Gå til innhold
Hundesonen.no

Malamuten

Medlemmer
  • Innholdsteller

    10,807
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    41

Innlegg skrevet av Malamuten

  1. Det kommer inn i diskusjonen fordi omgivelsenes reaksjoner på bråkete schäfere blei nevnt i tråden, ikke som et svar på dine innlegg. Jeg siterte jo ikke deg, sant? :)

    Edit: Jeg synes forøvrig at det er en lidelse å feks være på utstilling hvor lapp/vallhunder eller en del selskapshunder stilles ut, fordi det er så vanvittig mye bæljing, så jeg kan godt forstå at folk ikke orker å starte på stevner eller stille ut der hvor det er mye bråkete bikkjer. Poenget mitt var at det til tross for at det er plagsomt, alltid er verst for den utilpasse bikkja som velger bæljing som respons på ting fordi verden er vanskelig å takle.

    Nei, du siterte ikke meg, men ser ikke noen andre som har nevnt det, eller noe av det du sa så da skjønte jeg ikke relevansen i diskusjonen uavhengig av hvem du siterte eller ikke, og derfor spør jeg. At det er et problem for hunden, (og eieren noe som også er ganske relevant både for rasen og ellers) er jo akkurat det som er poenget, og problemet. Det ble bare nevnt som et innspill i setting hvor det oppstår å at det er ganske annerledes i klubben her oppe i trøndelag, virker det som, enn det margrete har opplevd nede hos seg og som hun brukte som eksempel.

  2. De schäferne som brukes lager sikkert ikke så mye lyd. Alle de tusenvis av schäfere som aldri gjør annet enn å tutle rundt i nabolaget fordi familien bare måtte ha en schäfer, fordi den de kjente fra barndommen var fantastisk, DE lager lyd. Men de bikkjene som ikke tør å gå tur med bråkete schäfere som bare har det i kjeften kan holde seg hjemme. De som ha en hund som ikke klarer å passere en sånn en på gata uten å utagere tilbake, kan også bare holde fred. Det er ikke omgivelsene det er synd på (sjøl om jeg HATER bjeffing), det er jo den hunden som bare må få ut alle disse følelsene på en eller annen måte.

    Det å stille seg uforstående til at disse hundene som er fulle av drifter, men eksteriøravla og ikke brukt til noenting som helst, ofte er gatas skrekk, det er litt teit. Når schäferhundfolket "gikk i seg sjøl" da rasen mista øverste pallplass som Norges mest populære rase, så var det ganske mange fornuftige stemmer som slett ikke syntes det var en uting. Kanskje schäferen omsider kan få status som en arbeidshund som også funker som familiehund igjen, gitt at alle faktorer tas hensyn til? Den skal jo ha hele pakka.

    Hvilke bikkjer tørr ikke å gå tur med hunder som bjeffer og hvor kommer det inn i diskusjonen? Det jeg har snakket om er problemer for hund og eier, og det er forøvrig ikke hunder som bare "tutler" rundt i nabolaget, selv om det heller ikke er hunder som "satses" med, men de brukes, og dessverre så duger de ikke til mer enn det de allerede driver med, og det er også noe av grunnen til at de ikke brukes mer enn de gjør. Men dette er hunder som får tur og hjernetrim og som er meget enkle og fornøyde i hverdagen, bortsett fra denne situasjonsbetingette utfordringen.

    • Like 1
  3. Ja vi trener mest alene, men utifra denne diskusjonen og de siste innleggene. Synes du det er rart?

    Nei, kjenner jeg ikke gidder mer jeg. Mine hunder er supergreie, de jeg kjenner og ser er greie, de på utstillinger er veldig ok, men hva vet vel jeg :icon_confused:

    De jeg kjenner er også greie, de kan være i hundeparken, er søte og snille mot både hunder og andre dyr, og relativt ukompliserte, bortsett fra akkurat det der med å møte andre hunder i bånd. De er jo ikke sinte da heller, ingen av dem hadde gjort noen verdens ting om man hadde sluppet båndet, men alikevell så er det hyggeligere uten slik adferd.

    Da kan man vel nesten begynne å snakke om dårlig mentalitet hos deres hunder? En normal hund tåler da litt bråk? Stevnene til schäferhundklubben er forøvrig meget populære her, med mange påmeldte.

