Malamuten

Nei, men de fleste hunder blir vell ikke underholdt, trimmet eller kost på resten av døgnet heller. For all del, er det så ille da? nei, det er kanskje ikke det, ihvertfall ikke om de har det fint og innholdsrikt ellers og får godt med trim og påfyll av inntrykk, men jeg hadde uten tvil gjort ting annerledes om jeg hadde kunnet. Får jeg meg feks en jobb hvor jeg kan ha med hund så blir den med. Flytter jeg en plass hvor jeg har mulighet for hundegård så blir det det, og helst en hund til. Og ellers de hensyn jeg kan ta utenom jobb. Det blir jo en helhet her, og jeg tror eller mener på ingen måte at hunder må ha noe som skjer hele tiden, men det med og være alene er liksom kjipt, det er flokkdyr, det er gjerne mange timer og enda flere om man drar rundt på div uten hund på "fritiden", kanskje ligger hunden også alene om natten osv osv, det er greit de har gode sovehjerter osv, men det blir mye tid alene. Og ifht oss mennesker som kan forstå viss noen forteller oss at nå må vi vente her fordi.. så vet jeg, kjedelig, joda, men et litt annet perspektiv lell. Og selv om vi er forskjellige så har hunder også¨et vist behov for inntrykk, stimuli (ikke bare fysisk, men også mentalt) for ikke og bli deprimerte, akkurat som oss. Og for min del vil det alltid være forskjell på et dyr, som jeg har fult og helt kontroll over, som jeg har kjøpt, som jeg har bare fordi JEG vil og som jeg ikke kan fortelle, forklare og få fortalt hvordan ting er, og et annet menneske enten det er barn eller voksne. Selvsagt så vil det aldri bli helt optimalt, det perfekte finnes ikke, og jeg har ingen problemer med at hunden kjeder seg litt en dag eller tre, men for meg vil det alltid være et mål at hundene mine skal ha det best mulig. Og jeg kommer aldri til og være helt fornøyd med "greit nok". Men det blir ikke perfekt, og ingen av oss kan snakke med dyra, så det vil jo stort sett være opp til våre subjektive meninger hva som er bra nok for oss, så der må jo selvfølgelig hver enkelt bestemme hva de vil og kan leve med, hva de mener er riktig. Jeg synes synd på (det jeg har inntrykk av er) gjennomsnittet av norske hunder, mye tid alene, minimalt med trim/aktivisering/inntrykk (bare en hund osv), gjerne et lite bur og tilbringe både natt og dag i. Ofte pga uvitenhet, men like trist fordi.

Litt enig med deg Lola (selv om jeg kanskje ikke menneskeliggjør fult så mye ) Uansett tenker jeg at hunder fint tåler en arbeidsdag(5 i uken) hjemme i sofaen, jeg har ikke voldsomt dårlig samvittighet ovenfor de jeg har ( og har hatt), og jeg tenker ikke på (i negativ forstand) at andre har hundene sine hjemme alene, enten det er 6 eller 9 timer, men jeg vet at jeg uten tvil hadde gjort ting annerledes OM jeg hadde hatt mulighet. Men jeg synes det er såpass lite greit, at jeg så godt som aldri drar fra hundene på kveldstid dager jeg har vært på jobb, og minst mulig alene tid i helgene og på fridager. Dog har jeg litt vondt av de som er hjemme alene mye og i tillegg er litt understimulert, og kanskje aller helst puttet i et bur i tillegg. Edit: Det finnes et liv utenom hund, for min del er det ingen problemer og ha et liv utenom hund OG ha god tid til hunden. Det krever litt tilpassing, men noe stort problem er det ikke. Personlig så hadde jeg nok sluttet med hund om jeg ikke klarte denne prioriteringen. Hver får ta sitt valg, men der hadde min grense gått.

