Malamuten

Det kan det Det stemmer vell ganske bra også, om hun hadde løp rundt mars/april og har hatt det en stund nå.

Antagelig innbilt, ja. Når hadde hun løpetid sist?

Det kommer helt an på synes jeg, jeg synes ikke et liv er mer eller mindre verdt enn et annet, så om man da selv velger og beholde en "drittbikkje" eller finner et hjem som er kapabelt og som gidder så hvorfor ikke? Forutsatt at hunden har mulighet for et godt liv. Nå vet ikke jeg hvilken situasjon du sikter til, men at folk skal avlive skrapbikkjer de har hjemme (som de ikke har et problem med å ta vare på) for å skape plass til en annen hund, nei. Er det derimot snakk om eierløse dyr, så er det kanskje mer på sin plass, fordi en slik hund vil være vanskeligere å finne riktig hjem til (noe som kan bli negativt både for hunden og dens nye eiere). Edit: Men alt i alt synes jeg heller det bunner i hva man kan og vil ta ansvar(tilstrekkelig ansvar, ikke bare gi de vekk til første og "beste") for, enten det er en man skal ha i hus selv eller finne nytt (godt) hjem til

Det burde være oppdretters jobb, ja, viss vedkomende er interessert i at ting blir gjort riktig og skikkelig. Men nå er det ikke alltid like lett å vite alt hva andre lurer på heller, og alle er kanskje ikke like flinke til å si ifra (enten fordi de ikke tørr eller fordi de faktisk ikke vet at det er noe de burde gjort noe med), men er det noe konkret din bekjent lurer på så burde jo h*n ta kontakt med oppdretter og spørre om tips/råd/hjelp.

Det kan ta lang tid Men det går jo faktisk litt på lærdom også, om dere skiller dem/setter grenser, så kan de jo i stor grad lære seg å være rolige rundt andre/mindre forventninger til lek/stress/morro.

For noen så er jo hunder bare hunder (verktøy), og man må jo passe på å ikke mennekseliggjøre (ja, ironi)... *oppgitt* Jeg har forsåvidt ingen grense på hvilken temperatur jeg ikke trener i, men jeg ser an hunden(e) og tilpasser. Er det mulighet for nedkjøling (bading feks) og hyppig påfyll av vann så har jeg lite problem med fysisk trening også når det er ganske varmt, mens der jeg ikke har slike muligheter er jeg mer forsiktig. Jeg kunne feks fint sykle en time med muttene i 25 grader (de trakk), men det forutsatte at de ville og vi syklet langs elven store deler av turen så de fikk flere muligheter til både bading og drikking. Jeg vet mange som krever at hundene skal jobbe når det er varmt, og som er steinharde der, men de tar selvfølgelig hensyn til at hunden ikke skal få heteslag, med vann, skygge korte økter osv. men det er ikke lov å ikke "gidde".

Personlig er jeg ikke for raseforbud, men jeg forstår likevell at de som får slite med slike problemer tenker som de gjør, og selv om alle hunder kan gjøre skade, så er det jo faktisk en reel forskjell på en del raser. Ikke at rasen i seg selv er aggressiv eller farlig, men noen har jo innstinkter som gjør det lettere å få utrivelige (vakt/vokt, skarphet osv). Vet ikke hva jeg skal si om saken egentlig, annet enn at det er trist at noen skal ødelegge slik, ikke bare for enkelte raser, men for hunder generelt (og da snakker jeg om de som har slike hunder og bruker dem på måter som skremmer andre)

Så bra Løste det seg med de store utgiftene og slikt eller? Og fikk du fikset det selv eller var dere inne til vet her i Norge etter dere kom hjem?