    Det kan man sikkert om hunden var grunnen til at de ikke ville starte.. Men det er ikke derfor, men fordi de synes det er lite hyggelig med bråk over alt. Og jeg er ganske enig, selv om jeg likevell både trener med de og har startet stevner der.

  4. Jeg misforstår deg sikkert - men for en tid tilbake - i fjor eller året før det var jeg tilskuer til en IPO-konkuransse med kanskje noen av de beste IPO-hundene her til lands. Tre raser deltok og selv jeg kunne se markerte forskjeller mellom rasene når det kom til bitearbeid. Jeg vet ikke om man kan snakke om en generell høydriftig hund uten samtidig å nevne i hvilken kategori hunden arbeider.

    Red: og kan man snakke om en generell høydriftig hund eller rase når det finns andre raser med vesentlig høyere drifter?

    Mulig, jeg tror ikke jeg helt forstår hva du mener ihvertfall? Om man snakker om generell høydriftig så tenker jeg da uavhengig av bruk, en hund som har mye av "alt", og som dermed vil være krevende, ikke på hvor mye tid den trenger i trening, men krevende å kontrollere. En jakthund feks kan jo være krevende i den forstand at den trenger en del mosjon osv, mens en schæfer eller malle kanskje ikke krever noe mer av eier ifht mosjon, men kan kreve mer ifht kontroll, i det daglige uavhengig av bruksområde. Man skal holde kontroll på vokt/vakt, man skal holde kontroll på balansen (veldig fort gjort å skru opp stress/intensitet i en bruksschæfer eller malle feks litt for mye uten samtidig å balansere det med lydighet og kontroll), mindre slingringsmonn ifht å gjøre "feil" da alt går raskt for seg og raskt utvikler seg til uønskede ting.

    Om man deler opp i 3 feks, høy, middels og lav så vil jo flere raser gå inn i kategorien høy, og de vil da selvsagt være litt forskjellige og kanskje ikke alle like høye, og det samme gjelder jo gjerne innenfor samme rase til en viss grad, de er jo ikke helt like alle sammen. Det samme med de andre kategoriene.

    Edit: Og man kan selvsagt bruke begrepet ifht individ eller sport også, men da kommer det jo gjerne i en litt annen kontekst i samtalen enn når man snakker på generelt nivå.

    • Like 1
  5. Selv om jeg ga meg i forhold til utseende, så gir jeg meg slettes ikke på dette. Jeg trener på to forskjellige steder mettet med schæfere. Det er ikke mye hyling og bust og utagering å spore på disse stedene. Litt er det jo, men kjære all verden, det finnes overalt i hvilken som helst klubb. Utstillingene vi er på er også preget av fred og ro, igjen, unntak finnes. Nei de schæferene jeg møter er stort sett stødige typer som oppfører seg pent.

    Du trenger ikke å hverken gi deg eller være enig, men det er mitt inntrykk. Sier ikke at det er alle, men at jeg opplever at det er mer vanlig enn hos andre raser, ihvertfall på denne måten. Med engstelig/stress lyd, ikke aggresjon eller kjønnsbassert. Både på klubben (trener hos sch klubben her) og sånn i det daglige på tur. Kjenner mange som har schæfer som sliter veldig med dette å opplever det som veldig problematisk. Her oppe så har det også vært veldig mange som kvier seg for å starte stevner (LP) arrangert av schæferklubben, fordi det er så mye leven, både fra hunder i bilen og rundt ringen/ute på plassen.

  6. Langline og flexiline vil ikke gå bra da vi går skitur der det er mange andre folk, må ha litt kontroll så hun ikke surrer seg inn i motgående skiløpere ;) Løypa er ganske mye opp, ned, opp, ned osv, så å koble om til halsbånd for hver nedoverbakke vil nok heller ikke bli så veldig populært...

    Hun kan egentlig litt når jeg tenker meg om...

    "HØYre" og "VENStre", men da betyr det å skifte retning, ikke å holde seg på min venstre eller høyre side...

