Malamuten

Ikke uvanlig at de har perioder hvor de kan bli verre igjen selv om de egentlig har blitt bedre. Og etter min erfaring, uansett alder, om de først kjeder seg og tenker på å bli kreative så er det stort sett alltid "ulovlige" ting som ryker, samme hvor mye leker og tyggebein de har.

Hva sier det om mentalitet og gemytt egentlig? En hund kan være 100% trygg og stødig uten å være interessert i fremmede. Og motsatt, en hund som er veldig glad i folk og fe trenger ikke å ha en bra helhet eller super mentalitet..

Mest sannsynlig går det bra, men det er jo umulig å si noe sikkert før du har prøvd.

Mellomstor (+- 25 kg), ikke for grovt bygget, et godt/funksjonelt eksteriør, ingen mentale brister og frisk Gjerne en reservert type (altså da uinteressert/lite interessert i andre og alt som skjer rundt oss, men ikke usikker/skeptisk). Egenskaper, masse motor, vill og gal, god samarbeidsvilje, enkel å motivere(masse lek/matlyst) og stor kapasitet innen det meste, allsidig. Alt det får man heldigvis i en rase, om man finner en av de uten brister.

Om det er hans hund så trenger han ikke kjøpekonrakt nei, jeg trodde han hadde kjøpt hunden nå. Da er det jo bare å ha med passet. Pluss ormekur. Om han bor her nå så nå den vell egentlig fortolkes regner jeg med, men jeg er ingen ekspert på området. Kjør på rødt og hør hva de sier?

Voksne hunder holder seg, lenge, når de sier ifra at de må ut har de nok allerede holdt seg for lenge. Gå heller ut med valpen jevnlig, og øk gradvis tiden. Lær dere å se tegn på når hunden evt må gjøre fra seg, noter dere litt når han drikker mye osv sånn at dere vet at da må han ut snart. Og ikke direkte relatert til tissing i seg selv, men hvordan er han inne? Rolig? Urolig? leker? Og hvordan er dere med han inne? Oppfordrer til ro eller driver dere å leker med han? Ligger de i ro så tisser de ikke, så det kan hjelpe å ha litt fokus på rotrening inne(om det er forbedringspotensiale der), da ser dere jo også når hunden våkner til og må luftes. Evt litt nye rutiner med flere litt lange lufteturer pr dag så hunden er litt sliten og er ekstra rolig inne (og har fått gjort fra seg godt ute), kan hjelpe i en overgangsperiode. Det kan hende det er en (u)vane som må brytes, men mest sannsynlig er det bare en valp som når den kjenner at den må ut allerede er så tissetrengt at det er for sent å varsle. Slik det ofte er med barn også, de tenker ikke over det før det er for sent. Det er ofte ikke like hastverk når man må bæsje ergo lettere å få varslet. Du kan jo for all del prøve å si ifra litt skrapere, men dette høres ut som en hund som ikke har skjønt greia enda, som ikke har helt kontroll og da er det ikke så veldig allright å gjøre det på den måten, pluss at man risikerer jo å få en sånn hund som da begynner å gjemme seg istedet og det gjør ikke ting lettere eller mer praktisk.

Det er hardt å få tatt bilder med pøbelvalp, baby og bare to hender

Ormekur minst 24 timer før innreise til Norge(tas til vetrinær med stempel i passet), og ikke lengre før enn 5 dager og stopp på rødt i tollen for å betale moms. Også må den ha de normale vaksinene og slikt, men det antar jeg at er i orden som det skal. Kjøpekontrakt må vell være med. Ganske fort gjort med andre ord.

Vell, det ble 2017 valp, helt tilfeldig og ikke noe av det jeg hadde planlagt, bortsett fra rase da Men det var vell ganske tilfeldig at det ble det også, denne gangen For jeg hadde egentlig bestemt meg for noe annet. Men nå er hun nå her og tilfeldig eller planlagt, like glad i henne lell Aner ikke når neste blir, har jo alltids lyst på flere, men med en liten kid så må nok selv jeg innse at det holder med en en stund nå ihvertfall så får vi se hva og når neste tilskudd blir.

