene med det og om man ikke er av typen hvor det faller seg naturlig å jobbe med slike hunder. Personlig ville jeg sett på collie fra riktige linjer, kelpie, bc eller jakt cocker/springer (husker ikke om du skrev noe om str så mulig jeg bommer litt nå), ja, det finnes en del dårlig, dessverre så har jeg inntrykk av at det stort sett gjør det på "alle" raser for tiden. (jakt)Retrieverne er kanskje stødigere mentalt sånn jevnt over, men da jeg satt og sjekket jakt golden for noen år siden så var det jo nesten ikke ei bikkje der uten sykdom og da er man jo like langt i mange tilfeller om man vil drive aktivt med sport. Annen fordel med retrieverne er jo at selv om det går fort nok så er det kanskje litt bedre betenkningstid enn på noen av gjeterne over, så kanskje noe enklere å trene om man ikke er kjempeerfaren selv, samtidig så er de kanskje litt vanskeligere å jobbe med noen av dem ihvertfall fordi de er hakket mer selvstendig/egenrådig. Bottom line, finn ut hvilken rase han/dere liker best og som passer best til det dere vil, også må dere nok bare ta en sjans ifht mentalitet og helse.

Altså jeg skjønner nesten ikke hvordan de får til å dumme seg ut sånn, hvilket testpanel er det de bruker liksom.. Det eneste jeg synes er positivt og riktig med den testen her er at det kommer frem at tørrfor i det store og hele faktisk ikke er kjempebra (selv om det nå begynner å komme en del som faktisk er bra med mer kjøtt, bedre råvarer osv), og at pris sånn sett har lite å si. For selv blant de som koster opp mot 700 kr pr sekk, eller kanskje mer og, så er det fortsatt korn som i mange tilfeller er hovedingrediens og det meste av animalsk protein er biprodukter, mel, osv osv. Resten av testen er bare helt på jordet.. Edit: Også kan det sikkert diskuteres hvor "farlig" det er med et for med mye korn og lite/dårlige animalske proteinkilder, men ja. ifht pris er det nok mange som betaler mye mer enn nødvendig ifht hva de får i foret.

Samme her, og til nå så har jeg hatt lite behov for stengsel til noen av mine, og jeg drar uansett ikke fra dem. Men nå er det forskjell på valper, sistnevnte min feks sov lite og makulerte stort sett alt hun kom over på impuls, og før eller siden så må man lage middag eller gjøre et eller annet som da tar litt fokus vekk fra valpen, eller jeg måtte jo støvsuge innimellom og med en valp som ville drepe støvsugeren så måtte hun faktisk sitte bak ei grind de 10 minuttene det tok. Og for mange av oss så finnes det slike situasjoner innimellom som fordrer at man trenger noen hjelpemidler, litt avhengig av både valp og person. Eller som min som overfaller alt av besøk her med en intensitet og standhaftighet jeg aldri har sett maken til, og gir seg ikke samme hva, så må hun faktisk holdes bak stengsel til hun kan å oppføre seg. Bånd nytter ikke, godis og sånn type trening nytter ikke og korreksjon nytter ikke. Enn så lenge. Eller jeg hadde baby i hus og glad valp, så når jeg ikke kan sitte sammen med dem så kunne ikke valpen få gå fritt over alt hele tiden, mange mulige scenarioer. Og ser man på tråder her inne ang div problemer så er jo timeout en gjenganger og da trenger man faktisk en plass å gjøre av valpen når man begynner med oppdragelse. Ingen av mine hunder har vært eller er i bur når de er hjemme alene, ingen av de ødelegger, de er med stort sett over alt, også i voksen alder, sover i senga osv osv. Det hjelper dessverre ikke på alt, alltid.