Det kommer jo helt an på hvordan rommet i bilen ser ut/hvor mye plass du har. Personlig ville jeg nok satset på å hatt ihvertfall mesteparten i koffert/bag, og fylt opp hovedplassen, også evnt pakket noe i mindre kolli, feks poser, som man kan pakke inn på trangere plasser for best mulig utnyttelse. Større kolli er jo lettere å flytte på om det må flyttes, og mer ryddig/oversiktlig. Kan fort bli kaos med masse poser over alt. Edit: Det er også lettere å stable kofferter oppå hverandre og dermed utnytte plassen i bilen bedre enn å bygge tårn av poser.

Viktigere enn stemme er utstråling og kroppsspråk. Og være usikker hjelper ikke og å bli sint/irritert fører ofte bare til mer stress hos hunden, enten fordi hunden begynner å dempe eller fordi man gjerne utstråler alt annet enn sikkerhet når man blir irritert/sint. Vil man ikke snakke bestemt så kan man bruke kroppsspråk, peke, knipse e.l. for å vise at hunden må, og tolmodighet kan være like effektivt etterhvert, men det må isåfall gjennomføres, ikke starte forsiktig også bli sint etterpå når man selv ikke er tydelig. Men kan du ikke være litt sammen med dem, men uten at du gjør så mye(søsteren din gjør alt med hunden), bare observerer og hjelper til der det trengs. Da kan du komme med konkrete tips til dem.

Hvordan gikk dette egentlig?

Poenget med og ha klare rammer rundt det med mat er jo å ta fra dem maten om de ikke spiser så de må vente til neste gang, og kanskje/forhåpentligvis bli litt sultne og dermed etterhvert ha lyst på mat, heller enn at de småspiser litt innimellom og da spiser mindre mengde. Og også for å skape litt "spis når man har mulighet". Det er selvfølgelig ingenting i veien å forsøke feks vom og hundemat eller norwegian polar. Det er jo et fullfor, og vil hunden spise det så er jo hele problemet løst. Vil den ikke ha det heller eller man ikke har mulighet til og fore med slike for så tror jeg det lureste er å ha faste klare rutiner og holde seg "hard", det vil nok være best på sikt, og så lenge hunden ikke vil ha og ikke er farlig tynn så spiller det jo uansett ingen rolle, da klarer den seg jo fint uansett, så det er nok verre for oss enn det faktisk er for hunden. Friske hunder sulter ikke ved matfatet så før hunden blir altfor tynn eller du merker at den blir slapp så er det neppe noe og bekymre seg for. Mange hunder spiser også mye mindre enn den anbefalte mengden fordi de har en lavere forbrenning, det er helt individuelt, så ikke tenk så mye på hva hunden skulle ha spist utifra hva som står på pakken eller hva noen har sagt, hva hunden faktisk trenger kan være noe helt annet

Her har de ihvertfall (med refleks, men det har kanskje ikke noe og si?) http://www.tempohundogkatt.no/Hund/Kobbel/Stoffbaand/Trine-kobbel-med-refleks Edit: Og her http://utstyrtilhund.no/produkt/refleks/trine-kobbel-trygg-150-cm

Noen hunder er slik. Min kunne på det meste gå nesten en uke uten å spise (i perioder), men med faste rutiner så ble hun tålelig bra tilslutt, og som voksen har hun spist mer eller mindre alle måltid alltid. Jeg ga mat to ganger om dagen, spiste hun ikke etter kort tid (par min) eller mistet interessen før hun hadde spist opp så forsvant maten og hun fikk ikke tilbud før til neste fastsatte måltid. I de periodene hun spiste så kunne jeg hoppe over et måltid innimellom for at hun skulle bli litt sulten, og dermed holde på matlysten. Merket veldig stor forskjell på matlyst når jeg var flink til og holde rutinene og når det sklei ut og maten fikk stå lengre fremme, da ble hun med en gang dårligere til å spise. I tillegg til rutiner rundt selve foringen, så merket jeg godt at fysisk aktivitet hadde mye og si. Vi var stort sett alltid veldig mye ute, men på dager med mindre aktivitet enn vanlig (selv om det var forholdsvis mye) så ble matlysten dårligere, så mer aktivitet kan gi mer matlyst

Ta med hunden til en annen vet..