    "Kom igjen" - Sett opp farta

    "Her" - kom her og følg stien jeg går på

    "Vent" - Sett deg ned eller stå og vent til jeg kommer bort til deg

    ....Ser for meg når vi passerer en annen hund og jeg flyr etter på ski :thumbsdown:

    Får prøve å øve mest mulig på å gå bak og lokke med godbit i absolutt alle nedoverbakker før snøen kommer :brr:

    Flexi var ikke til skibruk, men i fjellet på fottur. :)

  7. Men det foregår vel et arbeid med å "tilbakeføre" rasen til "gammel standard"? Såvidt jeg har fått med meg drives det slikt arbeid både i Tyskland og bl a ved det svenske Forsvarets hundskole. Schäferhundene fra det tidligere Tsjekkoslovakia og det gamle DDR har så vidt jeg vet beholdt de gamle linjene selv om noen av oppdretterne tar etter de "moderne" linjene for å få solgt hundene sine.

    Forøvrig hadde XO et innlegg ovenfor hvor h*n skriver at: "Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag"

    Jeg vet ikke, jeg hører jo snakk om det i forskjellige kanaler, men samtidig så ser det jo ikke ut som at de fleste er villige til å gjøre det i praksis. Ingen som vil innse at deres type schæfer er den som er feil eller dårlig. også fortsetter de i samme gaten. raseklubbene gjør ingen endringer osv. Men kan jo godt hende tyskland og sverige har kommet lengre i praksis?

    Edit: Xo svarte vell noen andre, jeg synes det er mye bra mentalt på sch, men noe som går igjen slik jeg opplever det er engstelighet/stress. Tenker da ikke på redsler mot lyd, folk eller farlige hunder som biter, men rett å slett litt engstelige typer, mye bust, hyling å vræling ved synet av en annen hund osv, ting som kanskje ikke kommer så godt frem på en mentaltest, ihvertfall ikke som et problem, men som kan være (og er) et stort problem, spesielt da for de som ikke har masse erfaring med hund fra før.

  8. Det synes jeg var fornuftig formulert. Kan man rett og slett si at en høydriftig hund er en hund hvor driftene veldig generelle og lite spesialiserte. I motsetning til hos feks en jakthund, hvor driftene er spesialiserte og veldig foredlet.

    På en måte. Sånn i generell kontekst, uten å dra det til rase eller egenskaper/bruksområder, så tenker jeg at det er en definisjon på hvor "mye" hund det er. En høydriftig hund er mye av "alt" og kan være krevende/vanskelig og ikke for alle, og dermed evt advarsel eller fraråding av rase/linjer e.l. om man tenker i forbindelse med rasevalg e.l. Og da tenker jeg selvsagt krevende ifht drifter den innehar, ikke mentale brister eller andre utfordringer på rasen. Så en hund kan godt være krevende også uten å ha masse drifter, men en høydriftig hund blir gjerne krevende på en annen måte, ikke ifht aktivitetsnivå e.l. men at det er så mye man skal holde styr på/kontrollere.

    Jeg er enig i at om man skal bruke det begrepet så må man skille ift rase. Da er man dog like fullt tilbake til startinnlegget, om at begrepet ikke er egnet generelt,der er ingen entydig definisjon, og det forutsetter en rimelig lik rasekunnskap/erfaring hos alle de som diskuterer.

    I likhet med alt annet? Jeg skjønner ikke helt hva du tenker jeg?

    • Like 1
  9. @Malamuten.

    "Om et ipomenneske snakker om en driftig hund så kan jeg jo anta at det er en hund med mye drifter som er relevant for den bruken, på samme måte som jeg kan vinkle det annerledes om jeg snakker med en som jakter eller gjeter."

    --

    Det er vel det som "vi" har hevdet gjennom hele denne diskusjonen. Drifter må sees i sammenheng med rase og funksjon. Det som er ønskelige "drifter" for en IPO-hund er ikke nødvendigvis de samme som for en jakthund - selv om de bakenforliggende instinktene er de samme.

    Er det noen som har sagt noe annet?

    Det sagt så vil ikke en høydriftig jakthund feks nødvendigvis være en høydriftig hund på generell basis, på samme måte som en høydriftig labrador aldri vil bli like høydriftig som en BC eller en malle, og det skal de jo heller ikke være. En høydriftig labrador vil i min bok gå som en middels driftig hund, selv om den er høydriftig ifht til rasen. Så om man bruker driftig i generell benevnelse så har det også fortsatt en mening, synes jeg, men da må skille på en høydriftig hund og en høydriftig hund innenfor sin rase.