Noen hunder er veldig flinke slik, og det er, som du sier, veldig fint og se på Sikkert en kjempefin opplevelse for din hund

Her hjelper det og klippe ofte, og nerven flytter seg innover, sakte, men sikkert. Jeg har ikke klipt i nerven bortsett fra ved et uhell en gang, så det virker uansett (ihvertfall hos oss). Jeg bruker dog og ikke bare klippe rett av, men også skalle av litt oppå, under og på sidene slik at jeg tar vekk mest mulig og får mest mulig "press" inn på nerven, uten og klippe selve nerven. Varga hadde ekstremt lange klør da hun kom hit, typ slik at poten blir presset oppover og potestillingen blir feil, hun har fortsatt lange klør, men ikke så ille som før, og ikke egentlig pga nerven. Problemet vårt er at de vokser som ugress, så viss jeg èn gang går to uker mellom klipp så er vi nesten tilbake på scratch igjen.. Jeg vet ikke om det hjalp noe for det du lurer på, men jeg tenker at jeg hadde prøvd dette, om du ikke har prøvd og "formklippe" kloa før, viss du har forsøkt det så ville jeg tatt sjansen på og få klipt de skikkelig til vet en gang, også vært flink til og holde de ved like senere. Så lenge du holder de ved like så har jo ikke nerven noen plass og vokse så da vil det jo holde seg slik og man da ikke trenger flere runder med narkose og vet klipp.

Hei og velkommen hit Skikkelig fining du hadde der

Jeg hadde kanskje latt en hund som er født uten ben leve så lenge det går fint, men mtp amputasjon så er det jo flere forhold rundt ikke bare det at de vil miste en fot eller to. Det er jo forløpet også, hva har skjedd? Skade? Hvor ille? også etter det er det operasjon, rekonvalesens osv osv, og selvfølgelig også det med slitasjeskader og også feilbelastninger som kan føre til både stive/såre muskler/leddbånd, betennelser, låsninger og andre slike smerter i tillegg til forkalkninger og skjelettskade. Og ikke alle vises like godt på hunden, men kan være utrolig vonde og plagsomme fordi.

Det er kanskje forskjell på situasjoner her, jeg aner ikke da jeg aldri har vært oppi det selv, men i utgangspunktet så tenker jeg at jeg ikke hadde latt hunden min leve med to bein.

Men dette handler jo ikke om innkalling med forstyrrelse, dette handler om en hund som blir redd. Det er ikke innkalling du må trene på, men miljø, trygghet osv. Der og da hadde jeg personlig gått motsatt vei, hunden din ser etter deg og er opptatt av deg, og den stopper jo tydeligvis etterhvert så den vil jo komme, om enn ikke den tverrsnur med en gang (men det handler jo om at den må få summet seg litt etter den ble skremt, så kommer den når toppen klarner og det skumle er kommet litt på avstand). Men om du ikke føler deg trygg på det så er jo det helt greit, det får du kjenne på selv. Jeg hadde nok helst ikke sluppet en hund som reagerer slik i det hele tatt før den er tryggere på miljø og reaksjoner blir litt mer behersket.

Valper kan vel sosialiseres opp til 16 uker mener jeg, så det er nok ikke for sent, men hunder er forskjellige, og ikke alle er like interessert i mennesker, hverken kjente eller ukjente. Jeg ville ikke tenkt så mye på hvorfor, bare trent mye på fokus og belønning for det, du er gøy, så får du nok det beste utfallet som er mulig med denne hunden. Edit: Sosialisering er jo viktig så ville for all del brukt tid på det, men jeg vet ikke om jeg mener at sosialisering og fokus er det samme, så fokus ville jeg bare trent på for seg, slik jeg ville gjort med alle mine andre hunder.