Noen hunder er helt mongo og tilter lett, uansett. Har en her selv, hun er grei til meg og sønnen alle andre blir overfalt og hun gir seg ikke samme hva. Hun blir bare så glad og er hard, sta og har et helt sykt engasjement når det er om å gjøre. Så da jobber vi med å ikke få hilse da, hun trenger ikke det, enda. Hun må få ned/vekk alle forventninger. Det hjelper ikke å kjøre henne i kjelleren fysisk heller, det blir heller ikke verre og hun får masse trim, men det gjør ingen forskjell over hodet på adferden. Derimot hjelper det faktisk å be henne ta seg sammen(når det koker), og det hjelper å la henne stå i det, ikke skjerme henne for alt mulig rart. Fortsett å ta han med rundt å tenk at hver meltdown er en seier på en måte. For deg. Etterhvert blir det bedre. At han ikke er på og vil trene når du er på klubben og han nettopp hadde en meltdown, vell, ta det du får, da er han i en bedre sinnstemning enn han var før, benytt det til å bare gå rundt på plassen å være rolig, sett deg ned å se på de andre (med hunden ute) osv istedet for å fokusere på øvelser. Ikke tren på å hils på folk (ihvertfall ikke enda) tren heller på å være rundt folk uten å hilse. Evnt kan du senere gå over til å faktisk hilse når du har bedre kontroll og lydighet og kan be han sitte mens noen stryker han litt eller noe. Og som @Tonje sier, når en hund på over ett år tar av sånn at man kommer hjem med blåmerker og ødelagte klær så er det faktisk lov å si ifra litt. Om ikke annet så bare for å berge situasjonen der og da, brannslukning. Og ellers ville jeg gjort som belgerpia sier, på med grima hele tiden, drit i at det er (kanskje) ikke det beste hunden vet, bruk det konsekvent så han ikke får gjort noe særlig utav disse anfallene sine og turene vil antagelig bli en god del hyggeligere med en gang, samt at problemet antagelig vil bli raskere bedre når du er litt mer tydelig og har bedre kontroll hele veien. Får han oftere anfall med grime så er det kanskje mer utfordrende for han, men da er kanskje veien kortere også til en bedre hverdag uten anfall. Mer intens kanskje, men likevel kortere. Og jeg ville nok også forsøkt å finne en eller annen måte å få slitt han ut skikkelig en gang eller to i uka, sånn ikke bare gå tur, men trekke, løpe skikkelig etc. Har du vært på kurs med han? TIl noen som er flinke og har erfaring med lignende hunder?

For meg kommer det helt an på, jeg tilpasser så langt det er mulig og kan godt ha en hund til, til feks trening og konkurranse om den første ikke ble som jeg har, så lenge den passer inn ellers. Jeg strekker meg vell generelt langt ifht adferdsproblemer osv også så lenge jeg har mulighet, selv om jeg i teorien er helt for at det er lov å omplassere eller avlive en sånn hund. Jeg blir fryktelig glad i hundene mine og å kvitte seg med dem på det ene eller det andre viset er såpass vondt at jeg er villig til å ofre mye før det skjer. Når det derimot går utover hunden på noe vis er det selvsagt på tide å ta affære uansett. Jeg synes man skal ta lærdom av sine feil valg så lenge det er det det går på så man ikke går i samme fella mange ganger og må bytte hund igjen og igjen av den grunn at den ikke passer, men at man får et sykt/dårlig individ av en ellers passende rase får man liksom ikke gjort så mye med. Og det er selvsagt greit å få seg en ny hund selv om man kvitter seg med en.

Det er nok ikke det, selv om man ofte sitter igjen med den følelsen når man står oppe i det. En normal hund blir ikke sånn fordi man gjør noen vanlige feil i oppdragelsen. Det er sikkert mulig og fikse på en del av det dere sliter med, ihvertfall at det blir bedre om enn ikke borte, men det krever ofte en del tid og ikke minst et man vet hvordan man skal angripe det. Om du er litt rådvill selv så er nok det beste å få hjelp av noen som kan vise dere i praksis og evt følge dere opp litt etter behov, så dere får en god start . En fin start kan kanskje være et passeringskurs. Har dere noe sånt i nærheten?