    • Like 2
  10. Når jeg tenker meg riktig godt om, så skjer det i veldig sakte film dette :hmm: Hadde jeg vært herre over dette, så skulle vi hatt fargede show linjer som den @Tabris la ut. Bare føler så innmari for å forsvare når det kommer ufine og slemme innlegg. Jeg elsker rasen min, og jeg vil ta den i forsvar når det kommer til lite konstruktive innlegg. Folk er bare skapt slik dessverre. Jeg har jo to som faktisk ikke ser så ille ut, men den ene er for høy og tynn, den andre har utviklet hormonelle hudforandringer, hvilket er utrolig trist for jeg tror hun kunne tilført mye til rasen både av utseende og gemytt med den riktige hannhunden. Men dette er bare to av veldig mange schæfere i Norge

    Jeg forstår det, spesielt når man er av de som faktisk ønsker en endring og forsøker å jobbe mot det, jeg bare måtte spørre, fordi jeg synes det er et argument som går igjen ofte (som sagt også hos andre raser), mens i praksis så skjer det jo ingen ting, ikke i sin helhet ihvertfall, noen ildsjeler er det jo oftest og all ære til dem, bare synes det blir feil med rasespesifikke argumenter når rasen faktisk ikke i praksis jobbes mot det bedre, selv om det snakkes om det. Stemmer for at du blir herre over schæferavlen :ahappy::flowers:

    • Like 3
  11. Og da må man sette et prefix foran: a la "kjønns-drift" - "bytte-drift" osv. Og bli enig med de man diskuterer med at Drift" da feks betyr "den medfødte/endogene motivasjonen for en handling". Feks.

    Men å si at "den dama er driftig", sier lite om ift HVA.

    Så selv om man kan bli enig om en felles forståelse der og da, så mangler likevel den entydige definisjone sett fra et etiologisk perspektiv. Som @vivere påpekte lenger opp.

    Bare drift er jo ingenting. Enten må det være en drift, spesifikt, feks kjønnsdrift eller byttedrift som du skriver, eller så er det drifter, i flertall. Da blir det jo samlebetegnelse. Helt urelevant er det dog ikke, for somregel når man snakker om slikt så er det jo en sammenheng i samtalen gjerne. Om et ipomenneske snakker om en driftig hund så kan jeg jo anta at det er en hund med mye drifter som er relevant for den bruken, på samme måte som jeg kan vinkle det annerledes om jeg snakker med en som jakter eller gjeter. Nå er det vell ingen utrykk som beskriver en hund til det fulle så jeg forstår ikke helt hvorfor man forventer det? Vil man ha detaljer så må man nesten spørre mer spesifikt eller gå en mentaltest.

    Og om så man har en klar betegnelse så vil det jo alltid, uten unntak, være opp til den som opplever noe å avgjøre hvor man selv plasserer ting. Vi vil aldri oppleve ting likt å da er jo egentlig klare betegnelser like ubrukelige som uklare, fordi det uansett vil variere hva folk legger i det.

    • Like 3
  12. Hunden styrer man jo ikke over sånn mtp pels og værpreferanser, men sånn utover at jeg med en "pinglete" hund hadde latt vær å melde meg på utendørskurs om høsten, evt i det hele tatt, så er det jo ikke noe stress. Le kan jo relativt enkelt lages til pausene (til folk) og hundene legges i bilen. Regnklær, varme klær, evt et bytte har man gjervenduken så er det genialt å pakke seg inn i. Dekken osv til hundene, og ull/fleece de kan ligge på i buret, siden det varmer selv om de er fuktige.. Og ta med varm drikke, evt suppe e.l. på en termos.

  13. @Lola Pagola

    You can't please them all *sukk* Vi skal med andre ord ta tak i gemyttet, helsen, rygg, bakpart og forpart. Er det ikke like greit å bare utrydde hele rasen på den måten? Folk må da forstå at en må begynne ett sted. Bakpart og rygg er det som har vært det største problemet hos schæferen, så da jobbes det med det. Skjønner ikke helt hva du ser som galt i fronten deres?

    Jeg regner med det er mellomhendene hun mener i "front".