Smøre seg med tålmodighet og start konsekvent med en gang. Det tar tid, spesielt på voksne hunder med inngrodd uvane, men gjør man skikkelig innsats fra starten av så går det mye raskere enn om man slurver. Jeg har holdt på med det samme nå en god stund, dessverre har jeg slurvet litt og derfor har vi hatt varierende fremgang, men nå begynner det og hjelpe på. Jeg stopper hver gang hunden trekker, står i ro og venter til hunden er rolig og ikke henger på båndet før jeg går videre, og gjentar. I starten kommer man seg omtrent ikke av flekken før man må stoppe igjen, men det hjelper, og etter en litt trå start så går det gjerne fort fremmover når hunden begynner og skjønne poenget. Her bruker jeg halsbånd eller "tur sele" når vi trener båndtrening, og når jeg skal ut og trimme litt så bruker jeg trekksele eller har hunden løs. Da er det lett og skille og jeg får gått trimtur også, uten og ødelegge båndtreningen, og ikke minst har jeg en utvei på dager med dårlig tid eller dårlig tålmodighet, istedet for og gå og bli utålmodig/irritert hiver jeg på sele også får hunden bare gjøre som den vil. Hos noen kan det jo også være en "grunn" til at de trekker, og da kan det hjelpe og vite grunnen og jobbe med den også. Feks har Varga mye stress, og det er mye av grunnen til at hun har det så "travelt" og virrer rundt. Da kan det hjelpe og jobbe litt generelt med stress i hunden, ikke bare gå pent

Om du ikke kan stenge for selve døren, kan du stenge for gangen slik at han ikke kommer seg i nærheten av døren? Og så lenge du stenger tilgangen til yttergangen med kompostgrinder feks så burde ikke det føre til skraping på andre dører heller

Jeg kaster forøvrig en del ball/pinne, men det er i all hovedsak i vann på vår og sommer, for at hunden skal svømme (latmannstrening når det er varmt/fin trening for hunden). Bruker ball på trening noen ganger, og det hender seg at jeg kaster ball bare for og kaste ball (latmannslufting), men det er en aktivitet jeg begrenser relativt mye, så det forbeholdes dager med sykdom o.l. hvor jeg ikke får til så mye annet over flere dager, og gjerne da i kombinasjon med en liten tur slik at jeg ikke står i en halvtime og hiver ball. Stresset blir ikke varga, så det tenker jeg ikke så mye på, men ben og front er jeg ikke helt trygg på (sånn på lang sikt mtp forkalkninger og slitasje), så forsøker helst og bare hive på mykt underlag, gress, snø osv.

Det kan sikkert sammenlignes med en del andre ting, men det blir jo ikke mindre skadelig av den grunn, for det er jo mye annet vi gjør med hundene som også er skadelig. Også er det jo forskjell på både hvor lenge, hvor mange ganger, hvilket underlag og hvor ofte man holder på. I AG så er det vell ikke så mye start og stopp, det er vell stort sett om og gjøre og holde seg i gang, men det er selvfølgelig hinder og hopp der, noe som ikke er veldig sunt for bena, men det er jo variasjoner ettersom høyde på hinderet, hopp teknikk osv. Ikke nødvendigvis like ille som bråstopp. En AG bane varer vell heller ikke så lenge så kan feks ikke sammenlignes med en som hiver ball (eller andre ting) til hunden sin i 15-30 min? Røff lek, tja, kommer sikkert litt an på, men jeg har ikke sett så mye av start/stopp/start/stopp på samme monotone og kontante måte som det ofte blir med ballkasting. Selvfølgelig, alt man gjør er jo i utgangspunktet en belastning, men ballkasting i store mengder er nok en del verre enn mye annet.. (litt avhengig av hunden også da).

Ja, jeg kaster ball med hunden innimellom, men begrenser slike aktiviteter i hyppighet.. Og ja, det er utrolig belastende, fysisk.. Edit: Det er en voldsom belastning på fronten (skuldre, håndledd osv), full fart og bråstopp er hardt.