Det er antagelig noe søsteren din gjør/utstråler (bevist eller ubevist) som gjør at hun påvirker valpen annerledes og dermed får annen oppførsel.

Spise lett sunn mat/næring, gjøre litt fysisk aktivitet(gå en liten runde, spring opp trappen et par ganger etc), drikke te kanskje (inneholder også koffein), koffeintabletter, frukt, eller bare lære seg og drikke vanlig kaffe

Ingen som kan være hjemme hos dere hele eller deler av dagen da? Evt komme midt i og lufte også dra igjen?

Jeg forventer at den er chippet, helsesjekket/oppfulgt av vet, gitt ormkur, og godt forberedt på livet. Setter pris på ting utover det, som valpepakker, infohefte, bilder av kullet, pass, vaksinering etc etc, men jeg forventer det ikke.

Med min første så hadde jeg egentlig fått fri, men ble nektet likevell, da hadde jeg min far hjemme hos meg på kvelden, mens jeg tok på meg bare kveldsvakter, slik at valpen slapp å være alene, etter 2 uker så ble valpen med i bilen og jeg luftet regelmessig, slik at hun skulle få gå på do og strekke på bena. Ingen problem for henne, men det forutsetter jo at man har en trygg valp regner jeg med. Nr 2 var med i bil helt fra starten, hadde en langhelg hjemme etter den ble hentet så ble den med i bilen og ble luftet 1 gang pr 60-90 min i starten også gradvis nedtrapping til de var hjemme fra ca 6 mnd. Men denne valpen var jo ikke alene, jeg hadde jo en annen hund som var selskap. Helt uproblematisk bortsett fra amputerte pauser for min del. Edit: Vet av folk som har hatt valper hjemme alene fra 3 mnd alder, personlig synes jeg det er tidlig for en liten valp, selv om den er trygg og klarer holde seg.

Ja jeg vil påstå at det er stress, men stress kan jo være så mangt. De kan bli stressa fordi de er litt usikre, fordi det er noe "rart" med enkelte hunder (synes dem), det kan være høye forventninger etc etc. Men det bunner jo stort sett i det samme, hunden kaver seg opp fordi den takler noe i situasjonen dårlig=stress som igjen fører til overslagshandling, som hos noen er jukking..

Typisk stress, de kan jo kave seg opp selv om de ser rolige ut, og grunnene kan være mange, jeg ville gjort som du tenker, hold henne unna alle som gjør at hun oppfører seg på en negativ måte og slipp henne sammen med de hun klarer og være sammen med uten å koke i hodet. Treff gjerne hunder som hun synes er litt vanskelig, men gå da heller en tur sammen i bånd enn å hilse/leke.

For meg spiller det ingen rolle. Jeg må ikke gifte meg, så sånn sett så er det ikke sikkert at jeg kommer til å bli gift, men barn vil jeg gjerne ha. Om jeg gifter meg så er det nok hovedsaklig fordi min kjæreste vil og/eller fordi det gir en større trygghet/forutsigbarhet viss det skulle skje noe med en av oss.

Nei, med mindre det blir sår eller hunden viser tegn på irritasjon så er det ingen grunn. Mest sannsynlig vil hun alltid ha en slik.

Det er ganske vanlig, det er ofte ikke plagsomt elelr vondt, bare "herdet" hud fordi de ligger. Så lenge det ikke blir sår eller noe så er det ingenting og bry seg med. Mine 2 malamuter hadde konstant en liten sånn der på begge sider, de hadde mulighet til og legge seg mykt, men ville ofte ikke det fordi det var for varmt, så da lå de rett på gulvet/bakken da. Men de har aldri hatt sår der eller vært plaget, bare en hårløs flekk med litt ekstra hard hud.