    Jeg må bare spørre, hva eksakt er det som gjøres pr i dag? Rasen har jo mange individer som har kommet langt hva rygg og bakpart gjelder, dog har mange av dem kanskje "feil farge", men viss helse er så viktig, hvorfor blandes det ikke inn noen av de som faktisk har gode rygger og bakparter i "show avlen"? Viss det jobbes mot bedre rygger og bakparter, hvorfor er det fortsatt det motsatte som vinner på utstilling, også her i Norge, og hvorfor blir slikt fortsatt belønnet og ønsket frem, også her i norge, også av raseklubben osv, ikke bare av dommere eller enkeltpersoner? Viss man som rase har mange problemer, hvorfor er det ikke diskutert å blande inn andre raser for å få fortgang på saker? Hvorfor dobles fortsatt i veldig mange tilfeller to med dårlig rygg og bakpart?

    Neida, jeg vet at dette ikke er noe du styrer over og dette er ikke noe som gjelder bare for schæfer, jeg blir bare litt lei av argumenter som "vi holder på" når man faktisk ikke holder på. Snakk og handling er to veldig forskjellige ting. Noen holder selvsagt på, men jeg ser ingen tegn på at rasen holder på å endre seg til det bedre eller at flertallet, eller i det minste en god del oppdrettere(nok til at det faktisk utgjør en forskjell) og raseklubb faktisk aktivt jobber mot det bedre, med skikkelige tiltak som faktisk iverksettes og utføres. Jeg ser bare masse snakk også ser jeg at praksisen fortsetter akkurat som før.

    • Like 2
  14. Jeg tenker at om man av en eller annen grunn er væravhengig så må man enten gå for innendørs eller advare instruktøren (og deltagere) på forhånd så h*n vet hva h*n går til. Veldig dårlig gjort å avlyse på så kort varsel ellers, og missbruk av andre folks tid og midler..

  15. Det jeg bruker på fjelltur er magebelte på meg som jeg fester en 8m flexiline i, da får hunden vimse og det blir ikke noe trekk, samtidig har hunden god frihet til å fote seg godt gjennom vanskelige partier. En annen kjapp løsning er jo å hanke inn hunden før nedoverbakker og ha den ved siden, der igjen kan man enten bare lokke med godbit slik at den holder seg der ned hele bakken, eller man kan trene på det slik at komandoen sitter. Det er jo relativt enkelt, si "her" feks og belønn når hunden holder seg der, tar nok raskt poenget. Samme kan forsåvidt gjøres med trekk, at man lærer de en trekk komando, men det tror jeg nok er en del vanskeligere, da er det nok lettere å lære hunden å skille på sele/halsbånd også koble om båndet etter hva du vil.

    Edit: Ski er kanskje verre, men ihvertfall ned bakker og slikt så hanker jeg inn hunden også setter jeg bare ut skistaven forran den, så holder den seg der.

  16. Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P

    AH er jo slett i vanskelig å få tak i. Stadig vekk at det selges voksne AH, enten fordi noen avvikler hundeholdet og selger unne hele spann, fordi de har en som ikke passer inn i flokken/spannet eller fordi den ikke er bra nok trekkhund til deres bruk osv.

    • Like 2
  17. Jeg vet ikke jeg, har alltid trent både hest og hund i kulda, eneste hensyn som har blitt tatt har vært å ikke kjøre full spiker om gradestokken krøp under 20-25, men vi var ute og vi jogga gjerne en god tur så hesten både ble varm/svett og fikk puste litt. Hundene får stort sett gjøre som de vil.

    Åpenlyst er det jo forskjell på lengde på snute osv(for noen hunder), for jo lengre vei ned til lungene jo varmere er luften når den kommer inn dit, men det kan godt hende det er individuelle forskjeller også, er jo ikke så merkelig om forskjellig opprinnelse har utviklet hunder som takler slikt forskjellig. Det sagt så kjører jo gjerne ikke hundekjørere full fart over lange distanser, så selv om hundene jobber hardt og løper langt så er det nok mindre "farlig" så lenge man kjører på middels intensitet og ikke sprint. Jo høyere intensitet jo mer utskiftning av luft og man puster gjerne raskere noe som gir luften kortere tid til oppvarming før den når lungene.

    Ute på joggetur, holder på å fryse ihjel, hesten hadde det helt toppers:

    16954_407190695073_953596_n.jpg?oh=694c9

×
×
  • Opprett ny...