Bruk den første tiden på å la hunden være valp, utforske, sosialisere, miljøtrene. Gå gjerne flere småturer i hundens tempo, ta den tiden dere trenger for å stoppe å snuse på alt mulig osv, og gjerne la valpen bevege seg fritt så mye som mulig, løs eller i langline. Se an hunden og legg opp til en gradvis opptrapping i lengde på tur og mer og mer trim og mindre "sosing" etter hvert som hunden blir eldre og i bedre form. Selv om soseturer også er greit å fortsette med innimellom senere og. Valper har mye energi og trenger mye utfoldelse. Min filosofi er at en sliten hund er en grei hund. Og det er selvsagt bedre for hunden å være til når den får brukt seg godt også. Mine har vært veldig aktive hele veien, aldri hatt problem med det som voksen. De må lære å slappe av uansett. Når valpen kommer ca 8 uker gammel så starter vi med å holde oss mest i nærområdet de første dagene, går helst en 3-4 små "turer" på kanskje 15-20 min så de får gjort fra seg litt skikkelig og sett seg litt rundt (pluss litt lek, lufting i hagen osv). Gradvis ila de neste ukene går vi over på et par litt lengre turer samt utvider horisonten vår for utforskning. Og så gradvis blir de to halvlange til en lang tur( pluss et kortere lufterunder) ila en 4 ukers periode så er vi nok oppe i at den daglige hovedturen er en time ihvertfall og fra 4 mnd alder er det lite restriksjon på lengde på tur. Fra 6-7 mnd alder begynner jeg lett tilvenning til trekk, dvs lite vekt/korte distanser. Det kan være med sykkel/ski, eller med en lett kjetting e.l., feks kanskje en km eller to til og begynne med og da gjerne hjelpe til godt om man har bare en hund som skal dra foran ski/sykkel. Ville kanskje syklet en km, tatt en gåpause der også syklet en km tilbake igjen som en start for en hund i relativt god form for alderen. Deretter får man bare øke på gradvis mens man ser an sin egen hund og form. De er forskjellige. Jeg begynner relativt tidlig å la de trekke en del distanse, spesielt når jeg har hatt 2 hunder, men passer som sagt på at det ikke skal være for tungt i starten når de er unge og passer på at det blir en gradvis opptrapping, slik at kroppen hele tiden er forberedt på det som kommer og har god nok form til det. Det skal være gøy og lystbetont og man skal gi seg før hunden går i kjelleren. Jeg passer også på at det ikke blir for ofte i starten så de får litt god tid å restituere på, 2dager i uken synes jeg holder på unge hunder, resten koser vi oss på tur.

Jogg ivei.

Gå så langt dere vil og valpen vil. Valpen sier ifra om det blir for mye, og en tur med for mye er ikke noe problem ifht skader, det må ganske mye til over tid for at det skal bli skadelig. Og mye mer skadelig enn mye mosjon er for lite mosjon. Muskler stabiliserer og avlaster, mindre muskler = mer belastning på ledd og større sannsynlighet for slitasjeskader. Man skal enda i så ung alder begrense hardt fysisk arbeid, som feks trekk, det betyr ikke at man skal unngå det fullstendig, men begrense valpen litt ifh lengde og tyngde. Det skal være lett og gøy. Ifht løping så tror jeg det er en større utfordring at valpen blir lei av den monotone treninga enn at man trenger å tenke på fare for skade, bare begynn å løp, men ta en gradvis økning sånn at muskler og kondis henger med. Start feks med 3-4 km, kanskje med en liten gåpause halvveis i turen også øker du gradvis både lengde og tempo ettersom han blir eldre og formen bedre. En god tur holder selvfølgelig, personlig synes jeg valper er enklest og ha i hus om de får mer enn en tur ut daglig, de lader fort og selv med en lang tur på morgenen så er de i full vigør igjen lenge før kvelden kommer. Men begge trenger jo ikke å være like lange. 1 time tur er jo ikke all verdens, ihvertfall ikke for en husky, så den sitter nok ikke lenge i kroppen, ihvertfall ikke om man bare går.

Sosialiserng med hunder, dropp hilsing så lenge hun synes det er ekkelt, gå tur med mage forskjellige, store og små, men da i bånd og uten at de kommer borti hverandre. La hun observere hundene fra sidelinja og se at det ikke skjer noe skummelt. De er jo "sammen" og blir kjent selv om de ikke er borti hverandre. Ønsker du lekekamerater så prøv å finn noen som blir med deg på tur, gå tur i bånd noen ganger først også når hun virker å kjenne de igjen og ikke tuller så mye i starten lengre så kan dere gå en runde først også prøve å slippe dem sammen en passende plass etter at de har tuslet en tur sammen. når de evt blir trygge nok så er det selvsagt bare å slippe dem rett sammen med en gang, men la henne få tid når hun skal møte andre hunder. Ikke press henne på frislipp eller med folk som ikke respekterer grensene deres og slipper hunden bort før hun er klar for det. Og for øvrig så bør du øve på å bare overse. Tren kontakt, alternativ adferd osv, samme i situasjoner ellers hvor hun blir veldig vokal når du ikke ønsker det. Dra fram noe godis å få fokus over på deg istedet eller gi henne en oppgave som sitt/ligg og belønn det. Malamuten skal ikke være noe voktende nei, men det høres kanskje ut som hun er litt usikker på mennesker også på et vis og kanskje derfor hun begynner sånn?