Jeg har vell vært enslig med alle mine valper ihvertfall, og med siste enslig mor til en på 6 mnd ca når valpen kom. Jeg har ikke sett på det som noe problem, har vell ikke tenkt på det som utfordrende en gang tror jeg ikke. Uten bil hadde det dog kanskje kjentes litt verre. Valpen er med i bilen ihvertfall frem til den blir eldre og hjemmealenetreninga er påbegynt og går bra (ofte så er hundene mine med stort sett uansett, også når de blir eldre, så lenge temp tillater det, men bortsett fra i starten så trenger man jo ikke det da. Har hatt forhold innimellom og, men hundene mine har vært mine og uansett mitt ansvar for det meste uansett. Jeg har hund for min egen del, jeg liker å ha hund og alt det fører med seg. Jeg har selvsagt dager hvor jeg gjerne skulle vært foruten den turen ila dagen fordi jeg er sliten eller været er skikkelig dritt, det er litt travelt etc etc, men som regel gjør det bare godt å komme seg ut uansett, og fordelene oppveier langt på vei ulempene som jeg ser det. Hunder er dessuten tilpasningsdyktige og lider ingen nød om det noen ganger blir litt mindre enn ellers. Og er det helt krise så får man fri til venner og kjente eller rett og slett betale for kennel eller annet hundepass. Det finnes løsninger om man ønsker tenker jeg. Har man en snill og grei hund så tipper jeg man kommer langt uten å bli blakk og om man ønsker litt avlastning, ser jo stadig vekk annonser om folk som ønsker en turkompis og ikke har hund selv av div årsaker. Tja, ulemper, det hadde jo selvsagt ikke vært noen ulempe å ha noen i samme hus som kan lufte hunden, eller passe den om man skal bort uten sin bedre halvdel eller ta tur noen av dagene om man har hunden sammen og begge deler den interessen, men jeg har over hodet ikke sett på det som noe hinder eller problem å ikke ha det sånn. Det finnes så mange muligheter, selv om det selvsagt krever litt mer logistikk om man må levere hunden til noen andre og kanskje noen ekstra utgifter med det. Selv reiser jeg lite og har egentlig få interesser utover det hunden kan være med på så det er ikke noe stort problem.

Spørs jo litt hva du ønsker? Skal du bare aktivisere hunden din så er det jo ikke så nøye hvem av de du velger, så da ville jeg valgt etter hva du føler blir enklest for deg og for hunden din. Om hunden din ikke er så interessert i leker eller gjenstander feks så er det kanskje lettere å lære inn godbitspor, og om hunden ikke er glad i mat, men liker å leke så er kanskje det enkleste slepespor etter en leke eller noe. Eller kanskje bare en person hun liker godt som løper inn i skogen å gjemmer seg. Uansett så lærer de å spore og det er feks ikke noe problem å gå fra pressisjonsspor ala ipo/rik innlært med godbiter i hvert tråkk til å spore i skogen eller på andre underlag når de skjønner hva de holder på med. Litt verre motsatt, fra skogsspor til ipo spor, ikke fordi de ikke kan spore, men fordi ofte tempo og sporemetode er litt annerledes. Og det er vanskeligere å dempe etterpå enn å lære inn rett fra starten av. Blodspor kan du jo være med på prøver i om det er noe du vil, viss ikke så er det vell like greit å bare droppe blodet å bare gå opp vanlige spor uten noe mer om og men enn det.

Finnes sikkert unntak, men de aller fleste hunder har ikke noe problem med å holde seg en arbeidsdag pluss reise til og fra, og da er man godt på vei passert 1/3 av døgnet allerede Tar man i tillegg høyde for at hunden får en tur som går over litt mer tid enn å bare tisse i hagen så tar jo det bort litt tid også. og for mange av oss så går det kanskje fort mer enn 8 timer fra siste lufting på kvelden til morgen igjen og da går det kanskje fort mer enn 1/3 av dagen der og å da er det plutselig ikke så mange flere luftinger man rekker ila den dagen. Jeg tisser også mer enn 3 ganger i døgnet, men det må altså ikke hundene mine, og kjenner vell egentlig ingen som ikke greier å holde seg en hel natt/en arbeidsdag. Hunder sover jo ofte mer så vil anta at det har noe med saken å gjøre, jeg greier jo også å holde meg hele natten feks. Til og med om den kommer på over 10 timer. Ja, det er vell relativt hva man legger i det da, som regel så holder de fleste hunder seg på rundt 6 mnd + relativt greit ihvertfall. Kan fortsatt ha uhell om ting drøyer alt for lenge, men man slipper liksom å lufte dem annenhver time for det meste og man slipper å sitte med haukeblikket på dem hele tiden.