Tror jeg bare må innse at det ikke blir valp fra kullet jeg ønsket Men håper det blir ila året uansett da

Kommer isåfall veldig ann på hvorfor jeg "følte for det". Viss jeg følte for og anmelde fordi den var farlig el så ja, da hadde jeg gjort det. Bare fordi den er den rasen eller den blandingen den er? Nei, det gjør jeg ikke. Det er et uskyldig liv, som så lenge den lever og nå først er her får leve i fred, for meg. Og for en som liker rasen så er det jo passe dumt og avsløre unødvendig, fordi, selv om hunden er snill og ikke har gjort noe, så vil slike avsløringer bare ha negative utfall for evt endring av raseforbud, og det kan ganske raskt føre til et raseforbud for eng. staffen, på samme måte som am.staff ble forbudt fordi folk tok inn pit og kalte det am.staff..

Og jeg forstår ikke at "hundevenner" som de som kjører antiavlivingskampanjer ikke forstår at dette ikke er bedre for hunden enn en sprøyte.... Jeg forstår ikke hvorfor de skal spare hunden i utgangspunktet, bare så det er sagt, men sånn sett utifra en dyrevenns ståsted (som da ofte går på dyrets velferd) så fatter jeg ikke at de så ofte er så utrolig korttenkte.... Men tydeligvis er alt bedre enn og bli avlivet for mange...

Flere her oppe med både pitbull og amstaff, og blandinger av disse. Vet at ihvertfall noen av dem har "papirer" som sier at de har en staff.. Provoserende synes jeg, da det for det første kan ødelegge for staffen om slikt blir oppdaget, for det andre fordi de uansett setter et hundeliv i fare og for det tredje fordi mange av dem er så sykt dumme, de går rundt midt på lyse dagen og forteller at de har pit med staff papirer, de tar med seg bråkete hunder i hundegården/skal på død og liv få hundene til og hilse på andre selv om de er rimelig lettantennelige osv, med andre ord ødelegger de jo også for pit og am.staff. viss det finnes en liten sjanse for at en eller begge raser noen gang kan bli vurdert lovlig så bidrar slike idioter i feil retning.

@ kan ikke hjelpe deg med navn, men husk og ta med i betraktning at selv om en tattovør er flink så er det ikke alle som er like flink i alt, så heller enn og høre på masse random tips, så hør på de som har erfaring med tattovering av lignende stil som det mannen din ønsker seg Selv kjenner jeg ikke til noen med spesialitet på slike tattoveringer, dessverre.

Usikkerhet, "sjalusi", stress, tror det er lek, passer på deg etc kan det godt være, og flere av disse bunner jo i det samme. Jeg ville gjort det enkelt, jeg ville tatt kontroll over situasjonen, be han slutte e.l. Enten det er "sjalusi", stress, lek eller usikkerhet så sier du at han skal kutte ut, du tar kontroll og da slipper han og problemet vil nok forsvinne rimelig kjapt, uansett hva det er.

Dette er jo overhodet ikke bra, berserk eller ikke, den biter mange, flere av dem helt "uprovosert" (som feks den første ungensom står i ro) og den biter relativt hardt(trekker blod/henger fast i buksebenet i den første episoden i filmen). Burde minimum bli påbudt munnkurv ute på tur.

Nja, terriere har jo gjerne litt gemytt, men det er jo forskjell på de forskjellige terrierrasene også, og at de har en del meninger og litt tøft gemytt er jo ikke det samme som samkjønnsagresjon, men kan gå mer på hvor mye tull de finner seg i før det smeller feks. Nå skal jeg ikke skryte på meg all verdens peiling på boston, men mitt inntrykk av de jeg har møtt, og kjenner er tøffe, men likevell omgjengelige hunder. Altså attitude og meninger, men ikke problematisk ifht andre hunder. Men kanskje feks @SusanneL kan svare bedre, har ikke hun boston?

Boston terrier?

Er det ikke kanskje bedre og holde gruppen lukket, men gi alle som er medlem i challengen mulighet til og slippe inn nye (viss det er det som er greia)? Viss det går an med en slik innstilling da.

Stress, mest sannsynlig. Stress pga hormoner/alder, stress pga usikkerhet, generelt stress, stress pga forventninger e.l.