Klart han skal ha mye fysisk aktivitet. Se på storparten av de som har huskyer (hundekjørere og aktive friluftsfolk) i den alderen har bikkja i mange mnd gått i timesvis på tur og når hunden er 7 mnd så er den mest sannsynlig godt i gang med innkjøring i spann også. Man skal ikke hive på tung last på en valp alene, men å gå en lang god tur hver dag har de ingen problemer med. Og i den alderen så kan de både jogge/løpe og starte litt lett sykling osv også, bare ta litt hensyn til alder. Jeg har en valp her nå, annen rase rett nok, hollandsk gjeterhund, ca samme str også stort aktivitetsbehov, hun er nå 5 mnd og vi har lenge gått tilnærmet ubegrenset tur. Vanligvis er det halvannen til 2 timer pr dag, neon dager mer, andre dager litt mindre eller alternative aktiviteter. Ønsker dere ikke å gi hunden mer fysisk aktivitet så går det an å bare være ute også, sitte i parken å se på livet (og lære seg å slappe av), trene på ting som trenger å trenes på, eller gå spor eller noe som er litt mentalt krevende.. Alle hunder slutter med valpebiting, fordi på et punkt så kommer man dit at det ikke er valpebiting lengre, og det er ikke nødvendigvis sånn at det går over av seg selv. Oftest gjør det det, men har man en veldig giret hund som bruker munnen når han koker over så er det noe som godt kan fortsette resten av livet til hunden. Kanskje generell stresshåndtering kan hjelpe dere? Jobb med balansen mellom stress og ro og hjelp hunden å bedre håndtere stresset sitt. Jobb med det i alle situasjoner der han girer seg opp, uansett hvor mye eller lite, så vil det nok før eller siden også slå positivt inn på biteproblematikken. Hun her i huset er også en biter, fortrinnsvis på folk som ikke er en del av husholdningen fordi de er nye og spennende (=hun skrur seg opp), hun bet mye på meg og i starten, men etterhvert som hun ble eldre så fikk hun bare beskjed om å la det være, så det gjør hun ikke så mye lengre, bare i spesielle tilfeller hvor hun skrur seg opp. Timeout brukes mye, straff når hun tar helt av(timeout virker overhodet ikke på bitinga) og vi jobber veldig mye med å finne roen inne, også når hun ikke er utslitt. bånd på, gjerne godis tilgjengelig (det responderer ihvertfall mi på, med godis så er det enkelt å omdirigere til sitt eller en annen alternativ adferd), og så får hun stå på kjøkkenet bak grind når jeg ikke orker. Og på alle som ikke bor her så jobber vi kun med ignorering, de trenger ikke å hilse, hun får holde seg rolig og blir belønnet for å ignorere dem/holde fokus på meg

hun er jo ihvertfall ikke feit så hun lider nok ingen nød uansett

Det er veldig lett å se seg blind på egen hund. Hunden din er jo ikke feit, det ser man jo, men det er godt mulig den er litt lubben uten at det er veldig lett å se på en pelshund på et bilde. Eller kaskje den ikke er det. Spør noen du føler har samme formening som deg om hva som er øsnket hold på en hund om hva de synes om holdet hennes Da får du nok et svar du litt enklere kan forholde deg til. Og føler du at hunden spiser lite og fortsatt er litt lubben så dra til vetrinær å sjekk stoffskiftet. Nå sier jeg ikke at hunden til ts er feit, for det vet jeg ikke noe om, men whipetter er ganske eksplosive og bygger ofte muskler forholdsvis lett og de har ikke bare sånne lange, slanke muskelfibre, de har de som blir litt "store". Over ribbeina liggr det muskler og derfor er det ofte godt polstret hos whippser og en del andre hunder. Mens for mange andre med annen type muskler(mindre muskler) så er hunden oftest litt lubben om man ikke kjenner/ser ribbeina ganske enkelt. Høyde og vekt er liksom bare en pekepinn, det kan variere mye. Feks var varga jeg hadde før i god kondisjon og slank både når hun var 23 kg og når hun var knapt 27., forskjellen var muskler. Hun har også vært 26 kg og ganske tykk i en roligere periode hvor hun mistet muskler og la på seg fett. Og Varga og Vims var ca samme vekt, til tross for et par cm forskjell i høyde, men varga var lang, mens vims var mer kompakt.

Nei da blir det verre med fysisk aktivitet ja. Jeg vil jo tro det, hun vil jo bli sulten igjen like raskt antagelig, men at det kanskje hjelper litt mentalt at man føler man har spist skikkelig liksom, tenker jeg da. FOr tørrfor sveller jo ganske mye så det blir jo sånn sett mer mat der og da når det er oppbløtt. Ellers så kan du jo se om hun liker kokt gulrot eller noe sånt å fylle på med litt av det evt?

Ofte så må intensiteten opp en del for at det skal ha noen effekt, å gå tur er sjeldent veldig krevende for en hund. Sykkel, jogging, trekk, kløv etc, gjerne trekk og løping samtidig, det får ofte fart på sakene. Kløv er også et alternativ, alt monner jo tenker jeg, så selv om du ikke har røntget hunden og evt er usikker på tung kløving så kan du jo kløve lett. Det gjør neppe noen skade fra eller til, men vil jo øke litt på kaloriforbruket. Evt så kan det jo være så enkelt som å slippe hunden i lek med en annen hund et par tre dager i uka (om han liker sånt) og la de rase av seg litt skikkelig på den måten. Svømming er jo veldig fin trening om vær og temp passer til det. Ifht maten så kan du jo kutte ned litt mer og erstatte det du kutter med noe som fyller magen litt, men ikke har så masse kalorier? Selv brukte jeg alltid og fylle en god del vann i maten til mine som var kronisk sulten sånn at de i det minste måtte bruke litt mer tid på å få i seg maten og sånn sett, kanskje føle at de har spist litt mer, uten at det var mere mat. Pluss at vannet er med å fylle magen og mette litt der og da ihvertfall. Ikke at jeg aner hva som er normal formengde ifht str, men de to jeg hadde før fikk ca 150 gram tørrfor pr dag hver, men vi syklet 8-14 km min 3 dager i uka(hvor de løp i galopp for det meste og trakk meg), gikk på ski så ofte vi orka på vinteren, der også i trekk og i høyt tempo. Gikk turer i tillegg og trente en del lydighet/ipo/bruks. De var ca 25 kg. De dagene vi ikke sykla gikk vi som regel 2 timer tur, løs i marka, med kløv/uten kløv, i trekk viss de gikk i bånd, svømte osv. Du bedriver nok fin aktiviseringsmengde, men det er nok ikke så veldig fysisk krevende for en liten og lett hund og derfor er det nok ikke enkelt å slanke hunden/holde hunden slank på den måten.

Er det noen som vet av noe? er det feil årstid? Hvor finner man evt oversikt? Prøver og google men finner ingenting.

Det er jo ikke noe problem viss han tåler det. En del hunder reagerer på kylling , også er det gjerne alltid dårlige fettkilder i sånne for nettopp fordi det er billigfor som regel som baserer foret på kylling. Og det kan og resultere i dårlig pels osv, men kylling som proteinkilde er i seg selv ikke noe dårligere enn andre kjøttsorter

Mtp innhold så tenker jeg at det ikke er allverden. For det første er ikke kylling den beste proteinkilden, og 20% er ikke mye. Og kjøtt er ikke nødvendigvis kjøtt. Ikke vet jeg hva "bearbeidet animalsk protein" er, men det er neppe deler av kylling plukket fra øverste hylle. Og fettkilde fra fjørfe er vell heller ikke det beste. Skal du først gå for et billig for med kylling som proteinkilde så gå for brit heller, der er det ihvertfall mer enn dobbelt så mye animalsk protein i, selv om det heller ikke er av de beste forene. Nettopp fordi det er kylling. Men for de som fungerer på det så er det jo helt ok. og positivt med et relativt høyt kjøttinnhold.

Det kan du, men aller helst bør du jo komme tilbake før hun begynner å bjeffe. For jeg regner med hun ikke står å bjeffer hele tiden? Isåfall er hun ikke klar for å være alene enda vil jeg påstå. Selv om det ikke er panisk. Du sier hun er lenge ute, men går du med henne eller står dere ute i hagen? Prøv isåfall heller å gå litt, for det første får bevegelse fart på fordøyelsen, og er hun god og sliten når hun puttes i buret så er det større sjans for at hun legger seg ned å sover. Dette behovet går vekk etterhvert, det er ikke sånn at du for alltid må gå tur på morgenen selv om du begynner med det, men i starten er det veldig kjekt fordi de da med en gang får inn en god vane på å bare legge seg og slappe av.